Kårstø Integration Pre-feasibility Study Report Presentasjon til statsråden 22. mars 2010

1. Kårstø Integration Pre-feasibility Study ReportPresentasjontilstatsråden 22. mars 2010

2. Gass-verdikjeden i et nøtteskall Oppstrøms Transport Prosessering Gassrørledninger Kårstø Tampen området Grenland • Norge er verdens nest største gasseksportør • Forsyninger av norsk gass er avgjørende for energihverdagen til millioner i Europa • Kårstø prosesseringsanlegget er sentralt i leveransesikkerheten for norsk naturgass

3. UTSLIPPSPUNKT • Både gasskraftverket og prosessanlegget på Kårstø har høy energiutnyttelsesgrad (hhv. 60% og 77%) • Varmetapet i kraftverkets kondenser er rundt 33% • Modning av integrasjonsscenarioene er basert på forbedring av energiutnyttelsen, reduserte utslipp fra Kårstø og opprettholdelse eller forbedring av regularitet for prosessanlegget

4. Hovedkonklusjoner fra utredningen • Det er identifisert tekniske integrasjonsløsninger som vil bidra til betydelig reduksjon av CO2-utslipp på Kårstø • Slike integrasjonsløsninger medfører betydelige tilleggsinvesteringer i nye komponenter og ombygginger av alle berørte anlegg, utover fangstanlegg for CO2 fra gasskraftverket alene • Tiltakskostnader per tonn redusert CO2 er imidlertid lavere i integrasjonsløsningene enn for CO2-fangst fra gasskraftverket alene • Det vil være usikkerhet forbundet med tiltakskostnader for CO2 reduksjon relatert til modningsgrad, driftsmønster for kraftverket og fremtidig utnyttelse av prosessanlegget

5. Skjematiskoversikt over CO2kilderpåKårstø Forklaringer NOx SCR; NOx filtering vedselektivkatalytiskreduksion ST = dampturbin GT = gassturbin FG; = fyrgass Gen = kraft generator t/h = tonn per time Booster = gasseksport booster kompressor ~1,3 mill tonn CO2pa ~1,2mill tonn CO2pa NOx Damp behov Kårstø prosess 600 t/h SCR 120 t/h 70 t/h 70 t/h 70 t/h 60 t/h 60 t/h 80 t/h 70 t/h 300 kVkraftlinje ST CRAIER/FG A B C A B 420 MW@ 100% last NETT Gen SLEIPNER KEP GE/MOSS STATPIPE ÅSGARD GT NATURKRAFT KRISTIN 3xBooster Salgsgass – eksportrørledninger

6. Scenario 3Nye eksosgasskjeler ~0.1 mill tonn CO2 pa GASSNOVA CO2-transport og deponi CCS Høytrykks-damp Lavtrykks-damp ~0,6mill tonn CO2 pa 60 bara 3,4 bara NOX FG FG/CRAIER 245 t/h 60 bara DAMP OG KONDENSAT (600 t/h) SCR 120 bara Kondensatretur 0 t/h 60 t/h 60 t/h 55 t/h 60 t/h 60 t/h 60t/h ST 132 t/h 176 t/h 300 kV FG/CRAIER A B C A B Gen Nett SLEIPNER KEP GE/MOSS 62% last (174 MW) STATPIPE ÅSGARD GT NATURKRAFT max 10% CO2 3 x Booster KRISTIN CRAIER Salgsgass – eksportrørledninger Legend; : Ute av drift : Varm standby

7. Scenario 5d3 nye høytrykks eksoskjeler med 200 t/h kapasitet. Elektrisk drift av Statpipe og Åsgard kompressorer Eksisterende direktefyrte kjeler i varm beredskap. Ny fleksibel kompressor. ~0.2 mill tonn CO2 GASSNOVA CCS CO2-transport og deponi 1 lavtrykksdampkjel 3 høytrykkdampkjeler@ 220 t/h 60 bara 3,4 bara NOX FG FG/CRAIER SCR 60 bara DAMP OG KONDENSAT (600 t/h) 120 bara 0 t/h 0 t/h 0 t/h 70 t/h 70 t/h 70 t/h 100 t/h 100 t/h 300 kVkraftlinje ST 117 t/h 250 t/h FG/CRAIER 37 MW Nett Gen KEP SLEIPNER GE/MOSS A B C A B 80% last (224 MW) STATPIPE ÅSGARD GT NATURKRAFT (max 10% CO2før forbrenning) KRISTIN 3 x Booster FLEX CRAIER Salgsgass – eksportrørledninger Legend; :Ute av drift Nye elektriskdrevne kompressorer : Varm standby

9. Det er usikkerhet forbundet med tiltakskostnader for CO2 reduksjon relatert til modningsgrad, driftsmønster for kraftverket og fremtidig utnyttelse av prosessanlegget • Figuren over er basert på full drift av både gasskraftverket og prosessanlegget på Kårstø

10. Oppsummering • Rapporten beskriver varierende grader av integrasjon • Utslippsreduksjoner og kostnader ved disse er identifisert av Gassco og Gassnova inklusive transport og deponering av CO2 • Eierne av de berørte anleggene har vært involvert i utarbeidelse av forstudien • Kommersielle og avtalemessige forhold knyttet til en mulig integrasjon mellom gasskraftverket og prosessanlegget på Kårstø er kartlagt. Det er ikke avdekket noe forretningsmessig grunnlag for å videreføre noen av integrasjonsløsningene