Tidlig innsats – felles ansvar, samarbeid barnevern og skole

1. Tidlig innsats – felles ansvar,samarbeid barnevern og skole Meldeplikt, tiltak og samarbeid Øyer 18. mars 2010 Lisbet Gjønnes, barnevernsjef

2. Målet for informasjonen • ”Når bør vi melde?” • Meldeplikt • Hvordan melde på en måte som fremmer motivasjon for endring, og samtidig sørger for at barn som er i alvorlig fare sikres beskyttelse? • ”Hva kan vi forvente fra barnevernet etter melding?” • Hva skjer etter melding • Hva slags tiltak yter barneverntjenesten • Hvordan kan vi sammen yte effektiv hjelp • Samarbeid i kritiske situasjoner

3. Meldere til barneverntjenesten (hele landet 2008)

4. Meldinger til barneverntjenesten i Ringsaker 2009 Nye henvendelser til RUF (33 barn/25 familier) kommer i tillegg ”Andre”: 12 anonyme, 6 private, 3 rettsoppnevnt psykolog

5. Antall meldinger (antall barn), Ringsaker En melding skal gjennomgås innen èn uke Resultat: • Henleggelse • Undersøkes videre (innen 3 mnd, ev. 6 mnd)

6. Antall meldinger og barn m tiltak 1996-2008 • Antallet bekymringsmeldinger har økt med 85 % på landsbasis • Antall barn med barnevernstiltak har økt med 54 %

7. Antall barn med hjelpetiltak øker - 44 000 barn i barnevernet - 7800 barn under omsorg (ca 18 % )

8. Konsekvens av økende meldingstall? • Økte ressurser til barnevernet? • Sparekniv på alt som ikke er lovpålagt? • Økt fokus på ”kjernebarnevern”? • Avvisning av flere meldinger? • ”Helsestasjon, barnehage og skole må være førstelinje, og håndtere mer selv” • ”Kun” evidensbaserte tiltak • …? • Et barnevern i krise?

9. Faktum: • Alt for mange meldinger henlegges, ikke fordi meldingen var grunnløs, men fordi en ikke lykkes med å få til en allianse med foreldrene om behov for endring

10. Statlig og kommunaltbarnevern

11. Organiseringsmodeller barnevern

12. Svært god omsorg Alminnelig god omsorg Omsorg noe over lovens minimum Omsorg klart under lovens minimum . Barnevernets målgruppe

13. Hva er omsorgssvikt? • Fysisk omsorgssvikt/forsømmelse (manglende hygiene, påkledning, mat, manglende sikring av barnet…) • Fysisk mishandling og vold • Utviklingsmessig omsorgssvikt: manglende utviklingsmessig støtte • Følelsesmessig forsømmelse • Følelsesmessig mishandling • Mangelfullt tilsyn (kvantitativt eller kvalitativt) • Seksuell utnyttelse • Medisinsk omsorgssvikt • Uetisk veiledning av barnet (lede barnet inn i kriminelle handlinger) • Utdanningsmessig omsorgssvikt (holder barnet unna grunnskole-opplæring, eller godtar at barnet ikke går på skole) • Massive foreldrekonflikter som barna trekkes inn i • …

14. ”Kort-versjon” konsekvenser av omsorgssvikt • Barn som forsømmes, utvikler ikke evnen til å få kontakt med andre mennesker på en god måte. • Noen barn blir ”rampete”, umulige, og ev. asosiale, især hvis de selv har vært gjenstand for vold. • Andre blir overlydige eller passivt avventende, og lærer dermed ikke å ta vare på seg selv. De bruker kreftene på å unngå problemer. • Noen barn kan ha det svært vondt uten at omgivelsene legger merke til det.

15. Aftenposten 21.04.2009: ”Gutten som ble usynligSkadene på Christoffer Kihle Gjerstads ansikt og kropp bekymret alle. Men ingen varslet. Så døde han.” Skadene er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham: «Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.»

16. Hvem har meldeplikt • Offentlige myndigheter • Helsepersonell • Krisesenter • Av eget tiltak, ved: • Mishandling • Alvorlig omsorgssvikt • Alvorlige atferdsvansker

17. Meldeplikt til hvem? • Meldeplikt til barnevern • Opplysningsrett – • etter samtykke • etter vurdering av lovhjemmel ifht taushetsplikt og om det fremmer avgiverorganets oppgaver

18. Bvl § 6-4 Innhenting av opplysninger ”Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder. Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf §§ 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf § 4-24. Like med offentlig myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Også yrkesutøvere i medhold av lov om leger ..(..).. plikter å gi opplysninger etter andre ledd.”

19. Melding til barnevern/anmeldelse politi Straffelovens § 139 Det påligger enhver gjennom anmeldelse eller på annen måte, å søke å avverge visse straffbare handlinger som … • … • Brannstiftelse og andre ødeleggelser som lett kan føre til tap av menneskeliv • Falsk anklage med mer som har ført til helt eller delvis sonet frihetsstraff • Voldtekt • Utuktig omgang med mindreårige under 14 år • Utuktig omgang med slekting i nedstigende linje • Frihetsberøvelse (over en mnd, eller påført ualminnelig lidelse eller betydelig skade) • Undra et barn under 16 år fra foreldrenes omsorg i utuktig øyemed • Legemsbeskadigelse • Drap • … Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke avverget visse forbrytelser, …skjønt han til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i gjære eller er forøvd.

