Utvikling av indikatorer for å måle kvalitet på kommunale pleie- og omsorgstjenester

1. Utvikling av indikatorer for å måle kvalitet på kommunale pleie- og omsorgstjenester Marit Kise. E-post: msk@shdir.no

2. Bakgrunnen for utvikling av kvalitetsindikatorer, PLO Utgangspunktet for arbeidet er i St. mld.nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene og Avtale om kvalitetsutvikling inngått mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund

3. Bakgrunn og føringer nasjonale kvalitetsindikatorer Prosessen i stor grad politisk initiert • Informasjon om kvalitet i helsetjenesten er mangelfull (”lukket system”) • Åpenhet og tilgjengelighet • Ønsker økt fokus på kvalitet og kvalitetsforbedring • Grunnlag for fritt valg av sykehus • Kan stimulere til konkurranse mellom sykehus • ”Trend i tiden”

4. Partene skal i fellesskap utvikle • Gode kvalitetsindikatorer • System for å måle kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene

5. Viktige punkter i avtalen • Det legges vekt på lokalt basert kvalitetsarbeid • Individbaserte tjenester er et hovedmål • Dette forutsetter aktiv medvirkning fra brukerne og de tilsatte sin side, og sterkere fokus på valgfrihet og opplevd kvalitet

6. Viktige punkter i avtalen, forts. De verktøy som utvikles skal kunne brukes av alle kommuner Resultatene som oppnås skal bli offentliggjorte og satt inn i et system for systematisk sammenligning feks gjennom en nasjonal IKT-portal

7. Utgangspunktet høsten 2003 VIKTIG: • Se om data som allerede registreres kan brukes • Vurdere om disse egner seg for å uttrykke kvalitet UTGANGSPUNKTET: • Indikatorer og metodikk i Effektiviseringsnettverket • Kommunenes registreringer i KOSTRA • Mulighetene i IPLOS

8. Sammenheng med annet arbeid • Ny nasjonal strategi for sosial- og helsetjenesten • Nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten (somatikk og psykisk helsevern) pleie-og omsorgstjenestene i kommunene rusomsorgen • Nasjonale medisinske kvalitetsregistre • Program for faglige retningslinjer • Prosjekt pasientsikkerhet (nasjonal database) påbegynt i 2004 (SHDir oppdrag fra Helsedepartementet fra 2002)

9. ...og bedre skal det bli! • Tjenester av god kvalitet • er virkningsfulle • er trygge og sikre • involverer brukere og gir dem innflytelse • er samordnet og preget av kontinuitet • utnytter ressursene på en god måte • er tilgjengelige og rettferdig fordelt Styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisa- sjon Styrke forbedrings- kunnskapens plass Følge med i og evaluere tjenestene Handlingplan Handlingplan Handlingplan Handlingplan Handlingplan

10. Shdir opprettet 2002 ..og bedre skal det bli! avsluttes 2014 Si @ S@mspill 2007 Rus Fattigdom Personellsatsingen Opptrappingsplanen Arbeid med st.meld 45/KS-avtalen Parallelle satsinger i SHdir Kubru Nasj. strat

11. Hva er en kvalitetsindikator? En målbar variabel som anvendes til å ”overvåke og evaluere” kvaliteten Indikatorer kan avspeile • Opplevd kvalitet målt ved å spørre brukere • ”Objektiv kvalitet”, gjennom å måle andre verdier som forventes å uttrykke kvalitet

12. De nasjonale kvalitetsindikatorene - målsetting • Være pekepinne om kvalitet på mer overordnet nivå (Virksomhet/sykehus, HF) • Sier noe særlig om struktur, prosess, koordinering og ledelse, og dette antas å ha betydning for faglige resultater (outcome) og øvrige tjenester

13. Hvilke hovedformål har indikatorene? • Lokalt forbedringsarbeid • Informasjon til ledere, eiere og politikere • Informasjon til brukere og borgere

14. Hva gjør en indikator til nytte i lokalt kvalitetsarbeid? • Det vi måler må oppleves som viktig • Det må være mulig å gjøre noe med • Være gode nok til å stimulere til endring • Egne seg til å vise de endringer som oppstår (”svinge med”) som følge av tiltak

