Oppvekst byutvikling og helse og velferd
Download
1 / 29

Oppvekst, Byutvikling og Helse- og velferd. - PowerPoint PPT Presentation


  • 93 Views
  • Uploaded on

Oppvekst, Byutvikling og Helse- og velferd. Tverretatlig samarbeid for boligetablering, enslig mindreårige flyktninger. Tone Merethe Schei 070514 KBL konferansen. Boligetablering for enslig mindreårige flyktninger, tverretatlig samarbeid. Overgang barn voksen.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Oppvekst, Byutvikling og Helse- og velferd.' - olympe


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Oppvekst byutvikling og helse og velferd

Oppvekst, Byutvikling og Helse- og velferd.

Tverretatlig samarbeid for boligetablering, enslig mindreårige flyktninger. Tone Merethe Schei 070514 KBL konferansen.


Boligetablering for enslig mindre rige flyktninger tverretatlig samarbeid overgang barn voksen
Boligetablering for enslig mindreårige flyktninger, tverretatlig samarbeid. Overgang barn voksen

  • Organisering av bolig og flyktningarbeidet i kommunen

  • Forankring og helhetlig kommunalt ansvar

  • Eksisterende boligmasse og mulighet for differensierte og fleksible boligløsninger

  • Etablert bolig for enslig mindreårige flyktninger


Trondheim kommune
Trondheim kommune tverretatlig samarbeid. Overgang barn voksen

  • Innbyggere ca 182 000

  • Trondheim bosetter ca 300 -350 nybosatte flyktninger inkludert familiegjenforente pr år

  • Bystyre - Formannskap – Rådmann

    - Tonivåmodell - 6 kommunaldirektører for tjenesteområdene;

    Kultur og næring, Oppvekst og utdanning, Organisasjon, Finans, Byutvikling, Helse og velferd


Forankring og samhandling vilje og evne til bosetting av flyktninger
Forankring og samhandling, ”vilje og evne” til bosetting av flyktninger

  • Forankring

    • Politisk

    • Administrasjonen, rådmannen og utøvende tjenester

  • Bosettingsavtaler forutsetter

    • Strategisk planlegging, samhandling, samarbeid

      og handling.

    • Kunnskap og Kompetanse

    • ”Ingen bolig ingen bosetting”


Forankring og samhandling bosetting av flyktninger et kommunalt ansvar
Forankring og samhandling. av flyktningerBosetting av flyktninger, et kommunalt ansvar

  • Felles ansvar og innsats på alle nivå

    • Strategisk og operativt nivå (Leder og utførernivå)

    • Stans et sted forsinker jevn bosetting

    • God og trygg bolig, boligkarriere er sentralt i dette arbeidet


Enslig mindre rige flyktninger i overgang barn voksen
Enslig mindreårige flyktninger i overgang barn - voksen av flyktninger

  • God start og en vei til egen selvstendig bolig

    • Bidra til sikring av overgang barn –> voksen og boligetablering

    • Differensierte behov fordrer differensierte og fleksible boligløsninger

  • Hovedmålsetting ifht boligetablering for målgruppen

    • Privat utleiebolig, normalisering

      - Bidra til selvhjulpenhet, selvstendighet

      - Kommunal utleiebolig og ”det lille ekstra”

    • Innehar differensierte og fleksible bolig- og tjeneste tilbud -> behov for ”noe” som ikke eksisterte


Behov for bolig med det lille ekstra mer enn en bolig
Behov for bolig av flyktningermed ”det lille ekstra”, mer enn en bolig

  • Hva da?

  • Behov for et hus med selvstendige boenheter

    • Muliggjør fleksible muligheter for ivaretakelse og bygging av både indre og ytre bomiljø.

    • Innad i huset, leietakerne

    • Metodikk ifht til bistand som kan anvendes i ”gruppen” leietakerne i -> huset og ”individuell” bistand

    • Naboskap


Hva var behovet
Hva var behovet? av flyktninger

  • ”Det lille ekstra”-> skreddersøm

    • Individuell og fleksibel bistand fra tjenesteapparatet

    • Bygge nettverk

    • Heve bokompetanse

    • Økonomi

    • Sosiale relasjoner

    • Dag aktivitet

    • Kontinuitet og over tid ved behov

  • Hovedmålgruppen: Enslig mindreårige med behov for mer enn en bolig.


Utgangspunkt ungbo modellen tankegangen
Utgangspunkt ” av flyktningerUngbo modellen/ tankegangen”

Ungbo modellen:

  • Kollektiv (flest)

  • Dubletter (noen få)

  • Enkeltstående boliger (noen få)

  • Åpen tildeling -> 17-23 år kan søke

  • Sentralt er sammensetning av beboere i kollektivene

  • Ungdom støtter ungdom. Gode rollemodeller og positive miljøskapere.

