identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime
Download
Skip this Video
Download Presentation
Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 31

Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime - PowerPoint PPT Presentation


  • 75 Views
  • Uploaded on

Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime. Psykologspesialist Alexander Mogstad Habiliteringstjenesten for voksne. Relasjonsbyggingen må baseres på god miljøterapi. God miljøterapi må være teoretisk forankret og være basert på en felles forståelsesramme

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime' - scott


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime

Identitet og relasjonsbygging i et tvangsregime

Psykologspesialist

Alexander Mogstad

Habiliteringstjenesten for voksne

relasjonsbyggingen m baseres p god milj terapi
Relasjonsbyggingen må baseres på god miljøterapi
  • God miljøterapi må være teoretisk forankret og være basert på en felles forståelsesramme
  • I tillegg må en ha gjort en grundig kartlegging av personen som utsettes for miljøterapien
  • Kartleggingen bør dekke (American Association of Mental Retardation, 1992)
  • 1. Kognitiv fungering
  • 2. Emosjonell fungering
  • 3. Helse
  • 4. Miljø
  • En sentral forutsetning er også selvbestemmelse
hva m tte til
Hva måtte til
  • Et botilbud
  • Helsemessig oppfølging og behandling
  • Ytre kontroll
  • Skjerming mot eget destruktivt driv og uheldige miljøfaktorer
  • Stabil omsorg
  • Gode relasjoner
  • Og hvor skal man så starte?
fra kaos til orden
Fra kaos til orden
  • Vedtak etter Lov om sosiale tjenester kapittel 4a,hvor det vedtas fotfølging utenfor leiligheten, alarm på dører og vinduer, samt oppbevaring og administrering av medisiner
  • Dette eliminerer en del av risikoområdene, men skaper mye motstand hos Mari
  • Motstanden fører blant annet til utagering, rus og suicidforsøk. Mari går fra krise til krise – og hjelpearbeidet er preget av brannslukning
  • Det samarbeides tett mellom kommunen og psykisk helsevern, for å etablere en felles faglig plattform og intervensjons metoder
faglig basis
Faglig basis
  • Tvangsvedtaket satte en del tydelige rammer, både for arbeidsmodell og etikk
  • Vanskene ble forklart ut i fra personlighetsforstyrrelsen, det relativt lave evnenivået og relasjonstraumer fra barndommen
  • Arbeidsmodellen tok innledningsvis utgangspunkt i å avverge og håndtere kriser – dette da Mari og personalet gikk fra krise til krise. Videre var målet å skape forutsigbarhet og trygghet
  • Arbeidet tok utgangspunkt i en 4-stadiers modell utviklet for utviklingshemmede med borderline personlighetsforstyrrelse (Wilson, 2001)
  • Etter hvert som krisene har avtatt både i hyppighet og alvorlighetsgrad, er det blitt mulig å jobbe mer systematisk med relasjoner og gyldiggjøring av Mari som person
  • Dette arbeidet er basert på prinsippene for god miljøterapi, narrative prinsipper, en dasj Jesper Juul, dialektisk atferdsterapi og ikke minst gode handlings- og håndteringsplaner etablert av kommunen
viktige m l for milj terapien
Viktige mål for miljøterapien
  • Bistå Mari i å regulere affekt og å forebygge kontrolltap
  • Skape trygghet ved en felles forståelse og holdning til Maris behov for grenser i det daglige
  • Framstå som tydelige og ivaretakende omsorgstilbydere i ord og handling
  • Kunne gjenkjenne og håndtere Maris sin manipulasjon og splitting av personalgruppa (langsiktig). Skille mellom hva som er hennes definisjoner og situasjonsbetingelser og personalgruppas, og unngå å svinge med henne
  • Være relasjonsbærere i kontakt med Mari og videreutvikle omsorgsforklaringer for å styrke relasjonen ytterligere
  • Bidra til å styrke selvfølelsen til Mari gjennom å se og forstå, bekrefte og gyldiggjøre henne som person
metoder
Metoder
  • Utarbeide krisehåndteringsplaner, rutiner og klare kommunikasjonslinjer – da dette avgrenser krisemaksimeringen og gir mestring
  • Gjøre klare avtaler, holde de og ansvarliggjøre Mari slik at hun holder sin del av avtalen
  • Avklar trusler og konsekvenser av utagering, selvskading, suicidforsøk
  • Ha et begrenset endringsfokus, ha en plan for hva en til en hver tid arbeider for å oppnå
  • Skap gode strukturer – bygg ei primærgruppe, tildel roller og ansvar, lag handlingsplaner og sett opp faste møtepunkter med Mari
  • Avklar hvilke kommunikative og funksjonelle aspekter det ligger i utagering, uttesting og eskalering av problematferd
dialektikk
Dialektikk

