1 / 16

Dyr i Sandnes

Dyr i Sandnes. Skogsmus. Skogmusen har gråbrun pels, hvit buk, gul halsflekk, lang hale, store øyne og store ører. Musen kan bli ca. 5 år. Skogmusen kan bli 10-12 cm lang + 10-13cm hale og veier ca. 50 gram.

quasar
Download Presentation

Dyr i Sandnes

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Dyr i Sandnes

  2. Skogsmus • Skogmusen har gråbrun pels, hvit buk, gul halsflekk, lang hale, store øyne og store ører. Musen kan bli ca. 5 år. • Skogmusen kan bli 10-12 cm lang + 10-13cm hale og veier ca. 50 gram. • Skogmusen lever i familiegrupper, som oftest i gangsystemer under bakken eller i en rot. Den holder oftest til i skogkanten og i kulturlandskap. Den søker til tettbebyggelse når det blir kaldt. • Skogmusen spiser plantekost, mest frø fra planter og træ. Den kan også spise sopp, bær og insekter. Den hamstrer mat for å spise om vinteren. • Kan forveksles med spissmus, men denne har mye mindre ører. • Naturlige fiender er rev, mink, røyskatt og diverse rovfugler.

  3. Brunrotte • Brunrotta er mørkebrun på ryggen, lysere på sidene og gråhvit på magen. • Brunrotta er en stor rotteart, med en kroppslengde på 18-25cm. Halen er ca 15- 21 cm • Vekt 200- 500gram • Brunrotta har en utrolig tilpasningsevne til ulike miljøer, og har blitt funnet i alt fra rene ørkenlandskaper til nærmest arktisk klima. • Rotta lever i tilknytning til mennesker, og nyter godt av det vi ikke spiser selv. Den lever gjerne i kloakker og kjellere, og kommer iblant inn i hus via avløp. • Brunrotter kan gjøre stor materiell skade, og har potensial til å spre sykdom. Den er ofte smittebærer og kan spre både pestbakterier og trikiner. • Den beste forebyggingen mot brunrotter er å fjerne tilgang på mat, samt sikre bygningen slik at ikke dyrene kommer inn. Dyr som kommer inn i hus kan ofte bekjempes med klappfeller.

  4. Røyskatt • Røyskatten har en lang slank kropp (16-29 cm), sommerpelsen er lysbrun med kremgul underside og vinterpelsen som også kalles hermelin, er hvit. Halen er svart hele året. • Den kan forveksles med snømus, men snømusa er mindre og har en kortere hale som er hvit om vinteren. • Røyskatten er spesialist på å fange smågnagere, men den tar også andre smådyr, fugler og egg. I overskuddsituasjoner hamstrer den, og det kjent at røyskatt kan stjele mat eller uspiselige gjenstander fra kjellere og lignende som den lagrer. • Røyskattens hvite vinterskinn har tidligere vært solgt som et svært verdifull pelsverk under navnet hermelin (kongekapper). • Lever i alle typer natur, fra strand til høyfjell. D et er tilgang på smågnagere(mus og lemen) som styrer utbredelsen.

  5. Mink • Et mårdyr, innført fra Nord- Amerika • Minken har langstrekt kropp med lang hale og korte bein. Pelsen er som regel mørkt brun, men kan variera frå svart til kvit på grunn av innflytelse fra rømt oppdrettsmink. • En voksen hannmink er mellom 58 og 70 cm lang og veier 0,9-1,6 kg. Hunnen er noe mindre, og er stort sett mellom 46 og 57 cm med ei vekt på 0,7-1,1 kg. • Maksimal levealder er ca 10 år. • Minken holder seg i skog og kulturlandskap, ofte i forbindelse med vann • Minken er en alteter, men hovedføden består av kreps, frosk, fugl, egg og mindre pattedyr som f.eks mus. • Mink blir regnet som skadedyr, og blir dermed jaktet på hele året.

  6. Mår • Kan forveksles med mink, men måren har større ører. • Måren er brun med en stor gulhvit flekk på strupen og brystet. Korte bein. • Kroppslengden er 40-55 cm og halen er 20-28 cm. • Måren holder som regel til i tett barskog. • Måren har ofte bostedet sitt i et innhult tre, et tomt ekornreir eller lignende. De kan også bo på bakken i en jordhule. • Måren lever av fugl, egg, hare, ekorn, mus og andre småkryp. • Skuddpremie og pelsjakt førte til sterk nedgang i mårbestanden rundt 1900-tallet. Måren ble fredet i 1930. Nå er det lov å drive jakt på mår over det meste av landet i november-mars.

