Hva kan vi lære av forskning på frafall i USA?

1. 21. og 22. april i Bergen Parallellsesjon 1 Mandag 21. april 13:15-14:00 Alternativ C) Hva kan vi lære av forskning på frafall i USA? Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre

3. Prosjektleder fra 1999 ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. • Prosjektet ser på hele studieløpet fra rekruttering, mottak og innholdet i studiet til ferdige kandidater. – Helhetlig læringsmiljø Utgangspunkt: Bedre rekruttering • Ledet før 1999 det daglige arbeidet med studieadministrasjon og studieinformasjon ved samme fakultetet. • Ÿ Start 1987 - Studieveileder • Bakgrunn: Hovedfag økologi, Lektor • Ÿ 1989 Studentboom • dobling av studenttallet – samme studieadministrasjon

4. 21. og 22. april i Bergen Parallellsesjon 1 Mandag 21. april 13:15-14:00 Alternativ C) Hva kan vi lære av forskning på frafall i USA? • Innhold • USA – Europa • Tinto sin modell • Ulike parametre i modellen Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre

5. Historikk • Platon – Aristoteles Greske • Humboldsk tradisjon • Studentene ligger ved universitetene • Opp til studentene å få et utbytte

6. Oppgave Lærestedet har tilrettelagt et faglig oppdatert undervisningstilbud. All informasjon om tilbudet er lagt ut skriftlig til studentene både på nett og på papir. Likevel er det studenter som går glipp av vesentlig undervisning og mislykkes? Hvem sitt problem er dette? Studentens eller Lærestedets Hva er den vanlige oppfatningen blant dine lærere? Hva er din oppfatning?

7. USA - Europa • Likt frem til 1970 • Etter 1970 stort økonomisk press i USA • Stor andel egenbetaling for studentene • Lærestedene fikk problemet om de ville eller ikke • ”Retention” ble et viktig begrep

8. Kjøreregel ved universiteter i USA: ”Det koster 3-4 ganger så mye å rekruttere en ny student som å beholde en eksisterende.”

9. USA - Europa • Europa • Humboldske ideal har stått sterkt • Finansiering uavhengig av studentenes suksess • Bolognaprosessen • Kvalitetsreformen

10. USA • Omfattende forskning fra 1970 • Et helhetlig perspektiv • Ulik faglig forankring (Sosialøkonomer, pedagoger, psykologer, sosiologer osv.) • Fordel: mange institusjoner med ”felles” kultur/lovgrunnlag • flere tusen læresteder millioner av studenter

11. Antall universitet og høgskoler i USA Marymount College Mendocino College Menlo College Merced College Merritt College Mills College MiraCosta College Mission College Modesto Junior College Monterey Peninsula College Moorpark College Mount San Antonio College Mount San Jacinto College Mount St. Mary's College Napa Valley College National University New College of California Notre Dame de Namur UniversityOccidental College Ohlone College Orange Coast College Otis College of Art and Design Oxnard College Pacific Graduate School of PsychologPacific Oaks College Pacific Union College Palo Verde College Palomar College Pasadena City College Patten University Pepperdine University Phillips Graduate Institute Pitzer College Point Loma Nazarene University Pomona College Porterville College Her fra D til P i California Hartnell College Harvey Mudd College Holy Names College Hope International University Humboldt State University Humphreys College Imperial Valley College Irvine Valley College John F. Kennedy University Keck Graduate Institute La Sierra University Laguna College of Art and Design Lake Tahoe Community College Laney College Las Positas Community College Lassen College Loma Linda University Long Beach City College Los Angeles City College Los Angeles Harbor College Los Angeles Mission College Los Angeles Pierce College Los Angeles Southwest College Los Angeles Trade-Technical Colle Los Angeles Valley College Los Mendanos College Loyola Marymount University De Anza College Diablo Valley College Dominican University of California Don Bosco Technical Institute D-Q University East Los Angeles College El Camino College Evergreen Valley College Fashion Institute of Design & Merchandising Feather River College Fielding Graduate Institute Folsom Lake College Foothill College Fresno City College Fresno Pacific University Fullerton College Gavilan College Glendale Community College Golden Gate University Golden West College Grossmont College

12. USA • - Egne utdanninger med doktorgrader • Studieadministrasjonene har slik kompetanse (status, vekt) • Gode opplegg for kompetanseutveksling • Konferanser, tidsskrifter, listserves osv.

13. USA • - Store forskjeller mellom lærestedene • (økonomi – studentmasse) • Slett ikke de ”beste” lærestedene som har den beste oppfølgingen av studentene

14. USA • Forebygging eller reparasjon? • Forebygging • Etter mitt syn og også slik jeg forstår Tinto er de institusjonene kommet lengst som integrerer frafallsarbeidet i alle tilbudene studentene møter og koordinerer ulike servicetilbud, slik at studentene opplever et mest mulig helhetlig tilbud • Reparasjon • Motsetningen er de lærestedene som utvikler ulike servicetilbud som oppererer mer eller mindre løsrevet fra hverandre og som det ofte er opp til studenten selv å oppsøke.

