Obligasjonsrett Vår 2010 Direktekrav v/professor Ole-Andreas Rognstad

1. Obligasjonsrett Vår 2010Direktekravv/professor Ole-Andreas Rognstad

2. Grunnmodellen: Det underliggende forhold Avtaleforholdet H M K Krav Krav Årsaken til kontraktbruddet Direktekravsforholdet

3. Hensyn pro Kreditors behov, f.eks. Medkontrahenten (M) er konkurs Medkontrahenten (M) er utenlands Ubekvemt verneting Bare hjemmelsmann (H) kan rette Prosessøkonomiske hensyn Rimelighetshensyn Hensyn ctra. Forstyrrende element i forholdet medkontrahent (M) og hjemmelsmann (H) Hensyn pro/ctra direktekrav

4. Fremvekst og bakgrunn • Romerrettslig utgangspunkt • Kontrakten binder bare partene i avtalen (”privity of contract”, relativitetsgrunnsetningen) • Direktekrav bryter med relativitetsgrunnsetningen • Relativitetsgrunnsetningen henger sammen med viljesprinsippet og dogmet om viljen som kontraktens grunnlag. • Den moderne kontraktsrett bygger i økende grad på objektive kriterier – vedtakelse, tolkning, ugyldighet

5. Hjemmelsgrunnlagene: Direkte- krav Avledet kontraktansvar Deliktsansvar Avtaleforholdet M-H (Tredjemanns- avtale) Avtaleforholdet M-K Cesjon Lov- hjemmel Alminnelig prinsipp

6. Lovfestede bakgrunnsregler om direktekrav • Typisk med regler om direktekrav i den moderne kontraktslovgivning: • Kjl. § 84 • Avh.l. § 4-16 • Bustadoppføringslova § 37 • Håndverkertjenestelova § 27 • Forbrukerkjøpslovens § 35 • Kommisjonsloven § 56 • Transportretten er preget av regler som innebærer direkteansvar: • Sjøloven § 286 • Luftfartsloven § 10-32 • Vegfraktloven § 45

7. Modeller for kontraktsbaserte direktekrav • (1) ”Subrogasjon” (”Cessio legis”) • Kreditor trer automatisk inn i debitors krav mot hjemmelsmannen • Kjl. § 84(1) • ”Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren” • Avhl. § 4-16(1) • ”Kjøparen kan gjere krav på grunn av mangel gjeldande mot tidlegare seljar eller annan tidlegare avtalepart, i same grad som krav på grunn av mangelen kan gjerast gjeldande av seljaren.”

8. Subrogasjon: Subrogasjon (Ms krav mot H) H M K Direktekravet

9. Modeller for kontraktsbaserte direktekrav (forts.) • (2) Springende regress (dobbeltbegrensning) • Kreditor gjør sitt misligholdskrav gjeldende innenfor rammene av debitors misligholdskrav mot hjemmelsmannen • Fkjl. § 35 første ledd • ”Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet” • Hvtjl. § 27(1) • ”Forbrukeren kan gjøre sitt krav som følge av mangel ved materialer gjeldende mot tidligere yrkesleverandørledd i den grad tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av tjenesteyteren eller en annen som ervervet materialene fra det tidligere leverandørleddet • Buopfl. § 37 første ledd • NS 8405 pkt. 37

10. Springende regress (dobbeltbegrensning): ”Tilsvarende krav” (subrogasjon) + ”Sitt krav” (springende regress) H K M Begrensning av kravet Direktekravet

11. Subrogasjon og springende regress – noen likheter og forskjeller • Det dreier seg om hjemler for direktekrav i flere ledd, • som også kan anvendes på lengre kontraktskjeder • Reglene gir anvisninger på ulike kriterier for begrensning av kravets størrelse.

12. Hvem kan det søkes direktekrav mot? • Tidligere salgsledd • Kjl. § 84 første ledd: Begrenset til dette • Fkjl., avhl., hvtjl. og buopfl.: Tidligere salgsledd + andre persongrupper som står i kontraktsforhold med medkontrahenten • Andre tidligere avtaleparter generelt • Avhl. § 4-16, buopfl. § 37 første ledd • Kontraktsmedhjelpere, retroaktive avtaleparter • Bestemte typer avtaleparter • Fkjl. § 35 fjerde ledd: ”Utført arbeid på tingen” • Hvtjl. § 27(4): ”Yrkesutøver som har utført arbeidet eller den del av det” • NS 8405 pkt. 37: ”Kontraktsmedhjelpere”

14. Direktekrav i kontraktsforhold utenfor de lovfestede tilfeller • Høyesteretts fremgangsmåte pragmatisk og preget av forholdene i den konkrete sak: • Rt. 1976 s. 1117 – Siesta • Rt. 1981 s. 445 - Davanger • Rt. 1995 s. 486 - Nordland • Rt. 1998 s. 656 - Veidekke

