Den gode turnus finnes den og hva skal til for glede seg til g p jobb
Download
1 / 111

Den gode turnus finnes den? (og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?) - PowerPoint PPT Presentation


  • 213 Views
  • Uploaded on

Vivilja. Den gode turnus finnes den? (og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?). Magnar Kleiven, Vivilja AS NSF Østfold, Sarpsborg 4. desember 2012. Hva skjer med oss?. TURNUSARBEID. TURNUSARBEID. er en fordel for samfunnet. er det en fordel for turnusarbeideren?.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Den gode turnus finnes den? (og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?)' - ratana


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Den gode turnus finnes den og hva skal til for glede seg til g p jobb

Vivilja

Den gode turnusfinnes den?(og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?)

Magnar Kleiven, Vivilja AS

NSF Østfold,

Sarpsborg

4. desember 2012


Turnusarbeid

Hva skjer med oss?

TURNUSARBEID


Turnusarbeid1
TURNUSARBEID

er en fordel for

samfunnet

er det en fordel

for turnusarbeideren?


Hva er forskjellen p turnus og skift
Hva er forskjellen på turnus og skift

I denne sammenheng:

INGEN


Skift turnusarbeid eksponering

PERFECT JOB

Skift-/turnusarbeid = eksponering

Den gode turnusplan = verneutstyr



Turnusplaner
TURNUSPLANER NATTARBEID ER INKLUDERT

Kontinuerlig 3-skiftplan:

det arbeides døgnet rundt 7 dager i uken

Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det arbeides hele døgnet, men fri på helligdager og i week-ends


Kontinuerlig turnussystem
KONTINUERLIG TURNUSSYSTEM NATTARBEID ER INKLUDERT


Typer turnusarbeid

PERMANENTE SKIFT - NATTARBEID ER INKLUDERT

VANLIGST I USA

ROTERENDE SKIFT -

DOMINERER

I EUROPA OG JAPAN

TYPER TURNUSARBEID


Folkard s 1990
FOLKARD S. (1990) NATTARBEID ER INKLUDERT

Funnene tyder på at skiftarbeidere simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om natten, i stedet for å tilpasse seg dette skiftet.

Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet er essentielt er den eneste løsningen å skape et "sub-samfunn" som består av nattmennesker som ikke bare arbeider om natten, men også har denne rytmen ellers


DEN BIOLOGISKE NATTARBEID ER INKLUDERT

KLOKKEN


Melatonin
MELATONIN NATTARBEID ER INKLUDERT


Melatoninkurven
MELATONINKURVEN NATTARBEID ER INKLUDERT


Melatoninkurven1
MELATONINKURVEN NATTARBEID ER INKLUDERT


Hva er melatonin
HVA ER MELATONIN NATTARBEID ER INKLUDERT?

  • har med normal søvn å gjøre

  • produseres i corpus pineale (hjernevedhenget)

  • har med styring av andre hormoner å gjøre

  • har med immunforsvaret å gjøre

  • har med antioksydant virkning å gjøre


D gnrytme kroppstemperatur
DØGNRYTME, KROPPSTEMPERATUR NATTARBEID ER INKLUDERT


Kroppstemperatur p nattskift

KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT

KROPPSTEMPERATUR CELCIUS

36,9

36,8

36,7

36,6

DAGSRYTME

36,5

6. NATTSKIFT

36,4

36,3

36,2

36,1

00

04

08

12

16

20

00

04

08

12

16

20

00

02

06

10

14

18

22

02

06

10

14

18

22

KLOKKESLETT

Colquhoun et ak ,1968

KROPPSTEMPERATUR PÅ NATTSKIFT


D gnrytme adrenalin
DØGNRYTME, ADRENALIN DØGN PÅ NATTSKIFT


Endringer i kroppens funksjoner

kroppslengde DØGN PÅ NATTSKIFT

blodtrykk

kroppstemperatur

hormonforandringer

smerteterskel

psykiske reaksjoner

effektivitet

respirasjon

medisineffekt

ENDRINGER I KROPPENS FUNKSJONER


Hvorfor begynner folk jobbe turnus skift
HVORFOR BEGYNNER FOLK Å JOBBE TURNUS/SKIFT? DØGN PÅ NATTSKIFT

  • økonomi (viktigste årsak)