15. Europa • Forskningen svært disiplintilknyttet ofte pedagogikk • fokus på enkeltforhold som eksamen, skriving, gruppeundervisning, bruk av IKT • Lite helhetlig forskning (NIFU-STEP en av få) • Mange ulike land med ulike kulturer og lovverk • lite overføringsverdi, ”små” enheter å forske på • Lengst i Storbritannia, kommer i Skandinavia og Øst Europa. Inntrykk mindre fokus hvor lenger sør i Europa. Unntak Portugal. • Bolognaprosessen synes å endre innsatsen

16. Europa • - Ingen utdanninger eller doktorgrader • Studieadministrasjonene har ikke slik kompetanse • (- status, -vekt) • Små muligheter for kompetanseutveksling • Tidsskrifter? Listserves?

17. USA • Forskning fra 60 - tallet Astin • Som også har skrevet • en oppsummering • Her utgave fra 1993 Astin, A.W. (1993). What Matters in College: Four Critical Years Revisited. San Francisco: Jossey-Bass.

18. USA • Mer omfattende og kanskje mer lettlest er • Pascarella, E., Terenzini, P. (1991). How College Affects Students: Findings and Insights from Twenty Years of Research, San Francisco, Jossey-Bass Inc.

19. USA • Den jeg her bygger mest på • Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press

20. USA • Hva sier så forskningen

21. Tinto, V 1993 Leaving College – Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition side 114

22. PHYS 110 PHYS 111 3H KJEM 120 2H MAT 112 MAT 131 KJEM 130 1H MAT 111 KJEM 110 Ex.phil. Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

23. Videre studier Første studieår Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

24. Mål Videre studier Første studieår Forkunnskaper – Erfaring

25. Mål Akademisk integrasjon Videre studier Sosial integrasjon Første studieår Forkunnskaper – Erfaring

26. Mål Lojalitet Videre studier Studentens egne drivkrefter Første studieår Motivasjon Forkunnskaper – Erfaring

27. Mål Samfunn Lojalitet Videre studier Organisasjoner Ekstern påvirkning Studentens egne drivkrefter Første studieår Venner Motivasjon Forkunnskaper – Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

28. Mål Samfunn Lojalitet Videre studier Organisasjoner Ekstern påvirkning Studentens egne drivkrefter Første studieår Venner Motivasjon Forkunnskaper – Erfaring Familie 2MX krav + 3kl fordypning Fra høsten 2005 Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

29. Forskningen støtter ikke • Ÿ enkeltstudentenes skyld alene • bedre ferdigheter • seleksjon

30. Typer av frafall • Ÿ Tvunget (Består ikke eksamener) • Ÿ Frivillig (Slutter selv om de faglig strekker til) • Forskningen mye knyttet til • Ÿ Frivillig frafall

31. Mål Samfunn Akademisk integrasjon Lojalitet Sosial integrasjon Organisasjoner Ekstern påvirkning Studentens egne drivkrefter Første studieår Venner Motivasjon Overgang Familie Forkunnskaper – Erfaring Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

32. Sosiale • Lærere • ŸMedstudenter • Undervisningen • ŸIsolasjon nr 1

33. Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press

34. Tid • ŸFørste studieår • Ÿ5-6 første ukene • etablere • løsrivelse

35. Mål Samfunn Lojalitet Videre studier Organisasjoner Ekstern påvirkning Studentens egne drivkrefter Første studieår Venner Motivasjon Forkunnskaper – Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

36. Motivasjon Faglig program/emne Jobb • INFORMASJONSUKE UKE 42 • Næringslivsdag • Instituttvise arrangement

37. Lojalitet - Identifikasjon - Fra ”dere må” til ”vi må” - Headhunting

38. Mål Klare målsetninger Bekreftes av UNIBUT -1989

39. Mål Samfunn Lojalitet Videre studier Organisasjoner Ekstern påvirkning Studentens egne drivkrefter Første studieår Venner Motivasjon Forkunnskaper – Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

40. Familie • Foreldre • Viktige for studievalget, ”realitetsorientere” • Hva krever det å være student i 2008 • Dersom de selv ikke har studert • Eller de studerte på 70-80 tallet

41. Familie

42. Familie • Foreldre • Tidsfrister • Viktige møter / viktig undervisning • Formaliteter • Hvordan • Skriftlig • Egne møter med omvisning

43. Familie • Foreldre • Ofte tidkrevende • Lurt å møte dem som egen målgruppe for å unngå henvendelser!

44. Mål Samfunn Lojalitet Videre studier Organisasjoner Ekstern påvirkning Studentens egne drivkrefter Første studieår Venner Motivasjon Forkunnskaper – Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

45. Venner • Relevant for studiene • Trekker bort fra studiene • Førstesem. tiltak • spesielt positivt for Bergensstudenten

46. Mål Samfunn Lojalitet Videre studier Organisasjoner Ekstern påvirkning Studentens egne drivkrefter Første studieår Venner Motivasjon Forkunnskaper – Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure

47. Samfunn • Arbeidsmarkedet • eksempel oljeindustrien og sist IT-sektoren • Vektlegging • ”Et felles løft for realfagene” • Men hva med Lærerproblematikken?

48. Rettet mot flere • De beste tiltakene er bevisst modellen, men retter seg mot flere av parametrene.

49. Hybelhus • stort fokus eget tema • Meget positiv effekt på frafall når det er lagt opp med det for øye. (Oxford , Cambridge)

50. Learning Community et mål at studentene skal oppleve de individuelle kursene”as part of an integrated learning experience rather than as separately taught requirements for a degree” (Shapiro & Levine 1999:4). In paired-course learning communities, classes are often linked based on logical curricular connections and skill areas. For example, a pairing of calculus with general chemistry promotes scientific discovery and quantitative reasoning skills. Tilbake til den gamle “klassen”?