Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 31

Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime PowerPoint PPT Presentation


  • 50 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime. Psykologspesialist Alexander Mogstad Habiliteringstjenesten for voksne. Relasjonsbyggingen må baseres på god miljøterapi. God miljøterapi må være teoretisk forankret og være basert på en felles forståelsesramme

Download Presentation

Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime

Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime

Psykologspesialist

Alexander Mogstad

Habiliteringstjenesten for voksne


Relasjonsbyggingen m baseres p god milj terapi

Relasjonsbyggingen må baseres på god miljøterapi

  • God miljøterapi må være teoretisk forankret og være basert på en felles forståelsesramme

  • I tillegg må en ha gjort en grundig kartlegging av personen som utsettes for miljøterapien

  • Kartleggingen bør dekke (American Association of Mental Retardation, 1992)

  • 1. Kognitiv fungering

  • 2. Emosjonell fungering

  • 3. Helse

  • 4. Miljø

  • En sentral forutsetning er også selvbestemmelse


En umulig jobb

En umulig jobb?


Hva m tte til

Hva måtte til

  • Et botilbud

  • Helsemessig oppfølging og behandling

  • Ytre kontroll

  • Skjerming mot eget destruktivt driv og uheldige miljøfaktorer

  • Stabil omsorg

  • Gode relasjoner

  • Og hvor skal man så starte?


Fra kaos til orden

Fra kaos til orden

  • Vedtak etter Lov om sosiale tjenester kapittel 4a,hvor det vedtas fotfølging utenfor leiligheten, alarm på dører og vinduer, samt oppbevaring og administrering av medisiner

  • Dette eliminerer en del av risikoområdene, men skaper mye motstand hos Mari

  • Motstanden fører blant annet til utagering, rus og suicidforsøk. Mari går fra krise til krise – og hjelpearbeidet er preget av brannslukning

  • Det samarbeides tett mellom kommunen og psykisk helsevern, for å etablere en felles faglig plattform og intervensjons metoder


Tvangsvedtak ytre kontroll

Tvangsvedtak = ytre kontroll


Faglig basis

Faglig basis

  • Tvangsvedtaket satte en del tydelige rammer, både for arbeidsmodell og etikk

  • Vanskene ble forklart ut i fra personlighetsforstyrrelsen, det relativt lave evnenivået og relasjonstraumer fra barndommen

  • Arbeidsmodellen tok innledningsvis utgangspunkt i å avverge og håndtere kriser – dette da Mari og personalet gikk fra krise til krise. Videre var målet å skape forutsigbarhet og trygghet

  • Arbeidet tok utgangspunkt i en 4-stadiers modell utviklet for utviklingshemmede med borderline personlighetsforstyrrelse (Wilson, 2001)

  • Etter hvert som krisene har avtatt både i hyppighet og alvorlighetsgrad, er det blitt mulig å jobbe mer systematisk med relasjoner og gyldiggjøring av Mari som person

  • Dette arbeidet er basert på prinsippene for god miljøterapi, narrative prinsipper, en dasj Jesper Juul, dialektisk atferdsterapi og ikke minst gode handlings- og håndteringsplaner etablert av kommunen


Viktige m l for milj terapien

Viktige mål for miljøterapien

  • Bistå Mari i å regulere affekt og å forebygge kontrolltap

  • Skape trygghet ved en felles forståelse og holdning til Maris behov for grenser i det daglige

  • Framstå som tydelige og ivaretakende omsorgstilbydere i ord og handling

  • Kunne gjenkjenne og håndtere Maris sin manipulasjon og splitting av personalgruppa (langsiktig). Skille mellom hva som er hennes definisjoner og situasjonsbetingelser og personalgruppas, og unngå å svinge med henne

  • Være relasjonsbærere i kontakt med Mari og videreutvikle omsorgsforklaringer for å styrke relasjonen ytterligere

  • Bidra til å styrke selvfølelsen til Mari gjennom å se og forstå, bekrefte og gyldiggjøre henne som person


Metoder

Metoder

  • Utarbeide krisehåndteringsplaner, rutiner og klare kommunikasjonslinjer – da dette avgrenser krisemaksimeringen og gir mestring

  • Gjøre klare avtaler, holde de og ansvarliggjøre Mari slik at hun holder sin del av avtalen

  • Avklar trusler og konsekvenser av utagering, selvskading, suicidforsøk

  • Ha et begrenset endringsfokus, ha en plan for hva en til en hver tid arbeider for å oppnå

  • Skap gode strukturer – bygg ei primærgruppe, tildel roller og ansvar, lag handlingsplaner og sett opp faste møtepunkter med Mari

  • Avklar hvilke kommunikative og funksjonelle aspekter det ligger i utagering, uttesting og eskalering av problematferd


