1 / 30

Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland september 2008

Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland september 2008. SGS 1010 Følgje av pasient/klient/elev. Kven – når – kvar?. Kommentar frå KS i B-rundskriv 11/2005. Arbeidsplanar

osanna
Download Presentation

Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland september 2008

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland september 2008

  2. SGS 1010 Følgje av pasient/klient/elev

  3. Kven – når – kvar?

  4. Kommentar frå KS i B-rundskriv 11/2005 Arbeidsplanar ”For at avtalen skal virke etter intensjonene …, forutsettes det utarbeiding av arbeidsplaner for personalet.” KS B-11/05 Turen kan leggast inn i arbeidsplanen (inn i årsverket). Arbeidsplanar som overstig 9 timar pr. dag/37,5 timar pr. veke utløyser overtidsgodtgjering. Eller ein kan behalde vanleg arbeidsplan og lønne alt ekstra som overtid / (meirarbeid deltidtilsette).

  5. Som reisetid reknast den tid som går med frå reisa byrjar frå arbeidsstad/bustad til ein kjem fram til institusjon/feriestad/leirskule/ekskursjonsstad el. Reisetid reknast som arbeidstid i dei tidsrom arbeidstakaren har tilsyn med pasient(ar)/klient(ar)/elev(ar), medrekna nødvendig ventetid. Når arbeidstakaren ikkje er pålagd tilsyn med pasient(ar)/klient(ar)/elev(ar) Reisetid innafor oppsett arbeidsplan reknast med som arbeidstid. Reisetid utanom oppsett arbeidsplan reknast med som 1/4 tid. § 3-1 Utrekning av reisetid og arbeidstid

  6. § 4-2 A og b vert erstatta av reglane i SFS 2213 Arbeidstidsavtalen c. Der arbeidstakar i hovudsak får kvile/sove, reknast tidsrommet 23.00 til 07.00lik 1/3 tid. d. For den tida opphaldet varer, vert arbeidstakaren gjeven eit tillegg på minimum kr 230 pr. døgn. Påbegynt døgn over 6 timar, rekna frå reisa starta, vert godtgjort som fullt døgn. For mindre enn 6 timar vert det ikkje gjeve nokon kompensasjon.

  7. § 4-3 Overtid Overtid etter pkt. 4.2 kjem fram ved at det i den utrekna arbeidstida vert gjort frådrag for arbeidstid i samsvar med arbeidsplan.3) Overtida vert godtgjord med timelønn pluss 50 % tillegg. Eigne reglar om at overtid vert kompensert med eit tillegg på 50%, jf pkt. 3.4 og 4.3, uavhengig av når arbeidet vert utført. 3) For undervisningspersonalet vert det vist til reglane om arbeidsplanar i avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet.

  8. Kommentar frå KS i B-rundskriv 11/2005 Lokal tilpassing Ulike typar reiser/ekskursjonar, opphald og brukarane eller elevane sine tenestebehov skaper ofte behov for lokale tilpassingsavtalar. Avtalen har ein klar intensjon om at behovet for slik lokal tilpassing blir konkret vurdert i samband med planlegging av dei einskilde reisene/opphalda.

  9. §5 Del II REGLAR for undervisningspersonale ved reise til/frå og opphald ved bemanna leirskule 5.0 Innleiing Reglane regulerer arbeidstid og godtgjering for reise til/frå og opphald ved bemanna leirskule for grunnskulen etter opplæringslova og gjeld undervisningspersonale som har ansvar for og deltek saman med elevane, både under reisa og opphaldet. Det kan ikkje krevjast godtgjering etter andre tariffreglar for denne type reise og opphald.

  10. Bemanna leirskule § 5 måndag kl. 0900 – fredag 1700

  11. Inn på nettet! • Utdanningsforbundetwww.utdanningsforbundet.nolønns- og arbeidsvilkår • Utdanningsforbundet Bergenhttp://www.utdanningsforbundet.no/DefaultSubsajt____11785.aspx • Gunnars regneark!

