Overspisingslidelse

1. Overspisingslidelse Diagnostikk Behandlingsalternativ Haldis Økland Lier, Spesialist i psykiatri- Haugesund sykehus/ Haukeland Universitetssykehus

2. Hva er det? • Overspisingsepisoder • Tanker rundt mat og spiseatferd • Bekymring rundt kropp, figur og vekt • Psykiatrisk komorbiditet • Livskvalitet • Overvekt

3. DSM IV kriteriene for BED • A: Tilbakevendende episoder med overspising. Overspisingsepisoden er karakterisert ved både: • Spise i en bestemt tidsperiode (for eksempel innenfor to timer) en mengde mat som helt klart er større en det en normalt ville spise i lignende tidsrom og under samme omstendigheter. • En følelse av mangel på kontroll over spising i episoden. (altså en følelse av at en ikke kan stoppe matinntaket, eller kontrollere hva eller hvor mye en spiser. • B: Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller mer av følgende: • spiser raskere enn normalt • spiser til en føler seg ukomfortabelt mett • spiser store mengder mat, uten å være sulten • spiser alene, fordi en ønsker å skjule hvor mye en spiser • føler avsky overfor en selv, deprimert eller skyldfølelse etter overspising • C: Opplever stor lidelse ved overspising • D: overspisingsepisoder minst to dager i uken i 6 måneder • E: Ingen kompensatoriske strategier.

4. Hva er binge eating? • Mengde, kontroll, tidsrom

5. Mengde? • Flere studier av spisemønster i “laboratorier” • Høyere kaloriinntak både ved overspising og normale måltid • Mer kalorier fra fett og “snacks” • Ikke mer sensitive enn kontrollene for lang avstand mellom måltid • Forskjellig fra BN pasienter

6. ”Tap av kontroll” • Opplevd tap av kontroll • Sammenheng med psykisk belastning • Depresjon • Misfornøyd med utseende • Mer lidelse knytta til spiseatferd • Mer påvirka livskvalitet • Viktigere enn mengde mat- og frekvens • Selvrapporterte overspisingsepisoder • utløst av negativ følelse • eller tap av kontroll.

7. Frekvens • To dager i uken siste seks måneder. (dager vs episoder i BN) • Studier som støtter at frekvens på to dager i uken er forbundet med mer spiseforstyrrelses- og annen psykopatologi, men også studier som finner at sjeldnere frekvens er forbundet med like alvorlig psykopatologi (jfr DSM V).

8. Tilleggskriterier • DSM foreslår 5 tilleggskriterier • Må ha tre av fem for å få diagnose • Lite forskning på om kriteriene er hensiktsmessige i å beskrive sykdommen • Stor grad av overlapp • Usikker validitet knytta til at det akkurat er tre av fem som er valgt.

9. Spise fort • Spiser fortere i overspisingsepisodene enn ved vanlige måltid • Episoder der en spiser fort, blir lettere rapportert som overspising

10. Spise til en er ukomfortabelt mett • Relevant kriterium? • Ser ut til at pasienter med BED har større ”kapasitet” og opplever i mindre grad ubehagelig metthet.

11. Spise når en ikke er sulten • Bør heller knyttes til vansker med å stoppe; ” fortsette å spise store mengder mat, til tross for at en ikke er sulten lengre”

12. Spiser alene • Usikkert om dette er klinisk signifikant.

13. Lidelse ved overspising • Høyere grad av psykopatologi • Negativ affekt kan være forløper til overspising • Bare midlertidig lindring ved overspising.

14. Betydning av kropp og figur for hvordan en ser på seg selv • Relevant kriterium for BED? • Generell psykopatologi • Forskjell fra pasienter med BN?

15. Pasienter med overvekt, forskjellig fra pasienter med BED? • Skiller seg fra hverandre på • Nivå av spiseforstyrrelsespatologi • Nivå av generell psykopatologi • Påvirkning av livskvalitet

16. Stabil diagnose? • Fairburn og Cooper (2000): fulgte 48 kvinner med BED i 5 år, kun 18% hadde fortsatt spiseforstyrrelsesdiagnose • Pope et al. (2006); BED har en mean varighet på 14.4 år (retrospektiv studie) • Tysk studie; pasienter (BN ogBED) henvist til sykehusbehandling etter 12 år: ca 1/3 (36% vs 28%) hadde fortsatt spiseforstyrrelse og 36% av pas med BED hadde BMI>30.

