1 / 39

DEN FLERKULTURELLE SKOLEN

DEN FLERKULTURELLE SKOLEN. Utfordringer og ressurs Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Mangfold som ressurs. Innlemmingsstrategi !?. Hva betyr det å innlemmes i et samfunn? Styrt innenfra / utenfra Kan innlemmingsstrategiene være forskjellige på ulike nivåer?

radha
Download Presentation

DEN FLERKULTURELLE SKOLEN

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. DEN FLERKULTURELLE SKOLEN Utfordringer og ressurs • Innlemmingsstrategier • Foreldresamarbeid • Mangfold som ressurs KS - HiØ

  2. Innlemmingsstrategi !? • Hva betyr det å innlemmes i et samfunn? • Styrt innenfra / utenfra • Kan innlemmingsstrategiene være forskjellige på ulike nivåer? • Mikro – barnet og familien • Meso – barnehagen, skolen og lokalsamfunnet • Makro – kommune/stat utdanningssystemet/utdanningspolitikken KS - HiØ

  3. Innlemmingsstrategi og ideologi • Kan det være sammenheng mellom innlemmingsstrategi og ideologi? • Hvilken ”sameksistens” er ønskelig? pluralisme assimilering(mangfold) (likhet) KS - HiØ

  4. Ulike Innlemmingsstrategier segregeringassimilering KS - HiØ

  5. Segregering • Påtvunget segregering • Bosetningsmønster • Arbeidsforhold • Politiske sammenheng • Tanker om repatriering (hjemsending) • Valgt segregering (separatisme) • Tar kun del i den opprinnelige kulturen • Barna skjermes fra ”ytre” kulturpåvirkninger • Er fremdeles der man var ved ankomst til Norge. KS - HiØ

  6. Assimilering Fullstendig identitetsbytte. Gir avkall på opprinnelig kultur. KS - HiØ

  7. Integrering - Oppgave • Dann grupper på 3-5 personer • Bruk dere selv til å illustrere begrepet integrering (10 min.) • Vises i plenum KS - HiØ

  8. Integrering - inkludering Forandringer i integreringsbegrepet i offentlige dokumenter fra 1973 og fram til i dag Integrere (seg) inkludere (dem) • Engen: Integrerende sosialisering både minoritets- og majoritetselevene må kvalifiseres for å leve i et flerkulturelt samfunn KS - HiØ

  9. Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat? • Slik lykkes innvandrerbarna • Internasjonal undersøkelse – 13 deltakerland deriblant Norge • Viser fire ulike ”typer” KS - HiØ

  10. Den diffuse typen • Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent. - De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse. KS - HiØ

  11. Den etniske typen • Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent. KS - HiØ

  12. Den nasjonale typen • Den nasjonale typen passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra. KS - HiØ

  13. Integreringstypen • Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent KS - HiØ

  14. Reflekter! • Hvordan brukes integreringsbegrepet skolen? • Hvilken innlemmingsstrategi tror dere er den mest vanlige i skolen? • Er det et bevisst valg av strategi? • Er strategien styrt innenfra eller utenfra? KS - HiØ

  15. Å forstå og bli forstått KS - HiØ

  16. Hvorfor foreldresamarbeid? • Barneloven fra 1981 • Barnekonvensjonen 1989 /2003 • Opplæringsloven1969/1998 § 1-2 • Formålsparagrafen • K-06 • Generell del • Læringsplakaten KS - HiØ

  17. Ulike sider ved kontakten mellom skolen og foreldrene • Forståelse - gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet • Samarbeid - regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles KS - HiØ

  18. Ulike samarbeidsformer Mangelteori Kontekstteori Samspillteori Berlinger 1992 KS - HiØ

  19. Mangelteori Ansatte er frustrerte over alt foreldrene ”mangler” – alt det de ikke gjør og ikke forstår • ikke tar de seg tid (bringe/hente) • ikke deltar de ved foreldrekaffe eller oppsetninger • ikke følger de opp lekser • ikke sender de med det barna trenger • ikke møter de på foreldremøter • ikke møter de til samtaletime • ikke … KS - HiØ

  20. Kontekstteori Personalet ser at foreldrene har ressurser som kan brukes i skolen. • internasjonal dag • vise bilder, ting, dans … • fra hjemlandet • kakebaking KS - HiØ

  21. Samspillteori Dette er reelt samarbeid. Ansatte og foreldre legger premissene for samarbeidet i fellesskap. Samarbeidet er preget av dialog. KS - HiØ

  22. Kjennetegn ved skolesystem i land hvor mange av minoritetsforeldrene kommer fra • Hierarkisk system • Rangering av elever • Offentliggjøring av resultater • Situasjonssentrert språksosialisering • Foreldrekontakt i forbindelse med et problem KS - HiØ

  23. ULIKE TILTAK ET LITE SKRITT PÅ VEIEN – glimt fra barnehage og skole KS - HiØ

  24. EMNEOMRÅDER, film • Om morgenen • Morsmål • Ordensregler • Klær • Matpakke • Utstyr • I barnehagen • Kontakt med personalet • Aktiviteter • Ansvar • Morsmål • Hvilestund KS - HiØ

