Download
1 / 123

Mentalisering og spiseforstyrrelser - PowerPoint PPT Presentation


  • 139 Views
  • Uploaded on

Mentalisering og spiseforstyrrelser. Finn Skårderud www.skarderud.no Professor, Høgskolen i Lillehammer Overlege, Ullevål Universitetssykehus. Konklusjon – i forkant. Begrepet mentalisering er meget relevant – og nyttig – i forståelse av og arbeid med alvorlige spiserforstyrrelser

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Mentalisering og spiseforstyrrelser' - norton


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Mentalisering og spiseforstyrrelser

Mentalisering og spiseforstyrrelser

Finn Skårderud

www.skarderud.no

Professor, Høgskolen i Lillehammer

Overlege, Ullevål Universitetssykehus


Konklusjon i forkant
Konklusjon – i forkant

Begrepet mentalisering er meget relevant – og nyttig – i forståelse av og arbeid med alvorlige spiserforstyrrelser

Og, gjennom spiseforstyrrelsenes konkrete synmptomdannelser er nettopp disse tilstandene egnete til å illustrere noen av nøkkelbegrepene innenfor denne tradisjonen


Plan for dagen
Plan for dagen

  • Hva er mentalisering?

  • Anorexia nervosa som en gåte

  • Spiseforstyrrelser som selv-forstyrrelser

  • Å erfare psykisk realitet

  • Kulturbundne syndromer

  • Konsekvenser for terapi

  • Fremtidens utfordringer


Hva er mentalisering

Hva er mentalisering?

www.slso.sll.se/mbt-teamet


Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004):

Psychotherapy for borderline personality disorder: Mentalization-based treatment. London: Oxford University Press

Anthony Bateman & Peter Fonagy (2006):Mentalization-based treatment for Borderline Personality Disorder: A Practical Guide. London: Oxford University Press

Jon G. Allen & Peter Fonagy (2006)

Handbook of mentalization-based treatment. West Sussex: John Wiley & Sons

Widening the scope of mentalization-based treatment

London, 31.6-1.7 2006

De kan ’googles’: Peter Fonagy og Anthony Bateman

www.annafreud.org


Mentalisering et nytt ord for kjente fenomener
Mentalisering: Et nytt ord for kjente fenomener

Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv (eks. behov, ønsker, følelser, fornuft)

Fonagy et al.


Beslektede begreper

empati

innsikt

“psychological mindedness”

observerende ego

mind-mindedness

“mindfulness”

(selv)refleksjon

affektbevissthet

å se segselvutenfraog se andreinnenfra

Beslektede begreper


Eksempler fra reading the mind in the eyes baron cohen et al 2001
Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001)

overrasket

sikker på noe

spøker

lykkelig


Eksempler fra reading the mind in the eyes baron cohen et al 20011
Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001)

vennlig

trist

overrasket

bekymret


Misforst og bli misforst tt
Å misforstå og å bli misforstått al., 2001)

  • Å handle på falske antakelser skaper forvirring

  • Å misforstå/bli misforstått utløser sterke følelser som kan føre til tilbaketrekning, fiendtlighet, avvisning, overbeskyttelse, maktmisbruk m.m.


Implisitt og eksplisitt mentalisering

Implisitt al., 2001)

ubevisst

nonverbal

prosedural

Ikke-refleksiv

eks. “speiling”

Eksplisitt

bevisst

verbal

tilsiktet

refleksiv

eks. “fortolkende”

Implisitt og eksplisitt mentalisering


Mentaliseringens verden
Mentaliseringens verden al., 2001)

Objektiv verden

Intersubjektiv

(andres sinn)

Subjektivt

(eget sinn)


Mentaliseringens verden1
Mentaliseringens verden al., 2001)

Objektiv verden

Intersubjektiv

(andres sinn)

Subjektiv

- eget sinn

og kropp


Mentaliseringsbegrepet som et m tested for samtidig teori og empiri
Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri

evolusjons-biologi

neurobiologi

MENTALISERING

tilknytning

- før og nå

“theory of mind”


Noe basisteori

Noe basisteori og empiri


Betydningen av tidlig tilknytning og empiri

  • Tilknytning bidrar til den neurobiologiske utviklingen av sosiale evner

  • Til utviklingen av selvregulering og affektregulering

  • Adult Attachment Interview


Bidrag fra tilknytningsteori og empiri

  • Grunnlagt av John Bowlby

  • Videreført av

  • M. Ainsworth: Strange Situation Test

  • George, Kaplan og M. Main: Adult Attachment Interview


Tre antakelser om selv utvikling
Tre antakelser om selv-utvikling og empiri

  • det psykologiske selvet dannes gjennom å kjenne mentale tilstander

  • at denne kapasiteten – utover genetikk og biologi – oppstår og utvikles gjennom samhandlingen med omsorgsgiveren, via en prosess av speiling