17. Forekomst • Ikke mange gode studier… • Relativt ny diagnose • Usikre diagnostiske kriterier • Flere studier som baserer seg på selvrapportering • Økende?

18. 20-30% av overvektige (BMI>27) har patologisk overspising eller en atypisk spiseforstyrrelse, sammenlignet med om lag 6 % av normalvektige • Overspising forekommer i økende grad med økende overvekt. • Livstidsprevalens på 2,5-4,5% (3% Lancet 2010) • Punktprevalens på 1 % i en australsk studie- som brukte EDE.

19. Kjønnsforskjell • Mye mindre kjønnsforskjell enn ved BN og AN. Mange studier finner lik forekomst blant menn og kvinner, men menn rapporterer mindre lidelse ved overspisingen - og dermed fylles ikke diagnostiske kriterier fullt ut. • MEN: stor kjønnsforskjell blant de som søker behandling! • Striegel-Moore RH. Franko DL. Epidemiology of binge eating disorder. [Review] [50 refs] [Journal Article. Research Support, U.S. Gov't, P.H.S.. Review] International Journal of Eating Disorders. 34 Suppl:S19-29, 2003.

20. Behandling

21. Klinisk betydning • Påviker spiseforstyrrelse effekt av annen overvektsbehandling? • Kommer an på hva en måler. • Depresjon øker risiko for tilbakefall av overvektsbehandling • Kirurgi synes ikke å forverre overspisingsproblemet ?? • Holdepunkt for at behandlingen bør innrettes på spiseforstyrrelsen/psykiatrisk komorbiditet først, så på overvekt/fedme.

22. Behandling • På kort sikt er remisjonsrate høyere enn det en får ved BN. • Effektiv behandling må fokusere på fire områder: • Overspisingsepisoder • Assosiert psykopatologi • Spesifikk spiseforstyrrelsespatologi • Høy kroppsvekt/ fedme

23. NICE guidlines • KAT • Mer effektivt enn ventelistekontroller, mer effektivt enn antidepressiva • Men ikke vist å være mer effektivt enn andre psykoterapi former KAT og ITP nesten identisk effekt på korttid og langtid. • Tidlig respons predikerer bedre prognose • DBT vist å være mer effektiv enn ventelistekontroller.

24. Behandling • Vektreduksjon alene påvirker ikke spiseatferd • Terapien må aktivt rettes mot reduksjon av overspising • Eliminering av overspisingsepisoder gir liten vektreduksjon alene, men kan kanskje hindre videre vektoppgang. • Holdepunkt for at det finnes to grupper; • Høy og lav negativ affekt grupper • Høy på negativ affekt; har mer symptomer, høyere psykiatrisk komorbiditet og responderer dårligere på behandling. • Større problemer med å kunne kontrollere og kjenne sult/metthet- øke ”signalstyrken” er et viktig behandlingsmål.

25. KAT og ITP • effektive mtp å eliminere overspisingsepisoder • effektive i å redusere assosiert psykopatologi • kort og lang tid • ikke effektivt:vekttap

26. studie publisert 2010 av Wilson et al • sammenligner ”guidet selvhjelp CBT”, ITP og vektred. program • ved to års oppfølging var de psykologiske behandlingsprogrammene mer effektive i å eliminere overspising enn vektred. programmet. • anbefaling: • 1. valg; selvhjelps CBT • ITP for den subgruppen av pas med BED som har lav selvfølelse og høy grad av spiseforstyrrelsespatologi (body weight and shape and eating concerns)

27. KAT ”Overcoming binge eating,” Fairburn

28. 1. Motivasjon • Hvorfor skal jeg forandre spisemønster? • Fordeler: • Mer selvrespekt • Økt livskvalitet • Bedre fysisk helse • Bedre kontroll av vekt- obs • Ulemper • Hvordan vil jeg føle meg hvis jeg ikke lykkes?

29. 2. Self- efficacy • Ha et fokus på å styrke egen evne til kontroll og påvirkning. • Gi verktøy • Selv ansvarlig for å bruke, sette av tid….