  12. SFS 2213

  13. SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal opplæring • Gjeld undervisningsstillingar i grunnskulen, vidaregåande opplæring og vaksenopplæring • Inneheld prosedyre for inngåing av lokal arbeidstidsavtale • Inneheld og sentral arbeidstidsavtale som ”tryggingsnett” med tidsressursar til: • Sosiallærar/ rådgjevarteneste • Kontaktlærar elevråd • Seniortiltak • Byrdefull arbeidssituasjon • Kontaktlærarteneste

  14. Fellesbestemmingane §§ 5 og 6 • § 5Godtgjering for særskilt arbeidstid m.m. • Tidlegare (før 01.05.2006) eigne reglar om betaling for undervisning etter kl. 17.00 og for undervisning på laurdagar og søndagar. • Desse reglane forsvann pr. 01.05.2006.

  15. Fellesbestemmelsane §§ 5 og 6 • § 6 Overtid – forskyving av arbeidstid • Undervisningspersonalet har eigen arbeidstidsavtale. Den er ein del av SFS 2213. • Dersom anna ikkje er avtalt lokalt gjeld reglane i denne: • ”Arbeidsplanfesta tid vert fordelt med maksimalt 37,5 timar pr. veke og maksimalt 9 timar pr. dag innafor dei 39 vekene” • ”Pålagt arbeid ut over oppsett arbeidsplan, eller arbeidsplanar som overstig grensene for maksimaltframmøte, utløyser overtidsgodtgjering.”

  16. Overtid for undervisning – ”eigen” formel • Overtidstillegg for undervisning vert rekna ut frå timelønn for undervisning (Årslønn x 1400) x 100 = Timelønn (Årsramme x 1687,5) x 112

  17. Døme på overtidsutrekning • Ein adjunkt tek ein vikartime i norsk i 9.klasse. Adjunkten er tilsett i 100% stilling, så denne timen utløyser overtidstillegg. Adjunkten har 10 års ansiennitet og minstelønn. Den er på 332.500 kroner. Årsramma for norsk på ung.trinnet er 808. • Reknestykket blir då: (332.500 x 1400) x 100 = 304,82 kr (808 x 1687,5) x 112 • Kollegaen hans er også adjunkt med 10 års ansiennitet, men har 344.500 kr. i lønn. Likevel får dei same timelønn for vikartimar fordi 12.000 kr. av kollegaen si lønn er funksjonsgodtgjering og den vert ikkje rekna inn i årslønna. + 50% overtidstillegg = 152,41 kr Dette gir ei timebetaling inkl. overtidstillegget på 457,23 kr

  18. Målet må vere auka kvalitet i undervisninga og betre arbeidsmiljø for lærarane Tre år med lokale arbeidstidsavtalar:- 2007 -2008 partane sentralt handsamar usemjeBåde Utdanningsforbundet og KS kan krevje sentral avtale- 2008 -2009 partane sentralt handsamar usemjeBåde Utdanningsforbundet og KS kan krevje sentral avtale- 2009 -2010 sentral nemnd avgjer ved usemje”..endelige resultat samlet sett ikke ..dårligere enn den sentrale avtalen” 2010 arbeidstid igjen tema i tariffoppgjer! Kan verte forhandla haust 2009. Kva er formålet med ny arbeidstidsavtale?

  19. 38 veker samanfallande med elevanes skoleår. + 39. uke 1300, 1225 og 1150 t arbeidsplanfesta tid Pausetid innanfor arbeidsplanfesta tid Maks. 37,5 t/u og 9 t/dag Seniortiltak 76 årsrammet. pr oppretta gruppe (2-t ramma) på u-trinnet Byrdefull arbeidssituasjon Kontaktlærartimen Sosiallærar/rådgjevar u-trinnet Kontaktlærar elevråd skal ha tid Lesepliktreglane Harde fakta i ”Sentral avtale”

  20. Seniortiltak • Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. • Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.

