beredskap p sykehus ved nukle r ulykke i
Download
Skip this Video
Download Presentation
Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 17

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I - PowerPoint PPT Presentation


  • 126 Views
  • Uploaded on

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål. Årsaker til nukleær ulykke. 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet = Ekstern bestråling

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I' - rad


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
beredskap p sykehus ved nukle r ulykke i

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I

Jon- Magnus Tangen

NBC senteret

Oslo Universitetssykehus

Ullevål

jmta 02.11.2011

rsaker til nukle r ulykke
Årsaker til nukleær ulykke
  • 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet = Ekstern bestråling
  • 2. Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann eller eksplosjoner= Radioaktiv forurensning

jmta 02.11.2011

n rhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet
Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet
  • Punktkilde
  • Eksempel: Bestrålingsanlegg for blodkomponenter

Bestrålingsanlegg for sterilisering av matvarer, osv.

Kilde for strålebehandling

Kilde for industriell radiografi

Skyldes: Defekt i avskjermingen av kilden

Bevisst fjerning av avskjermingen- tyveri

Brudd på sikkerhetsbestemmelsen i anlegget

  • I Norge et kjent tilfelle (1983)

En ekstern bestrålt person er ikke selv strålefarlig-

Krever ingen ekstra beskyttelsestiltak i et sykehus

jmta 02.11.2011

slide4
Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann og eksplosjoner = Radioaktiv forurensning
  • Eksempler:

Brann eller eksplosjon i kjøretøy som frakter en radioaktiv kilde

eller i bygninger der det befinner seg en radioaktiv kilde

”Skitten bombe”= Spredning av radioaktivt materiale ved hjelp av eksplosiver.

  • Tsjernobylofre (1986)- Kombinasjon av intern og ekstern kontaminering, samt ekstern bestråling
  • Radioaktivt materiale deponeres på hud og klær= Ekstern kontaminering

eller inhaleres eller svelges= Intern kontaminering

jmta 02.11.2011

direkte effekt av str ling
Direkte effekt av stråling
  • direkte virkning; strålingen overføres til et makromolekyl (DNA, protein) som dermed blir ionisert.

jmta 02.11.2011

indirekte effekt
Indirekte effekt
  • indirekte virkning; vannmolekyler blir ionisert i cellemiljøet og det dannes frie radikaler i vann som kan skade cellen

OH-

H

O

H+

Xray

 ray

e-

H

Ho

P+

OHo

jmta 02.11.2011

helseskader for rsaket av radioaktiv str ling
Helseskader forårsaket av radioaktiv stråling
  • Stochastisk effekt (statistisk begrep) Økt risiko for å utvikle sykdom senere i livet- DNA skade- kreft

Endotelskade- Koronarsykdom- KOLS. Risikoen er større jo større dosen har vært

Aktuelt ved stråledose på ca. 100 mSV og lavere

  • Deterministisk effekt- Klinisk skade som opptrer hos alle eksponerte personer-

a. Lokal stråleskade (for eksempel komplikasjon av strålebehandling)

b. Generell stråleskade= Akutt strålesyndrom

jmta 02.11.2011

akutt str lesyndrom
Akutt strålesyndrom
  • Klinisk tilstand med karakteristiske tegn og symptomer fra flere organsystemer som følge av akutt, penetrerende stråling mot hele kroppen eller store deler av denne.

Deterministisk effekt….Omfatter alle eksponerte personer- jo større dose jo alvorligere er det kliniske bildet. ” Minstekrav” for å stille diagnosen akutt strålesyndrom– signifikant reduksjon av lymfocyttmengden i blod- tilsvarer dose på 1 Gy eller mer.

  • Strålevirkningen på cellenivå skjer umiddelbart, men det tar tid før de kliniske symptomene kommer- latensfasen
  • Først: Prodromalsymptomer- irritasjon av nervesystemet- reversibelt

(kvalme/ oppkast, BT fall, svimmelhet, magesmerter, diaré osv)- begynner sjelden før en time er gått- varighet 1-2 timer opp til > 12 timer.

jmta 02.11.2011

tidsperspektivet
Tidsperspektivet
  • Eks: pasienter fra Tsjernobylulykken (i alt 28) som døde av akutt strålesyndrom:
  • Prodromalsymptomer 1-2 døgn.
  • Helt symptomfri 7-10 dager
  • Nye symptomer etter ca. 10- 14 dager
  • Pasientene døde rundt dag 30 på grunn av beinmargssvikt og sepsis
  • Konklusjon: Akutt strålesyndrom er ikke ” blålysmedisin”

jmta 02.11.2011

hva er de viktigste organskadene ved akutt str lesyndrom
Hva er de viktigste organskadene ved akutt strålesyndrom?
  • Kombinasjonen beinmargssvikt og tarmskade
  • Nedsatt infeksjonsresistens kombinert med at tarmbakterier kommer inn i blodbanen

jmta 02.11.2011

utfordringene for et sykehus som tar imot pasienter fra en str leulykke 1 ekstern kontaminering
Utfordringene for et sykehus som tar imot pasienter fra en stråleulykke. 1. Ekstern kontaminering

Strålefysisk dosimetri på skadestedet og ved ankomst til sykehuset.