  • arbeidsledighet

  • eneste jobbmulighet innenfor faget

  • "tvunget" fra bedriften

  • bedre fritidsmuligheter

  • muligheter for å kunne jobbe ekstra

de fleste vil velge dagarbeid dersom

lønn og arbeid var uforandret


Tredje hver helg eller annenhver helg hva er problemet
Tredje hver helg eller annenhver helg – hva er problemet? DØGN PÅ NATTSKIFT

Det er ikke gjort spesifikke forskningsarbeider som sier noe om forskjellen mellom 2. hver helg eller 3. hver helg (eller 4. hver helg


MEN DØGN PÅ NATTSKIFT

  • I den grad flere helger øker arbeidsbelastningen ved redusert bemanning og/eller mer overtid vet vi det er sammenheng mellom dette og:

  • Sosiale effekter

  • Ulykkesrisiko

  • Trivsel (og dermed sykefravær?)

  • Sykdom

    • psykiske effekter

    • mage-tarm sykdom

    • hjerte- kar sykdom

    • risiko ved graviditet

    • kreftsykdommer



Reaksjonstid
REAKSJONSTID DØGN PÅ NATTSKIFT


Ulykker under skiftarbeid
ULYKKER UNDER SKIFTARBEID DØGN PÅ NATTSKIFT

  • ANTALL ULYKKER SYNKER

  • ALVORLIGHETSGRADEN ØKER


Antall ulykker unders kelse fra usa
ANTALL ULYKKER, UNDERSØKELSE FRA USA DØGN PÅ NATTSKIFT

  • trailersjåfører har dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7,5 timer

  • de har dobbelt så mange ulykker kl. 24-08 som de andre 16 timene til sammen

  • de har 7 ganger så stor risiko for ulykker i de tidligere morgentimer som resten av døgnet til sammen


Risiko for ulykker
RISIKO FOR ULYKKER DØGN PÅ NATTSKIFT


Folkard lombardi og tucker 2005 litteraturstudie
Folkard, Lombardi og Tucker (2005, litteraturstudie) DØGN PÅ NATTSKIFT

Det er høyere risiko med uønskede

hendelser og/eller skader på

natt- og kveldsskift enn på dagtid

Risikoen øker med flere påfølgende

skift, spesielt nattskift

Risikoen øker med lengden på skift over

8 timer


Spiller skift turnusarbeid inn p sosialt liv
SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ DØGN PÅ NATTSKIFT SOSIALT LIV?


Hjelp til klesvask
HJELP TIL KLESVASK DØGN PÅ NATTSKIFT


Det sosiale liv
DET SOSIALE LIV DØGN PÅ NATTSKIFT


Familielivet
FAMILIELIVET DØGN PÅ NATTSKIFT

  • Samme tid til rådighet for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov

  • Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen

  • Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten erhøyere hos skiftarbeidere


Simon 1990
Simon (1990) DØGN PÅ NATTSKIFT

  • kvaliteten på samlivet var dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre

  • antatt samlivsbrudd var opptil 60% høyere hos skiftarbeidere enn hos dagarbeidere

  • sannsynligheten for brudd økte med antall år i skiftarbeid


Sosiale forhold flere unders kelser
SOSIALE FORHOLD DØGN PÅ NATTSKIFT(flere undersøkelser)

  • Sosiale problemer kan være hyppigere enn søvnproblemer

  • Sosiale forhold kan være utslagsgivende for om en trives med skiftordningene

  • Sosiale forhold kan være hovedårsak for å slutte med skiftarbeid

  • Sosiale forhold kan være viktigere enn fysiologiske og helsemessige når en skal velge et et skiftsystem

  • Konflikter mellom fritid og arbeidstid henger sammen med fysiologiske og helsemessige virkninger av skiftarbeid


Spiller skiftarbeid inn p s vn
SPILLER SKIFTARBEID DØGN PÅ NATTSKIFTINN PÅ SØVN?


