Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 50

Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier Kristian Gould Fysioterapiutdanningen 30.03.04 PowerPoint PPT Presentation


  • 79 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier Kristian Gould Fysioterapiutdanningen 30.03.04. Timeplan. 0830 – 0915 Generelt om observasjon Deltagende/ikke-deltagende observasjon Kvalitativ observasjonsanalyse 0915 – 0930Pause 0930 – 1015Kvantitative observasjonsmetoder

Download Presentation

Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier Kristian Gould Fysioterapiutdanningen 30.03.04

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Observasjon som metode i arbeidsmilj studier kristian gould fysioterapiutdanningen 30 03 04

Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier

Kristian Gould Fysioterapiutdanningen

30.03.04


Timeplan

Timeplan

0830 – 0915 Generelt om observasjon

Deltagende/ikke-deltagende observasjon

Kvalitativ observasjonsanalyse

0915 – 0930Pause

0930 – 1015Kvantitative observasjonsmetoder

Feilkilder (bias) i observasjon

1015 – 1030Pause

1030 – 1115Standardiserte observasjonsmetoder i arbeidsmiljøundersøkelser


Hva er en observasjonsstudie

Hva er en observasjonsstudie?

En strukturert observasjon av et system, uten å forandre det.

Ikkeen ”tilfeldig kikk” på hva som foregår.


Hva er en observasjonsstudie1

Hva er en observasjonsstudie?

Sagt enkelt:

Man stoler på øynene sine til å vurdere hva mennesker gjør.

Men –

benytter i visse tilfeller muntlig informasjon uten å være ”intervju”


Om observasjon

Om observasjon

Generelle fordeler:

  • Beste måte å dokumentere menneskers adferd

  • Direkte metode, ikke farget av språk og holdninger

  • Enkelt å dokumentere


Om observasjon1

Om observasjon

Generelle fordeler:

Generelle svakheter:

  • Beste måte å dokumentere menneskers adferd

  • Direkte metode, ikke farget av språk og holdninger

  • Enkelt å dokumentere

  • Krever trening og talent

  • Kapasitetsproblemer

  • ”Objektive” metoder er sjelden 100% objektive

  • Påvirker deltagerne


To typer observat rroller

To typer observatørroller

Deltagende observasjon

  • Observatøren er en del det observerte miljøet

  • Vurdering av fysiske, sosiale og ”ikke-synlige” aspekter ved arbeidet

  • Mye brukt i sosiologisk og sosialantropologisk forskning

  • Brukes i hovedsak ved kvalitativ observasjon.


To typer observat rroller1

To typer observatørroller

Deltagende observasjon: Grader av deltagelse

1. Fullstendig deltager – Deltagerne vet ikke at observatøren observerer de, observatøren utfører alle oppgaver.

2. Deltageren som observatør – Deltagerne vet at de blir observert, observatøren har mulighet til å stille spørsmål m.m. Observatøren utfører de fleste oppgaver.

3. Marginal deltager – Deltagerne vet at de blir observert, observatøren utfører i hovedsak ikke oppgaver.

Hvordan blir man akseptert av den observerte gruppen?


To typer observat rroller2

To typer observatørroller

Deltagende observasjon: Fordeler

  • Man blir ”gjennomsiktig”

  • Førstehåndskunnskap om arbeidssituasjonen

  • Lite observasjonsstøy

  • Nærbilde av situasjonen


To typer observat rroller3

To typer observatørroller

Deltagende observasjon: Ulemper

  • Nærbilde av situasjonen

  • Man påvirker miljøet som blir observert

  • Hverdagslige fenomener blir ofte utelatt til fordel for sjeldnere, mer ”eksotiske” hendelser

  • Læringseffekt hos observatøren

  • Deltagernes holdninger blir ofte overført til observatøren

  • Etikk: Hva gjør du når deltagerne spiller kabal på jobb.


To typer observat rroller4

To typer observatørroller

Deltagende observasjon: Ulemper

  • Nærbilde av situasjonen

  • Man påvirker miljøet som blir observert

  • Hverdagslige fenomener blir ofte utelatt til fordel for sjeldnere, mer ”eksotiske” hendelser

  • Læringseffekt hos observatøren

  • Deltagernes holdninger blir ofte overført til observatøren

  • Etikk: Hva gjør du når deltagerne spiller kabal på jobb.

Viktigst:

Det blir lite tid til å observere og registrere data når man er opptatt med å delta i arbeidsoppgavene.