  • Folk skaper gode normer

  • Selvbærende bomiljø

  • Reduserer behov, oppfølging fra øvrige tjenesteapparat, ansatte som ser dem og kan initiere mer bistand ved behov


Bygget og leietakernes behov ses i en sammenheng
Bygget og leietakernes behov ses i en sammenheng av flyktninger

  • Fysisk bygg og beliggenhet har sammenheng med innhold og metodikk på ulike nivå.

    • Bygget og antall boenheter maks 6-8 men helst noe mindre

    • Beliggenhet i veletablert bo område, integrert.

  • Utgangpunktet. Behov for boenheter for sirkulasjon av EMF ut av BFT (bv) tiltak og inn i en boligkarriere med trygge rammer i voksensiden.

  • ”Åpenhet” rundt beboerne i huset og kringliggende naboskap /naboer – ofte kjent med huset eid av kommunen


Bolig med det lille ekstra i det ordin re systemet
"Bolig med det lille ekstra ” – i det ordinære systemet av flyktninger

  • ”Ungbo modell” inspirert metodikk utg. punkt

  • Voksen flyktning bistår ung flyktning

  • Trygghetsfaktor/ stabilitet

  • Ikke alene i en selvstendig bolig

    • Støttende naboskap, nettverksbyggende

    • Bygger sosialt liv

    • Organisere dagligliv

    • Åpenhet og dialog mot nærmiljø, naboer på tunet og omkringliggende, viktig faktor


Fysisk bygg
Fysisk bygg av flyktninger

  • Befaringer eksisterende boligmasse:

    • Vurderinger egnethet ifht , kostnad

    • Fysisk utforming av huset – gjenspeile behovet i forhold til målgruppen, leietakerne flyktninger

      • Fasade, standard, beliggenhet ( god, innbydende, nøkternt )

      • Leietaker eierforhold -> overgang utflytting privat selvhjulpenhet og selvstendighet

      • Ordinært bomiljø – omkringliggende bosetting viktig

      • Bidra til integrering


Fysisk bygg1
Fysisk bygg av flyktninger

  • Indre fysisk utforming:

    • Muligheter for antall boenheter:

    • ”Flest mulig” boenheter – akseptabel m2 ifht målgruppen og sammensetning av leietakere

    • Ønsker ikke fellesareal foruten oppgang – selvstendige boenheter

    • Unngå mulighet for oppholdssted som kan føre til negative virkninger for bomiljø og påvirke den enkelte


Rekkehusbolig
Rekkehusbolig av flyktninger

  • 1 leilighet ombygd til 3 bo enheter. (PU)

  • Felles oppgang og fellesarealer

  • Veletablert boområde nord øst for sentrum

  • Omkringliggende bebyggelse hus i rekke og eneboliger

  • Velforening i område


Rekkehus
Rekkehus av flyktninger

  • Ombyggingsbehov:

    • Øke med 2 boenheter – 5 totalt

    • Lukking eller ombygging av fellesareal utenom felles oppgang

    • Avstenging (ombygging) annet disponible rom (krever mer)

    • Etablering av vaskekjeller (muliggjør flere enheter) og boder


Rekkehus1
Rekkehus av flyktninger

  • Muligheter v. bruksendring, ombygging, innvendig ifht kriterier og juridiske krav

  • Prosjektutvikler Utbygging

    • Kostnad

    • Brannvernkrav

    • Arkitekt/ prosjektutvikler/ leder. Utbygging


Rekkehuset
Rekkehuset av flyktninger

  • Høst 2012 ferdig til innflytting med reguleringsplaner, bruksendring etc. på plass.

  • Innhold , metodikk ,ansvar og rolle klart på systemnivå

    • Kommunal utleiebolig 3+2 enheter

    • Ordinære husleiekontrakter 6 mnd klausulert med 3 kant avtale -> oppfølging – bokompetanse – selvstendiggjøring - beholde boligen. Legge til rette for boligkarriere.

    • Klausulering – forankret i boligvedtak


Beboer sammensetning
Beboer sammensetning av flyktninger

Tildeling av bolig, sammensetning i huset

Flere aktuelle EMF med behov:

  • Samhandling, samarbeid mellom ( Oppvekst) barn & voksentjenester ( H&V)

  • Aktuelle unge kartlegges

  • Alder nær 18 – 20 år

  • Overgang fra barn til voksen - Bolig og behov for ”det lille ekstra”

  • Bomiljø

  • H&V–> tildeling

  • H&V- > gjennomførere samtaler med aktuelle leietakere

  • Viktig med åpenhet ifht hva boligen er - >noe mer


Beboersammensetning
Beboersammensetning av flyktninger

Voksne flyktninger for nybosetting:

  • Kartla kriterier ifht hva vi vurderte ville fungere

  • Kjønn (ulik)

  • Landbakgrunn (ulik)

  • Interesse for ungdom

  • Trygge og gode rollemodeller

  • Utdanning – arbeid.