  • at denne kapasiteten kan bli hemmet midlertidig eller mer omfattende som svar på relasjonelle konflikter eller mangler, akutt stress eller traumer hos sårbare individer – manglende utvikling eller regresjon til ikke-mentaliserende former for funksjon


Selvets f dsel
‘Selvets fødsel’ og empiri

Internalisering

Representasjoner av

barnets mentale

tilstand

Gryende selv

Tilknytningsfiguren Barnet


Etablering av indre representasjoner
Etablering av indre representasjoner og empiri

  • Contingency of Mirroring

    • Presist å speile barnets mentale tilstand

  • Markedness of Mirroring

    • Omsorgspersonen speiler samtidig som han/hun markerer at man ikke uttrykker sine egne følelser

  • Incongruent mirroring representasjonene av indre tilstander svarer ikke til noe reelt  som-om (pretend mode)

  • Un-marked mirroring  omsorgsgiverens uttrykk blir opplevd som en konkretisering av barnets erfaringer  psykisk ekvivalens

    • (Gergely & Watson, 1996)


Speile tristhet
Å speile tristhet og empiri

Ikke-markert speiling

Markert speiling


  • Tilknytning aktiverer emosjonene. Kjærlighet og glede er forbundet med god tilknytning, mens sjalusi, engstelse og sinne (kan utvikle seg til hat) er forbundet med situasjoner når barnet opplever truende brudd i relasjonen til tilknytningspersonen. Sorg og depresjon er resultat av brudd.


Tilknytningsm nstre
Tilknytningsmønstre forbundet med god tilknytning, mens sjalusi, engstelse og sinne (kan utvikle seg til hat) er forbundet med situasjoner når barnet opplever truende brudd i relasjonen til tilknytningspersonen. Sorg og depresjon er resultat av brudd.

  • Hos barn har Ainsworth (1978) beskrevet tre mønstre/organiseringer basert på observasjoner i fremmedsituasjonen:

  • A. Engstelig-unnvikende. Barnet ned(over)regulerer egne følelser og trekker seg unna. Omsorgspersonene er insensitive, viser lite følelser og lite fysisk kontakt.

  • B. Trygt. Barnet har evne til adekvat affektregulering. Omsorgspersonene er sensitive, overstimulerer sjelden, restabiliserer eventuelle disorganiserendeemosjoner hos barnet.

  • C. Engstelig-ambivalent. Barnet tenderer mot å underregulere egne følelser for å vekke responser fra omsorgspersonene som er uforutsigbare og vekslende i sin respons


Tilknytningsm nstre1
Tilknytningsmønstre forbundet med god tilknytning, mens sjalusi, engstelse og sinne (kan utvikle seg til hat) er forbundet med situasjoner når barnet opplever truende brudd i relasjonen til tilknytningspersonen. Sorg og depresjon er resultat av brudd.

  • Mary Main (1986) beskrev et fjerde mønster:

  • D. Engstelig-disorganisert. Barnet viser uorganisert, motsetningsfylt, forvirret, stereotyp, underlig eller tilstivnet atferd (nevropsykiatriske tilstander, eks autisme, Down, hjerneskader og farmakologisk behandling kan gi noen av disse effektene)

  • Omsorgspersonene virker uforutsigbare, skremmende eller engstelige og har sannsynligvis ikke gjennomarbeidet egne traumer eller tap (”unresolved trauma or loss”). Men: i lavrisikoutvalg kan D-mønster være spesifikt i forhold til en av foreldrene


Metaanalyser av 80 empiriske studier av d m nster van ijzendoorn et al 1999
Metaanalyser av 80 empiriske studier av forbundet med god tilknytning, mens sjalusi, engstelse og sinne (kan utvikle seg til hat) er forbundet med situasjoner når barnet opplever truende brudd i relasjonen til tilknytningspersonen. Sorg og depresjon er resultat av brudd.D-mønster (Van-Ijzendoorn et al 1999)

  • Ingen relasjon til temperament

  • Uheldige konsekvenser ved oppfølgingsstudier

    • Adferdsforstyrrelser og aggresjon fra 6 års alder

    • Økt sårbarhet for utvikling av psykopatologi (spesielt dissosiasjon og adferdsforstyrrelser) opp til 19 års alder

    • Kontrollerende (rolleinvers) adferd ved 6 års alder

    • Katastroferesponser ved separasjonsbilder ved 6 års alder


3 forbundet med god tilknytning, mens sjalusi, engstelse og sinne (kan utvikle seg til hat) er forbundet med situasjoner når barnet opplever truende brudd i relasjonen til tilknytningspersonen. Sorg og depresjon er resultat av brudd.