S vn hos turnusarbeidere
SØVN HOS TURNUSARBEIDERE DØGN PÅ NATTSKIFT


Knauth rutenfranz 1980
KNAUTH, RUTENFRANZ (1980) DØGN PÅ NATTSKIFT

Det er starttidspunktet

for morgenskiftet som

er bestemmende for

søvnmengde og -kvalitet

Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem

Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer


Heslegrave rhodes og gil 1999
Heslegrave, Rhodes og Gil (1999) DØGN PÅ NATTSKIFT

  • en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12,5 timers skift

  • nattskift var verre en dagskift

  • de lange skiftene ble opplevd verre enn de korte

  • de lange skiftene var verre enn skiftarbeiderne hadde trodd

  • (man gikk ikke tilbake til gammel ordning)


S vn og s vnforstyrrelser arbeidstidens lengde
Søvn og søvnforstyrrelser, arbeidstidens lengde DØGN PÅ NATTSKIFT

  • uker mer enn 51-54 timer økte risiko for fatigue

  • kritisk antall time for fysisk og psykisk fatigue er 48-58 timer/uke og 36-78 overtidstimer/mnd

  • påvirkning av søvn ved overgang 8 til 12 timers skift: Resultatene spriker


S vn og s vnforstyrrelser natt og turnusarbeid 1
Søvn og søvnforstyrrelser, natt- og turnusarbeid (1) DØGN PÅ NATTSKIFT

  • høye jobbkrav og fysiske anstrengelser mer enn doblet risiko for søvnforstyrrelser

  • høyere risiko ved høy BMI, høy kroppsvekt, alder mer enn 45 år og kvinner

  • høyt alkoholforbruk: Mer søvnforstyrrelser

  • evnen til å hente seg inn redusert ved høyere alder

  • høyere risiko for søvnforstyrrelser med alder over 45 år

  • risiko for søvnforstyrrelser høyere blant kvinner enn menn

  • risiko for søvnforstyrrelser større hos personer med permanent nattarbeid


S vn og s vnforstyrrelser natt og turnusarbeid 2
Søvn og søvnforstyrrelser, natt- og turnusarbeid (2) DØGN PÅ NATTSKIFT

  • Belgia: Sammenlignet to grupper nattarbeidende sykepleiere, henh. få og mange netter etter hverandre

    • mange netter: taklet skiftplanen bedre, mer fysisk aktive, mer alkohol og nikotin, mer tid i senga mellom to nattskift

    • ingen forskjell i egenrapportert helse

  • Finland: varighet av hovedsøvn to timer kortere før første nattskift dersom morgenskift umiddelbart før enn 36 timer fri før nattskiftet

  • Strategier for søvnmestring ikke endret seg mellom 1982 og 2000: Gode arbeidstidsordninger og power-naps



Rsaker til sykefrav r
Årsaker DØGN PÅ NATTSKIFT til sykefravær

  • RTV’ statistikk:

    • 50% av sykefraværet har sin årsak i muskel-skjelett-sykdom

    • 20% av sykefraværet har sin årsak i psykiske lidelser


Frav r fra arbeidet walker de la mac 1971
FRAVÆR FRA ARBEIDET (WALKER/DE LA MAC (1971)) DØGN PÅ NATTSKIFT

  • Arbeidere på faste skift var oftere borte fra arbeidet av helsemessige årsaker enn dagarbeidere

  • De klaget oftest over:

    • luftveisproblemer

    • fordøyelsesplager


Kleiven m jeppesen h b ggild h shift work and sick leave a case control study
Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVEa case-control study

  • 13000 sykmeldinger på HPI 1980-90

  • undersøkt om skiftarbeidere har høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskel-skjelettsykdom, mage-tarm-sykdommer og neoplasmer

  • undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger


ODDS RATIOS FOR FIVE SICK-LEAVEDIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR


Konklusjoner
KONKLUSJONER SICK-LEAVE

  • incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere

  • nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene

  • viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid

  • gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre?



Mulige helseeffekter av skift turnusarbeid

økt dødelighet? SICK-LEAVE

hjerte-kar sykdom?

økt sykefravær?

nevrologisk sykdom?

psykiatriske lidelser?

spiller alder noen rolle?

spiller kjønn noen rolle?

sosiale effekter?

abortrisiko?

misdannelser?

skismisseprosent?

"psykosomatiske sykdommer?

MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFT-/TURNUSARBEID


Hvordan unders ke helseeffeker
HVORDAN UNDERSØKE HELSEEFFEKER? SICK-LEAVE

  • føler jeg meg frisk?

  • er det diagnostisert sykdommer i større grad?

  • er det høyere sykefravær?

  • er det større frekvens av uførepensjon og førtidspensjon?

  • er det større dødelighet?


Helseeffekter
HELSEEFFEKTER SICK-LEAVE

  • psykiske effekter

  • mage-tarm

  • hjerte-kar-sykdom

  • risiko ved graviditet

  • kreft

  • muskel-skjelett-sykdom (?)