  21. Diverse bestemmelser SFS 2213 • Godtgjøring for funksjoner • Stillingsvern • Utbetaling av lønn • Lønnstrekk • Skoleledelse

  22. Forhandlingar på kommunenivå Lokallaget, ikkje HT aleine - eller AT, er part i forhandlingane Det må gå krystallklart fram kva som faktisk er tariffavtalens tekst, unngå uklare formuleringar Bruk omgrepa frå SFS 2213 Basere forhandlingane på Utdanningsforbundets politikk (arbeidsmiljøvedtak på LM 2003 og 2006) Viktig å være obs på: lesepliktsendringar, elevsamtalar, leksehjelp, seniortiltak, korleis ”finansierast” ekstra planlegging. Skilje mellom tariffavtalen og arbeidsplanane Lærdom etter 2007-forhandlingene

  23. ”- verne om og utvikle læraren sitt arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og det profesjonelle handlingsrommet- sikre at utviklinga av lokale arbeidstidsavtalar ikkje undergrev sentrale kollektive rettar” Frå Landsmøtevedtak 2006

  24. Erfaringar med avtalen om arbeidstid og praktiseringa Diskusjon i klubben Evalueringsarbeid med rektor Evaluering legg grunnlag for arbeidet med arbeidstidsavtale for 2008-09 Kva erfaringar har vi?

  25. Kommunen og Utdanningsforbundet kan i forkant gjennom drøftingar m/referat til skolane gje uttrykk for sitt syn (saman eller kvar for seg) Drøftingar på skolen mellom rektor og AT om kva ein ønskjer avtalt Referat frå drøftingane som viser semje og/eller usemje (arbeidsgjevar har ikkje styringsrett) Prosess på skolen

  26. LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE – Innhald • Den lokale avtalen kan vere • Lik heile eller delar av den sentrale (sjå SFS 2213) • Heilt ulik den sentrale • Lik for heile kommunen • ulik frå skole til skole

  27. ”Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.” (SFS 2213) ”Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene.” (SFS 2213) Årsverkets ramme på 1687,5 timer er absolutt Innhold (2) Ressurser, tilstrekkelig tid

  28. Det er partane på kommunenivå som skal avgjere og grunngje semje eller usemje T.o.m. 08-09 handsamar de sentrale partane usemje ved å ”sende tilbake med råd om ny handsaming”, fastsetje bindande avtaletekst ev. la sentral avtale gjelde der det ikkje vert oppnådd semje For 09-10 vert lokal tvist løyst gjennom bistandsforhandlingar, avtale fastsett av sentrale parter - eller ved sentral usemje: nemnd fastsett resultat (”..endelige resultat samlet sett ikke ..dårligere enn den sentrale avtalen”) Lokal usemje?

  29. Arbeidstidsavtalen 2004, fotnote 2: ”Partene er enige om at dersom det oppstår uenighet om forståelsen og praktiseringen av… undervisningsbegrepet …, legges avtaler/fortolkninger…i det statlige avtaleverk til grunn...” Arbeidsretten 20.12.02 om undervisning: ”..læreren har deltatt i utarbeidelsen av det pedagogiske opplegget…til den aktuelle arbeidsoppgaven er knyttet for- og etterarbeid…innen den ubundne delen…Dersom arbeidsoppgaven inngår som ledd i utførelsen av vedkommende lærers pedagogiske opplegg, vil både de rent passive tilsynsfunksjoner og andre gjøremål som kan utføres av ufaglærte, kunne bli å måtte regnes som ”undervisning…” Undervisning: hva rettstilstanden?

  30. Fleire avtalar • SGS 1001 reiseregulativet • SGS 1002 om arbeidstøy • SFS 2201 Barnehagar, skolefritidsordningar, skole og familiebarnehagar • Lokale særavtalar

More Related