Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 43

Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad PowerPoint PPT Presentation


  • 71 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad . Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg. Innhold: Eksempler og tall Aktuelle støtteordninger for bygg og anleggsnæringen Hva skal til for å få til gode FoU- prosjekter?.

Download Presentation

Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Frokostseminar19. oktober 2012Siri Hustad

Virkemidler for FOU prosjekter;

støtte og avlastning av risiko

Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Innhold:

  • Eksempler og tall

  • Aktuelle støtteordninger for bygg og anleggsnæringen

  • Hva skal til for å få til gode FoU- prosjekter?


Eksempler og tall

Eksempler og tall


Eksempel p avsluttet prosjekt

Eksempel på avsluttet prosjekt

  • Aftenpostens Boligdel lørdag 8.9.:

  • Kebony - Treverk som skal tåle mer

  • BIA-prosjekt:

  • Nye bio-baserte polymere for kompositter av tre og naturlige fibere, KebonyAS

  • 2009-2012, bev: 4,5 mill. kr

  • Anvendelser: Terrassebord, panel til hus, baderoms-innredning, brygge, gangveier, bestikk (Skaugum)

  • Koster mer i innkjøp – men er vedlikeholdsfritt!


B rekraftig avl psrensing med finsilteknologi i kombinasjon med biologi

Bærekraftig avløpsrensing med finsilteknologi i kombinasjon med biologi

Prosjektet skal utvikle en teknologi for kontrollert partikkelseparasjon både før og etter biologitrinnet i biologiske renseanlegg.

Ved å redusere mengde partikler og organisk materiale optimalt før biologien, vil en kunne øke kapasiteten og samtidig redusere energibehovet i biologitrinnet.

Partikler som fjernes fra avløpsvannet etter de biologiske prosessene skal både optimalisere effekten i biologidelen, og føres tilbake i prosessen for å øke gjenvinningen av energiressursene i renseanlegget.

Prosjektansvarlig: Salsnes Filter AS, Namsos

Samarbeidspartnere: Aquateam AS, Universitetet i Stavanger, Nordre Follo renseanlegg, Sefar AG, University of Idaho, Blue Water Technologies, Salsnes North America.


K unnskapsbehandling i bygningsbransjen

Kunnskapsbehandling i bygningsbransjen

Hovedmålsettingen er å forklare hvorfor eksisterende relevant kunnskap ikke blir brukt i byggeprosjekter, selv i situasjoner hvor alle involverte parter ville ha tjent på at denne kunnskapen ble brukt

Prosjektet vil bidra til bygningsbransjens forsøk på å redusere antall feil som blir gjort, øke effektiviteten og lønnsomheten. Det vil også peke på systemiske lock-in situasjoner hvor aktører velger oppførelser som er best for dem selv, men sub-optimal i en bredere sammenheng.

Prosjektansvarlig: NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Samarbeidspartnere: Veidekke Entreprenør AS, Byggenæringens Landsforening BNL, Handelshøyskolen BI


Bindemidler og metoder for stabilisering av forurensede masser

Bindemidler og metoder for stabilisering av forurensede masser

Prosjektet vil utvikle teknologi som bidrar til at forurensede sedimenter kan nyttiggjøres som en ressurs, ved at massenes fysiske og kjemiske egenskaper forbedres slik at de forurensede og bløte massene kan benyttes til etablering av nytt verdifullt havne-/ utbyggingsareal.

Målet er å stabilisere/solidifisere forurensede bunnsedimenter til ny byggegrunn uten lekkasjer. Prosjektet skal lede til at massestabilisering av forurensede sedimenter blir en anerkjent og lønnsom metode for opprydding av forurensede sedimenter.

Prosjektansvarlig: Norcem A.S, Oslo

Samarbeidspartnere: Skanska Norge AS, Noah Holding AS, Norges Geotekniske Institutt, DNV Consulting Norge, Rambøll, Skanska, Rambøll Norge AS, Bellona Miljøstiftelsen, Statens forurensningstilsyn Oslo, Bærum kommune


Selvkomprimerende og milj vennlig betong

Selvkomprimerende og miljøvennlig betong

Prosjektets hovedmål er å utvikle en miljøvennlig sementtype med egenskaper som bidrar til at det er mulig å produsere SKBB med tilfredsstillende stabilitet og robusthet, slik at markedsandelen til selvkomprimerende betong økes fra dagens ca. 1% til 20% (av totalvolumet ferdigbetong) i løpet av første året etter prosjektets ferdigstillelse.