Dansk statistikk viser
DANSK STATISTIKK VISER SICK-LEAVE

  • blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid

  • blant de 25 yrker med høyeste dødelighet er 14 yrker med ubekvem arbeidstid


Forskning walker 1966
FORSKNING? (WALKER 1966) SICK-LEAVE

  • fabrikk forandret arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke

  • resultater:

    • 100% ville ha det nye systemet etter utprøving

    • 50% sa at søvnen var bedre

  • samtidig ble:

    • arbeidstiden redusert fra 45 til 42 timer

    • lønnen ble øket med 20%


Thiis evensen aanonsen 1955
THIIS-EVENSEN/AANONSEN 1955 SICK-LEAVE

  • det er en overhyppighet av fordøyelsesproblemer hos skiftarbeidere

  • det er en overhyppighet av søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere

  • for 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig


Helsebelastninger
HELSEBELASTNINGER SICK-LEAVE


Helsebelastninger1
HELSEBELASTNINGER SICK-LEAVE


Generelt om helseffekter
GENERELT OM HELSEFFEKTER SICK-LEAVE

  • det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber skift, spesielt ved nattarbeid

  • eks-skiftarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og dem som fortsatt er skiftarbeidere

  • forverring i helsetilstand som skjer med alderen er verre for skiftarbeideren, og har sammenheng med antall år på skift


Pati chandrawanshi og reinberg 2001
Pati, Chandrawanshi og Reinberg (2001) SICK-LEAVE

Det er en sammenheng mellom skiftarbeid og angst og depresjon


Psykiske lidelser
Psykiske lidelser SICK-LEAVE

  • USA: 473 kvinnelige hjelpepleiere, studerte krevende arbeidsplaner:

    • mer enn fem dagers uke

    • over 40 timers uke

    • over åtte timer daglig

    • mer enn to doble skift/mnd

    • få og korte pauser

  • 34% symptomer på depresjon, risiko høyere jo mer arbeidsbelastning

  • 7% hadde en depresjon (mer enn to doble skift)

  • Flere hadde angst (mer enn to doble skift)

  • Samme tendens hos hjelpepleiere som jobbet roterende skift


Psykiske lidelser1
Psykiske lidelser SICK-LEAVE

  • Canada: Sammenlignet arbeid i week-end med skiftarbeid

  • Arbeidstakere som jobbet lørdag og/eller søndag rapporterte høyere grad av jobbstress og psykosomatiske helseproblemer

  • Rapporterte til en viss grad emosjonell utmattelse

  • Skiftarbeidere rapporterte utbrenthet og jobbstress


Psykiske lidelser2
Psykiske lidelser SICK-LEAVE

  • USA: Nattskift, roterende skift og skiftlengde over 8 timer økte sjansen for høyt alkoholkonsum, røyking og bruk av vanedannende medisiner

  • Det er ingen kjønnsforskjell i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid

  • Alder spiller ingen rolle i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid


Psykiske problemer sammenfatning av forskningen
PSYKISKE PROBLEMER SICK-LEAVE(sammenfatning av forskningen)

  • overhyppighet hos skift-/ turnusarbeidere av

    • irritabilitet

    • rastløshet

    • tristhet

    • angst

    • nervøsitet

  • mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2-skift

  • ingen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser” (men nyere undersøkelser viser at “latente” psykiatriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid


Ihre 1943
Ihre (1943) SICK-LEAVE

sammenheng mellom skiftarbeid og magesår


Enck et al 1995
Enck et al, (1995) SICK-LEAVE

  • ansatte i flyselskap

  • både administrasjon og kabinpersonale

  • kabinpersonalet hadde mer mageplager enn i administrasjonen


Mage tarm plager sammenfatning av forskning
MAGE-TARM-PLAGER SICK-LEAVE(sammenfatning av forskning)

  • sammenheng funnet i tidlige undersøkelser og bekreftet i senere

  • økt risiko for symptomer som

    • obstipasjon

    • magesmerter

  • økt risiko for dyspeptisk sår

  • sammenheng med arbeidsorganisering, spisevaner, livsstilsfaktorer etc.


