1 / 30

Gullfisk og piraya

Gullfisk og piraya. Om Klaus Hagerups Høyere enn himmelen (1990). Presentasjon av forfatteren og forfatterskapet. Klaus Hagerup (f. 1946) Slik tenker jeg på dere (1969) Utdannet skuespiller Alt er så nær meg (1988) om moren Inger Hagerup Hørespill, skuespill og romaner

phila
Download Presentation

Gullfisk og piraya

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Gullfisk og piraya Om Klaus Hagerups Høyere enn himmelen (1990)

  2. Presentasjon av forfatteren og forfatterskapet Klaus Hagerup (f. 1946) • Slik tenker jeg på dere (1969) • Utdannet skuespiller • Alt er så nær meg (1988) om moren Inger Hagerup • Hørespill, skuespill og romaner • Bøkene om pensjonisten og seniorhumoristen Magnus Wormdal • Bøkene om Markus Simonsen

  3. Presentasjon av forfatteren og forfatterskapet • Umulige sammenstillinger og paradokser: • Landet der tiden var borte (1989) • Høyere enn himmelen (1990) • I går var i dag i morgen (1993) • Stort sett hovedpersoner som er i alderen tolv til fjorten år • Hilde Hagerup • Vennskap, svik, rivalisering og forelskelse

  4. Presentasjon av bokenHandlingsforløp og komposisjon • Sjangerbetegnelsen ungdomsbok • Boken handler om Mari, den ”sureste jenta i norsk litteratur”, og hennes etter hvert gode venn og ”sparring-partner”, frk. Kjær • Høyere enn himmelen har to (kjærlighets)fortellinger, hver med sine hovedpersoner. Boken har dermed to handlingsforløp, et med utgangspunkt 45 år tilbake i tid, det andre i nåtid • Boken er delt inn i 17 kapitler, mens det siste egentlig ikke skulle vært med. Boken får altså to ulike avslutninger

  5. Presentasjon av bokenFortellerarrangementet • Boken har en autoral, allvitende forteller • Fortellerstemmen er utenfor fiksjonen • Leseren eller tilhøreren blir noen ganger tiltalt direkte • Boken er bygd opp av mye dialog og ytre handling

  6. Presentasjon av boken • Høyere enn himmelen har to hendelser som er svært viktige for å sette i gang handlingen: • Maris ”første” møte med frøken Kjær • Fødselsdagsselskapet hos frøken Kjær

  7. Personbeskrivelser i boken Det er interessant å se nærmere på hvordan forholdet mellom barn og voksne fremstilles i boken fordi man da blant annet kan få et bedre inntrykk av tekstens holdning til barn. • Mari • Frøken Kjær • Ronald • Bente • Morten • Henrik Mortensen • Aleksander Larsen

  8. Personbeskrivelser i bokenMari • Hun presenteres som en direkte motsetning til bedårende englebarn • ”[…] tross alt kan vi ikke vente at ei jente som verken liker navnet sitt eller kroppen sin skal gå rundt og juble hele tida heller, men det får jo være grenser, og Mari var et usedvanlig dystert barn” (s. 12f) • Sårbar og alene

  9. Personbeskrivelser i bokenFrøken Kjær • Hun er både Maris kontrast- og parallellskikkelse • Søkende og avvisende • Lengtende og hard

  10. Stiloppgavene • ”En båttur i badekaret” • ”En sommerferie på månen” • ”Den gangen jeg klappet et pinnsvin” • ”I vulkanen” • ”Den rasende gullfisken”

  11. Hva er intertekstualitet? Intertekstualitet er et begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster. Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. ”Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster.” (Julia Kristeva 1966)

  12. Intertekstuelle referanser • Tekstens stadige spill med og mot andre tekster • ”Mari, du bedåre” av Alf Prøysen • ”Metope” av Olaf Bull • Les mer om intertekstualitet i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar s. 32, 43, 46 og 243 • Eks: Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlet pappkartongen (1993) av Ragnar Hovland • Genanse og verdighet (1994) av Dag Solstad