20. Medisinsk undersøkelse og behandling (Bvl § 4-10) • Livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade • Foreldrene sørger ikke for undersøkelse eller behandling • Vedtaksmyndighet: Fylkesnemnda (ingen hasteparagraf i akuttsituasjoner; må løses ved nødrett/helse)

21. Bvl § 4-10 Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling ”Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.”

22. Barn med særlige behandlings- og opplæringsbehov (Bvl § 4-11) Funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn: • Foreldrene sørger ikke for at barnet får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring Vedtaksmyndighet: Fylkesnemnda

23. Bvl § 4-11: Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov: ”Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling eller opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten.”

24. Alvorlig omsorgssvikt, omsorgsovertakelse (bvl § 4-12) • Alvorlige mangler ved daglig omsorg eller personlig kontakt og trygghet (her-og-nå-vurdering) • Svikt i forhold til oppfølging av et barns særlige behandlings- eller opplæringsbehov • Mishandling eller andre alvorlige overgrep • Overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet – (inkl framtidsvurdering)

25. Bvl § 4-12 Vedtak om å overta omsorgen for et barn (fylkesnemnda) ”Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes • dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling • dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring • dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller • dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes når det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.”

26. Plassering pga barnets egen atferd (bvl § 4-24) • Alvorlig eller gjentatt kriminalitet • Vedvarende misbruk av rusmidler • Eller på annen måte (eks vagabondering, prostitusjon) 4 + 4 uker 12 + 12 måneder

27. Tilbakeholdelse - forbud mot flytting -Nyfødtsituasjoner - Barn som er plassert av foreldrene (”privat plassering”) • Beslutningsmyndighet: Fylkesnemnda • Akutt: Barnevernleder Inntil tre måneder, for å legge til rette for flytting til foreldrene, eller for å forberede omsorgovertakelse. Vilkår: …dersom flyttingen kan være til skade for barnet. Bvl § 4-8, 4-9 – ikke meldeplikt

28. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner (Bvl 4-6 første og andre ledd) • Pga at barnet er uten omsorg (”uteblivelsessituasjoner” med mer) • Beslutningsmyndighet barneverntjenesten • Fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet • Beslutningsmyndighet barnevernleder eller påtalemyndighet, vedtaket må godkjennes av fylkesnemndas leder – om mulig innen 48 timer

29. Bvl § 4-6 Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner ”Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barnevern tjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i fylkesnemnda. Barnevernadministrasjonens leder kan i slike tilfeller også treffe midlertidig vedtak etter § 4-19 Er det truffet vedtak etter annet ledd, skal forslag som nevnt i § 7-3 sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter § 4-24 Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene som nevnt i fjerde ledd, faller vedtaket bort.”

30. Informasjon og samtykke ved melding • Melding om mulig behov for hjelpetiltak, med samtykke • Meldes uavhengig av samtykke ved alvorlig omsorgssvikt, men gjerne i samarbeid med foreldre • Informer om mulig om at melding sendes • Unntak: Mulig politietterforskning ved mishandling, vold, seksuelle overgrep, ev. andre straffbare forhold

31. Utfordring: Hvordan informere om bekymring/melding på en måte som: • Fremmer foreldrenes aksept for undersøkelsen? • Fremmer motivasjon for tiltak?

32. Ansvaret for å melde • Hvem skal melde innen en enhet/instans? • Hvilken instans skal melde, når flere er involvert i saken, og flere har bekymring? • Ved frykt for ”tap av tillit” • - hvem har minst å tape? • - hvem har best ”kreditt”? Generelt: Fokuser på belastningen for barnet, ikke foreldrenes atferd

33. Problematiske meldinger • ”Skjulte bekymringer”/skjult agenda • ”Søknad” om enkle hjelpetiltak, uten å opplyse om alvorlig, kjent omsorgssvikt • Dobbeltkommunikasjon (sier én ting i drøftinger, noe annet med klient til stede og skriftlig) • ”… så dere kan ha det i bakhodet…” • Språket er vårt redskap, vi kan ikke bruke det ”usagte”

34. Vær beredt! • På å stille oppfølgingsspørsmål til barn som sender en ”prøveballong” • På å ha en dialogisk samtaleform med barn • På å ta imot betroelser • Lov aldri hemmeligholdelse, si f.eks.: ”Kanskje må jeg fortelle det til en annen voksen, for å kunne hjelpe deg, men da skal du få vite det først” • Øv!