  • Hvis kontaminasjon, utføre dekontaminering = Ta av klærne ( 90% reduksjon av kontaminering i tørt vær), vasking av eksponert hud / klipping av hår og skjegg. Krever spesielt anlegg utenfor sykehuset- eventuelt kan en del av mottakelsen avskjermes for dere formålet. Krever blant annet prosedyrer for oppsamling og destruering av radioaktivt avfall, radioaktivt vaskevann etc.
  • Ved behov for akutt kirurgisk intervensjon hos en eksternt kontaminert pasient kan pasienten behandles uten fullstendig dekontaminering- lokalene der vedkommende har vært behandlet må dekontamineres (vaskes ned) i ettertid.
  • Ved eksternt kontaminerte pasienter er som regel mottatt stråledose ikke klinisk signifikant. Det er de miljømessige utfordringene (hvordan håndtere kontaminerte pasienter) som er de dominerende.

jmta 02.11.2011

2 intern kontaminering
2. Intern kontaminering
  • På skadestedet : Hvis det er ekstern kontaminering rundt nese og munn er det sannsynlig at pasienten også er intern kontaminert. Ta strålefysike målinger fra nesepensel.
  • I sykehus: Målinger av radioaktivitet i urin og avføring
  • En intern kontaminert pasient som trenger sykehusinnleggelse må isoleres- ” gul isolasjon”
  • Starte medikamentell behandling som motvirker opptak i blodet eller øker utskillelsen av radioaktiv intern forurensing

jmta 02.11.2011

slide14

Kilde

Antidot *)

Dose

Anmerkning

Transuraner (nedspaltings-produkter fra uran)= plutonium, americum, californicum o.a.)

Ca- DPTA

Zn-DTPA

1g i.v./ døgn

Cheilator:

Ca-DTPA er mer effektiv initialt. Senere er Zn-DTPA like effektiv og mindre toksisk

Jod

Kaliumjodid

130 mg per os

Hindrer opptak av radioaktivt jod i thyroidea. Skal tas så snart som mulig etter eksposisjon

Cesium, thallium

Berlinerblått

1g x 3 / d per os

Bryter det enterohepatiske kretsløpet

Jern

Deferoxamin

1g/ 12 t i.v.

Cheilator

Radium

Strontium

Na-alginat

(Gaviscon®)

10 g per os

Minsker absorbsjonen

Radium

Strontium

Kalcium glukonat

1 g i.v.

Øker utskillelsen I urinen

Tritium

Hyper-hydrering

3-4 l per dag

Hydrering til toleransegrensen minsker den biologiske halveringstiden for 3H til 1/3.

Polonium

DMPS ( di-merkapto-sulfonat), eller DMSA (dimerkapto-

Succinat)

Cheilatorer

jmta 02.11.2011

Kilde: ”Strålningsolyckor. Undersökning och vård av personer som utsatts för strålning”. Strålsäkerhetscentralen. Social-og helsovårdsministeriets publikasjoner. Helsingfors. 2008:15.

*) Ca-- DTPA finnes ved Avdeling for Strålemedisin, Karolinska sjukhuset, Stockholm,

Berlinerblått finnes i antidotlageret ved Akuttmottaket, UUS

Kaliumjodid distribueres av Sosial og Helsedirektoratet i samarbeid med Krisegruppen for stråleulykker.

Deferroxamin, Gaviscon og kalciumglukonat kan skaffes via apotek.

eksternt bestr lte pasienter
Eksternt bestrålte pasienter
  • Ingen miljømessig utfordring- ikke strålefarlige pasienter
  • 1. Prioritet: Finne ut hvilken stråledose pasienten har mottatt.
  • Strålefysiske målinger på skadestedet- bruk av ” dummy” osv. Tar tid.
  • Vurdere mottatt stråledose ut fra kliniske tegn og blodprøver =

Biologisk dosimetri

Kliniske tegn: Tid til start av prodromalsymptomer, spesielt tid til oppkast.

  • Blodprøver- spesielt lymfocyttallet.

Formål: Vurdere prognosen– Ved mottatt stråledose opp til 4-5 Gy vil de fleste pasienter kunne overleve med adekvat behandling. Ved høyere stråledose kreves intensivbehandling- utvikling av multiorgansvikt.

jmta 02.11.2011

to referanseinstitusjoner
To referanseinstitusjoner:
  • NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
  • Statens Strålevern, Østerås

jmta 02.11.2011

nbc senteret oslo universitetssykehus ullev l
NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
  • Kompetansesenter for medisinsk håndtering av personskade ved hendelser som involverer skadelig effekter av radioaktiv stråling (N) biologiske (B) og kjemiske ( C) stråling.
  • ”-- Senteret skal bidra til å øke nasjonal medisinsk kompetanse og bedre sykehusenes evne til å håndtere pasienter som har vært eksponert for slike hendelser”.
  • Ved mistenke eller bekreftete NBC hendelser tilbyr senteret mulighet for faglig kontakt og rådgivning for medisinsk personell, nødetatene og relevante myndigheter 24 t i døgnet. Konfereringsvakten ved akuttmedisinsk avdeling fungerer som NBC senterets representant ved ved akutte hendelser
  • Hjemmeside: www.oslo-universitetssykehus.no/nbc. Inneholder link til

NBC Håndboken

jmta 02.11.2011

ad