Miljøeffekter av torskeoppdrett

1. Miljøeffekter av torskeoppdrett Lise Langård WWF Norge 2 September 2008 Folkemøte - Valnesfjord Samfunnshus

2. WWF (World Wide Fund for Nature) • WWF er en global, politisk uavhengig • organisasjon. • WWF erverdensstørsteogmestinnflytelsesrikenaturvernorganisasjon. • Organisasjonenharnærmere 5 millionerstøttespillere. • WWF harrundt 700 naturvernprosjekterinærmere 100 land.

3. De fire største truslene mot havmiljøet (iflg IMO) Forurensing - klimaendringer – overfiske/ulovlig fiske - fremmede arter

4. Hvorfor WWF • Stor kompetanse på marint miljø fra arbeidet i Norge og globalt nivå. • Bred kontaktflate i internasjonale fora, til nasjonale myndigheter, til bransjeorganisasjoner og næringsutøvere. • Legger vekt på bærekraftig ressursutnyttelse. • Tatt del i Salmon Aquacultlure Dialogues. • Sitter i Regelverksutvalget. • WWF har jobbet med oppdrett i 10 år.

5. Status • Norge har i lengre tid hatt en voksende næring basert på lakseoppdrett hvor oppdrettsnæringens negative effekter på miljøet er konstatert - flere miljø utfordringer gjenstår. • Oppdrett av torsk er en relativ ny næring, og har vært i stor vekst de siste årene. • Konsekvensene for det marine miljøet er dårlig kartlagt. • Kysttorsken er hardt presset og villaksen sterkt truet i mange vassdrag. • Sammenlignet med laks, er det flere forhold som tilsier at utfordringene vil bli større med torskeoppdrett.

6. Næring i sterk vekst • Torskeoppdrett har en eksport verdi på ca. 170 millioner kroner, en økning på 11 % fra 2006. • Torskeoppdrett er et satsingsområde, og det er gitt over 500 oppdrettsløyver. Den samlede produksjonskapasiteten i disse løyvene er på 300 000 tonn. • I løpet av tre år er produksjonene av oppdrettstorsk tidoblet, fra 946 tonn i 2003 til over 10 000 tonn i 2006. • I 2006 rømte nesten 300 000 oppdrettstorsk. Dette er et svært høyt tall, tatt i betraktning den relativt lave produksjonen. • I 2007 ble det satt ut 13 millioner settefisk til produksjon av torsk i Norge. Det er en økning på nærmere 5 millioner fra året før. • Torskeoppdrett øker med 20-25 % hvert år, og det haster med å finne løsninger på de viktigste miljøutfordringene denne voksende næringen representerer.

7. Miljøeffekter av torskeoppdrett • Genetisk påvirkning på de ville torskebestander er en av de viktigste miljøutfordringene ved oppdrett. • Den genetiske trusselen kommer fra både rømt oppdrettstorsk og fra befruktning av egg i merdene. • Torsk har en rømmingssannsynlighet som er 10 ganger høyere enn laks. • Kysttorsken gyter og vokser opp i samme område som oppdrettsanleggene ligger, uten barrierer. • Forbruket av marint råstoff i fôret til norsk oppdrettsnæring er beregnet til å være mellom 2-3 millioner tonn villfisk årlig. • Oppdrettstorsk kan også spre sykdommer, lus og parasitter til vill torsk, men kunnskapen om dette er mangelfull. • Næringen har store utfordringer relatert til utslipp av betydelige mengder næringsstoffer og metaller.

8. Fôr • Fôrindustrien står overfor en stor utfordring i det å skaffe nok råvarer av høy kvalitet til oppdrett av fisk. • I dag forbruker næringen et sted mellom 2- 4 ganger så mye marint råstoff som den produserer. • Norsk oppdrettsnæring gir økt press på ville fiskebestander. • Alle de viktigste fiskeartene som går til fiskefôr er allerede fullt utnyttet eller i nedgang – og dessuten svært viktige i sine økosystem. • Norsk oppdrett forbruker allerede i dag over 1.5 millioner tonn villfisk til fiskefôr for å produsere ca 600.000 tonn laks og ørret årlig. • I følge Havforskningsinstituttet vil behovet for fiskemel og olje til produksjon av fôr til akvakulturindustrien i 2010 tilsvare 25 % og 100 % av verdens totale produksjon av fiskemel og – olje.

