”og jeg bare hallo liksom” Småord i ungdomsspråk

1. ”og jeg bare hallo liksom”Småord i ungdomsspråk Jan Svennevig Universitetet i Oslo Institutt for lingvistiske og nordiske studier

2. Dagens program • Sitatmarkører i norsk: bare, liksom og sånn • Uttrykket hallo • Uttrykket ikke sant som respons i samtale

3. Del 1 Norske sitatmarkører:bare, liksom og sånn Hasund, Kristine, Toril Opsahl & Jan Svennevig: The Norwegian quotatives bare, liksom and sånn.(kommer i Ingrid van Alphen & Isabelle Buchstaller (red.) Quotatives: Cross-linguistic and cross-disciplinary perspectives. Amsterdam: Benjamins

4. Materiale • UNO-korpuset • Selvopptak gjort av ungdommer • Uformelle samtaler med venner • 45 informanter, ca. 230 000 ord • Ungdom i alderen 14-19 år fra Oslo øst og vest, samlet inn 1997-1998 • NoTa-korpuset • Arrangerte opptak i regi av Tekstlaboratoriet, UiO • Samtaler (med kjente og ukjente) og intervjuer • 144 informanter, ca. 790 000 ord • Representativt utvalg av aldersgrupper, kjønn, bosted, sosioøkonomisk bakgrunn, samlet i 2004-2005

5. Bare som forsterker A: jeg bare går og spiser jeg, B: bare gjør det du. Han er bareså hyggelig! ja, bareprøv å tøtsje meg! A: jeg syns det er helt .. utrolig teit. B: ja men vi måbare gjøre det.

6. Bare som sitatmarkør (1) (UNO veunje 1a) Vilde: Tor kom bort til meg sånn I want to make love to you, og så tok han og bare dro meg ((med seg)) så jeg bare nei: du får bare et kyss men da går jeg, ((han bare)) nei få mer jeg bare ha det [(latter) beina ut vet du. Anne/Liv: [(latter) (2) (UNO øsvgguje1) så bare satte vi ølen oppå tverrliggeren, så skøyt han ned (ned i trærne og så plutselig hører du bare) pchhooooh

7. Forsterker? (3) (UNO veunje1) Jeg klarte ikke prate, pappa bare “ja når var det du ødela stemmen din da” jeg bare ”i går” og så tenkte jeg ”shit man ødelegger stemmen jævlig lett når man drikker” jeg bare ”eh jo vi stod vi stod så skikkelig lenge ute og ventet og det var så kaldt”

8. Bare som sitatmarkør • Erstatter anføringsverb før sitat • Introduserer direkte tale/tanke, lydgjengivelser, og ansiktsuttrykk • Hovedsakelig ved dramatiske sitater • Forsterker følelsesmessig engasjement • Ikke redusert som i svensk (ba), men pågående betydningsforskyvning, hvor forsterkende funksjon forsvinner

9. Liksom uten sitat Demper: Lillesøstera mi har liksom hundre forskjellige kjoler. Appellerende markør: De har liksom vært her i ni dager. Det er så fint med rosa leppestift, liksom.

10. Sitatmarkøren liksom (4) (UNO øsvgguje1) Peter: Hun er alltid sånn pesete med meg. Når jeg har med kamerater og sånn så er a drithyggelig og liksom, “Å fy faen å lite kul mor” liksom? Det er sånn, ”jo takk, du sku kjent a du [du sku kjent a du.”] Ellen: [Nei men det er] ganske vanlig det da.

11. Sitatmarkøren liksom • Sjeldnere ren anføringsmarkør, forekommer ofte i kombinasjon med anføringsverb eller etter sitat • Før sitatet særlig knyttet til demping, redusere sikkerhet • Etter sitatet knyttet til involvering av samtalepartneren, invitasjon til å bidra i tolkningsprosessen (fylle ut bildet, trekke slutninger, ”se det for seg”)

12. Sånn uten sitat Demper, omtrentlighet: Det var en sånn ti-femten stykker der. Demper, forbehold: Det er en sånn landsby holdt jeg på å si Veldig sånn festejente Forsterker: Det var sånn leven der.

13. Sitatmarkøren sånn (8) (Nota Oslo 029–030) Anne: hvis du sier nei og får med deg klassen for å si nei til’n (.) så sier’n nei til slutt [ikke sant] Jon: [ ja da ] blir det noe annet. Anne: ja dablir det sånn “neivel greit hva vil dere ha?” eller “da tar vi noe annet da” Jon: ja vi f- òg får overtalt n til å ha [andre ting] Anne: [ja men sånn] med eldre de er sånn at “nei vi vil ikke” så bare “ja men det gjør vi uan[sett” jeg blir sånn “å herre[gud” (latter)] Jon: [ja [sånn som han] eh som har vært sjukemeldt Anne: ja ja ja [han er sånn ] Jon: [han får du ikke] overtalt. [han kjører] opplegget sitt uansett altså. Anne: [nei nei nei] Anne: men det er litt han andre var sånn "nei vi vil ikke det vi vil noe annet" "ok da gjør vi det i dag da det dere vil"

14. Sitatkonstruksjoner med sånn • Utpekende funksjon: utpeker sitatet for samtalepartneren og forbereder denne på en dramatisert versjon (stemmebruk, mimikk, gester) • Signaliserer at sitatet brukes primært til å karakterisere taleren eller situasjonen • Hevder høy grad av naturalisme • Finnes på svensk i formen såhär (sär), og tilsvarer ofte den engelske sitatmarkøren like.