Harrington 1980
HARRINGTON, 1980 SICK-LEAVE

  • det er ingen sammenheng mellom skiftarbeid og hjertesykdom


De viktigste risikofaktorer for utvikling av coronar hjertesykdom
DE VIKTIGSTE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV CORONAR HJERTESYKDOM

  • sigarettrøyking

  • høyt blodtrykk

  • høyt kolesterol


Koller 1978
KOLLER (1978) HJERTESYKDOM

  • undersøkte 270 personer på østerrisk olje-raffineri

  • sykelighet på grunn av hjerte-kar-sykdom

    • skiftarbeidere 20%

    • dagarbeidere 7%

    • tidligere skiftarbeidere 15%


Knutsson et al 1985
KNUTSSON ET AL (1985) HJERTESYKDOM

  • fulgte 1 mill kvinner og menn i et år

  • fant hvem som ble lagt inn på sykehus for hjerteinfarkt

  • konklusjon: klar overvekt av dem har uregelmessig arbeidstid


Alfredsson 1982
ALFREDSSON (1982) HJERTESYKDOM

  • 1 million pasienter innlagt på sykehus. Undersøkt på enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjerte-kar-sykdom:

  • MENN:

    • 1. Monotoni i arbeidet (RR: 1,32)

    • 2. Skift-/ turnusarbeid (RR: 1,29)

      • (røyking) (RR: 1,28)

  • KVINNER:

    • 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet

    • 2. Skift-/ turnusarbeid

  • (fant ingen sammenheng mellom disse arbeidsmiljøfaktorer og hjerteslag, psykiatriske sykdommer, selvmord, alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)


Skiftarbete och coronar sykdom knutsson et al 1988
SKIFTARBETE OCH CORONAR SYKDOM (KNUTSSON ET AL (1988)) HJERTESYKDOM

  • 1. del: RETROSPEKTIVUNDERSØKELSE

    • 504 arbeidere, halvparten skiftarbeidere

    • fulgt fra 1968-83

    • RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD

    • 9 dagarbeidere fikk CHD

  • 2. del: PROSPEKTIV

    • ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-ratio)

    • økt blodtrykk


Relativ risk att insjukna i koronar hj rtsjukdom hos en cohort skift och dagarbetere 1968 1982 83
Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos HJERTESYKDOMen cohort skift- och dagarbetere 1968-1982/83


Kawachi colditz stampfer et al 1995
Kawachi, Colditz, Stampfer et al. (1995) HJERTESYKDOM

  • Undersøkelse blant amerikanske, kvinnelige sykepleiere

  • Hos dem som hadde jobbet turnus var relativ risk for å få coronar hjertesykdom 1,38

  • RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid

  • RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid


Ha og park 2005
Ha og Park (2005) HJERTESYKDOM

  • det metabolske syndrom finnes i større grad blant skiftarbeidere enn andre

  • det metabolske syndrom: Kombinasjon av fedme og ugunstig fett i blodet

  • risikofaktor for utvikling av hjertesykdom


Henrik b ggild og anders knutsson 1999
HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) HJERTESYKDOM

  • Gjennomgikk 17 av de mest kjente og anerkjente undersøkelsene

  • Disse viste et gjennomsnitt på 40% økt risiko for hjerte-kar sykdom for skiftarbeidere i forhold til normalbefolkningen


Henrik b ggild og anders knutsson 19991
HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) HJERTESYKDOM

  • kvinner har den samme risiko som menn

  • risiko starter etter 2 år i skift-arbeid

  • dose-respons mekanisme


RISIKO VED HJERTESYKDOM

GRAVIDITET


Axelsson rylander molin 1989
AXELSSON, RYLANDER, MOLIN (1989) HJERTESYKDOM

  • 900 ansatte på Mølndal sykehus, Gøteborg

  • spørreskjema

  • økt risiko for abort blant kvinner som arbeidet uregelmessig arbeidstid eller roterende skift (RR: 1,44)

  • fant mindre fødselsvekt hos ikke-røkende mødre på skift enn hos ikke-røkende mødre på dagtid


Nurminen 1989
NURMINEN 1989 HJERTESYKDOM

  • sammenlignet 1475 kvinner som har født barn med misdannelser og 1475 kvinner som har født "normale" barn

  • Hos skiftarbeidere:

    • ingen risiko for misdannelser

    • høyt blodtrykk i svangerskapet når skiftarbeidet er kombinert med høyt støynivå

    • lav fødselsvekt


Infante rivard david gauthier rivard 1993
INFANTE-RIVARD, DAVID, GAUTHIER, RIVARD (1993) HJERTESYKDOM