To typer observat rroller5

To typer observatørroller

Ikke-deltagende observasjon

  • Observatøren betrakter miljøet utenfra

  • Vurdering av kun synlige fenomener

  • Vanligste type å bruke i ergonomi- og helseforskning

  • Kan brukes ved både kvalitativ og kvantitativ analyse


To typer observat rroller6

To typer observatørroller

Ikke-deltagende observasjon: Fordeler

  • 100% fokus på observatørrollen

  • Objektivt

  • Globalt perspektiv (god oversikt)

  • Etikk: Deltagerne vet at de blir observert


To typer observat rroller7

To typer observatørroller

Ikke-deltagende observasjon: Ulemper

  • Deltagere forandrer adferd (”forsøkseffekt”)

  • Deltagere retter oppmerksomhet mot det observerte fenomenet (”måleeffekt”)

  • Observasjonsstøy

  • Kan bare dokumentere synlige fenomener

  • Lett å feiltolke observert adferd


Analyse av observasjonsdata

Analyse av observasjonsdata

KVALITATIV analyse

  • Beskrivende vurdering med høyt detaljnivå

  • Tillater subjektive vurderinger

  • Kan ikke brukes i statistiske analyser

  • Ikke mulig å registrere endringer

Forsøk å si så mye som mulig om innholdet i situasjonen


Analyse av observasjonsdata1

Analyse av observasjonsdata

Kvalitativ analyse: Aspekter i en deskriptiv observasjon

1. Rom- Utforming av det fysiske arbeidsmiljøet

2. Personer- Detaljer om personene involvert

3. Aktiviteter- Innholdet i oppgavene som blir utført

4. Handlinger- Spesifikke handlinger utført av deltagerne

5. Objekter- Detaljer om utstyr som blir benyttet

6. Hendelser- Detaljer om spesifikke hendelser

7. Sekvenser- Rekkefølgen i ulike handlinger som blir utført

8. Mål- Hvilke mål deltagerne forsøker å oppnå


Analyse av observasjonsdata2

Analyse av observasjonsdata

Kvalitativ analyse

Semi-kvantitativ risikoanalyse er en form for kvalitativ observasjon


Presentasjon av data

Presentasjon av data

Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata?

Systematiser dataene i en tabell – gjør det enklere å få oversikt


Presentasjon av data1

Presentasjon av data

Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata?

Lag flytkart hvis dere skal beskrive sekvenser

pasienten ligger i sengen

pasienten sitter på sengekanten

F

pasienten står

F

F

= pleieren forflytter

F

pasienten sitter i rullestolen


Presentasjon av data2

Presentasjon av data

Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata?

  • Utdyp alltid hver tabell/figur med tekst

  • Detaljert beskrivelse av kategoriene for hver observasjon

  • Sammendrag av viktigste observasjonsfunn

  • Påpeke eventuelle mønster


Observasjon som metode i arbeidsmilj studier kristian gould fysioterapiutdanningen 30 03 04

spørsmål


Analyse av observasjonsdata3

Analyse av observasjonsdata

KVANTITATIV analyse (strukturert observasjon)

  • Fokus på begrenset antall detaljer (variabler)

  • Tillater ikke subjektive vurderinger

  • Mulig å bruke til statistikk (gjennomsnitt, %-andeler, etc)

  • Mulig å registrere endringer


Strukturert observasjon

Strukturert observasjon

To typer rådata:

TILSTANDER (states)

HENDELSER (events)

  • Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier

  • Gir relative frekvensdata

  • Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring

  • F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet

  • Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste

  • Gir absolutte og relative frekvensdata

  • F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger


Strukturert observasjon1

Strukturert observasjon

To typer rådata:

TILSTANDER (states)

For eksempel

Arbeidsstilling

Arbeid/pause


Strukturert observasjon2

Strukturert observasjon

To typer rådata:

TILSTANDER (states)

HENDELSER (events)

  • Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier

  • Gir relative frekvensdata

  • Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring

  • F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet

  • Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste

  • Gir absolutte og relative frekvensdata

  • F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger


Strukturert observasjon3

Strukturert observasjon

To typer rådata:

HENDELSER (events)

For eksempel

Antall varer forflyttet

Antall kunder ekspedert


Strukturert observasjon4

Strukturert observasjon

To typer rådata:

TILSTANDER (states)

HENDELSER (events)

  • Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier

  • Gir relative frekvensdata

  • Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring

  • F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet

  • Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste

  • Gir absolutte og relative frekvensdata

  • F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger

Bruk enten koding av tilstander eller hendelser etter hva som er hensiktsmessig i forhold til problemstillingen.


Koding

Koding

Hvorfor bruke koder?

  • Enkelt å notere raskt

  • Mulig å notere mer data

Data bør være notert innen 5 sek etter observasjonen er gjort


Koding1

Koding

Prinsipper for utforming av koder

1. Fokus- Avgrens faktorene du skal observere, vær sikker på at du får nytte for de

2. Objektivitet- Baser kodene på så lite subjektive vurderinger som mulig

3. Presisjon- Vær nøyaktig i definisjonen av kodene

4. Fullstendighet- Kodene skal være uttømmende. Det vil si at det ikke skal være sentrale faktorer som ikke blir notert

5. Gjensidig eksklusiv- Det skal ikke være tvil om hvilken kode som skal benyttes

6. Enkelhet- Kodene skal være enkle å huske og raske å notere


Koding2

Koding

Hvis mulig –

Bruk et eksisterende standardskjema


Utstyr

Utstyr

Hva trenger du?

