1 / 25

‘Infotainment’ og tabliodisering

‘Infotainment’ og tabliodisering. Nyhetsanalyse JOUR 2530 Gunn Enli gunn.enli@media.uio.no. Plan for forelesningen. Begrepsdefininsjoner Offentlighetsidealet Underholdningsidealet Tabloidjournalistikken. Fra Engelske ‘Tablett’ Fikk betydningen ‘sammenpresset’ Først om avisformat

sema
Download Presentation

‘Infotainment’ og tabliodisering

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. ‘Infotainment’ og tabliodisering Nyhetsanalyse JOUR 2530 Gunn Enli gunn.enli@media.uio.no

  2. Plan for forelesningen • Begrepsdefininsjoner • Offentlighetsidealet • Underholdningsidealet • Tabloidjournalistikken

  3. Fra Engelske ‘Tablett’ Fikk betydningen ‘sammenpresset’ Først om avisformat Fra 1903 (Daily Mirror) brukt om Journalistisk form Tabloid

  4. Fullformatet var enerådende til 1960 VG (1945), tabloidformat fra 1963 Dagbladet (1863), tabloidformat fra 1983 Siste norske fullformat, Møre-Nytt (Ørsta), men over til tabloid i 2007. Tabloidformatets dominans

  5. Et skjellsord eller honnørord? • TV 2 lanserte aktualitetsformatet Tabloid i 2000: • For meg er Tabloid et honnørord. En beskrivelse av en journalistikk som forenkler, eksemplifiserer, som tar enkeltmenneskets parti, og stiller makten til ansvar (Programleder Pål T. Jørgensen, til VG)

  6. Infotainment • Grenseoppgangen mellom informasjon og underholding utviskes • Konvergenshypotese: Underholdning og informasjon smelter sammen • Segmenteringshypotese: Mediene tilrettelegges for ulike målgrupper

  7. Populærjournalistikk • Politisk: radikalt knyttet til folket og demokratiske/sosiale krav. • Anti-elitistisk: mot de rike og mektige, om forbrytelser, skandaler og romanser. • Markedsorientert: å være populært for et anonymt massepublikum. (Raymond Williams 1978)

  8. Habermas: Borgelig offentlighet • Idealet er en offentlighet som gir rom for en resonnerende, fri samtale mellom borger. Fundert i en historisk fase i på tidlig 1800-tall. • Reføydalisering: En prosess der pressens klassiske idealer er fortrengt til fordel for økonomiske interesser der folket er redusert til passive konsumenter

  9. Provosere ”Trussel mot vestlige verdier? Er radikale muslimer en trussel mot vestlige verdier?” (Holmgang 28. februar 2007) ”Vi skal informere, engasjere og provosere” (programleder Oddvar Stenstrøm).

  10. Folkelighet som forretningsidè • Tabloidjournalistikk - flytter etiske grenser, legitimeres med at publikum har krav på å vite sannheten. • Tabloid ideologi - sammenfaller i stor grad med mediebedriftens kommersielle interesser.

  11. Forfalls-teoriene: Postman: Vi morer oss til døde (1987). Bourdieu: Om Fjernsynet (1996). ’Dumbing down’ Mangfold-teoriene Bird: Taking it personally (2002) Van Zoonen: Entertaining the Citizen (2005) Demokratiserende To hovedretninger

  12. Informasjon Offentlig sfære Maskulinitet Modernitet Underholdning Privat sfære Femininitet Post-modernitet Dikotomier

  13. Terapi på TV En emosjonell offentlighet. Ikke ’rasjonell offentlighet’ (Habermas) Dr. Phil: Talk Show

  14. I hvilken grad utviskes grensen mellom viktig/seriøst og uviktig/useriøst innhold i mediene? I hvilken grad bidrar populærjournalistikk en utvidelse av en tradisjonell elitistisk presse? Offentlig og privat

  15. Layout Typografi Språk Vinkling Stoffområder Populærjournalistikk

  16. Vinkling • Personfokusering • Forenkling • Populisme • Moral

  17. Melodrama • Melodramaets estetikk presenterer verden som om den var styrt av moral og emosjonelle verdier og krefter. Personer og hendelser representerer et evig, mytisk univers der vi bak et tilsynelatende kaos finner den samme gamle historien (Gripsrud 1992:88-89)

  18. Kriminalitet Sport Sex Kjendiser Forbrukerstoff

  19. Forbrukerjournalistikk • Alliansebygging med publikum • Allerede i 1977: ‘VG hjelper deg’ • Fra 1995: Du-oppslag i Dagbladet • 20 % av førstesidene i 1996 • “Krimgutta likte ikke å bli forvist fra forsidene, men det var som fortjent. Krimoppslagene deres solgte ikke lenger” (John Olav Egeland).

  20. Sport • Symbiose mellom mediene og sport; • Oppfyller sentrale nyhetskriterier (planlagt, konklikt, sensasjon, vinnere og tapere) • Medivennlige ligaer, sportsgrener, regler, konkurranser (Champions League) • Lavstatus journalistikk? (sportssjerner) • Mindre krav til objektivitet (patriotisme)

  21. Sex • Striptease culture, f.eks. The Sun, ’Page 3 Girl’ • Ment å behage leserne/et mannlig blikk • Seksualisert kvinneideal (‘kvinnesakskvinner’) • Flere kvinnelige kilder i tabloidpressen • Frigjørende potensial i mediert sex?

  22. Kriminalitet • Historier om ”oss” mot ”dem” • Svart/hvitt: forenkling og stereotypier • Mike Tyson: Villmann eller offer? • Kristin Kirkemo: Snill eller slem? • Legitimerer skjult rasisme? • Språkbruk, ladede ord/uttrykk

  23. Kjendiser • Kjendisindustri og reality-TV • Fotojournalistikk (Diana tragedien) • Underholdningsdokumentar • Mediefenomenet Viktoria Beckham

  24. Tabloid- på godt og vondt? • På sitt verste inneholder tabloidjournalistikken forenklinger, polariseringer, og sensasjonsjakt som skaper fordommer og stereotypier. • På sitt beste behandler de populære mediene problemstillinger som tidligere var ekskludert fra det offentlige debatt.

  25. Neste gang • Fredag 4. mai: Kilderelasjoner, journalistikk og PR-strategier • Mandag 7. mai: Ekskursjon til NRK. Omvisning i nyhetsavdelingen (NYDI), kl.12-15-14.00. Møtes utenfor TV-resepsjonen kl. 12.00.

More Related