TBS, NTNU
Download
1 / 36

TBS, NTNU NMD 2009 - PowerPoint PPT Presentation


  • 121 Views
  • Uploaded on

TBS, NTNU NMD 2009. MARINE MÅLESERIER 1963 - 2009. Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010. TBS, NTNU NMD 2009. Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord. Fra Steinkjær til utløpet er det 13 mil.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' TBS, NTNU NMD 2009' - onan


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

TBS, NTNU

NMD 2009

MARINE MÅLESERIER

1963 - 2009

Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010


TBS, NTNU

NMD 2009

Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord.

Fra Steinkjær til utløpet er det 13 mil.

Den har også den største marine arts-diversiteten blant norske fjorder.

Den er svært grundig studert med hensyn til hydrografi og biologi.


TBS, NTNU

NMD 2009

Trondheimsfjorden ligger ved ”Riksveg 1” og har regulære årlige

innstrømninger vann av atlantisk opprinnelse og av kyststrømvann.


TBS, NTNU

NMD 2009

Trondheimsfjorden har

tre hovedbasseng

separert av terskler ved

Agdenes, Tautra og

Skarnsundet.

Atlanterhavsvann kan presse på

utenfra og skvulpe over tersklene

innover i fjorden. Dette vanner er

salt og tungt og danner bunnvann.

Bunnvannsutskifting skjer vanlig-

vis ved innstrømninger om våren

(atlantisk vann) og høsten (kystvann).


TBS, NTNU

NMD 2009

Det generelle strømsystemet i ytre Trondheimsfjord

Fløende sjø

Fellende sjø


TBS, NTNU

NMD 2009

FF ”Harry Borthen I”

(1962 – 2006)

FF ”Gunnerus” (2006 - )


TBS, NTNU

NMD 2009


”Gunnerus” utrustning

TBS, NTNU

NMD 2009

ROV ”Minerva”

Utrustning for øvrig bl.a.:

Dieselelektrisk maskineri

Baugtruster

Dynamisk posisjonering

Olex kartmaskin

Multistråle ekkolodd

Doppler strømmåler

Bunn- og pelagisk trål

Fangstsensor utstyr

”Sea Bird” hydrografi-sonde


Gunnerus” har bunntrål og pelagisk trål

"Gunnerus" tar inn reke-

trålen etter et hal på 100 m dyp i Verrasundet i indre Trondheimsfjord.


TBS, NTNU

NMD 2009

En fiskeribiologisk og genetisk overvåkningsserie ble startet I 1976

(J. Mork). Serien inkluderer genetiske studier og beregninger av

relativ årsklassestyrke for torskestammen i Trondheimsfjorden.


TBS, NTNU

NMD 2009

Clip from Excel spreadsheet with biologic and genetic fish data


TBS, NTNU

NMD 2009

Ved ervervelsen av FF ”Harry Borthen I” i 1962 ble TBS i stand til å vedlikeholde en omfattende og rutinemessig hydrografiserie på 3 faste stasjoner i Trondheimsfjorden. Denne ble koblet til en tilhørende innsamling av plante- og planteplankton.


TBS, NTNU

NMD 2009

Teknisk ansvarlig for innhenting, opparbeiding og kvalitetssikring av hydrografiseriene:

Overingeniør Kjersti Andresen, TBS


Hydrografi i trondheimsfjorden 1963 2008

Hydrografi i Trondheimsfjorden1963-2008

Hvor, hva, når og hvordan

Ved

Kjersti Andresen


Hydrografistasjoner i trondheimsfjorden
Hydrografistasjoneri Trondheimsfjorden



Hva er m lt samlet inn
Hva er målt, samlet inn

  • Temperatur

  • Klorinitet, Konduktivitet

  • Oppløst oksygen ml /l

  • Seccidyp

  • Planteplankton

  • Zooplankton


Temperatur
Temperatur

Frem til august 1996

Temperatur måles med 2 vendetermo-metre (F.Gohla, Kiel)

montert på Nansen vendevannhentere.

Fra september 1996

Sea Bird-CTD-rigg

Beregning

korrigert snitt-temperatur etter ligning (Siedler 1968) og korrek-

sjoner som følger med termometerene eller software i CTD-rigg.


Konduktivitet
Konduktivitet

1976 - mars 1993

Konduktivitet med CSIRO Inductively coupled salinometer

April 1993 – aug1996

Konduktivitet med Autosal 8400A

September 1996 

Sea Bird-CTD-rigg

Beregning:

Saltholdighet ut fra konduktivitet etter ligning UNESCO 1981a


Saltholdighet s
Saltholdighet (S)

Kan beregnes ut fra

  • Konduktivitet

  • Titrering av klorinitet etter Mohr-Knudsen metode

  • Brytningsindeks (refraktometer)

  • Tetthet (areometer) 

    (Saltholdighet (S) benevnes psu og er ubenevnt)


Klorinitet
Klorinitet

1963 -1976:

Titerering av klorinitet etter Mohr-Knudsens metode

Beregning

S% = 0.03+1.8050 Cl%


Sigma t tetthet
Sigma-t (tetthet)

Tettheten beregnes ut fra temperatur og

saltholdighet (Millero and Poisson 1981)


Oppl st oksygen
Oppløst oksygen

1963- Winklers metode

Red-oks titrering, utført ombord

Beregning

Støkiometrisk ligning

ml oksygen/liter ved standard trykk og

temperatur





Oksygenmetning
Oksygenmetning

  • Løsligheten av oksygen som funksjon av salinitet og temperatur beregnes ut fra ligning gitt av Millero (UNESCO 1973)

  • Oksygenmetnings% beregnes ut fra oksygen målt og løsligheten av oksygen ved målt temperatur og saltholdighet


O 2 metning p st 15 r berg 2 meter
O2 –metning på St 15, Røberg 2 meter


O 2 metning i dypvannet p tre stasjoner
O2-metningi dypvannetpå tre stasjoner


Secchi-skive for måling av”siktedyp”

(lysgjennomtrengelighet, turbiditet)


TBS, NTNU

NMD 2009


TBS, NTNU

NMD 2009


TBS, NTNU

NMD 2009


TBS, NTNU

NMD 2009

THANKS FOR YOUR ATTENTION!


TBS, NTNU

NMD 2009


TBS, NTNU

NMD 2009


ad