IT Funks bidrag til «et informasjonssamfunn f: or a98-2012

1. Et informasjons-samfunn for alle IT Funks bidrag til «et informasjonssamfunn f:or a98-2012 IT Funks bidrag – og erfaringer 1998-2012 Maja Arnestad Programkoordinator

2. IT Funks grunnlag: politikk og teknologi Arnestad 2013

3. IT Funks strategi 1998-2001Hovedmål: Bidra til økt tilgjengelighet for funksjonshemmede til ny teknologi og derigjennom økt tilgjengelighet i samfunnet. Arnestad 2013

4. Utvikle metoder og verktøy for FoU og bruk av tilgjengelige og nyttige IT-baserte løsninger. 2. Støtte prosjekter der IT er viktig for funksjonshemmedes samfunns-deltakelse: arbeid, politikk og org., bolig og nærmiljø.3. Bidra til at næringslivet tilbyr IT-løsninger for alle, supplert med spesialløsninger ved behov.4. Fremme langsiktig kontakt og samarbeid mellom fag/forsknings-miljø, brukere og bedrifter.5. Mobilisere andre FoU- og innovasjonsressurser til å delta i IT Funks arbeid og prosjekter. Fem delmål:hovedmål: Arnestad 2013

5. Veien til «et informasjonssamfunn for alle» Arnestad 2013

6. Hvordan bygge vei her? Arnestad 2013

7. Tusen små blomster - og noen store trær Arnestad 2013

8. Small is beautiful? Særtrekk ved IT Funk • Lite prosjekt, ikke program (6-8 MNOK/år fra NHD/BLD/AD) • Fokus på innovasjon, med forskning som partner. • Tverrgående arbeid internt og eksternt – med sikte på å vekke interesse for samarbeid og utløse større midler. • Innsats på idé- og prosjektutvikling, samarbeid og nettverk. • Mangfoldig Brukerforum for rådgiving og nettverksbygging. • Krav til brukermedvirkning hele veien – med brukernes innsats synliggjort i budsjettet. • Kontraktspartner som kan ta resultatene videre etter IT Funk. • Krav om stor egeninnsats i prosjektene (minst 50%) • Styrke kunnskaps- og metodegrunnlaget i hele porteføljen. • Fremme internasjonalt samarbeid – standardisering, design, konferanser. støtte til prosjekter (EU, AAL). • Programsamarbeid med Norsk Designråd og Standard Norge. Andre partnere: SND/IN, Deltasenteret, Dok-senteret, Utd.dir. Arnestad 2013

9. Prosjektstøtte IT Funk: Arbeidsredskap og kanaler Resultatspredning Implementering Rådgiving Prosjektutvikling Nettverksbygging Mobilisering - bevisstgjøring Arnestad 2013

10. IT Funks virkeområde Fase 1 Personer med store funksjonsbegrensninger IT Funk 1998-2002 Universelt utformede løsninger Individuelle hjelpemidler Alle potensielle brukere Arnestad 2013

11. Hovedområder i IT Funk 1998-2006: • Språkteknologi – fra korpus til skrivestøtte og tale • IKT-baserte hjelpemidler for ulike funksjonsnedsettelser • Kommunikasjonshjelpemidler • Tilgjengelighet til Internett, tester og veiledere for tilgjengelige nettsider • Automater og selvbetjening, frittstående og på nett • IKT-løsninger som gir tilgang til arbeidslivet • Inkluderende IKT-løsninger for utdanning og fritid • Inkluderende IKT-løsninger i kollektivtransport og reiseliv • Internasjonalt standardiseringsarbeid, spesielt e-læring og internett. • Informasjons- og bevisstgjøringstiltak, kurs og seminarer mm. Nytt fra 2003: • Design for alle – samarbeid med Norsk Designråd etableres • NOU foreslår diskriminerings- og tilgjengelighetslov, vedtatt 2008 med IKT. • Internasjonalt arbeid for «inkluderende informasjonssamfunn» (FN-konvensjon, USA – lov/forskrifter, EU-eInclusion policy og FoU, nye initiativ innen standardisering og retningslinjer (WAI-W3C) • IKT i person/kollektivtransport utgår - ikke lenger forskningsprogram Arnestad 2013