Prosjekansvarlig: Norcem A.S – Brevik

Samarbeidspartnere:Rescon Mapei AS, Betong Øst, BST Construction Chemicals Norway, Elkem AS Av Elkem Materials, Norbetng AS, Sika Norge AS, Unicon AS, Skanska Norge AS, Veidekke ASA

Realfagbygget ved NTNU er bygd med SKB


Forskningsr det og bae n ringen per 12 10 2012

Forskningsrådet og BAE næringen per 12.10.2012


Forskningsr det og bae n ringen per 12 10 2011

Forskningsrådet og BAE næringen (per 12.10.2011)


Hvilke type prosjekter st tter forskningsr det

Hvilke type prosjekter støtter Forskningsrådet?

Grunnforskning

Industriell forskning

Eksperimentell utvikling

«Forskerprosjekt»

«Kompetanseprosjekt for næringslivet»

«Innovasjonsprosjekt i næringslivet»

«Skattefunn»

Næringslivet som søker. Prosjektsamarbeid med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter

Kun for forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler

Forskningsinstitusjon som søker, men må ha med næringslivspartner

RENERGI, VERDIKT NORKLIMA, BIONÆR

RENERGI, VERDIKT, BIA, BIONÆR

RENERGI, VERDIKT, BIA, BIONÆR


Aktuelle ordninger for bygg og anlegg i forskningsr det

Aktuelle ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Aktuelle program/ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet

  • Brukerstyrt innovasjonsarena

  • Skattefunn

  • Smartrans

  • Energix

  • Nærings ph.d


Ulike ordninger brukerstyrt innovasjonsarena bia

Ulike ordningerBrukerstyrt innovasjonsarena – BIA

  • Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje

    • Komplementær til tematiske programmer

    • Bedriftenes egne strategier i fokus

  • Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av:

    • Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge

    • Innovasjon med tydelig kommersielt fokus

    • Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå

  • Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater

    • Krevende samarbeid

    • De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne


Utlysning v ren 2012 i bia

Utlysning våren 2012 i BIA

  • 12 søknader fra Bygg, anlegg og eiendom (BAE)

  • 8 søknader fikk støtte (over 50 bedrifter er engasjert i disse prosjektene)

    Typiske BIA- prosjekt (Innovasjonsprosjekt)

  • Varighet over 3-4 år

  • De involverer samarbeidspartnere på bedriftssiden og FoU-partnere

  • Støttegrad på 35 % fra BIA (kan søke om Skattefunn i tillegg slik at søtten kommer opp i 50%). BIA støtte i kr varierer mellom 1 og 10 mill.


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Små og store bedrifter inngår i forskningsprosjekter i BIA

Eksempel:

Begrensning av skalder som følge av fundamenteringsarbeider

Søker: Norconsult

Samarbeidspartnere: 21

Dette er store og små bedrifter, bruker- og forskningspartnere.


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider

Prosjektet har som mål å utvikle nye utførelsesmetoder og forbedre samhandlingsprosesser for å begrense skader som følge av grunnarbeider. Det ligger betydelige besparelser i å utvikle nye metoder og prosedyrer for å begrense skader innenfor bygg, anlegg og eiendomsbransjen.

Prosjektet arbeider med å:

. etablere årsaker til skader som følge av grunnarbeider eller grunnforhold;

. utvikle nye metoder og tiltak for å begrense skader;

. utarbeide prosedyrer for setting av stag, stålkjernepeler og borede stålrørspeler;

. dokumentere at de nye metoder reduserer skader uten negative effekter;

. utvikle risikobasert(e) metode(r) og utarbeide veiledning;

. utvikle nye kommunikasjons-/formidlingsmåter i bransjen;

. lage veiledere for utførelse i praksis.