15. Fordeling av sitatmarkører på ulike aldersgrupper i NoTa-korpuset (forekomster per 1000 ord)

16. Konklusjon • Bare er den typiske sitatmarkøren i norsk, og knyttes primært til subjektiv forsterking • Liksom kan brukes både til å dempe talerens engasjement (før sitat) og til å appellere til samtalepartneren om engasjement (etter sitat) • Sånn hevder naturalisme eller framsetter sitatet som karakteristikk av person • Sitatmarkører ser ut til å ta over for etterstilt anføringsverb

17. Del 2Hallo som diskursmarkør Jan Svennevig: Hallo som diskursmarkør i samtale (under arbeid)

18. Pragmatiske funksjoner • Påtale feil hos samtalepartneren • Negativ evaluering av saksforhold • Annonsering

19. Påtale av feil Respons på samtalepartnerens ytring (eller handling) Uttrykker at ytringen er upassende, feilaktig eller lignende Forsterket påtale: konfrontasjon Kan stå alene (2) eller innlede spesifisering av påtalen (3)

20. (2) UNO: Jens, Kjell og Bjarne 1 J: så kan vi ta Linda, .hhhh ja hun er ganske så bra hun. 2 J: kunne godt hatt lu- litt bedre eh: [frontparti.] 3 B: [ pffff ] hallo. 4 J: .h hh hh [ .hh hh ] 5 K: [du sitter] bak da så du behøver jo egentli:g- 6 J: hh hh hh ja det ha-kke noe å si for meg.

21. (3) BB: Per Morten og Anette • 10 P: [ ja men jeg ] • 11 P: ja men jeg syns at når du sier idiotiske ting, altså du • 12 sier til meg, hvis du sier idiotiske ting, og de • 13 ikke er ment til meg, så skal ikke jeg, så skal jeg la • 14 være å kommentere det, sier du. • 15 … • 16 P: hvis [det er fordi at du har lyst til å si noe], • 17 A: [ ok ok ja men det er greit for meg ] • 18 [ og og ] kan være ferdig med [diskusjonen der og da], • 19 P: [nei men] [hallohallo ] • 20 A: [så er] det helt [greit] men det er’kke [det] som er [poenget] • 21 P: [hallo] [hallo] [hvis] [ HALLO] • 22 P: … jeg får ikke snakke ferdig, aldri når det gjelder • deg, … poenget [er …] • A: [pff d-] • 25 P: ja, men poenget er er at du, du ha-kke tålmodighet til å • 26 vente til jeg har snakka ferdig

22. Negativ evaluering av saksforhold Respons på rapportert hendelse (av taleren selv eller av samtalepartneren) Uttrykker talerens negative vurdering av en persons handling Forsterket evaluering Kan stå alene (5) eller etterfølges av begrunnelse for vurderingen (6)

23. (5) UNO: Ane og Ida 1 A: jeg var ehm jeg var på sånn restaurant høyt oppe i 2 fjellene da. og da var det sånn derre lok- sånn 3 stjerne lissom, sånn gresk stjerne som dreiv å sang, 4 hu var så flink, skikkelig flink, og jeg sto der 5 og rocka på dansegulvet aleine, 6 (…) 7 I: åh [hallo,] 8 A: [og hu] bare lissom KOM HER lissom og sånn så jeg 9 og, dansa (der) og så var det noen flere (og sånn) 10 (…) 11 A: jah. 12 (…) 13 I: ehhh hh hh 14 (…) 15 A: det var skikkelig kult. 16 (…) 17 I: hhh

24. (6) Nota Oslo: Arne og Bjørn 1 A: Men ikke en av de treningene var satt in- 2 (…) var satt av til individuell [teknisk trening.] 3 B: [ mh nei ] nei 4 A: altså de kunne bruke en hel dag på å diskutere cornere, 5 (…) 6 A: HALLO ikke sant, altså jeg mener (…) corner altså, 7 det er som jeg sier, hvis du er teknisk god nok til 8 å legge ballen i bestemte soner innenfor sekstenmeteren, 9 B: mm 10 A: så trenger-u-kke akkurat å være Einstein altså, for 11 å skjønne at det er egentlig handler om bare å være 12 førstemann på ballen altså. 13 B: mm

25. Annonsering Ikke respons, men innledning til ny handling Forbereder samtalepartnerne på noe ekstraordinært Etterfølges av nyheter (8) eller andre viktige annonseringer