  13. Intertekstualitet”Mari, du bedåre” av Alf Prøysen Mari du bedåre! Har du fått deg nye skor? Neida, dom vart kjøpt i fjor på buttikken hass KåreMari du bedåre! Skjørtet ditt er sikkert nytt Neida, det er oppatt-sydd je slit det fjorde året.Men åssen har du vørti sudelittentei, og åssen har du vørti sidelattentei, og assen køin du så å skinne på langande lei? Blusa det er tingen, den er ny det ser je nå. Neida, det er den gamle blå som stramme over bringen Mari du bedåre! Ittno nytt og fint og flott? Jo, en kjærest har je fått og hæin er ny for året. Og derfor har je vørti sudelittentei, og derfor har je vørti sudelattentei, og derfor kæin je stå å skinne på langande lei!

  14. Intertekstualitet”Metope” av Olaf Bull ”Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast! Dig vil jeg dypt og blivende bevare i digtets evige, unge alabast! Du solbevægede sværmerske! Med panden pikelig vendt mod kveldens bleke guld, vender du mildt en himmel mot en annen, likesaa lys og øm og løndomsfuld! Gjerne ga jeg min verdens vers tilhope, hadde jeg magt til ét: at hugge ind i mindets trodsige sten en myk metope over dit vare, omridsømme sind!”

  15. Tenkepause Hva tilfører de intertekstuelle referansene boken? Hva er referansenes funksjon? • ”Metope” og ”Mari, du bedåre” har noe ulik funksjon i boken

  16. Intertekstualitet Andre referanser: • Rosmersholm(1886) av Henrik Ibsen • ”Rebekka, det er meg”, sa frøken Kjær stolt (s.34) • Rebekka West og Rebekka Kjær • Heidi-tradisjonen • Et ensomt barn kommer i kontakt med et eldre menneske. Barnet og den gamle trives med hverandre og hjelper hverandre. Barnet gir den gamle livsgleden og livsmotet tilbake

  17. Heidi-tradisjonen • Heidi av Johanna Spyri (1880) • Lillelord Fauntleroy (1886) av Frances Hodgson Burnett • Peik av Barbara Ring (1909) I disse bøkene møter leseren et barn som på en eller annen måte er forlatt eller står alene. Barnet kommer så til en eldre ensom mann som av ulike årsaker har tatt avstand fra samfunnet og lever i bitterhet og ensomhet. Barnet blir den eldres redning gjennom at hans syn både på ham selv og omverdenen blir forandret.

  18. Heidi-tradisjonen Høyere enn himmelen både føyer seg inn iseg inn i og bryter med denne Heidi-tradisjonen om et ensomt barn kommer i kontakt med et eldre menneske, som viser seg å være vel så trengende. Barnet og den gamle trives med hverandre og hjelper hverandre, og det viktigste er at barnet gir den gamle livsgleden og livsmotet tilbake

  19. Tenkepause Beskriv og drøft forholdet barn-voksne i Høyere enn himmelen. Du kan gjerne trekke ikke andre bøker på pensumlisten også.

  20. Metafiksjon Metafiksjon er et samlebegrep for litteratur som tematiserer seg selv som fiksjon ved å reflektere over sin egen status som litteratur. (Litteraturvitenskapelig leksikon) • Eks: ”Du skal gå i gang med å lese Italo Calvinos nye roman Hvis en reisende en vinternatt . Slapp av. Konsentrer deg…” (Calvino 1979) • Kjartan Fløgstads Det 7. klima (1986) • Jan Kjærstads Homo Falsus (1984) • En tematisering av leseprosessen eller skriveprosessen

  21. Metafiksjon • Fortelleren i boken gjør flere steder et poeng ut av det faktum at det er han som har kontroll over hva som fortelles og hvordan det fortelles, f.eks: s. 71, • De to avslutningene s. 169

