Download
1 / 12
120 likes | 245 Views
Romerrepublikken. Byen Roma ble grunnlagt p å 700-tallet f.kr. ved et vadested over elva Tiber I følge legenden var det brødrene Romulus og Remus som grunnla byen, etter at Romulus først hadde drept Remus i en krangel.
E N D
Byen Roma blegrunnlagt på 700-tallet f.kr. ved et vadested over elva Tiber • I følge legenden var det brødrene Romulus og Remus som grunnla byen, etter at Romulus først hadde drept Remus i en krangel
På 400-tallet f.kr. var den Etruskiske kulturen, som hadde dominert Italia, i tilbakegang • Gjennom stadige kriger med nabofolkene utvidet Romerne sitt territorie • Til tider kom de også i konflikt med Greske kolonier med forbindelse til Aten eller Sparta
Punerkrigene • På 200-tallet ble Roma trukket inn i en lang konflikt med Kartago, en tidligere Fønikisk koloni i Nord-Afrika • Roma fikk raskt kontroll over sjøveiene, men generalen Hannibal ledet en stor hær, bl.a. med elefanter, gjennom Spania og alpene • Etter 15 med hard krigføring i Italia ble Hannibal drevet ut • Romerske styrker under Scipio invaderte Kartagos hjemland (dagens Tunisia) og brente byen til grunnen • Resultatet var at Roma erobret hele området rundt det vestlige Middelhavet
Hæren • Til å begynne med var den romerske hæren et folkeforsvar, ikke ulikt i Aten • For å delta måtte man ha råd til en hest – de som hadde ble kalt Riddere (Equites) • Etter hvert som byen ble involvert i større konflikter, økte andelen bondesoldater (til fots) • Selv om mange offisersstillinger var reservert for riddere, ble dette snart mer en betegnelse på en klasse enn en praktisk funksjon • Samtidig ble hæren også en profesjonell styrke, ettersom tjenestetiden økte
Hæren var organisert i Legioner, hver med ca. 5500 mann • Legionærer måtte være romerske borgere • I tillegg kom bl.a. kavaleri og “hjelpestyrker” (auxiliares) som ikke nødvendigvis var borgere • På det meste hadde hæren 33 legioner, med i alt 375.000 mann • Legionene var ofte knyttet til én enkelt provins • Vanlig militærtjeneste var 25 år. Etter endt tjeneste ble man belønnet med penger, land og ofte borgerskap for de som ikke hadde det. • Legionærer var ofte svært knyttet til offiserene de tjente under
Romerretten • Rettssystemet i Roma var basert på privat rett • Det fantes ingen offentlig anklager, og borgere førte anklager mot hverandre i straffesaker • Advokatyrket nøt dermed stor respekt; spesielt overklassene risikerte til enhver tid å måtte forsvare seg mot alvorlige anklager • Dette gav stor makt til rike romere med utdanning og innflytelse
Patroner og klienter • Blant overklassen var prestisje og status uhyre viktig, og helst burde man ha vært Konsul minst én gang i løpet av livet • Veien til innflytelse var gjennom å ha klienter. • Rike romere forsøkte å knytte så mange personer med lavere status til seg som mulig • Det ble forventet at at klienter skulle støtte sin patron ved å stemme på ham i valg eller å kjempe for ham (dersom de var soldater) • Til gjengjeld fikk de betalt, i penger eller viktigere, i tjenester • Å ha en mektig patron var eneste vei til en suksessrik karrière
Å holde seg med mange klienter kunne bli dyrt • Imidlertid kunne politiske verv være svært innbringende • Stillinger som leder for en Legion eller Prokonsul for en provins, spesielt urolige provinser, var ettertraktet • I krigstid kunne man tjene på plyndring • I fredstid hadde man skatteinntekter • Dette var en viktig del av motivasjonen for Romas ekspansjon • På 100-tallet oppstod stadige konflikter mellom det etablerte samfunnet og jordløse “Italienere” • En rekkeRomerskestormenn forsøkte å innta Roma med tropper lojale til dem selv, under dekke av å “redde” • Caesar var en avdisse – som de andrefinansiertehansittkupp med inntekterfratidensomProkonsul