  25. EMNEOMRÅDER, film • SFO • Om SFO • Småskoletrinnet • Kroppsøving • Fritidsaktiviteter • Biblioteket • Mellomtrinnet • Fravær / fritak • Forholdet mellom elev og lærer • Arbeidsformer • Mat og helse • Kunst og håndverk KS - HiØ

  26. EMNEOMRÅDER, film • Ungdomstrinnet • Organisering • KRL • Rådgivere • Karakterer • Etter skoletid • Hjemmelekser • Kontakt mellom barnehagen/ skolen og hjemmet KS - HiØ

  27. Oppgaver - ordensregler KS - HiØ

  28. Ulike tiltak • Velkomstsamtale • Kartotekkort – egne opplysninger for minoritetselever • Vektlegge muntlig kontakt – telefonen og ”åpen kontordør” • Bruk av tospråklige assistenter • Samarbeid med helsesøster • Egne foreldremøter – eller spesiell tilrettelegging for minoritetsforeldre • Foreldrekafé KS - HiØ

  29. HVA BØR EN10-åring KUNNE? KS - HiØ

  30. Det er ”normalt” å være forskjellig!?! • ”Hverdagsbrukeren” – ulike kulturer er ”det normale” • ”Festbrukeren” – feirer ulike kulturelle merkedager (gjerne litt eksotisk) Tove Skoug1989 KS - HiØ

  31. ”Hverdagsbrukeren” • Elevene kjenner igjen noe av sitt i inne- og utemiljø • Elevene ser seg selv som en del av et større fellesskap • Lærerne kjenner elevenes bakgrunn – foreldrene blir sentrale fordi de kjenner barnet/ungdommen best • Religiøse høytidsdager blir tatt hensyn til • Merkedager markeres • Det tas praktiske hensyn KS - HiØ

  32. Undervisningen • Språkopplæring – norsk / morsmål • Tospråklig assistent / morsmålslærer • Tilrettelegging – TPO • Hvilke bøker – språk / tema? • Hvordan bygge på elevenes erfaringer? • Hvordan forstår læreren verden? • Hva gjenspeiler lærebøkene? KS - HiØ

  33. Eksempel fra en lærebok i dag KS - HiØ ”Tellus 10 - natur og miljøfag for ungdomstrinnet” Aschehoug 1999 Hva signaliserer dette bildet? Kan slike bilder være med på å forsterke elevers oppfatninger om mennesker fra land utenfor Europa?

  34. Egnet i en flerkulturell skole? • Noen barn er brune som et nystekt brø’. Noen barn er gule, noen barn er rø’. Noen barn er hvite, noen nesten blå. Meget er forskjellig, men det er utenpå. • Noen barn har trehus, noen bor i båter. Noen bor i steinhus, og noen bor på flåter. Noen barn har hytter som er bygd av strå. Meget er forskjellig, men det er utenpå. • Noen barn har burnus, og noen kimono. Noen barn har genser og noen rebozo. Noen barn går nakne helt fra topp til tå. Meget er forskjellig , men det er utenpå. • Noen barn får smørbrød, og noen spiser ris. Noen liker froskelår, og noen liker is. Noen spiser kokt fisk og noen spiser rå. Meget er forskjellig , men det er utenpå. • Noen barn si'ryes og noen sier ja. Noen sier oi, og noen sier da. Og noen sier si, og noen sier så. Meget er forskjellig, men det er utenpå. 6. Noen barn er finske, noen fra Sudan. Noen barn er norske og noen fra Japan. Ja, det finnes barn i hvert et land og rike. Meget er forskjellig, men inni er de like. 7. Tenk om de kunne leke sammen alle sammen. Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen. Noen ville le, og noen ville skrike. Meget ble forskjellig, men inni var de like KS - HiØ

  35. Bruk av skjønnlitteratur • Rose Lagerkrantz (1995): Den långa, långa resan. Stockholm: Bromberg forlag • T. H. Thunes (1993): Abels fabel – jakten på sannheten Eiksmarka: Libretto forlag KS - HiØ

  36. Solidaritetsarbeid FORSLAG: Kan dere være enkelte ”farer” forbundet med solidaritetsarbeid? • FN-dagen • Nasjonale merkedager • ”Søsterskoler” • Brev • Nettkontakt • Elevutveksling • Økonomisk bistand? • Basarer, loppemarked … • Innsamlingsaksjoner KS - HiØ

  37. Samarbeidspartnere • Redd Barna • Kirkens Nødhjelp • Norges Røde Kors • FN-sambandet • Innsamlingsaksjoner (fadderbarngrupper) • FORUT (mye gratismateriell hos alle) • FN-figuren på skolebesøk KS - HiØ

  38. Arbeid med holdninger • Holdninger • personalet • elevene • foreldrene • Holdningsskaping/ holdningsendring – hvordan gjør vi det? KS - HiØ

  39. En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 En flerkulturell skole KS - HiØ

More Related