5

Gråtende

ansikter

Smilende

ansikter

4

1

2

Maternal Brain Responses to Infant Facial Cues: Exploring the Neurobiology of AttachmentStrathearn, Li, Lanzi, Guest, McClure, Friedlander& Montague (2003)

AFFEKTIVE KONTRASTER

gråte - smile


Voksne kvinner forbundet med god tilknytning, mens sjalusi, engstelse og sinne (kan utvikle seg til hat) er forbundet med situasjoner når barnet opplever truende brudd i relasjonen til tilknytningspersonen. Sorg og depresjon er resultat av brudd.

Tenåringsmødre


Eksempler fra reading the mind in the eyes baron cohen et al 20012
Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001)

overrasket

sikker på noe

spøker

lykkelig


Eksempler fra reading the mind in the eyes baron cohen et al 20013
Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001)

vennlig

trist

overrasket

bekymret


Performance on eyes test and physical abuse

Pearson r= .43, p<.005 al., 2001)

Performance on Eyes Test and Physical Abuse

Physical abuse

(Fonagy & Stein, 2001)


Performance on eyes test and sexual abuse
Performance on eyes test and sexual abuse al., 2001)

Sexual abuse

Pearson r=.46, p<.005



Tre m ter for erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner
Tre måter for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Psykisk ekvivalens:

    • Sinn-verden isomorfisme; mental realitet = ytre realitet

    • Teori: Knyttet til svikt i speiling

    • Intoleranse for alternative perspektiver

    • Følesesmessige opplevelser er her-og-nå og erfares som FOR VIRKELIGE!


Tre m ter for erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner1
Tre måter for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Som-om (pretend mode):

    • Ideer danner ingen bro mellom indre og ytre realitet; mental verden er koplet fra ytre realitet

    • Teori: Knyttet til svikt i speiling

    • Knyttet til opplevelse av tomhet, meningsløshet og dissosiasjon

    • I terapi endeløse konsekvensløse samtaler om tanker og følelser

      • Samtidige motstridende følelser

      • Affekter som ikke følger/følges av tanker


Tre m ter for erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner2
Tre måter for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Teleologisk posisjon:

    • Opplevelser av den andre er til stede, men disse begrenser seg til den fysiske verdenen

    • Et fokus på å forstå handlinger som fysiske og ikke uttrykk for mentale tilstander

    • Personene kan vanskelig akseptere annet enn fysiske endringer som uttrykk for følesesmessige sannheter

      • Behandlerens gode intensjoner må bli demonstrert gjennom heroiske handlinger

      • Tilgjengelighet på telefonen  ekstra timer i helgene fysisk kontktå holde grensekrenkelser i terapeutiske relasjoner


Vurdering av mentalisering

Vurdering av mentalisering tilbakedaterer mentaliseringsevner


Sp rsm l for vurdering av kvalitet av mentalisering
Spørsmål for vurdering av kvalitet av mentalisering tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Hvorfor oppførte foreldrene dine seg slik som de gjorde?

  • Tror du at dine barndomserfaringer har innflytelse på hvem du er i dag – og hvordan?

  • Følte du deg avvist som barn?

  • I forhold til tap eller traumer, hvordan følte du det da, og har dine følelser endret seg over tid?


Indikatorer for d rlig mentalisering
Indikatorer for dårlig mentalisering tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • 1. Anti-refleksjon

    • Fiendtlighet

    • Aktiv unngåelse

    • Ikke-verbale reaksjoner

  • 2. Manglende evne til å utpensle

    • Manglende evne til å integrere

    • Manglende evne til å forklare og formidle

  • 3. Upassende

    • Vulgære antakelser om terapeuten

    • Bokstavelig oppfatning av ord


Vurdering av mentalisering1
Vurdering av mentalisering tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Skill mellom fire grunnleggende problematiske former – ikke gjensidig utelukkende

    • Konkret forståelse

      • Generalisert svak mentalisering

    • Kontekstspesifikk ikke-mentalisering

      • Mentaliseringsevner varierer med spesifikke kontekster

    • Pseudo-mentalisering

      • Kan se ut som mentalisering, men …

    • Misbruk av mentalisering

      • Kan forstå andre, men dette brukes til å skade, manipulere, kontrollere eller undergrave


Mentaliserings basert behandling

Mentaliserings-basert behandling tilbakedaterer mentaliseringsevner


  • Mange terapiformer er effektive, men et samlende motto: tilbakedaterer mentaliseringsevner

    • En terapeutisk tilnærning er effektiv i den grad den fremmer mentaliserende evner uten å ha for mange skadelige effekter.

