1 / 22

Noen grunn til bekymring?

Noen grunn til bekymring?. Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 ( The population bomb ),”Romaklubben” 1972 ( Limits to growth ) og 1991 ( Beyond the limits ) Vi vil drukne i avfall/giftstoffer : fra Carson 1962 ( Silent spring ) til IPCC. ”Villmarka” krymper…. Arealinngrep

sani
Download Presentation

Noen grunn til bekymring?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Noen grunn til bekymring? • Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The population bomb),”Romaklubben” 1972 (Limits to growth) og 1991 (Beyond the limits) • Vi vil drukne i avfall/giftstoffer: fra Carson 1962 (Silent spring) til IPCC

  2. ”Villmarka” krymper… • Arealinngrep • Klima • Invaderende arter • Forurensning • Høsting • Merk tidsaspektet! Hva har skjedd på hundre år. Hva om nye 100 år. Ikke-linearitet!

  3. Naturmangfoldloven • Biologisk formål • Kunnskapsstatus • Stabilitet vs. dynamikk • Trusselfaktorer • Problemer • Genetisk ressurser

  4. Biologisk formål • … å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden. • Ikke en museumslov! • Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning vil konkretisere forvaltning

  5. Biologisk formål II • Favner videre enn klassisk naturvern • Inneholder regler om tilgang til genetisk materiale • Regulering av fremmede arter • Prinsipper for bærekraftig bruk • Skal oppfylle internasjonale forpliktelser • Bygger på miljørettslige prinsipper som: føre var, samlet belastning, miljøpåvirkeren skal betale, miljøforsvarlige metoder.

  6. Biologisk formål III • Ingen artsgradering i utgangspunktet • Et generelt bevarings- prinsipp for alle arter unntatt encellede • Encellede er ikke unntatt fra et generelt bevaringsmål, men bevaring skjer gjennom områdeforvaltning • … og områdeforvaltning er det overordnede virkemiddel

  7. Biologisk formål IV • I tillegg til et generelt bevaringsprinsipp foreslås en hjemmel for å peke ut prioriterte arter, dette kan også inkludere vern av økologisk viktige funksjonsområder • Mulighet for ex situ bevaringstiltak (eks. parker, biobanker)

  8. Kunnskapsstatus • Relativt bra mht artsmangfold hos flercellede organismer på land og ferskvann, noe mindre marint • Svært variabel oversikt over sopp og encellede organismer • Mangelfull oversikt over genetisk diversitet • Svært mangelfull oversikt over arters økologi og biologiske krav/funksjoner

  9. Farlig å være få • Små habitater gir færre arter • 90% redusert areal gir 50% færre arter • Små habitater gir mindre populasjoner av hver art • Mindre populasjoner har økt sjanse for å dø ut

  10. Habitatfragmentering • Fortsatt mangelfull kunnskap, men dokumentert sammenheng mellom artsantall og areal for mange arter • Viktige aspekter er metapopulasjoner og innavlsproblematikk (hva er effektiv minstebestand?) • Langsiktig effekt av “extinction deficit”

  11. Metapopulasjoner som buffer • Spredning mellom isolerte habitater kan minske de negative effektene av fragmenteringen • Når en art bor i et sett av isolerte habitatfragmenter, og en sjelden gang beveger seg mellom fragmentene, sier vi at vi har en metapopulasjon (”en populasjon av populasjoner”)

  12. Økosystemer og stabilitet • Økosystemer er ikke naturlig ”stabile”; antropogene og naturlige effekter vanskelig å skille • Vi vet lite om naturlige økosystemers: a) evne til å ”tåle” endring b) evne til å gjenopprette ”likevekt”

  13. Økosystemer er komplekse • Økosystemer har meget kompleks struktur. • Totalkunnskap om næringsnett finnes knapt for noe økosystem • Betydelig usikkerhet omkring betydning av enkeltarter og ”nøkkelarter”

  14. Kunnskapsstatus - eksempler

  15. Trusselfaktorer • Arealinngrep • Klima • Invaderende arter • Forurensning • Høsting

  16. Invaderende arter • Skille mellom migrasjon (naturlig) og introduksjon • Viltlevende organismer kan bare innføres med tillatelse - unntak for planter • Mulighet for tiltak mot fremmede arter for ”å hindre at en art som ikke forekommer naturlig i Norge, etablerer seg her”.

  17. Klimaeffekter • 15 – 37 % av terrestre arter er direkte utrydningstruet innen 2050 (Thomas et al. 2004). • Klimaeffekter forsterkes av habitatfragmentering. • Polare og alpine arter i faresonen, men det totale mangfold vil øke • Vanskelig å skille naturlig dynamikk fra antropogene effekter

  18. Biomangfoldet vil øke

  19. Norsk natur kommer til å endre seg!

  20. Problemer (noen …) • Artsbegrepet er problematisk for mange arter • Manipulerte økosystem kan miste enkeltarter, men har ofte størst diversitet • Sjeldne arter kan være naturlig sjeldne • Norske, sjeldne arter som ellers er vanlige • Minstestørrelse av populasjoner for å a)bevare, unngå innavl og b)evolusjon • Hva skal regnes som “fremmede” versus “naturlige” arter? • Hvordan håndheve klimainduserte effekter?

  21. Utfordringer (noen…) • Hvordan vektlegge kriterier for bevaring? (eks. faglige “objektive” versus verdiorienterte “subjektive”) • Hvordan forene et desentralisert registrerings- og forvaltningsansvar med verneinteresser?

  22. Genetiske ressurser • Biomangfoldkonvensjonen har som ett av tre hovedmål “en rimelig og likeverdig fordeling som følger av utnyttelsen av genressurser” • Hvordan regulere tilgang til norsk genetisk materiale og hvordan skal norsk regelverk håndtere utnyttelsen av andre lands genressurser? • Genetisk materiale er fellesressurs: alle har rett til å bedrive bioprospektering, kun rapporteringsplikt (dog ikke i strid med grunneierrettigheter)

More Related