Radon

1. Radon

2. § 13-5. Radon • (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. • (2) Følgende skal minst være oppfylt: • a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. • b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. TEK10 § 13-5

3. § 13-5. Radon • (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. • Radon omtales også i bl.a. Strålevernforskriften TEK10 § 13-5

4. Om gassen radon • Radon er en radioaktiv edelgass som dannes kontinuerlig i jordskorpa når uran brytes ned. • Radon er både usynlig og luktfri. • Norge er blant de steder i verden med de høyeste konsentrasjoner av radon. • Geografiske variasjoner skyldes ulike grunnforhold. • Radonkonsentrasjon benevnes med enheten Becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3) ev. Becquerel per liter vann(Bq/l). • Radonkonsentrasjonen utendørs vil normalt være lav, men når gassen oppkonsentreres innendørs kan den utgjøre helsefare.

5. Helsefaren ved radon • Radon i luft binder seg til partikler som føres ned i luftveiene. Når radon spaltes frigjøres stråling som kan skade cellene. • Radon gir økt risiko for lungekreft, derfor vil all reduksjon av radoneksponering gi helseeffekt. • I Norge anslås det at radon er en medvirkende årsak til ca 300 dødsfall årlig. • Røyking er den største enkeltårsak til lungekreft, deretter følger radon.

6. Radon i hus • Den viktigste årsak til radon i bygninger er innsig av jordluft som inneholder radon. • Bidrag kan også komme fra tappevann, bygnings-materialer og tilkjørt masse. • Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygginger. Ill. SINTEF Byggforsk

7. Radonmåling • Radonmålinger i inneluft bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret. • Dersom årsmiddelverdien fra radonmåling avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen anbefales at tiltak iverksettes. • Selv om radonmåling viser verdier under tiltaksgrensen kan det likevel være aktuelt å gjennomføre enkle tiltak. Foto: Statens strålevern

8. Tiltak mot radon • Radonsperre mot byggegrunn • Membran legges i gulv mot byggegrunnDet vanlige er at membran er asfalt- eller etylenbasert. Vær bevisst på gode tettinger i skjøter og ved gjennomføringer i membran. • Lufttette materialer og konstruksjoner i vegg mot terreng. Betong av god kvalitet vil tette godt mot radon. Velges lettklinker e.l. må det dokumenteres at overflatebehandlingen gir tilstrekkelig sikkerhet. Det er viktig at alle skjøter og fuger har dokumentert varig tetthet.

9. Tiltak mot radon • Egnet tiltak i byggegrunn • Kan være perforerte rør i det kapillærbrytende sjiktet under betongplate. • Kan være en radonbrønn. Hver brønn kan betjene minst 100 m2 grunnflate. • Påse at tilkjørt masse under og på siden av bygget har dokumentert lav radonavgivelse. Dette er spesielt viktig dersom radonmembran velges i bruksgruppe A. (Dvs. med fyllmasse på oversiden av membran.) • Ill. SINTEF Byggforsk

10. Radon i eksisterende bygg • Sørg for målinger; prioriter oppholdsrom i ev. kjeller, 1. ,2. og 3. etasje. • Dersom det måles høye konsentra- sjoner, bør fagspesialist kontaktes for å fastslå årsak. • Dersom årsaken er radon fra grunnen ( i jordluft) må man forsøke å utbedreutettheter i konstruksjon mot grunn. Der det lar seg gjennomføre vil en aktiv trykksenking av byggegrunn kunne være et effektivt tiltak. Illustr: Statens strålevern/Monica Egeli

11. Radon i eksisterende bygg • Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann for enkelthusholdning er 500 Bq/l. • Høye konsentrasjoner i vann kan reduseres ved lufting, lagring eller filtrering. • Mer informasjon finnes bl.a. hos Statens strålevern; www.nrpa.no Illustr: Statens strålevern/Monica Egeli