15. Rt 1976 s. 1117 (Siesta Nya Asfalt Haaland Dyvi H M K Krav Krav Transport- bedrift Kranselskap Eier av seilbåt

16. Rt 1981 s. 445 (Davanger) Davanger Pedersen Holme H M K Krav Krav Husselger Byggmester, opprinnelig eier Huskjøper

17. Rt 1995 s. 486 (Nordland) Nordland Holger Fischer Bachke Maskin H M K Krav Krav Transport- bedrift I Transport- Bedrift II Bestiller av transport

18. Rt 1998 s. 656 (Veidekke) Ullerudåsen borettslag Veidekke Moelven H M K Krav Krav Hoved- entrepenør Under- entrepenør Byggherre

19. Grunnmodellen: Det underliggende forhold Avtaleforholdet H M K Krav Krav Årsaken til kontraktsbruddet Direktekravsforholdet

20. Grunnlag for direktekrav utenfor de lovfestede tilfeller? • Intet enkelt kriterium • Forslag til analyseverktøy på grunnlag av rettspraksis, jf. A.B. Tørum, Direktekrav, Oslo 2007 • Grunnvilkår • Sentrale retningslinjer • Andre retningslinjer • Fordeler og begrensninger ved analyseverktøyet

21. Grunnvilkår Mislighold Kontraktskjeder H M K Krav Krav Tilsvarende krav

22. Sentrale retningslinjer • Taler hensynet til konsekvente regler for direktekrav? • Har kreditor et legitimt behov for direktekrav? • Har kreditor et misligholdskrav mot medkontrahenten, jf. dobbeltbegrensningsmodellen?

23. Andre retningslinjer • Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos hjemmelsmannen • Hensynet til medkontrahenten • Hensynet til hjemmelsmannen • Hjemmelsmannens eventuelle ”særlige stilling” • Rettstekniske, prosessøkonomiske og oppgjørstekniske hensyn • Eventuell subsidiaritet • Se f.eks. Rt. 2007 s. 1768 (Grev Wedels Plass 9)

24. Prisavslag – 10 %: Latent regresskrav? (1000 – 800 = 200) 200 800 1000 H M K K=8000 K=10.000

25. Heving: Latent erstatningskrav? = 200 Betaling - 800 kr Betaling - 1.000 kr H M K Restkrav - 200 kr Restitusjon = 800 kr Y Erstatning = 200 ? Restitusjon

26. Direkte deliktskrav • Situasjon: Hjemmelsmannen (H) begår kontraktsbrudd mot sin medkontrahent (M), noe som medfører tap for kreditor (K). • Kan (H) rette krav direkte mot (M) på deliktsgrunnlag? • Hs ansvar overfor M vil i utg.pkt. følge av kontrakt, mens Ms ansvar overfor K må i utg.pkt. følge av alminnelige handlenormer. • Vesentlige forskjeller for de to ansvarsformer • Deliktsansvar gjelder erstatning, ikke andre sanksjoner. • Det gjelder ikke noe kontrollansvar. • Erstatningsutmålingen blir ikke nødvendigvis den samme. • Andre foreldelsesregler.

27. Direkte deliktskrav (forts.) • Spørsål om rene formuestaps erstatningsrettslige vern. • Flodbølgeargumentet • Rt. 1991 s. 1335: HR viser tilbakeholdenhet • I visse tilfeller ansvar • Profesjonsansvar - Rt. 1989 s. 1317 (advokatansvar) • Informasjonsansvar • Denne type ansvar virker ubestemmelig i omfang, persongruppe og tid, og søkes derved begrenset • Obiter i Rt. 1995 s. 1350: ”Også for takstmenn må man legge til grunn at de har et ansvar ikke bare overfor sin oppdragsgiver, men også overfor andre brukere av takster.” • Rt. 2008 s. 1464 (ACE): Informasjonsansvar for takstmann overfor eiendomsselgers forsikringsselskap (eierskiftefors.) • HR: Tre ”kriterier”/momenter (jf. amerikansk rett) • (i) Informasjonen må være villedende og skyldes uaktsomhet • (ii) Skadelidte må ha hatt en rimelig og berettiget grunn til å stole på og innrette seg etter informasjonen • (iii) Informasjonen må ha vært ment for skadelidte

28. Direktekrav basert på ugrunnet berikelse • Finnes ingen rene eksempler på høyesterettsdommer som sier at et direktekrav kan baseres på et synspunkt om ugrunnet berikelse alene. • Men brukes som støtteargument i Rt. 1981 s. 445.

29. Kombinasjonsgrunnlag • Argumenter fra det ene grunnlag brukes som støtteargumenter når den annen ansvarsform diskuteres • Rt. 1981 s. 445 (Davanger) • Rt. 1995 s. 486 (Nordland) • Rt. 1976 s. 1117 (Siesta)