30. Komme i gang… • Sett av tid, forplikt deg til en halv til en time om dagen - lag en plan en uke i forveien og forplikt deg like mye som om det var en avtale med andre… • Impuls eller trang til overspising kommer til å være der i måneder - selv om du har klart å slutte. • Prøv å ikke fokusere på vekt- i den fasen du jobber med kontroll.

31. 3. Registrering • Hjelp til å forandre • Oppmerksom på automatisert atferd • Hva overspiser jeg? • Når spiser? • Triggere? • Funksjon? • Motforestillinger? • Tidligere erfaring • Tar for mye tid? • Gjør meg enda mer opptatt av mat

32. Ikke tillat deg fridager! • Samle registreringene på en plass- viktig å kunne se tilbake på. • Registrer etter hvert måltid, unøyaktige registreringer, gjør det vanskeligere å oppnå endringer. • Overspising markeres med stjerne- og viser at du følte at matmengden var for stor. • Registrer sammenhenger. • Registrer først noen dager uten spesielle endringer- vær ærlig. • Etabler en veiedag i uken.

33. Oppsummering: • Har jeg registrert ? • Kan jeg forbedre registrering? • Er det noe mønster? • Veier jeg meg en gang i uken?

36. Hva ville en valgt å kommentere??

37. 4. Etablere regelmessige måltid • 4 måltid, 1-2 mellommåltid • Ikke mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid • Spise til måltidene, ikke etter sult og metthet. • Gjennomfør måltid til tross for overspising • Planlegg!

38. Spis når du spiser • Mindful eating • Bruke tid • Lære seg å si nei takk • Begrens tilgjengelig mat • Kast restemat. • Planlegg innkjøp

39. 5. Forpliktelse • Forpliktelse på å slutte å overspise! • Oppdage trang til overspising så tidlig så mulig, trygg på å mestre den.

40. 6. Trene på nye ferdigheter

41. Kontroll • Mulighet til å stoppe en overspisingsepisode. • Mulighet til å hindre at en handler på impuls til å overspise. • Må registrere trang til overspising og overspisingsepisoder.

42. Kjedeanalyse • Problemløsningsferdigheter

43. Kjedeanalyse • Mål å forstå hvorfor atferden skjedde, hvilke konsekvenser den hadde på kort og lang sikt, og hva en kunne ha gjort for å hindre. Beskrive, ikke dømme, atferd. • Hva skjedde? Når, hvor, hvorfor, konsekvenser. • Sårbar? • Når kom ideen om å overspise? • Hvilke forberedelser gjorde du? • Problemløsning.

44. Problemsløsning • Er jeg sikker på at jeg vil løse problemet? • Kan jeg påvirke? • Hva skjer om jeg ikke løser det? • Hvem har ansvaret? • Definer problemet!

45. Brainstorm • Ta bort de som er åpenbart ubrukelige! • Fordeler og ulemper med alle. • Hvilken løsning er mest effektiv. • Hvor lang tid tar løsningen? • Anstrengende? • Hvilken påvirker meg mest positivt.

46. Bestem løsningen • Lag en plan for gjennomføring • Forestill deg gjennomføringen • Trenger jeg noen ferdigheter før jeg gjennomfører. • Gjennomfør og evaluer.

47. Øvelse gjør mester! • Det viktigste er å øve - lage seg situasjoner der en kan øve… • Både kjedeanlayse og problemløsning- skal bli en automatisert del • Bruke negative følelser som varsel. STOPP og TENK (og det er lettest når følelsen ikke er for sterk).

48. Behandling • …..overspisingsepisoder • Mengde, frekvens og kontroll

49. Andre spiseforstyrrelsessymptom • Kropp, figur og vekt sin betydning for selvbilde. • Kakediagram • Redusere kropp, figur og vekt sin betydning • Øke de andre ”stykkene” • Øke tro på egen mestring • Gjøre noe som er ufordrende, men viktig • Kjenne igjen følelsen av stolthet

50. Psykiatrisk komorbiditet • Alvorlig depresjon har prioritet i behandlingen. • Mild og moderat depresjon- ikke til hinder- og bedres ofte av spiseforstyrrelses behandlingen.