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

BAE-prosjekter med vedtak BIA våren 2012

Kontor 2.0 Mellomrom Arkitekturpsykologi AS


Bias portef lje i 2011 287 mnok 124 innovasjonsprosjekter 36 kompetanseprosjekter

BIAs portefølje i 2011: 287 MNOK124 innovasjonsprosjekter, 36 kompetanseprosjekter


S kt bia totalt 2012 fordelt p bia sektorer

Søkt BIA totalt 2012 – fordelt på BIA-sektorer


2012 fordeling av innstilt til bevilgning p bia sektorene

2012 - fordeling av innstilt til bevilgning på BIA-sektorene


Bia 2012 s kt innstilt fordelt p bia sektorer

BIA 2012: Søkt/innstilt fordelt på BIA-sektorer


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Hvordan vurderes søknadene?

Hva er et godt

FoU- prosjekt?


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Innovasjonsprosjekt i næringslivet - skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping.

Innovasjonsprosjekt i næringslivet

Innovasjon = verdiskapende fornyelse

  • Et innovasjonsprosjekt:

  • - muligheter for verdiskapende fornyelse hos bedriftene

  • - normalt - varighet på tre til fire år

  • - må inneholde forskning


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Vurderingsprosess for innovasjonsprosjekter

Søknader

Forvurdering

Avviste søknader

Vurdering: Formell krav

Fase 1

Ekspertvurdering

Vurdering: 7 Hovedkriterier

«Panelets samlede vurdering»

HOVEDVURDERING

Vurdering: 3 Hovedkriterier

+ HOVEDKARAKTER

Fase 2

Administrativ vurdering

Innstilling til avslag

Fase 3

Vurdering av tilleggskriterier

SLUTTVURDERING

Innstilling til avslag

Rangering og innstilling

Innstilling til bevilgning.


Evaluering av s knader hovedkriterier

Evaluering av søknader - hovedkriterier


Panelvurdering av innovasjonsprosjekter i n ringslivet

Panelvurdering av innovasjonsprosjekter i næringslivet

  • Paneldeltakerne skal undertegne sakskyndighetserklæring (taushet, konfidensialitet, habilitet)

  • Søknadene skal vurderes på «face value»«face value»

    • Innhenting av tilleggsopplysninger via PC/smartphone er ikke tillatt

  • Navn på samlet på Forskningsrådets nettsted etter endt søknadsbehandling

    • Navn på paneldeltagere for enkeltsøknader gis på forespørsel


Hvem vurderer hvilke hovedkriterier

Hvem vurderer hvilke hovedkriterier?


Innovasjonsgraden

Innovasjonsgraden

Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping.

Det vurderes:

  • hvor betydelig er innovasjonen i forhold til “state ofthe art” på et område.

  • bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng.

    Innovasjonsområder:

  • Nye eller endrede produkter/tjenester

  • Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon

  • Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse

  • Nye eller endrede forretningsmodeller


Hjelpeskjema innovasjonsgrad

Hjelpeskjema - innovasjonsgrad


Verdiskapingspotensial for bedriftspartnerne

forventede økonomiske gevinstene etter gjennomført

industrialisering og

kommersialisering

Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader).

Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket.

Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som:

Ny omsetning

Reduserte kostnader

Opprettholdelse av konkurranseevne

Forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne skal være tallfestet og relatert til bransjen.

Verdiskapingspotensial for bedriftspartnerne


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Hjelpeskjema - verdiskapingspotensial


Dialog nsker kontakt med s kere

Dialog ønsker kontakt med søkere

Prosjektskisser i forkant av hver søknadsrunde

Idegenerering og mobilisering, se:

http://www.forskningsradet.no/prognett-bia/Nyheter/Prosjektutvikling_og_mobilisering/1253978072251;

Nettverkinnenfor BIAs tema mellom bedrifter og forskningsmiljøer for å stimulere til:

Prosjektgenerering (også mot internasjonale programmer)

Resultatspredning og –formidling

Utlysning kommer

Studentarbeid i bedriftene (rekruttering)


Skattefunn

SkatteFUNN

  • Rettighetsbasert støtteordning

  • Norske bedrifter som har Forskning og Utviklings (FoU-) prosjekt, eller som planlegger å starte slike, kan søke.