15. Ressursoverforbruk skal unngås ”God praksis” Endring = forbedring Forbedringsarbeid Forsvarlig Uforsvarlig Endring, men ikke forbedring Kvalitet og forbedringlokalt

16. Bruksverdien i lokalt arbeid Være en viktig brikke i en kvalitetsutviklingsprosess – • Måling (informasjonshentingen) • Refleksjon (den gode diskusjonen/deling av kunnskap) • Handling (på grunnlag av ny kunnskap) • Ny måling

17. Indikatorer kommunale pleie- og omsorgstjenester Tall fra KOSTRA for 2004: • Antall/andel plasser satt av til korttidsopphold • Andel enerom • Andel enerom med eget bad/WC • Andel personell med helse- eller sosialfaglig utdanning. (Deles i 1-årig og 3-årig utdanning?) • Bakgrunnsinfo: System for brukerundersøkelser

18. Hva kan disse indikatorene si noe om? • De kan gi en pekepinn på kvalitet av tjenestene ved å si noe om: • struktur (organisering,personell, bygninger) • prosess (pasientflyt, faglig praksis, samhandling og kommunikasjon)

19. Hva sier de ikke noe om? • Brukertilfredshet • Resultat av behandling eller tjenestetilbud

20. Hva skjer nå? • Pilotprosjekt med fire kommuner for å: • vurdere om de indikatorene som er valgt for 2004 er egnet til å si noe om kvalitet • teste ut rutiner for registrering, kvalitetssikring og rapportering av indikatorene • Arbeidet i pilotprosjektet vil ha betydning for endelig utforming av systemet for å måle kvalitet ved hjelp av indikatorer

21. Beskrivelse av en indikator Gå til word…

22. Status nasjonale kvalitetsindikatorer Nasjonale kvalitetsindikatorer • Spesialisthelsetjenesten (sykehus) Somatikk: 9indikatorer innført i 2003 og ytterligere 6 i 2004 Psykiatri: 1 indikator innført i 2003, ytterligere 5 i 2004 • Kommunal pleie- og omsorgs tjeneste: 5 indikatorer med tall fra KOSTRA for 2004, ytterligere 3 prøves ut med tall fra IPLOS • Rusomsorgen: under arbeid

23. Hva skjer videre? • Utvikling/bearbeiding av de indikatorer som er foreslått • Utvikling av nødvendige rutiner og avtaler • Opplæring og kommunikasjon • Samarbeid • Kommunene, KS/Effektiviseringsnettv • Nasjonalt, fylkesmenn og andre • Nordisk og internasjonalt

24. Idealet • At vi finner indikatorer som egner seg til lokalt forbedringsarbeid – som understøtter kommunens egne mål for tjenesten • At lokale mål peker mot de seks perspektivene ved kvalitet jf forslag til ny nasjonal strategi • At vi ut fra lokale initiativ finner et sett med felles indikatorer som kan sammenlignes nasjonalt

25. Hensyn ved offentliggjøring • Krav til kvaliteten på data er høyere • Begrensninger ved tolkning og bruk av data må gjøres tydelig • Data kan skape ”falsk positive” og ”falsk negative” bilder av tjenesten • Form og innhold må tilpasses aktuelle målgrupper og formål

26. Ønsker å drøfte nettopp dette… • Hvilke primære målgrupper ser dere? • Hvordan bør resultater best settes fram for de ulike gruppene? • La oss tenke oss gjennom dette sammen:

27. KOSTRA Statistikk banken Kommunene sender inn data til SSB innen 15.02 SSB er i dialog med kommunene for å sikre kvalitet på data 15. 06: Reviderte tall er klare i SSB’s database Publiseringskanaler Hjulet KOSTRA- faktaark Bedrekommune.no Andre? SHdir-portal Kommunale hjemmesider Bedreomsorg.no ? Primære målgrupper Rådmenn Kostraansvarlige politikere KS/effektivi- tetsnettverket Andre? Tjenesteytere Informasjons- tjeneste Brukere/pårørende