Hvordan snakke om ROP lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

1. Hvordan snakke om ROP lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Ken Hagen Olsen Psykologspesialist Vinderen voksenpsykiatriske avdeling Enhet for rus og psykiatri.

2. ROP • Rus (mild til alvorlig) og psykiske lidelser av moderat til alvorlig karakter. • Forskning viser at til mer alvorlig ruslidelsen er til høyere er sannsynligheten for tilstedeværelsen av psykisk lidelse. • Personer med alvorlig sinnslidelse(schizofreni og bipolar lidelse I, har spesielt høy forekomst av ruslidelser, rundt 50%

3. ROP • Hvordan få en pasient med schizofreni til å snakke om rusbruken sin og/eller depresjon og angst, spesielt hvis de ha mye negative symptomer, dårlig språk? • Hvordan få en pasient med rusmiddelavhengighet til å snakke om årsaken til rusbruken som depresjon og/eller angst. • Kartleggingsverktøy som BDI og BAI kan gjøre det lettere og mer strukturert.

4. ROP • For eksempel BDI • 21? Skåres fra 0 til 3 poeng • ?Mislike meg selv- Mitt selvbilde er uforandret til Jeg misliker meg selv • ?Ubesluttsomhet- Jeg tar beslutninger like lett som før til Jeg har vanskeligheter med å ta enhver beslutning. • Andre spm handler om selvmordstanker, rastløshet, verdiløshet, tap av energi, søvn, mat, irritabilitet, konsentrasjon og sex.

5. ROP • BAI: En liste over de vanligste angst symptomer. Fra ikke i det hele tatt til Mye(så vidt jeg holder ut). 0-3 poeng. • Nummenhet/ Kribling • Ute av stand til å slappe av • Frykt for at det værste skal skje • Hamrende/galopperende hjerte • Nervøsitet • Pustevansker

6. ROP • BAI kan gi en god oversikt over symptombilde. Med oppfølgingsspørsmål kan man også få oversikt over konteksten. • BAI kan også gi årsaker til rusmønster • BAI kan gi behandlere en god mulighet til å snakke psykoedukasjon, snakke om biologi og fysiologi.

7. ROP • Avklarte tilstander kontra uavklarte tilstander. • Uavklarte tilstander kan medføre at man i større grad må arbeide med å motivere for behandling på institusjon. • Hvor verktøy som PRISM, SCI-PANSS osv må brukes av trente behandlere. • Nevropsykologisk utredning

8. ROP • Allikevel vil man i uavklarte tilstander ofte ha veldig god nytte av å kunne bruke for eksempel AUDIT og DUDIT(RUS), eller KOR eller WAI(Allianse) BDI/BAI, MINI • KOR(SRS) skala for samtalevurdering • Forsøker å måle Relasjonen, Mål og Tema,Tilnærming og metode og Generelt. • Brukes gjerne på slutten av timen.

9. ROP • ORS: Skala for endringsvurdering • Måler hvordan pasienten har hatt det siste uken ifht: • Personlig, Mellommenneskelig, Sosialt og Generelt. • Kan brukes tidlig i timen

10. ROP • DUDIT/DUDIT-E samme som DUDIT bare med positive og negative sider ved rusbruk. • En velig fin ting med DUDIT/E er oversikten over legemidler. • En oversikt fra ERP i 2008(?) samt SIRUS viser at opp mot 60-70% bruker mer enn et rusmiddel. Hvor relativt mange pasienter bruker mer enn 5…. • www.snakkomrus.no DUDIT-E film • Hva viser denne filmsnutten…

11. ROP • Gjør at samtalen foregår relativ uanstrengt • Behandleren fremstår som interessert og empatisk, veldig bra for allianse • Brukeren opplever seg sett og forstått, problemene/utfrodringene fremstår som mindre kaotiske. • Emosjonene eller temperaturen i samtalen blir lettere og håndtere gjennom strukturen kartleggingsverktøyet gir.

12. ROP • Strukturerte kartleggingsverktøy har ofte flere funksjoner • Hovedhensikten med skjemaer er som oftest at pasienten/brukeren skal få en oversikt over seg selv og ha dette som utgangspunkt for å tenke endring. • God måte for en behandler å samle inn informasjon om for eksempel rus.

13. ROP • www.snakkomrus.no Alcohol-E • Hva viser denne filmen… • Begge disse filmsnuttene illustrerer hvor ”enkelt” russamtaler kan være. • Det neste elementet i slike strukturerte kartleggingssituasjoner er å overføre denne kunnskapen man har fått, inn i feks MI orienterte samtaler og endringsarbeid.

14. ROP og MI • Motiverende Intervju • Hvorfor? • MI som teknikk kan hjelpe oss med: Vise empati. Unngå argumentasjon. Rulle med motstand og støtte endring, dette oppnås ved at man utvikler diskrepans for eksempel mellom hvor pasienten er og hvor de ønsker å være.