26. (8) UNO: Lise, Kari og Trine 7 K: han er-kke [noe flink] 8 L: [ fy ] svarte 9 T: neiii 10 K: han ER så rævva, 11 T: jeg bare (…) ↑takk. ha det bra. he he [he ] 12 K: [han] er så 13 dårlig asså. oerkh 14 L: hør da jeg hadde- [jeg hadde det så gøy-] 15 K: [ å hal↑lo ] jeg 16 hadde det skikkelig koselig med Harald i går, 17 (…) 18 K: det var sj- det er [ første fest ] asså, 19 L: [(vet du hva)] 20 L: det var det jeg sku- akkurat [ til å ] si til deg. 21 K: [det var] 22 K: første fest at jeg og Harald har hatt det skikkelig 23 koselig, jeg satt på fanget hans og vi satt 24 skikkelig og prata sammen og, kødda skikkelig med 25 hverandre, og dritkult.

27. Relasjonen mellom funksjonene Påkallingsfunksjonen som primær og underliggende Slutninger: Annonseringsfunksjonen: skape ekstra oppmerksomhet om det som kommer, ev. også markere avbrudd i forhold til tidligere emne Påtalemarkør: rette oppmerksomheten til samtalepartneren mot hans/hennes egen ytring/handling for å la vedkommende selv innse det problematiske Evalueringsfunksjon: avledet av påtalefunksjonen, men overført fra her-og-nå-situasjon til rapportert hendelse (dramatisering av påtale av feil hos aktører i narrativ)

28. Funksjoner i de ulike samtalekorpusene

29. Del 3Ikke sant som respons i samtale Jan Svennevig 2008 “Ikke sant som respons i samtale”, i Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen (red.): Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk. Oslo: Novus, s. 127-138.

30. (1) Ellen har akkurat vært i Marokko: Ellen: ja men det som er så fint er at alle er ute om natta Lise: ja ikke sant, Ellen: jeg mener alle er ute og det er så fint for her i Norge går ikke det, Lise: nei Ellen: du kan ikke gå ned i byen klokka tolv (L: nei) og ha det moro, Lise: ikke sant, Ellen: ikke sant sånn du ser jo liksom ingen, og de du ser ikke akkurat de du he he Lise: nei Ellen: de personene du kan henge sammen med Lise: ikke sant, Ellen: men der er alle- familier er ute klokka tolv om natta [det er så rart å se] Lise: [ åh det ser så ] koselig ut Ellen: [ja skikkelig] Lise: [det er liksom] lys på kafeer og [restauranter overalt] og, Ellen: [ ja alt er åpent og ] Lise: ja ikke sant Ellen: ja butikkene er åpne du kan gå og [shoppe sånn tolv] om natta Lise: [ åh … så deilig ]

31. Framveksten av responsbruken

32. Aldersfordeling

33. Individuelle forskjeller • Store individuelle forskjeller: • Enkelte ”hyperbrukere” • Mange bruker det ikke i det hele tatt • Illustrasjon: • 10 informanter (av 166) står for 121 av 240 forekomster av ”Ja ikke sant” • 98 informanter uten en eneste forekomst • Hyperbrukerne: • 8 i alderen 17-19 • De 2 andre er 34 og 35

34. Ikke sant som påheng • Etterhengt ikke sant: appell om enighet, felles forståelse eller kunnskap: • “det er jo mye fordommer altså alle veier da ikke sant”

35. Ikke sant som respons • Står alene som respons på foregående ytring • Markerer enighet, felles kunnskap eller forståelse • Forsterket respons: sterk bekreftelse • Hevder selvstendig grunnlag for holdning eller kunnskap

36. 3. posisjon:Bekreftelse av eget poeng • A: Meningsytring, vurdering (standpunkt) • B: Eksemplifisering, utvikling • A: Ikke sant? Anne: men klipping får jeg ikke lov til for det må du ha på en måte utdannelse for ikke sant Brita: ja ser ut som sånn derre skamklipt kanin og bare "mhm" Anne: ja ikke sant, det gir dårlig rykte for f- salongen ikke sant

37. 3. posisjon:Bekreftelse av underforstått poeng • A: Underforstått evaluering eller standpunkt • B: Uttrykkelig formulering av poeng • A: Ikke sant? Arne: men jeg kjenner en som han har tatovering over hele ryggen som går liksom fremover her og sånn, han har betalt noe sånn femten til tjue tusen for tatovering liksom Ulla: å herregud så mye penger Arne: ikke sant

38. 2. posisjon:Hevde selvstendig grunnlag for egen mening • A: Meningsytring, vurdering • B: Ikke sant? Ellen: ja men det som er så fint er at alle er ute om natta Lise: ja ikke sant, Ellen: jeg mener alle er ute og det er så fint for her i Norge går ikke det, Lise: nei Ellen: du kan ikke gå ned i byen klokka tolv (L: nei) og ha det moro, Lise: ikke sant,

39. Noen spørsmål til avslutning • Er dette motefenomener som vil gå over eller varige endringer av norsk som språk? • Hvorfor får disse ordene og uttrykkene ofte et negativt stempel blant voksne? • Hvorfor er det så mye forsterking og engasjement i ungdomsspråk?