1 / 37

”Når vi sørger forskjellig”

”Når vi sørger forskjellig”. Foredragsholder: Prest og forfatter Steinar Ekvik. Utfordringer. Individuelle forskjeller Generasjonsforskjeller Kjønnsforskjeller Forskjeller er enten fascinerende eller frustrerende Behov: Å bli forstått.

norton
Download Presentation

”Når vi sørger forskjellig”

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ”Når vi sørger forskjellig” Foredragsholder: Prest og forfatter Steinar Ekvik

  2. Utfordringer • Individuelle forskjeller • Generasjonsforskjeller • Kjønnsforskjeller • Forskjeller er enten fascinerende eller frustrerende • Behov: Å bli forstått

  3. SorgEin del over: som tårerNi deler under: som sakn og sår lengtSynleg og usynleg er sorgasom isfjell ved kald kystDet krev tid og varmelang tid og hav av varmefør isfjell smeltar og smyg seg inn i havyta si rytmeog stig og fell og bryt mot strandasom eit vagt minne mot framtida(Sverre Ottestad)

  4. Relasjonen • Hva er vår relasjon/posisjon i forhold til den som døde • I forhold til de andre som sørger • Alle er 1.personer • Sorg og identitet

  5. Hva gjør at vi sørger forskjellig? • Personlighetstype • Oppvekstmiljø i bygden/byen • Familietradisjoner • Tidligere erfaringer med tap • Andre belastninger i livssituasjonen • Andre næres sorg • Alder og kjønn

  6. På seg selv kjenner man ingen andre

  7. Vi kommuniserer inn i en virkelighet preget av: • Hukommelsesproblemer • Konsentrasjonsvansker • Forsvarets hørselsdemper • Fornektingens ønsketenking

  8. Følelses-barometeret • Er på en annen frekvens enn vanlig • Preget av engstelse, usikkerhet, aggresjon, apati, handlingslammelse, sorg, føler oss små, avhengig av andres kompetanse • Tvungen passivitet • Familiemønsteret med alle rollene

  9. ”Heldigvis var barna så små når det skjedde, for da forstod de ingen ting” • Undervurdering på grunn av alder • Misforstått skåning og skjerming • Spiral-læring • Åpenhet er en belastning • Mangel på åpenhet er en større belastning

  10. Der barna ikke får informasjon, der tar fantasiene over. Fantasiene er ofte verre enn virkeligheten

  11. Den største gaven vi kan gi våre barn er ikke beskyttelse mot forandring, tap, smerte eller belastninger, men trygghet og hjelp til å mestre dette, og vokse med det som livet innebærer.

  12. Tre forutsetninger når barn skal delta ved bagravelser/syninger: • De må være vel forberedt • De må følges av en kjent voksen • De må få anledning til å bearbeide sine inntrykk

  13. Barn i krise: • Kommunikasjon og klima i familien endrer seg • Foreldrene forandrer seg • Samspillet forandres • Konfliktnivået økes • Endring i rutiner og regler • Kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet mangler

  14. Ungdom i sorg og krise: • Nå er det normalt å ha det unormalt • Pubertet: sterke, nye, ukjente følelser • I tragedien: Fokus endres, fremtid/forttid • Taushet rundt det de tror de er annerledes med • Trendsetterne – viktig med høy toleranse for forskjeller

  15. Psyko-somatiske reaksjoner Hode, bryst eller mage-menneske?

  16. Ungdom i sorg og krise: • Heroisering • Noen kan få nye og gale roller • Kan tape på flere arenaer • Det er ikke alltid verst først • Depresjon kan slå inn og ut • Kjenner seg eldre enn jevnaldrende • Overlevelsesskyld

  17. ”Spontan-alter”Etter en stund: flytt oppmerksomhet fra spontan-alter til grav

  18. Alkohol og stoff: • Sterkt press i ungdomsmiljøer • Tradisjonell fluktrute hos menn • Øker hos jenter/kvinner sammen med piller • Blokkerer for de naturlige følelsene • ”You can’t heal what you don’t feel”.