GOOD COP

  • Er varm, sensitiv, aksepterende og selveksponerende
  • Søker å validere Mari
  • BAD COP
  • Er direkte, konfronterende og gir pasienten konstruktive spark bak
  • Skaper forandring

Når rollene balanseres godt oppnår en å:

1. Akseptere pasienten, men samtidig oppfordre til forandring

2. Være fast og grensesettende, men fleksibel

3. Være givende, men også krevende

innfasing av dialektikk
Innfasing av dialektikk
  • Å innta den dialektiske rollen er vanskelig innledningsvis i relasjonsbyggingen i et tvangsregime, dette da en lett ender opp som bad cop
  • Det vokste derfor naturlig frem at Habiliteringen var bad cop, som satte opp regler og tvangsregimer, mens personalet prøvde å ivareta Mari innenfor de regimene de ble pålagt
  • Etter hvert som kaoset går over i stabilitet og trygghet, blir det lettere for personalet å stå for dialektikken, og Habiliteringens rolle ovenfor Mari er også blitt mer nyansert og dialektisk i stil
mangel p felles grunn
Mangel på felles grunn

Område får tilfeldig interaksjon

Konfliktområde

Personalet

Mari

?

en mangel ved modellen
En mangel ved modellen?
  • Nå viste vi svært mye om Maris diagnoser, miljø og handlinger
  • Men strengt tatt vet vi nesten ingenting om hvem eller hva Mari opplever seg selv å være…
  • Derimot dannes det raskt et bilde av hvem hun er
hvem er eller hvem blir pasienten i et tvangsregime
Hvem er – eller hvem blir pasienten i et tvangsregime?
  • En av de mest grunnleggende trekkene ved vedvarende krisesituasjoner er at brukeren er blitt redusert til et lite antall stereotyper
  • Stereotypene begrenser brukeren og personalets handlingsalternativer drastisk
  • Et viktig middel for å komme ut av rigide samhandlingsmønster, er å gå fra slike fattige beskrivelser av brukeren til rike historier
  • Pasienten har ofte mange fine trekk ved seg og mange gode ferdigheter, men både pasient og personalet er fanget i et mønster hvor begge parter tvinges inn i et stereotypt, forutsigbart, fattig og dysfunksjonelt handlingsmønster, hvor de dårlige egenskapene til begge parter blir de rådende
den fattige historien
Den fattige historien
  • Personen beskrives av omsorgsgivere på en endimensjonal måte, ofte ut i fra en myte. Myten styrkes ved valg av enkelte episoder som beviser denne myten.
  • Myte: ”Mari gjør alt hun kan for å provosere oss”
  • Bevis: ”hun holder store fester, hun kommer alltid og spør etter personalet i vaktbytte, hun er frekk i munnen, hun lyver og splitter oss, hun blir sint når vi ikke kan komme med en gang…”
fanger i fattigdom
Fanger i fattigdom
  • En person som utsettes for en slik myte, vil ofte ubevisst oppfylle myten
  • Personalet vil ofte vegre seg for å prøve ut nye ting, av frykt for å møte myten på nytt. Dette bidrar til å vedlikeholde og forsterke myten
  • Verken personen eller personalet gis andre handlingsalternativer en de en alt har og som ikke fungere. En blir å gå i ring
  • Et handlingslammet system blir lett deprimert og mister troen på at endring er mulig
unntaksjakt
Unntaksjakt
  • Hva vet vi om personen som ikke passer overens med problembeskrivelsen?
  • Her leter vi etter unntakshistoriene.
  • Hva annet en problemet er personen?
  • Hva er hennes ønsker, drømmer og mål?
  • Hva er hennes styrke og kompetanse?
  • Når får hun mulighet til å bruke kompetansen sin for å nå målene sine?
relasjonen
Relasjonen
  • Relasjoner kan først etableres når det er skapt stabilitet og trygghet. I dette ligger faste rammer og tydelighet
  • Relasjonen bygges ved at personalet aktivt involverer seg i hvem Mari er og hva det er hun forsøker å oppnå
  • Personalet må dra på en oppdagelsesreise i Mari, og gjennom dette vise for henne at hun er en viktig person
  • Gjennom dette bygges rikere narrativer og Mari slipper å være og oppføre seg etter den stereotypiske myten som har oppstått omkring henne
  • Personalet fremstår da som interesserte, ivaretagende og engasjerte, samtidig som de kan stille krav og sette grenser
  • Dette gir igjen rom for at personalet kan være noe mer en møkkamenn og drittkjærringer som ødelegger livet hennes med tvangsvedtak
identitet og samspill
Identitet og samspill
  • Gjennom utforskingen tildeles Mari en rikere identitet, samt at det avdekkes at hun er identitetssvak
  • Økt forståelse av hvem hun er og ønsker å være, gir økte muligheter for å skape samhandlinger som er både identitets- og relasjonsbyggende
  • Eks. Mari liker å være flink, sammen lager vi situasjoner hun mesterer, og kan være stolt av
  • Det gir også anledning til å like henne, selv om en ikke liker alt hun gjør (mvh Jesper Juul)
  • En får en fremvekst av samhandlingssituasjoner fremfor maktsituasjoner
fra misjon r til oppdagelsesreisende
Fra misjonær til oppdagelsesreisende
  • Livet er ikke et opplegg, livet er en opplevelse
  • Gå på oppdagelsesferd sammen, fremfor å fremherske det riktige basert på ytre verdier
  • Om du går inn med en metode, i stede for et ønske om å møte et medmenneske, så vil du med stor sannsynlighet mislykkes
forhandling
Forhandling
  • Bli kjent med brukeren, så vet du hva brukeren ønsker og hvilke mål han har
  • Legg til rette for at målene kan nås, og bidra på måter brukeren kan akseptere
  • Men noen ganger er det ting som bare må gjøres (eks husvask, spising, renslighet, gjennomføring av tvangsvedtak)
  • Lag forhandlinger med personen omkring hvordan en kan løse disse utfordringene
  • Gi rom for selvbestemmelse
  • I dette ligger det også at brukeren gis et ansvar han kan forvalte
  • Ved å vektlegge alle de grunnleggende tingene for høyt, kan vi gi mislykket hjelp (Maslowfella)
3 enkle prinsipper for skape interesse og relasjon
3 enkle prinsipper for å skape interesse og relasjon
  • Stimuler til å ta ansvar – vis at du har tror på at personen kan ta ansvaret
  • Forsøk å fremme indre ønsker mer enn ytre ønsker (bygg på det en person ønsker, fremfor det en bør, skal, burde osv)
  • Bidra til at personen selv kan vurdere sin opplevelse av det som er gjort