  22. Filmadapsjonen av Høyere enn himmelen I 1993 ble boken filmatisert. Klaus Hagerup skrev selv boken om til filmmanus. Filmen hadde underteksten ”en film for jenter i alle aldre og for gutter som elsker dem”. Berit Nesheim var regissør, og Inger Lise Winjevoll og Harriet Andersson spilte hovedrollene som hhv. Mari og frøken Kjær

  23. Fra perm til skjerm:Bok og film i skolen Skolens norskundervisning har liten tradisjon for å nærlese film. Det kan derfor være lurt å gi god tid til innledende øvelser knyttet til kortfilm og filmens fortellermåte. Nettstedet YouTube har flere kortfilmer som kan brukes, og flere kommer stadig til. Den norske animasjonsstudenten Lasse Gjertsen har flere snutter til inspirasjon og illustrasjon av blant annet klipping, montasje og lyd.

  24. Fra perm til skjerm:Bok og film i skolen I en sammenligning av bok og film er det fort å falle i grøfta med en forutinntatt mening om at ”boka er bedre”. Det er nok mer fruktbart å studere bok og film med et annet utgangspunkt enn om filmen kopierer boken til punkt og prikke, f.eks: Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen og Ti kniver i hjertet av Marius Holst.

  25. Fra perm til skjerm:Bok og film i skolen Oppgaver til bok og film: Hvilke endringer er gjort i handling og persongalleri fra bok til film? Hvorfor tror du det er blitt slik? Hvordan forteller filmen med hensyn til iscenesetting, kinematografi, lyd og klipping i anslag og avslutning? Sammenhold dette med en nærlesing av første og siste avsnitt i boken. Hva finner du av likheter og forskjeller? Velg tre parallelle scener i bok og film og gjør det samme som i forrige oppgave. Velg ut et bestemt motiv og let etter spor i bok og film.

  26. Forholdet mellom barnelitteratur og litteratur for voksne • Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status” eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken Poetics of Childrens Literature (1986). • Den ambivalente barneboken er en bok som oppfattes som givende for både barne- og voksenleseren. • Alle barnebøker har altså ikke en entydig adresse. Voksne leser også barnebøker og en forfatter kan dermed ta hensyn til hva den voksne liker å lese og arbeide inn for eksempel humor eller ironi i teksten. • Les mer om dette på side 32 og 127 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. • Kan du peke på noen eksempler i tekstene vi har lest?

  27. Forholdet mellom barnelitteratur og litteratur for voksne ” Hagerup skriv ungdomsbøker med fleire lag og flettar dei ulike laga i teksten saman til ein tilforlateleg heilskap. Det gjer at bøkene hans kan lesast på fleire måtar, både som underhaldande spenningsforteljingar, som kritiske mottekstar til tradisjonelle gute- og manndomsideal, og som romanar om grunnleggjande identitetsproblematikk i overgangen mellom barndom og vaksenliv. Dei mange mogelege lesemåtane gjer at bøkene overskrid motsetninga mellom barnelitteratur og vaksenlitteratur.” (Birkeland, Risa og Vold 2005:389)

  28. Forholdet mellom barnelitteratur og litteratur for voksne ” […] selv om mange av bøkene mine handler om tolv, trettenåringer, er de ikke skrevet med tanke på unge lesere. De er faktisk ikke skrevet med tanke på noen lesere i det hele tatt. De er skrevet med tanke på de personene jeg har skrevet om, og i gleden av å skrive om dem.” (Hagerup 2005)

  29. Noen sentrale begreper/temaer Fra kap. 1 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar • Barnet i historia – historia om barndommen (s. 15-19) • Barnelitteratur mellom pedagogikk og estetikk (s. 23) • Nytteaspektet vs. Opplevelsesapektet (estetikk og språklig kvalitet)

  30. Barnets mange skikkelser • Barnet som den ”seende” • ”La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike liksom et lite barn, skal ikke komme inn i det. Og han tok dem inntil seg, la hendene på dem og velsignet dem.” (Markus 10, 13-16) • Barnet som den andre • En marginalisert posisjon • Barndom som det evig tapte

More Related