  19. Ungdomskultur: • Vær sterk, modig og stille (gutter) • Bedre: Vær deg selv! • God leveregel: ”Gråt når du trenger det og le når du kan”

  20. Idealet for unge gutter: vær sterk! • Spansktalende land: ”macho” = ikke preges av ytre press, stress eller belastninger, ikke vise at noe er galt • England: ”Keeping a stiff upper lip” • Japan: ”Gaman” • Mexico: ”Aguantar”

  21. Følelser på avveier

  22. Anklager: • Menn: Følelsesmessig avstumpet Manglende evne til innlevelse og nærhet Setter ikke ord på følelser • Kvinner: Blir for emosjonelle Prater for mye Dveler ved følelser Kommer seg ikke videre

  23. Når menn og kvinner sørger forskjellig, er det som oftest forskjeller vi snakker om, og ikke mangler

  24. Forskjeller • Behov for fellesskap – være alene • Hovedvekt på følelser eller tanker • Være aktiv eller passiv • Betydning av tro – fravær av tro • Vi går i ulikt tempo • Snakke mye – snakke lite • Gråte mye eller lite • Tenke forttid – tenke fremtid

  25. Sorg og seksualitet: • Følelsesmessig kollisjon • Minner om starten på barnets liv • Frykt for ny graviditet • Ønske om å bli gravid igjen • Temaet blir: barn • Sjalusi rettet mot sorgen og den døde • Lengsel etter seksuelt samliv uten følelser knyttet til sorg

  26. Sorg og seksualitet (forts.) • Utroskap – forhold til en som ikke er berørt av sorgen • Bekreftelse på fellesskap og samhørighet midt i det vonde • En måte å trøste hverandre på • Nærhet og berøring, men ikke mer…

  27. Fysiske forskjeller: • Prolactin – hormon som setter i gang brystmelkproduksjon og ”emotional tears” • Serotonin – kjemikalie som produseres i hjernen, påvirker stemningsleie • Corpus Callosum – forbindelseslinjer mellom venstre og høyre hjernehalvdel

  28. Menns møte med sykdom: • Ønsker å klare seg selv • Ønsker å være uavhengig • Handlingsorienterte • Opptatt av fakta, mer enn følelser • Hjelp til å reetablere kontroll • Kunnskap – internett, data om sykdommen, behandlingstilbud, kosthold, bivirkninger, treningsprogram, seksuell funksjon, hva med jobben…

  29. Mer fysiske og voldsomme i leken Konkurrerer Danner gjenger, lag Felles interesser i aktiviteter Hierarki og ledertyper Kaptein på laget Fokus på løsninger og resultater Stole på seg selv Mindre fysiske, mer forsiktige i leken En til en, mindre grupper Samarbeid Hemmeligheter Være fortrolig Betro seg Empati Mer tårer Mer intriger Forskjeller gutter-jenter

  30. Besteforeldre: • Dobbelt glede og dobbelt smerte • Svært nær, men ikke nærmest • Full av meninger, men ikke meningsberettiget • Kan hjelpe, men ikke blande seg inn • Kan bry seg om, men ikke bry seg med • Gamle rollemønster, problem i vonde dager

  31. Overgang til pensjonisttilværelsen • Mange begravelser • Fysiske begrensninger • Kroniske plager • Nettverket skrumper inn • Menn blant mange enker • Kvinnene har større omgangskrets • Besteforeldre i ekteskap nr.2, står ulikt der de ikke har felles barn, barnebarn, inkluderes ikke likt, lojalitetskonflikter

  32. Det kreves ikkeovermennesker,bare medmennesker

  33. Den gode balanse • Material-trøtthet • Grensesetting • Forholdet mellom nærhet og avstand • Gå ut av noe – for så å gå inn igjen • Forskjellen på dårlig samvittighet og det å kjenne ubehag • Hvem får hva av deg?

  34. Fire behov • Fysiske • Psykiske • Sosiale • Åndelige/eksistensielle

  35. Noe statistikk • 44.000 barn døpt = 79,6% • 38 250 konfirmert = 68% • 12 690 viet = 58,5% • 41 500 gravferder= 93,4% • Gj.snitt pr. gudstj.: 101,3 personer • Gudstjenstebesøk pr.år: 6,7 mill. • Nattverdgjester: 1,1 mill • Medlemmer av DNK: 86,2 %

  36. Believers, but not belongers

  37. Åndelige/eksistensielle behov • Forskjellige trosretninger • De som ikke har en tro • De som har sine røtter i en kristen tro • Musikk, kunst ….

More Related