Dialektikk

Dialektikk

GOOD COP

  • Er varm, sensitiv, aksepterende og selveksponerende

  • Søker å validere Mari

  • BAD COP

  • Er direkte, konfronterende og gir pasienten konstruktive spark bak

  • Skaper forandring

Når rollene balanseres godt oppnår en å:

1. Akseptere pasienten, men samtidig oppfordre til forandring

2. Være fast og grensesettende, men fleksibel

3. Være givende, men også krevende


Innfasing av dialektikk

Innfasing av dialektikk

  • Å innta den dialektiske rollen er vanskelig innledningsvis i relasjonsbyggingen i et tvangsregime, dette da en lett ender opp som bad cop

  • Det vokste derfor naturlig frem at Habiliteringen var bad cop, som satte opp regler og tvangsregimer, mens personalet prøvde å ivareta Mari innenfor de regimene de ble pålagt

  • Etter hvert som kaoset går over i stabilitet og trygghet, blir det lettere for personalet å stå for dialektikken, og Habiliteringens rolle ovenfor Mari er også blitt mer nyansert og dialektisk i stil


Mangel p felles grunn

Mangel på felles grunn

Område får tilfeldig interaksjon

Konfliktområde

Personalet

Mari

?


En mangel ved modellen

En mangel ved modellen?

  • Nå viste vi svært mye om Maris diagnoser, miljø og handlinger

  • Men strengt tatt vet vi nesten ingenting om hvem eller hva Mari opplever seg selv å være…

  • Derimot dannes det raskt et bilde av hvem hun er


Hvem er eller hvem blir pasienten i et tvangsregime

Hvem er – eller hvem blir pasienten i et tvangsregime?

  • En av de mest grunnleggende trekkene ved vedvarende krisesituasjoner er at brukeren er blitt redusert til et lite antall stereotyper

  • Stereotypene begrenser brukeren og personalets handlingsalternativer drastisk

  • Et viktig middel for å komme ut av rigide samhandlingsmønster, er å gå fra slike fattige beskrivelser av brukeren til rike historier

  • Pasienten har ofte mange fine trekk ved seg og mange gode ferdigheter, men både pasient og personalet er fanget i et mønster hvor begge parter tvinges inn i et stereotypt, forutsigbart, fattig og dysfunksjonelt handlingsmønster, hvor de dårlige egenskapene til begge parter blir de rådende


Den fattige historien

Den fattige historien

  • Personen beskrives av omsorgsgivere på en endimensjonal måte, ofte ut i fra en myte. Myten styrkes ved valg av enkelte episoder som beviser denne myten.

  • Myte: ”Mari gjør alt hun kan for å provosere oss”

  • Bevis: ”hun holder store fester, hun kommer alltid og spør etter personalet i vaktbytte, hun er frekk i munnen, hun lyver og splitter oss, hun blir sint når vi ikke kan komme med en gang…”


Fanger i fattigdom

Fanger i fattigdom

  • En person som utsettes for en slik myte, vil ofte ubevisst oppfylle myten

  • Personalet vil ofte vegre seg for å prøve ut nye ting, av frykt for å møte myten på nytt. Dette bidrar til å vedlikeholde og forsterke myten

  • Verken personen eller personalet gis andre handlingsalternativer en de en alt har og som ikke fungere. En blir å gå i ring

  • Et handlingslammet system blir lett deprimert og mister troen på at endring er mulig


Unntaksjakt

Unntaksjakt

  • Hva vet vi om personen som ikke passer overens med problembeskrivelsen?

  • Her leter vi etter unntakshistoriene.

  • Hva annet en problemet er personen?

  • Hva er hennes ønsker, drømmer og mål?

  • Hva er hennes styrke og kompetanse?

  • Når får hun mulighet til å bruke kompetansen sin for å nå målene sine?


Relasjonen

Relasjonen

  • Relasjoner kan først etableres når det er skapt stabilitet og trygghet. I dette ligger faste rammer og tydelighet

  • Relasjonen bygges ved at personalet aktivt involverer seg i hvem Mari er og hva det er hun forsøker å oppnå

  • Personalet må dra på en oppdagelsesreise i Mari, og gjennom dette vise for henne at hun er en viktig person

  • Gjennom dette bygges rikere narrativer og Mari slipper å være og oppføre seg etter den stereotypiske myten som har oppstått omkring henne

  • Personalet fremstår da som interesserte, ivaretagende og engasjerte, samtidig som de kan stille krav og sette grenser

  • Dette gir igjen rom for at personalet kan være noe mer en møkkamenn og drittkjærringer som ødelegger livet hennes med tvangsvedtak


Identitet og samspill

Identitet og samspill

  • Gjennom utforskingen tildeles Mari en rikere identitet, samt at det avdekkes at hun er identitetssvak

  • Økt forståelse av hvem hun er og ønsker å være, gir økte muligheter for å skape samhandlinger som er både identitets- og relasjonsbyggende

  • Eks. Mari liker å være flink, sammen lager vi situasjoner hun mesterer, og kan være stolt av