  • SkatteFUNN er for alle næringer.

  • Bedriften velger tema for prosjektet.

  • NB! Uavhengig av om foretaket er i skatteposisjon eller ikke. Støtten utbetales i slike tilfeller gjennom ligningsoppgjøret.

  • FoU-prosjekter godkjennes (evt avslås) av Norges Forskningsråd etter søknad fra skatteyter

  • Virksomhet med godkjent prosjekt kan få reduksjon av skatt på inntil 20% av totale prosjektkostnader

    • SMB: fradrag i skatt tilsvarende 20% av prosjektkostnader

    • Store bedrifter: fradrag i skatt tilsvarende 18% av prosjektkostnader


Hva er skatte funn

Hva er Skatte FUNN?

  • Maksimal kostnadsramme som kan gi skattefradrag

    • 5,5 mill kr per bedrift per år for egenutført FoU

    • 11 mill kr per bedrift per år for innkjøpt FoU (fra FoU-institusjon godkjent av Norges Forskningsråd)

    • Samlet fradragsgrunnlag kan ikke overstige 11 mill kr

  • Eksempler:

    • Egenutført FoU til verdi 7 mill kr – kun 5,5 mill kr gir rett til 18/20% skattefradrag

    • Innkjøpt FoU til verdi 11 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag

    • Egenutført FoU til 4 mill kr, innkjøpt FoU til 3 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag


Skattefunn norges st rste satsing p fou i n ringslivet lansert 2002

SkatteFUNN - Norges største satsing på FoU i næringslivet (lansert 2002)

  • Ordningen eies av

    • Næring- og handelsdepartementet (adm. kostnader)

    • Finansdepartementet (regelverk, skatteloven § 16-40)

  • Ordningen administreres av Forskningsrådet, i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten

  • Gjør det enklere å komme i gang med FoU – og rimeligere å fullføre, men skal også

    • Motivere til økt satsning på, og endret holdning til FoU

    • Øke bevisstheten om FoU som strategisk virkemiddel

    • Gi kommersielle resultater og avkastning!


Hva st r det egentlig om fou i forskriften

Hva står det egentlig om FoU i forskriften?

  • Utviklingsprosjekter kan også godkjennes!

    • «Tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter»

    • Prøveproduksjon kan godkjennes

      • Prøveproduksjon må ikke ha kommersiell verdi.

      • Merkostnader ved samtidig produksjon og FoU kan godkjennes

    • Nødvendige prototype kan godkjennes

      • Fradrag ved salg av prototype (§16-40-2, annet ledd)


Skattefunn har l pende s knadsfrist og garantifrist 1 september

SkatteFUNN har løpende søknadsfrist, og ”garantifrist” 1.september

  • Søknader mottatt innen 1.september i søknadsåret skal ferdigbehandles innen 31.12 i søknadsåret

  • Prosjekt kan starte 01.01 i søknadsåret

  • Dette innebærer ”etterskuddsvis” godkjenning av mange prosjekter

  • Søknader mottatt etter 1.september i søknadsåret er ikke garantert godkjenning/avslag i søknadsåret, og risikerer å ikke motta skattefradrag for søknadsåret.


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

  • SkatteFUNN er en rettighet bedriftene går glipp av dersom de ikke gjør krav på den

  • SkatteFUNN er en enkel og forutsigbar støtteordning

  • SkatteFUNN-støtte kan samfinansiere med andre tilskuddsordninger (men total støtte må være innenfor statsstøtteregelverket)


Smartrans

Smartrans

  • Smartrans er et forskningsprogram som skal gi næringslivet og myndighetene kunnskap om reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra veg til sjø og bane samt smartere, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv transport


Energix

EnergiX

  • ENERGIX er det foreløpige navnet på RENERGI-programmets oppfølger. Programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det er et virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21 og andre energipolitiske mål.


Frokostseminar 19 oktober 2012 siri hustad

Takk for meg!

Siri Hustad, Forskningsrådet


  • Login