35. Hva skjer etter melding? • Melder informeres om at melding er mottatt og navn på saksbehandler • Foreldrene innkalles til samtale på kontoret: • Meldingen presenteres (ev. med melder til stede) • Foreldrene får presentere sin versjon • Undersøkelsen planlegges • Hvem skal det innhentes opplysninger fra • Samtykke til å innhente informasjon fra andre, om nødvendig • Hvem skal vi samarbeide med, ha møter med • Avtaler om nye samtaler og hjemmebesøk • Orientering om partsrettigheter

36. Barnevernundersøkelse • Informasjonsinnhenting fra andre • Samtaler med foreldre og barn • Sammen • Hver for seg • Ev. avdekkingssamtale ved Barnehuset • Hjemmebesøk • Observasjoner • Samarbeidsmøter • Sakkyndig utredning i spesielle saker • Tilbakemelding til off. melder • Hvis dere savner informasjon: Spør! Tidsfrist: 3 måneder, ev. 6 mnd i særlig tilfelle

37. Om informasjonsinnhenting • Formkrav • Ingen formkrav, følg forvaltningsskikk • Uttalelsen skal brukes internt og ev. eksternt (fylkesnemnd/rett) • Hvem uttaler seg ved instansen? • Informasjon fra større eller sammensatte enheter • ”Privatpraksis”? • Uoversiktlige informasjonskilder • Hvordan håndtere motstridende opplysninger og vurderinger

38. Drøfting før melding? • Internt jf linje • Med overordnet • I eget fagteam, etter ordinær drøftingsmodell (lp, grow, reflekterende team, …) som sikrer ansvarlig håndtering • Anonymt med barneverntjenesten • Anonymt i overgrepsteam • Ev. i tverrfaglig oppvekstteam el.l, med samtykke eller hjemmel i lov

39. Barneverntjenestens/leders myndighet • Rett og plikt til å foreta undersøkelser • Innhente opplysninger fra andre • Foreta hjemmebesøk • Samtale med barn i enerom • Pålegg om undersøkelse ved sykehus el.l. (feks barnehuset) • Sette inn hjelpetiltak med samtykke • Fremme sak til fylkesnemnda: • Pålegge hjelpetiltak • Omsorgsovertakelse og atferdsplassering • OBS: Vitneplikt etter stevning • Midlertidige vedtak i akuttsituasjon

40. Partenes innsynsrett • Innsynsrett • Innsynsretten gjelder også navn på melder • Vedtak om å unnta fra innsynsretten, kan påklages • Fvl § 19 om begrensninger i parters rett til innsyn gjelder ikke i fylkesnemndsak • Anonyme meldinger må unngås!

41. Barns rettigheter under saksbehandlingen • Skal informeres og gis anledning til å uttale seg fra 7 år • Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet • Partsrettigheter fra fylte 15 år • Talsperson i fylkesnemndsaker, anslagsvis fra 7 år

42. Råd/veiledning Hjemkonsulent Besøkshjem/avlastning Støttekontakt Økonomisk hjelp Barnehageplass/SFO Aktivitetsgrupper Fritidstiltak Tilsyn Hjelp til å bo utenfor hjemmet Mødrehjem/foreldre-... Fosterhjem Barneverninstitusjon ... Tradisjonelle tiltak i barnevernet

43. Manualbaserte tiltak i barnevernet Foreldrestøttende tiltak: • MST • De utrolige årene (”Webster-Stratton”) • PMTO (”parental management training”) • Marte meo • (Nærmiljøterapeutiske tiltak) (- mer vekt på evidensbaserte tiltak, særlig rettet mot atferdsproblemer)

44. Samarbeid skole og barnevern ”Beste praksis”?: • Felles fokus, selv om målet er forskjellig • Godt relasjonsarbeid, respektfull behandling • Myndiggjorte foreldre • Løpende avklaring av ansvar og oppgavefordeling Samarbeid i sårbare og kritiske situasjoner: • Akuttsaker • Plassering av barn uten samtykke og uten samarbeid fra foreldre • Massive foreldrekonflikter • ?

45. Skjønnsutøvelse Faglig/klinisk skjønn og ”folkevett”: Er vi noen lunde enige om hva som er omsorg klart under lovens minimum? • Hva er absolutt nødvendig for et barns utvikling? • Hva slags omsorg gir alvorlig skade på et barns utvikling • Ev. etisk test: ”Offentlighetsprøven” • Hvor ligger grensen for alvorlig omsorgssvikt, jf meldeplikten?

46. Risiko og sårbarhetsanalyse • Samarbeider vi godt nok? • Hva vil være viktige tiltak for å sikre godt samarbeid mellom skoler, barnevern, og andre som arbeider med utsatte barn?

47. § 15-3.Opplysningsplikt til barneverntenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.        Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. §§ 4-10 til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.

48. § 15-4.Opplysningsplikta til sosialtenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i klientsaker gi råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om slike forhold. Av eige tiltak kan opplysningar berre givast med samtykke frå eleven, eventuelt frå foreldra, eller så langt opplysningane elles kan givast utan hinder av teieplikta.

49. Helsepersonelloven § 33 § 33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forholdsom kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

50. Helsepersonelloven § 32 § 32.Opplysninger til sosialtjenesten        Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter § 21.        Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester § 6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.        I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.