12. Perspektivet utvides - fra IT for funksjons- hemmede til informasjonssamfunn for alle Arnestad 2013

13. IT Funk = IT som funker - for alle Personlig assistanse Tilgjengelighets- pyramiden Spesialløsning, helst med hovedløsning Kan brukes med tilpasninger eller tilleggsutstyr til hovedløsningen Hovedløsning som kan brukes av de fleste brukere og situasjoner hvis basert på inkluderende design Hovedløsning som kan brukes av alle uten endringer Arnestad 2013

14. Hvem har bruk for Design for alle? Krevende brukere – og brukssituasjoner : - Alle er fem år én gang, noen to ganger, noen alltid - Ofte trenger vi (minst) tre hender til hverdagslige oppgaver - Vi kan bare bruke én hånd – pga bilkjøring, armbrudd, musesyke - Skjermen er uleselig - pga sollys, refleks eller synshemming - Språk, symboler og begreper er ukjente • Lydvarsling kan ikke høres – pga støy, musikk eller hørselssvikt • Tasting og touch er umulig – pga skjelving, små taster, ingen fingre Arnestad 2013

15. Innovating for the differently abled - and for all? Arnestad 2013

16. IT Funks virkeområde Fase 2-3 Personer med store funksjonsbegrensninger IT Funk 2003-2012 Universelt utformede løsninger Individuelle hjelpemidler Alle potensielle brukere Arnestad 2013

17. AAL JP 23 Partner Countries + EC

18. AAL Joint Programme (RDI)2008-2013 Objectives: • Improve quality of life and independence of older people through new and better ICT-based solutions (products, systems and services) for ageing well • All aspects of life: at home, in the community, at work • Use of ICT for more efficient delivery of products and services to the growing market of people 65+ • Strengthen the industrial base in Europe, especially SMEs • Stimulate end-user involvement and take-up of innovative solutions • Foster collaboration between industry, research and user communities in participating countries (min.3 per project)

19. Norsk suksess i AAL – program og prosjekter Calls for ICT-bases Solutions aiming at: 1. 2008: Prevention and Management of Chronic Conditions. 23 prosjekter, 4 med norske partnere. 2. 2009: Advancement of Social Interaction of Elderly People. 32 prosjekter, 3 med norske partnere. 3. 2010: Advancement of Older Persons' Independence and Participation in the "Self-Serve Society“. 21 prosjekter, 3 med norske partnere. 4. 2011: Advancement of Older Persons' Mobility. 26 prosjekter, 2 med norske partnere. 5. 2012: Self-management of Daily Life Activities of Older Adults at Home. 29 prosjekter, 4 med norske partnere. 6. 2013: Supporting occupation in life of older adults. Norge deltar ikke i Call 6 pga manglende nasjonal finansiering. Norge med i 16 prosj., støttet av Norge+EU (60/40)+ egenandel

20. Viktige tema i IT Funk 2007-2012 • Brukergrensesnitt og interaksjonsdesign • Selvbetjening og automatiserte tjenester • IKT for mennesker med kognitiv svikt (alle aldre) • Kommunikasjonshjelpemidler og systemer • Barrièrer og ekskluderende elementer i «vanlige» løsninger og sosiale medier • Hvordan møte de økende krav om digital kompetanse hos alle – som borgere og kunder? • Utfordringer knyttet til demografi og teknologiens rolle i helse- og omsorgstjenester • AAL og EU (inclusive society, active ageing) • Norge: «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11) Arnestad 2013

21. IT Funk i tall 1998-2012 • Støtte til 120+ prosjekter, de fleste forprosjekter (unntatt AAL) • Minst 3 partnere i hvert prosjekt • 3 av 4 forprosjekter videreføres • 100+ MNOK i støtte fra IT Funk • +20 MNOK fra EU-kommisjonen til norske partnere i AAL-prosjekter Arnestad 2013

22. Priser og prisvinnere i IT Funk-familien Rosings kompetansepris til MediaLT 2002 Norsk Designråd: Design for alle-priser fra 2003 Microsoft 2004 «The Magic of Software» - Rolltalk Forskningsrådets innovasjonspris 2010 til Abilia MEMO Planner kåret til «Årets Hjelpemiddel» i Danmark 2009 Lekehunden Sniff vinner studentpris ved AHO for inkluderende design Arnestad 2013