  • Det gir også anledning til å like henne, selv om en ikke liker alt hun gjør (mvh Jesper Juul)

  • En får en fremvekst av samhandlingssituasjoner fremfor maktsituasjoner


Fra misjon r til oppdagelsesreisende

Fra misjonær til oppdagelsesreisende

  • Livet er ikke et opplegg, livet er en opplevelse

  • Gå på oppdagelsesferd sammen, fremfor å fremherske det riktige basert på ytre verdier

  • Om du går inn med en metode, i stede for et ønske om å møte et medmenneske, så vil du med stor sannsynlighet mislykkes


Forhandling

Forhandling

  • Bli kjent med brukeren, så vet du hva brukeren ønsker og hvilke mål han har

  • Legg til rette for at målene kan nås, og bidra på måter brukeren kan akseptere

  • Men noen ganger er det ting som bare må gjøres (eks husvask, spising, renslighet, gjennomføring av tvangsvedtak)

  • Lag forhandlinger med personen omkring hvordan en kan løse disse utfordringene

  • Gi rom for selvbestemmelse

  • I dette ligger det også at brukeren gis et ansvar han kan forvalte

  • Ved å vektlegge alle de grunnleggende tingene for høyt, kan vi gi mislykket hjelp (Maslowfella)


3 enkle prinsipper for skape interesse og relasjon

3 enkle prinsipper for å skape interesse og relasjon

  • Stimuler til å ta ansvar – vis at du har tror på at personen kan ta ansvaret

  • Forsøk å fremme indre ønsker mer enn ytre ønsker (bygg på det en person ønsker, fremfor det en bør, skal, burde osv)

  • Bidra til at personen selv kan vurdere sin opplevelse av det som er gjort

    (fritt etter Ole F. Lillemyr (2007)


Vellykket kommunikasjon

Vellykket kommunikasjon

  • Det er vanskelig å oppnå vellykket kommunikasjon, uten at det eksisterer en felles forståelse av situasjonen, hverandre, den ytre verden og språklig uttrykk

  • Slik kommunikasjon er vanskelig å oppnå før det er etablert en stabil og avklart relasjon mellom individene som deltar i samtalen

    (Lorentzen,2003)


Fremvekst av muligheter

Fremvekst av muligheter

Personalet

Mari

Felles forståelse


Tvang frav r av selvbestemmelse

Tvang = fravær av selvbestemmelse…


Selvbestemmelse

Selvbestemmelse

  • Selvbestemmelse er en viktig nøkkel inn til genuine interesser

  • Uten selvbestemmelse vil tilværelsen i stor grad styres av ytre motivasjonsfaktorer

  • En nødvendighet for å gjøre seg gode og dårlige erfaringer, og for å bygge en interessebasert selvstendighet og en trygg identitet

  • Samt for å unngå en institusjonalisering av pasienten

  • Dilemmaet vi møter er at pasienten vil selvbestemme på områder hvor vi må anvende tvang


Ansvar og selvstendighet

Ansvar og selvstendighet

  • Alle mennesker har behov for å være selvstendige aktører i eget liv

  • Som hjelpere bør vi alltid tenke på hvordan vi skal tilrettelegge omkring brukeren, slik at han opplever selvstendighet og ansvar for egen tilværelse

  • Dagen er full av 100% situasjoner


Relasjoner tilh righet og selvbestemmelse gir kt indre kontroll

Relasjoner, tilhørighet og selvbestemmelse gir økt indre kontroll


Vedvarende problemer

Vedvarende problemer

  • Regresjon – tilbakefall til umodne atferdsmønster under press

  • Utagering – kan ikke selv bære impulser og følelser. Har lært at dette fungerer, da en enten får viljen sin eller blir ytre regulert

  • Uttesting – utrygghet og manglende stabilitet i opprettholdelse av atferdsmønster, får lett tilbakefall i mestring og vil søke å teste ut systemet rundt

  • Splitting – vansker med å integrere både positive og negative opplevelser av omsorgspersoner

  • Unngåelsesstrategiene bidra til å splitte personalgruppa, da enkelte vil synes synd på henne, mens andre vil oppleve henne som manipulerende


Forventninger og oppgaver

Forventninger og oppgaver

  • Det må settes edruelige mål. Forhistorie og diagnoser sier en del om hva en kan forvente av utvikling

  • Vilje til langsiktighet – hvordan håndtere slitasje hos personalet og i relasjonene

  • Kontinuerlig faglig forankring av arbeidet – skap trygghet i personalgruppa om at man er på rett vei, selv om kriser oppstår om og om igjen

  • Etablere klare rammer og konsekvenser, og tydelig kommunikasjon omkring disse

  • Etablere og vedlikeholde forutsigbarhet – på godt og vondt

  • Etablere container funksjoner – noen må ta i mot dritten

  • Unngå strafferegimer bygd på moralske prinsipper


  • Login