  • sammenlignet arbeidstidsordninger mellom 331 kvinner som hadde gjennomgått abort og 993 gravide kvinner kontrollert for alder

  • abortrisiko ved fast kveldsarbeid: OR=4,17

  • abortrisiko ved fast nattarbeid: OR: 2,68


Xu ding li christiani 1994
XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994) HJERTESYKDOM

  • undersøkte 1035 kvinner i China på sammenheng mellom roterende skiftarbeid og lav fødselsvekt/for tidlig fødsel (tekstilindustri)

  • ikke-røkere og ingen bruk av alkohol

  • signifikant sammenheng mellom skiftarbeid og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende produksjonsarbeidere


Axelsson ahlborg og bodin 1996
AXELSSON, AHLBORG OG BODIN (1996) HJERTESYKDOM

  • deltagere: Alle medlemmer av svensk jordmorforening i 1989, født etter 1940 (n=3985)

  • registrert mellom eksponering før og gjennom svangerskap

  • relasjon mellom eksponering og spontanabort

  • nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63

  • senabort (etter 12 uker): OR=3,33

  • ingen sammenheng mellom eksponering for lystgass og abort


Nurminen 1995
NURMINEN 1995 HJERTESYKDOM

  • systematisk tilbakeblikk på 13 artikler om skift- turnusarbeid og graviditet

  • 12 av 13 artikler konkluderer med økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel og/eller lav fødselsvekt

  • risiko varierer mellom 1,4 og 4,4


Konklusjon
KONKLUSJON HJERTESYKDOM

  • nattarbeid inneværer en risiko for forplantningsskade hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditet:

    • abort

    • for tidlig fødsel

    • lav fødselsvekt

  • risiko ligger i undersøkelser mellom 1,3-4,4

  • risiko er for stor til å akseptere

  • det er nødvendig med tiltak


Strand og wergeland 1998
Strand og Wergeland (1998) HJERTESYKDOM

  • skiftarbeid øker sykefravær i svangerskapet

  • kan reduseres ved å øke personlig kontroll over pauser i arbeidet

  • det er mulig å lage individuelle skiftplaner som tar hensyn til både soteret og gravide


KREFT HJERTESYKDOM


Iarc 2007
IARC (2007) HJERTESYKDOM

  • skiftarbeid som forstyrrer døgnrytmen, er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker

  • risikoen er størst hos dem som jobber nattskift


Davis og medarbeidere
Davis og medarbeidere HJERTESYKDOM

  • intervjuet 814 personer med brystkreft og 793 kontrollpersoner

  • nattarbeidere 60% økt risiko for brystkreft

  • økt risiko ved lys i soverommet

  • (blinde mindre risiko for brystkreft (Feychting 1998))


Schernhammer et al 2003
Schernhammer et al. (2003) HJERTESYKDOM

  • 80000 sykepleiere

  • spørreskjema

  • fulgt i 10 år

  • 36% økt risiko for brystkreft hos dem som hadde hatt mer enn 30 år med skiftarbeid med roterende skift

  • langt mindre hos dem med mindre enn 30 år skiftarbeid


Kubo et al 2006
Kubo et al. 2006 HJERTESYKDOM

  • 14000 forsøkspersoner

  • skiftarbeidere med roterende skift hadde fire ganger risiko for prostatakreft i forhold til dagarbeidere

  • noe høyere risiko hos dem med faste nattskift

  • kan være lavere innhold av melatonin som er årsaken


Usa 2003
USA 2003 HJERTESYKDOM

  • kvinner som står i roterende skift som omfatter nattskift har høyere risiko for kreft i tykktarmen

  • 35% høyere risiko enn i ”normalbefolkningen” for dem som hadde jobbet mer enn 3 netter i måneden i 15 år eller mer

  • risikoen for kreft i endetarmen var 51% høyere


Kreft 1
Kreft (1) HJERTESYKDOM

  • Vesentlig undersøkelser av sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft

  • 6 av 8 studier viser slik sammenheng

  • 80000 eldre sykepleiere: 36% høyere risiko ved arbeid over 30 år

  • 115000 yngre sykepleiere: Roterende skiftarbeid gjennom 20 år med minst 3 nattevakter/mnd: 79% høyere risiko