  • Direkte observasjon

  • Papir (kodeskjema/sjekkliste)

  • Blyant

  • Stoppeklokke

  • Indirekte observasjon

  • Fotoapparat

  • Videokamera


Koding av hendelser

Koding av hendelser

Eksempel:

1 – pasientforflytning med heis

2 – pasientforflytning med to personer

3 – pasientforflytning alene, uten heis

1. Enkel sjekkliste

Hendelse: 123

|||||||||

2. Sekvensregistrering på tidsskala

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

1 1 2 3 3 1 3 2 2 1


Koding av tilstander

Koding av tilstander

Eksempel:

SI= SitterST=Står

LØ= LøfterDY= Dytter/skyver

DR=Drar/trekkerPR= Presisjonsarbeid

00:00ST

00:30ST LØ

01:00ST LØ

01:30ST DY

02:00ST LØ PR

02:30ST DR

03:00SI

03:30ST


Presentasjon av data3

Presentasjon av data

Hvordan presentere kvantitative observasjonsdata?

  • Frekvenser (prosent eller absolutte verdier)

  • Gjennomsnitt

  • Høyeste/laveste verdi

Plasseres gjerne i en tabell


Presentasjon av data4

Presentasjon av data

Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene

Performing repetitive arm motions*

Søylediagrammer brukes til å sammenligne ulike kategorier

Usually

Some

Rarely


Presentasjon av data5

Presentasjon av data

Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene

Kakediagrammer brukes til å vise andeler av ulike kategorier


Presentasjon av data6

Presentasjon av data

Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene

Linjediagrammer brukes til å vise utvikling over tid


Presentasjon av data7

Presentasjon av data

Gantt-kart

Viser tidsandel til flere kategorier parallellt


Feilkilder bias

Feilkilder (bias)

Problemet med observasjon

Menneskers persepsjon er ikke perfekt


Feilkilder bias1

Feilkilder (bias)

Selektiv oppmerksomhet

  • Persepsjon påvirkes av fokus, erfaring og forventninger

  • Det kuriøse overskygger det ”normale”

  • Hvordan motvirke?

  • Forsøk bevisst å fordele oppmerksomheten din jevnt og bredt


Feilkilder bias2

Feilkilder (bias)

Selektiv hukommelse

  • Begrenset korttidsminne

  • Spesielle hendinger blir husket bedre enn andre

  • Hvordan motvirke?

  • Forsøk å notere hyppig


Feilkilder bias3

Feilkilder (bias)

Selektiv koding

  • Forventninger fører ofte til at ikke-hendelser kodes

  • Hvordan motvirke?

  • Ha et åpent sinn

  • Vær nøktern


Feilkilder bias4

Feilkilder (bias)

Upresis gradsangivelse

  • Vanskelig å beregne kroppsvinkler fra alle perspektiver

  • Vanskelig å kategorisere kroppsvinkler med presisjon

  • Hvordan motvirke?

  • Bruk grove kategorier

  • Bruk foto/video

  • Tren på observasjon


Interrater reliabilitet

Interrater-reliabilitet

Når flere enn en observerer

  • Forskjell i vurderinger

  • Ulikt perspektiv

Hvordan løse?

Video: Bli enige

Foto/direkte observasjon: Flertallsavgjørelse, evt. dokumenter samsvar


Feilkilder bias5

Feilkilder (bias)

Forsøkseffekter

  • Deltagerne endrer adferd når de blir observert

  • Hvordan motvirke?

  • Utfør flere målinger

  • Bruk tid, la deltagerne bli vant til deg


Om bruk av foto video

Om bruk av foto/video

Tillatelse

  • Sørg alltid for å ha tillatelse fra deltagerne/arbeidsgiver

Bruk sjekkliste

  • Batterier og film kan alltid mangle

Vær klar over tidsbehov ved analyse

  • 10x opptakstid er vanlig


Gangen i en observasjonsunders kelse

Gangen i en observasjonsundersøkelse

Se på hva som foregår. Lytt.

Lag problemstilling

Finn egnet metode. Lag koder etc.

Gjør observasjoner

Sammenfatt og analyser data

Vurder og gjør rede for eventuelle feilkilder


Valg av metode

Valg av metode

Deltagende

Ikke-deltagende

Kvalitativ

Kvantitativ

Tilstander

Hendelser

Avgjøre kategorier

Lage koder

Lage koder


Standardverkt y for observasjon

Standardverktøy for observasjon

QEC (Quick Exposure Checklist)

http://www.eihms.surrey.ac.uk/robens/erg/QEC.htm


Observasjon som metode i arbeidsmilj studier kristian gould fysioterapiutdanningen 30 03 04

Øvelser


  • Login