23. Hva sier evalueringene av IT Funk? 2002: Stor oppslutning - lovende resultater • Viktige og lovende resultater, teknologisk og markedsmessig • 3 av 4 prosjekter videreføres etter forprosjektfasen • Rådgiving og kontakter like viktig som pengestøtte • Brukerforum en nyskaping med stor verdi for alle deltakere • Organisasjonsmodellen utfordrende for det etablerte system Konklusjon: Vellykket satsing - bør videreføres 2005: Gode resultater – større potensial • Gode og nyttige resultater for brukerne • Levedyktige produkter for norske bedrifter • Brukerforum er et viktig kompetansebasert nettverk • Økt bevissthet og kunnskap om IKT og tilgjengelighet i forskningsmiljø og andre deler av innovasjonssystemet Konklusjon: Vellykket satsing - bør videreføres og trappes opp slik at også hovedprosjekter kan finansieres av IT Funk. Arnestad 2013

24. 2012: IT Funk «funker fortsatt etter intensjonene» og bidrar til inkludering i informasjonssamfunnet • Gode og relevante resultater både for brukere og bedrifter • Fortsatt videreføres 3 av 4 etter forprosjektfasen • Stort gjennomslag i AAL, ofte basert på forprosjekter i ITF Hvorfor funker det? • Velfungerende Brukerforum: utveksling av kompetanse og idéer, møteplass med nettverksbygging. • Idealistiske bedrifter og forskere – med krevende brukere. • Aktiv koordinator: utnytter erfaring og nettverk som utvikler prosjektene, stimulerer til samarbeid, sprer resultater. • Godt samarbeid med IT Funks innovasjonssystem om innsats på metodeutvikling, standardisering, design, universell utforming og informasjon innad og utad. Konklusjon: Brukerdrevet innovasjon for et inkluderende samfunn bør fortsette. Nye rammer og satsing på velferds-teknologi gir ny rolle for IT Funk og Brukerforum. Kompetansen i Brukerforum bør utnyttes mer og bedre, i og utenfor NFR. Arnestad 2013

25. IKT lager nye veier – men så dukker nye «utfordringer» opp.. Arnestad 2013

26. Perspektivendringer i IT Funks levetid Fra individuell vurdering av rett til hjelp (kompensasjon) via krav om tilgjengelighet til ny teknologi, til rett til samfunnsdeltakelse og ikke-diskriminering. Når ansvaret flyttes til tilbudssiden, endres også prosjektfokus: • fra spesialløsninger til universelt utformede løsninger • fra frittstående hjelpemidler til tillegg til standardløsninger • fra teknologi og «dippedutter» til bruker/brukssituasjon og helhetlige løsninger • fra å betrakte særlig krevende brukerne som «grupper med spesielle behov» og en kilde til utgifter for det offentlige - til å engasjere dem som likeverdige samfunnsborgere og innovasjonsdrivere, både i næringsliv og offentlig sektor. Arnestad 2013

27. Innovasjonspotensial framover – «hilsen IT Funk» Sterke sider i Norge: • Oppegående brukere: Mange og i alle lag og aldre. Brukerforum-modellen kan anvendes mange steder. • Initiativrike og entusiastiske bedrifter (SMB), med kompetanse innen IKT og funksjonsutfordringer. Har stort potensial, men er små og trenger allierte og støttespillere. • Nyskapende designere og designmiljø på inkluderende design og universell utforming. Unge norske designere er «fargeblinde» og interessert i krevende brukere. • Ledende kompetansemiljø på sentrale områder: Funksjonsnedsettelser (Statped), hjelpemidler (NAV), telemedisin, språkteknologi. Ofte med høy internasjonal profil og er attraktive samarbeidspartnere (Norden, AAL). • Moderne politiske og legale rammebetingelser med krav om tilgjengelighet og ikke-diskriminering • Innovasjonspotensialet i krevende brukerne Arnestad 2013

28. Ny vår – med nye blomster? Takk for oppmerksomheten Maja Arnestad maja@arnestad.no Arnestad 2013