  • Sannsynlig sammenheng med påvirkning av melatonin

  • Ingen sammenheng mellom arbeidstidens lengde og brystkreft


Kreft 2
Kreft (2) HJERTESYKDOM

  • Amerikanske sykepleiere: 35% høyere risiko for tykktarmskreft, roterende skift mer enn 15 år

  • Menn: Roterende skift mindre enn 7 år, 40% økt risiko

  • Ikke sammenheng mellom prostatakreft og fast nattarbeid

  • Amerikanske sykepleiere: 50 % høyere risiko for kreft i livmorslimhinnen ved roterende skift i minst 20 år


Andre helseeffekter
Andre helseeffekter HJERTESYKDOM

  • Morikawa et al: mer diabetes i roterende skift enn hos dagarbeidere

  • Nagaya et al (2002): Markører for insulinsresistens: Mindre gunstige funn hos yngre skiftarbeidere enn yngre dagarbeidere

  • Karlsson et al (2003): Lavere nivå av det sunne fettet og høyere nivå av det usunne fettet hos skiftarbeidere


L sninger
LØSNINGER HJERTESYKDOM


Turek van reeth 1989
TUREK, VAN REETH (1989) HJERTESYKDOM

  • Gjort forsøk på hamstere og mennesker med benzodiazepiner. Disse kan gjøre re-synkrotiseringen raskere

  • Foreslår slike medikamenter til "behandling" av skiftarbeidere


Orth gomer 1983
ORTH-GOMER (1983) HJERTESYKDOM

  • sammenlignet to grupper arbeidere:

    • arbeidet skift med uret

    • arbeidet skift mot uret

  • Konklusjon:

    • Gruppe 1:

      • sov bedre

      • var mindre irritable

      • hadde lavere blodtrykk

      • hadde mindre fett i blodet


Ostberg 1973
OSTBERG (1973) HJERTESYKDOM

  • 37 data-arbeidere

    • A-mennesker hadde vanskelig for å tilpasse seg skift

    • B-mennesker hadde lett for å tilpasse seg skift


Skiftbytte
SKIFTBYTTE HJERTESYKDOM

  • morgenskiftet bør ikke påbegynnes før kl. 06.00

  • skiftbytte kl. 07.00 er bedre enn kl. 06.00, nattskiftet starter da kl. 23.00, som øker den sosiale verdi av fritid

  • morgenskiftet bør ikke starte senere enn kl. 07.00, det vil forringe søvnen etter nattskiftet

  • starttidspunkt burde være fleksible for å imøtekomme den enkeltes behov


Lysbehandling
Lysbehandling HJERTESYKDOM

  • Lys er sentralt i innstilling av døgnrytme

    • lite dagslys kan gi døgnrytmeproblemer (NB! eldre)

  • Lysbehandling aktuelt ved

    • søvnfaseforskyvninger (forsinket eller for tidlig søvnfasesyndrom)

    • tidlig morgenoppvåkning

    • jet lag

    • skiftarbeid

    • søvnplager og uro/forvirring hos demente pasienter

    • vinterdepresjoner og evt. andre depresjoner


Hvilke hensyn b r vi ta 1
HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1) HJERTESYKDOM

  • så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3

  • morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere

  • korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås

  • rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker

  • 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå

  • rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt

  • B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn A-mennesker


HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2) HJERTESYKDOM

  • regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder

  • skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer

  • rotasjon må være regulær

  • flest mulig fri week-ender

  • hyppigere helsekontroll (?)

  • bedre spisevaner på skiftarbeid


Hvem b r ikke jobbe skift turnus
HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT/TURNUS? HJERTESYKDOM

  • personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift

  • personer med fordøyelsesproblemer

  • personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc)

  • personer med hjertesykdom

  • kvinner i første del av graviditet

  • (personer som bor alene)

  • (personer i støyutsatte områder)


Hvordan skal vi forholde oss til problemet
HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL PROBLEMET? HJERTESYKDOM

  • ALTERNATIVER:

    • ikke gjøre noe som helst

    • ta konsekvensen av foreliggende dokumentasjon og innføre vernetiltak for skiftarbeidere

    • søke å skaffe ytterligere dokumentasjon fra eget arbeidsmiljø


Skift turnusarbeid
SKIFT-/TURNUSARBEID HJERTESYKDOM

er en fordel for

samfunnet

er ikke en fordel

for turnusarbeideren


ad