1 / 22

Familien I. Familie og samfunnsendring

Familien I. Familie og samfunnsendring. Intro. Om romantisering av fortiden og forjævlisering av nåtiden!!. Familien og samfunnet - modell for leseveiledning. Hestbæk, Halldén. Mor(srollen). Far(srollen). Wiklund. Barn(erollen). Dencik Frønes. Samfunnet.

ranae
Download Presentation

Familien I. Familie og samfunnsendring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Familien I. Familie og samfunnsendring

  2. Intro • Om romantisering av fortiden og forjævlisering av nåtiden!!

  3. Familien og samfunnet - modell for leseveiledning Hestbæk, Halldén Mor(srollen) Far(srollen) Wiklund Barn(erollen) Dencik Frønes Samfunnet

  4. Familie og samfunnsendring - noen generelle trekk ved det postmoderne samfunnet (Dencik, 1999) • Historiske forutsetninger og drivkrefter for moderniteten - hovedstrukturen bak forholdene omkring familie og velferdsstat • Rasjonaliseringsprosess • Sekulariseringsprosess

  5. Forts. • Individuering • Basis: Beskyttelsen og styrkingen av det enkelte individ gjennom etableringen og opprettholdelsen av sosiale rettigheter • Stadig utvisking av tradisjoner og bestående mønstre i menneskets liv • Samfunnets akselererende utviklingstempo (”sosial rapidisering”) • Uthuling av autoritet knyttet til tradisjonellt autoritære posisjone

  6. Forts. • Kravene til den enkelte • Tegn på polarisering • Strøm av ny informasjon • ”Dannelsesmessig fleksibilitet”

  7. Historisk blikk på familien - i fremveksten av det moderne samfunnet (Christoffersen, 1999) • Bodde tre generasjoner sammen? (omdiskutert) • Kjernefamilien vanligst • 3-generasjonsfamilien - avhengig av økonomiske forhold eller gir økonomiske forhold avhengighet av 3-generasjonsfamilien? • 3-generasjonsfamilien under samme eller forskjellig tak?

  8. 3-generasjonsfamilien forts. • Kontakten mellom generasjonene økt eller minsket? • Sterk i dag - 40% av nybakte mødre hadde snakket med sin egen mor daglig • Myte: 3-generasjonsbåndene er oppløst i det moderne samfunn. • Kontakt mellom generasjonene men ikke under samme tak. • Få tilfeller og som følge av økonomisk nødvendighet • 3-generasjonsfamilien mer et krisetilfelle

  9. Ekteskapsmønstere m.m. • Økonomisk selvstendighet (og neolokalt familiemønster i Norden vs. patrilokalt) i store deler av syd- og østeuropa). • Syn på barn i et historisk perspektiv - barn som arbeidskraft og alderdomsforsikring

  10. De enslige mødrene - også omdiskutert • Resultat av økt moralsk aksept? • Må snarere ses i sammenheng med økonomi. Aldri vært lukrativt å være eneforsørger. • Spesiell utbredelse i utsatte kulturer, knyttet til fattigdom (svarte i USA, fattigkulturen i Mexico etc.

  11. De tre revolusjoner (Schultz Jørgensen) • Storfamilien aldri vært noen utbredt familieform (snarere hatt brudte eller mindre familieformer

  12. 1. revolusjon - fremveksten av ”den private kjernefamilie” • Bryter frem iflg. Sch. J. på 1500 -1600-tallet. Manifesterer seg tydeligere på 1700-tallet. • Reaksjon på samfunnsmessige farer? (sykdommer / epidemier andre trusler utenfra?) • Kan ses i sammenheng med samfunnsmessige trusler utenfra? Beskyttelses / overlevelsessystem?

  13. Forts. • Husholdet vanligvis større enn i dag - og størst i de store laugsfamiliene og storgårdene v.s. fattige smågårder og husmannsgårder • Økende grad av privatisering (av forholdet, oppdragelsen etc.) • Vs. middelalderens kollektivt orienterte, tette sosiale tilværelse • Økende oppdeling generellt av samfunnet vs. middelalder / rennessanse

  14. 2. revolusjon - ”lønnsarbeiderfamilien” • Industrialisme-fenomen - fra 1700-1800-tallet • Orientert kollektivt • Produksjonen av verdier ligger utenom • Et sted å være etter arbeidstid • Rolledelt / asymmetrisk • Forbruk, ikke produksjon

  15. Forts. • Intimitet etter hvert større rolle som funksjon • Skille mellom lønnsarbeider- og middelklassefamilien: Offentlig vs. Privat, strengere innad / avslappet innad

  16. 3. revolusjon - ”Den postmoderne familie” • Oppstår på 60-70-tallet • Symmetrisk • Mor i lønnsarbeid - også som ideal • En offentlig, administrert familie • Intimitetsfunksjonen kanskje enda mer sentral • Fritatt for alle daglige omsorgsoppgaver • Kortere arbeidsdager

  17. Forts. • Mer tid til barna • Mer barnefokusert enn noen gang tidligere • Fra ”familisme mot individualisme”?

  18. Fremtidens barn (Dencik, 1999) Samfunnsmessige endringer Mødres lønnsarbeid Barn i utenomfamiliære omsorgsinstiusjoner (UFOer) Nye foreldreskaps-modeller Annet Nye kompet- anser og sosiale følelses- messige atferds- mønstre Frem- elsker Sosiokulturell analyse krever Å bli håndtert av barna i deres hverdagsliv Inne- bærer Nye sosiale utfordr- inger for barn skaper Moderne barndoms- forhold Sosialpsykologisk analyse

  19. Et grunnlag for forståelse: Begrepene (se også Østerberg/Engelstad) • Sosialisering • Sosial integrasjon • Mannheims begrep om identitet og ”generasjonspreg” - barnet i tiden • Barndom som livsrom (Lewin, Dencik)

  20. Forts. • Barnets selvutvikling - undervurdert! Denciks fokus på barnets aktive deltakelse i egen sosialisering - et fokus på den ene siden i Meads teori om sosialisering og identitsdannelse

More Related