1 / 11

Klasseledelse

Klasseledelse. Klasseledelse Autoritativ ledelse (varme grenser) Høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer – elev, og tar ansvar for kvaliteten på relasjonen Tydelige beskjeder Dagplan på alle trinn Stor grad av ros og støtte, anerkjennelse til eleven

samson
Download Presentation

Klasseledelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Klasseledelse • Klasseledelse • Autoritativ ledelse (varme grenser) • Høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer – elev, og tar ansvar for kvaliteten på relasjonen • Tydelige beskjeder • Dagplan på alle trinn • Stor grad av ros og støtte, anerkjennelse til eleven • Klare rammer med bruk av ytre struktur (4 punkter) med markert start og avslutning • Tydelige faglige forventninger til elevene (jfr Erling Roland) med klare læringsmål • Elevene får tilbakemeldinger underveis på arbeidet de gjør • MILL er en del av halvårsplanene • Etablering av positivt klima og arbeidsro • Bruk av humor • Kartlegginger og oppfølging

  2. Forventninger hjem-skole-samarbeid Om foreldres forventning til skolen: • Profesjonelle • Både på faglig innhold og i møtet med elevene • Lyttende • Samarbeidsvillige • Tydelige klasseledere • Jevnlige elevsamtaler • Systematisk opplæring og trening i sosiale ferdigheter og moralsk resonnering

  3. Om skolens forventning til foreldrene: • Støtte opp om barnets læring • Sette seg godt inn i skolens ordensregler sammen med barna, og støtte opp om disse • Omtale skolen positivt i barnas påhør • Gi elevene nødvendig støtte og oppmuntring i skolearbeid, og følge opp skolens arbeid. Vise interesse for barnets læring • Lese mye for barnet og regne sammen med barnet

  4. Organisering • TPO-team med faste møter hver uke • Skriftlige oppmeldinger til TPO-team ved bekymringer • bekymringstrappa (2-delt) • Når en elev meldes opp til TPO-teamet, brukes egne skjemaer til dette. • Oppmeldingene drøftes fortløpende, evt tiltak igangsettes • Skjemaene settes inn i en egen TPO-perm. Denne permen oppsummeres to ganger pr år. • Tett samarbeid med PPT • 2 sosiallærere som også er ansvarlige i forhold til oppfølging og videre tiltak etter kartlegginger og trinnvise TPO-gjennomganger. De samme lærerne er også TPO-lærere. • Elevsamtaler på timeplan (60 min/uka) • Friminuttsaktiviteter • Fellestid • drøftinger (autoritative lærere) • kollektivt ansvar og tenking • normer og regler og uskrevne regler

  5. Hvordan møter vi barn med atferdsvansker Vi jobber systemisk på skolen med: • Leser mapper før skolestart (nye 1. trinn/lærere som overtar nye klasser). • Ved bekymring, oppmelding til TPO-team (jmfr. Bekymringstrappa). • Tett samarbeid med SPT/PPT/helsesøster – erfaringer – tiltak. • Trinngjennomgang i august/september og januar. • Elevråd/sosiallærer gjennomfører trivselsundersøkelse/sosiogram november hvert år. • Elevråd og friminuttsaktiviteter • HelskoleART og ART-grupper (2. og 5. trinn) JuniorART-trenere fra 6. og 7. trinn er ”hjelpelærere” for 1. – 4. trinn (gode rollemodeller). • Fadderordning for 1. klasse. Elevene på 6. trinn kurses i forkant (våren i 5. klasse). • Bruker tid i fellestid til å informere om barn som strever og hvordan håndtere. • Tett samarbeid med SFO • Felles retningslinjer og kriterier for klasseledelse

  6. Elevtilpassede tiltak • Tett samarbeid med foreldre (samarbeidsmøter 2-3 ganger per år). • Gutte-jentegrupper ved behov. • Miljøgrupper/praktisk regning • Elevsamtaler med sosiallærer ved behov. • ”Forstyrrer” proaktive elever • Tett oppfølging av enkeltelever (avtaler-belønning). • Spesielt friminutt ved atferdsvansker • Veksler på bruk av ressurser • Tett samarbeid med PPT og SPT

  7. Kartleggingsårshjul • Elevene kartlegges 2 ganger i året (Carlsten, ordkjedetester og Alle Teller) Resultatene leveres til TPO-teamet. • SOL gjennom hele året. Resultatene leveres hvert halvår. • Nasjonale prøver 5.trinn og obligatoriske kartleggingsprøver 1.-3.trinn • Vi lager en TPO-oversikt på lesing og regning for alle trinnene. • Vi har samtaler med alle kontaktlærerne i etterkant av kartleggingene (august/september og januar). • TPO-timer fordeles delvis på trinnene og delvis på TPO-teamet (buffer som fordeles og endres ved behov). • Hvert trinn lager en timeplan/oversikt for de elevene som har TPO-undervisning og spesialundervisning. • Hver kontaktlærer skriver TPO-plan i august og januar for de elevene det gjelder. TPO-lærer skriver TPO-rapport hvert halvår. • Kurs for elever med behov for ekstra utfordringer

  8. Tidlig innsats 1.trinn • Autoritative lærere; mye varme og mye kontroll (”pirkete”) • Felles, kollektive prinsipper for å lære alle elevene å bli elever • Høy grad av voksentetthet de 3 første ukene på høsten • Gradvis nedtrapping av voksentetthet etter 3 uker • Tett oppfølging av ledelsen og av sosiallærerne • Faste samarbeids-/oppfølgingsmøter med trinnet/sosiallærer/ledelse utover hele året • Sosiallærer fast samtaletid med enkeltelever som trenger ekstra oppfølging

  9. HelskoleART • Felles sosiale ferdigheter på hele skolen ift moralske karakterer • Alle de voksne på skolen kjenner til hvilke sosiale ferdigheter elevene øver på, og kan etterspørre disse • ART-time hver mandag i alle klasser • ”Oppskrift” for sosial ferdighet på ukeplan. Foreldrene og barna oppfordres til å følge dem og øve på dem sammen hjemme • Gir felles språk, lettere å håndtere konflikter for de voksne • Bevisstgjør elevene • Bruk av ros og anerkjennelse • Eksempler: • Moralsk karakter: Respekt • Sosiale ferdigheter: Å følge beskjeder, å forstå andres følelser, å godta ”nei” som svar.

  10. Bekymringstrappa

More Related