(fritt etter Ole F. Lillemyr (2007)

vellykket kommunikasjon
Vellykket kommunikasjon
  • Det er vanskelig å oppnå vellykket kommunikasjon, uten at det eksisterer en felles forståelse av situasjonen, hverandre, den ytre verden og språklig uttrykk
  • Slik kommunikasjon er vanskelig å oppnå før det er etablert en stabil og avklart relasjon mellom individene som deltar i samtalen

(Lorentzen,2003)

fremvekst av muligheter
Fremvekst av muligheter

Personalet

Mari

Felles forståelse

selvbestemmelse
Selvbestemmelse
  • Selvbestemmelse er en viktig nøkkel inn til genuine interesser
  • Uten selvbestemmelse vil tilværelsen i stor grad styres av ytre motivasjonsfaktorer
  • En nødvendighet for å gjøre seg gode og dårlige erfaringer, og for å bygge en interessebasert selvstendighet og en trygg identitet
  • Samt for å unngå en institusjonalisering av pasienten
  • Dilemmaet vi møter er at pasienten vil selvbestemme på områder hvor vi må anvende tvang
ansvar og selvstendighet
Ansvar og selvstendighet
  • Alle mennesker har behov for å være selvstendige aktører i eget liv
  • Som hjelpere bør vi alltid tenke på hvordan vi skal tilrettelegge omkring brukeren, slik at han opplever selvstendighet og ansvar for egen tilværelse
  • Dagen er full av 100% situasjoner
vedvarende problemer
Vedvarende problemer
  • Regresjon – tilbakefall til umodne atferdsmønster under press
  • Utagering – kan ikke selv bære impulser og følelser. Har lært at dette fungerer, da en enten får viljen sin eller blir ytre regulert
  • Uttesting – utrygghet og manglende stabilitet i opprettholdelse av atferdsmønster, får lett tilbakefall i mestring og vil søke å teste ut systemet rundt
  • Splitting – vansker med å integrere både positive og negative opplevelser av omsorgspersoner
  • Unngåelsesstrategiene bidra til å splitte personalgruppa, da enkelte vil synes synd på henne, mens andre vil oppleve henne som manipulerende
forventninger og oppgaver
Forventninger og oppgaver
  • Det må settes edruelige mål. Forhistorie og diagnoser sier en del om hva en kan forvente av utvikling
  • Vilje til langsiktighet – hvordan håndtere slitasje hos personalet og i relasjonene
  • Kontinuerlig faglig forankring av arbeidet – skap trygghet i personalgruppa om at man er på rett vei, selv om kriser oppstår om og om igjen
  • Etablere klare rammer og konsekvenser, og tydelig kommunikasjon omkring disse
  • Etablere og vedlikeholde forutsigbarhet – på godt og vondt
  • Etablere container funksjoner – noen må ta i mot dritten
  • Unngå strafferegimer bygd på moralske prinsipper
ad