9. Rømming - introduksjon av rømt oppdrettsfisk i norske vassdrag og fjordområder • Rømt oppdrettsfisk representerer et betydelig større miljøproblem i dag enn tidligere - omfanget har økt og oppdrettsfisken blir mer og mer forskjellig fra villfisken etter mange år med avl og foredling. Dette gjør at bestanden er mer sårbar for påvirkninger. • Årsaker til rømming er ofte dårlige rutiner og teknisk svikt ved anleggene. • Oppdrettstorsken gyter i merdene (ved at befruktede egg slippes ut av merden). - Når disse ”rømte” individene så gyter med ”ren” vill kysttorsk starter den genetiske innblandingen.

10. Parasitt og sykdomsoverføring til ville fiskebestander • Oppdrettsanlegg er ideelle spredningsområder for sykdommer og parasitter. • Høy tetthet av fisk i et oppdrettsanlegg vil øke prevalensen (prosentvis andel fisk som er infisert), og dersom det rømmer fisk fra et infisert anlegg - økt smittepress mot den ville fisken i området. • Marin fisk har en rekke parasitter, torsken har 107! • Kommersielt torskeoppdrett er i oppstartfasen og det er for tidlig å si hvilke parasitt arter som vil utgjøre et problem fremover. • Torskelus (Caligus curtus) og skottelus (Caligus elangatus) kan lage problemer. Forekomst, økologi og atferd er lite undersøkt, og det er vanskelig å si hva som kan skje fremover.

11. Parasitter og sykdomsoverføring til ville fiskebestander fort. • Problemer knyttet til parasittangrep og -spredning fra oppdrett kan deles inn i typer: - Økt lokal smittepress, villfisken får mer parasitter, ev sykdom (for eksempel lakselus) - Transport av oppdrettsfisk kan introdusere nye parasitter (f.eks gyro for laks). Oppdrett kan gi grunnlag for utvikling av mer skadelige stammer av parasitten (f.eks IPN virus for laks) - Miljøeffekter pga. behandling (f.eks avlusing) - Miljøeffekter pga. endret atferd hos villfisk, fugl, sel osv tiltrekkes av oppdrett og sprer sine parasitter (f.eks svartflekksyke fra sjøfugl). Vi vet i dag for lite om parasittforekomster hos torsk til at vi kan vurdere slike miljøeffekter av oppdrett. • Kunnskapen om parasitt faunaen hos villtorsk er så begrenset at vi ikke ville være i stand til å oppdage nyinnførte parasitter.  

12. Forurensing (kjemikalier og medikamenter) • Næringen har store utfordringer relatert til utslipp av betydelige mengder næringsstoffer og metaller. • Tilføringer av næringsalter kan føre til hyppige algeoppblomstringer • En mer akutt effekt er når nedbryting av biologisk materiale fører til lavere oksygennivå i enkelte sjøområder, og organismene på bunnen dør. • Åpen merd tillater at saltvann og konsentrasjoner av kjemikalier blir skylt ut av anleggene. • Det finnes ingen krav om at bunnfallet fra anleggene skal samles opp, selv om dette teknisk sett er fullt mulig. • En skotsk rapport viste at utslipp fra fiskeoppdrett bidro med næringssalter tilsvarende kloakk fra 3 millioner mennesker for nitrogen og 9,4 millioner mennesker for fosfor.

13. WWFs forslag til tiltak • Innføring av torskeoppdrettsfri områder der de viktigste torskebestandene gyter. Dette gjelder Vesterårlen, Lofoten, Vestfjorden, Skjerstadfjorden, Balsfjorden og Trondheimsfjorden - I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser til oppdrett av torsk - Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger - Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt • Det er viktig å få kunnskap om normalsituasjonen i havet og i oppdrettsanlegg før torskeoppdrett brer seg, slik at det blir mulig å måle eventuelle effekter av torskeoppdrett.

14. WWFs forslag til tiltak fort. • Strengere krav til hvem som får drive og mer kontroll for å verne den sårbare kysttorsken når torskeoppdrettsnæringen vokser. • Bærekraftig fiskefôr: - Oppdrettsnæringa må jobbe for bedre fiskeriforvaltning, bedre utnyttelse av fôret og alternative råstoffer. • Rømt fisk er biologisk forurensing og lovverket må endres slik at det blir forbudt med rømt oppdrettsfisk, på lik linje med utslipp av kjemikalier etter forurensningsloven. • Økt overvåkning av fjorder der det i dag er intensiv oppdrettsvirksomhet.

15. Hva forventes av en ny næring i 2008? • Fortidens feil skal ikke gjentas. • Bruk av best mulig tilgjengelig teknologi. • Føre-var prinsippet. • Kartlegging av opprinnelig miljøstatus. • Opprettholde naturlig miljøtilstand.

16. Spørsmål? Innspill? www.wwf.no