  • Ressurser– noe å gi til medmennesker, ungdom


Beboersammensetning1
Beboersammensetning av flyktninger

  • Så innenfor de kommunen hadde gitt tilsagn om bosetting

    • En aktuell mann

    • Informert og forespurt. Takket ja. Entusiastisk

  • H&V i samhandling med IMDI Region Midt Norge for å etterspørre aktuelle som ennå ikke hadde fått bosettingskommune.

    • Flere aktuelle kvinner

    • En valgt ut for info og forespørsel. Takket ja

    • ” Skal jeg få bidra fra første dag”. Svært fornøyd


Leietakere sammensetning
Leietakere, sammensetning av flyktninger

  • 3 leiligheter, enslig mindreårige flyktninger

    - 2 menn og 1 kvinne

    • Afghanistan og Etiopia

    • Alle i dag aktivitet / jobb eller utdanning(krav)

  • 2 leiligheter for voksne flyktninger

    1 kvinne og 1 mann

    Egypt og Eritrea

    Bistandsbehov:

    • Høyne bo kompetanse / ivaretakelse av boforhold

    • Husordensregler, dugnad

    • Renhold

    • Personlig økonomi, betale regninger etc.

    • Sosialt nettverk støtte

    • Stå i dag aktivitet, arbeid eller utdanning


Innflytting
Innflytting av flyktninger

  • Bomiljø (Huseier)

    • En fast kontaktperson med ansvar for huset.

  • Beboer organisering

    • Kontaktperson , leietaker representant

    • Utpekte en av de voksne fra starten inntil demokratisk valg etter innflytting.

    • Beboer møte , rett etter innflytting, underveis

    • Velforeningen


Innflytting bomilj
Innflytting, bomiljø av flyktninger

  • Beboermøte-> 1 x pr 4-6 uke i starten

  • Beboerorganisering

  • Husordensregler ( kommunale) – ønsker de tilleggsregler?

  • Gangvask, liste

  • Bruk av vaskekjeller

  • Forholdet til de nære naboene

  • Hagearbeid

  • Dugnad

  • Garasjer

  • Container for rydding 1x pr år (TE)

  • Hekk ( TE)

  • Plenklipping – (TE)ordner med klipper. Beboerne klipper


Oppf lging i bolig
Oppfølging i bolig av flyktninger

  • Ved behov for individuell oppfølging / bistand

    • Oppvekst, Oppfølgingstjenesten for enslig mindreårige og evt. overgang voksentjenester/ oppfølging

  • Behov for bistand en liten stund til.

    • Individuell oppfølging fra oppfølgingstjeneste i Oppvekst

    • Ved behov overlapping voksen oppfølging

      - Bomiljøtjenesten sentral rolle – Sentral rolle og bindeledd internt i kommunen gjennom hele leieforholdet – >Gode å trygge boforhold


Oppsummering
Oppsummering av flyktninger

  • Forankring, tverretatlig samarbeid

  • ”Ungbo modellen”, tankegangen

  • Flyktning bistår flyktning

  • Rollemodeller og dynamisk miljøskapende

  • Sikre gode overganger. Gode trygge boforhold

  • Etablert samarbeid, samhandling barn – voksentjenester

  • Individuell bistand og oppfølging ved behov

  • Bygget, utforming ses i sammenheng med modell

  • Beboersammensetning

  • Bomiljøarbeid, essensielt gjennom hele boligforholdet! Det bygger bro og en forutsetning for å skape og ivareta gode trygge boforhold.


Huset og leietakerne i dag
Huset og leietakerne i dag av flyktninger

  • Å bo trygt og godt med ” det lille ekstra”

    • Rolig og velfungerende bomiljø

    • Gjensidig støttende, ung voksen – voksen

    • Alle i jobb og/ eller utdanning

  • Fokus fremover ifht bolig

    • Videre boligkarriere, privat bolig

    • Dialog, samarbeid og planlegging av forløp


Konomi
Økonomi av flyktninger

  • Ombyggingskostnader 5 leiligheter

    - Kr 1.460`

  • Brannsikkerhetstiltak

    • Kr 0.6 `

  • Totalkostnad

    - Ca 2.1 mill kr


  • Slutt
    Slutt av flyktninger

    Trondheim kommune

    Byutvikling

    Eierskapsenheten

    Trondheim Eiendom

    Utbyggingsenheten

    Oppvekst

    Barne- og familietjenesten Heimdal

    Omsorgsenheten for barn- og unge

    Helse- og velferd

    Helse- velferdskontor Midtbyen


    Tverretatlig samarbeid og resultater
    Tverretatlig samarbeid og resultater av flyktninger

    • Investeringsmidler bolig – 2012 – 2015 Oppvekst.

    • 4 mill pr år.

    • Enkelt boliger i sameier/ BL -> i TK Boligportefølje ( tildeling i voksen HV)

    • BOA

    • EKV – tiltak i BFT ( BV)


    ad