  7. Ekorn • Ekornet har lang buskete hale og spisse ører med mørke hårdusker og store øyne. Bakbeina er lengre og kraftigere enn forbeina. • Sommerpelsen er rødbrun og vinterpelsen er grå. På magen er pelsen hvit hele året. • Ekornet kan bli 25 cm lang + 20 cm hale • Vekt: ca 300 gram.    • Ekornet kan lage smattelyder når det blir skremt • Det trives i  barskog og i løvskog, men også i hager og parker • Ekornet spiser først og fremst frø av bartre, men nøtter, bær, sopp, frukt, Insekt, egg, hasselnøtt og fugleunger står også på menyen.

  8. Hare • Bakbenene er lange og kraftige, halen er kort. • Haren veier  2,5-5 kg • Opptil 60 cm lang. • Sommerpels: Brunfarger • Vinterpels: Hvit (Grå på Jæren, Jærhare) • Toppfart: Ca 70km/t • Finnes i alle biotoper, trives i kuppert terreng med gressletter, løvtre og kratt • Haren spiser gress, lyng, grønne planter, kvister, bark og skudd av forskjellige løvtrær. • Naturlige fiender er rev og rovfugler

  9. Grevling • Grevlingen har grå kropp og hvitt hode med brede, svarte bånd gjennom hvert øye. • Den er ca. 65-80 cm lang • Vekt 10-12 kg • Grevlingene lever enslig i huler i skogsbakker. Om vinteren går den i hi, men er ikke i dvale. • Grevlingen er stort sett nattaktiv • Mat: snegler, meitemark, frosker, musebol og åtsler

  10. Rødrev • Rovdyr i hundefamilien • Vekt 3–10 kg • kroppslengden mellom 83-110 cm • Toppfart på nærmere 50 km/t • Finnes i alle biotoper i Norge, men spesielt vanlig i kulturlandskapet • Reven er altetende, men hovedmenyen består av fugler, gnagere, hare, åtsler, bær, matavfall. Kan i noen tilfeller ta rådyr. • Naturlige fiender: Kongeørn, Gaupe.

  11. Rådyr • Vårt minste hjortevilt • Skulderhøyde 70-75cm • vekt 18- 35 kg • Sommerpels rødbrun • vinterpels grå, hvitt ”speil” • Hannen kalles bukk og har gevir • Hunnen kalles rågeit • Unger kalles kje eller kalv • Lever i skogsområder og kulturlandskap i tilknytning til dyrket mark. • Mat sommer: urter, bær, gress • Mat vinter: Blåbærlyng, røsslyng, kvist fra løvtrær • Naturlige fiender: Rødrev, Gaupe

  12. Hjort • Om sommeren er pelsen rødbrun og om vinteren gråbrun. Baken er hvit. • Handyra kalles bukk eller kronhjort, har gevir, og veier 180- 250kg • Hunndyra kalles kolle eller hind, har ikke gevir, og veier 100- 150kg. Ungene kalles kalv. • Hjorten er vanlig i store deler av Norge. Den lever i små flokker, og holder til på åpen mark, i skogen og opp mot fjellet. • Hjorten er sky, om dagen holder den seg i ro på skyggefulle steder. Mest aktiv i den mørke tida på døgnet. • Hjorten er plantespiser. Om sommeren spiser den gress, løv, lyng og rotvekster. Om vinteren spiser den blant annet lyng, einer og skjegglav. • Naturlige fiender: Ulv. • Vanligste dødelighet: Jakt og påkjørsler

  13. Elg • Vårt største hjortevilt. Den har kort kropp på høye ben, gråbrun pels og lang mule • Hanndyra har gevir, kalles okse og veier 300-500 kg. • Hunndyra kalles ku og veier 200-300kg. Elgkua har ikke gevir. Ungene kalles kalv. • Elgen holder stort sett til i barskog med løvtrær, i fjellbjørkeskog og på hogstflater. • Elgen er plantespiser. Om sommeren spiser elgen gress, andre grønne planter og blader fra trærne. Om vinteren spiser den bark, kvister og skudd. • Naturlige fiender: Ulv • Vanligste dødelighet: Jakt, påkjørsel

  14. Sportegn Dyr Spor Avføring Sportegn • Skogsmus • Mink • Ekorn • Hare

  15. Sportegn Spor Avføring Sportegn • Grevling • Rødrev • Rådyr • Hjort • Elg

  16. Tresorter Bildet til høyre viser en oversikt over de tresortene vi finner i Norge. ”Treet” har to stammer, en med nåletrær/ bartrær og en med løvtrær. Bartrærne har nåler, og er grønne hele året. Løvtrærne er sommergrønne, det vil si at de mister bladene om høsten. Beskrivelse av kjennetegn står på ”greinene”.

More Related