    • Iatrogene effekter blir redusert hvis man varsomt titrerer intervensjoner i forhold til pasienten kapasiteter og er helhetstenkende og fleksibel.


Fordeler ved mentalisering i terapi
Fordeler ved mentalisering i terapi tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Gir en modell som kan gjøre det lettere å holde ut – å tåle og forstå sterke affekter

  • Systematisk – alle terapeuter gjør det likevel

  • Virker


Om f lelser
Om følelser tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Egne tanker er sentrale i mange terapiformer, eks. CBT

  • I mentaliserings-basert terapi blir dette utdypet:

    • Andres tanker

    • Egne og andre følelser

    • Hvordan tanker og følelser blir kommunisert

    • Betydningen av misforståelser og feiltolkninger av tanker og følelser

    • Betydningen av ikke-mentaliserende samhandlinger

  • I mentaliserings-basert terapi har følelsene topp prioritet

  • Sentralt i forståelsen av forandring er å gjenkjenne og empatisere med andres følelser: Bryte hemmende sirkler


Presentasjon av modell
Presentasjon av modell tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Informasjon

  • En forståelse av lidelsen

    • Genetikk

    • Biologiske prosesser som styrer affekter

    • Neurobiologi

    • Utviklingspsykologi

    • Relasjoner og misforståelser

    • Mentalisering – Pauseknappen/Stopp og let


Intervensjoner og endring
Intervensjoner og endring tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Nøkkelintervensjoner

    • Å etablere den nysgjerrige – mentaliserende holdningen

    • Balansere intensiteten i den terapeutiske relasjonen

  • Endring skjer

    • når pasienten lærer noe nytt eller blir minnet om noe tidligere om indre erfaringer av en selv og andre

    • når å forstå gjennom mentalisering skjer i forbindelse med optimalt aktivert tilknytning – den terapeutiske relasjonen


Terapeutisk holdning
Terapeutisk holdning tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Ikke-vitende

    • Påpek forskjeller – ‘Jeg kan forstå hvorfor du oppfatter det slik, men nå jeg tenker over det, slår det meg at det også at han kan ha vært bekymret for noe fremfor å ignorere deg’

    • Aksept av forskjellige perspektiver

    • Aktive spørsmål

  • Følg med på egne feil

    • Vær modell for ærlighet og mot gjennom å vedkjenne egne feil

    • Foreslå at egne feil gir muligheter for å vende tilbake til dem – for å lære mer om sammenhenger mellom kontekster, erfaringer og følelser


Stopp lytt se
Stopp, lytt, se tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Bevissthet om affektivt ubehag som problem

  • Identifiser følelser

  • Føle og tenke om følelser

  • Etablere ikke-vitende nysgjerrighet

  • Få det ut av hodet og ut i verden

    • Tegne

    • Skrive

    • Tale


Implisitt mentalisering
Implisitt mentalisering tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Terapeuten lager kontinuerlig et bilde av pasienten, for å hjelpe pasienten å forstå hva han/hun føler

  • Mentalisering i terapi er en prosess av felles oppmerksomhet hvor pasientens mentale liv er i fokus


Eksplisitt mentalisering
Eksplisitt mentalisering tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Ikke så opptatt av innhold, men å hjelpe pasienten til å

    • Generere et multippelt perspektiv

    • Å frigjøre seg selv fra å bli fanget i “virkeligheten” til en forståelse (som psykisk ekvivalens) 

  • Den eksplisitte dialogen trekker oppmerksomheten mot implisitte erfaringer

    • Som å sette fokus på verbaliserte og kjente følelser (“følte følelser”)


Vedvarende opptatt av
Vedvarende opptatt av tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Hva skjer nå?

  • Hvorfor sier han/hun dette nå?

  • Hvorfor oppfører han/hun seg slik?

  • Hvorfor føler jeg som jeg gjør nå?

  • Hva har nylig skjedd i behandlingen som kan forklare den aktuelle situasjonen?



Klinisk forl p for intervensjoner
Klinisk forløp for intervensjoner en anledning til å klargjøre misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste representasjoner

Identifiser affekten og ikke atferden

Utdyp den emosjonelle konteksten

Prosess ikke innhold

Definer den aktuelle mellommmenneskelige konteksten utenfor

Utdyp bredere mellommenneskelige temaer i behandlingen

Utdyp den spesifikke (overføring) konteksten – deg-og-meg/her-og-nå


Smi mens jernet er kaldt lunkent

Å smi mens jernet er kaldt (lunkent) en anledning til å klargjøre misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste representasjoner


Mentalisere trauma
Å mentalisere trauma en anledning til å klargjøre misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste representasjoner

  • Målet er å mentalisere traumet

  • Å mentalisere trauma betyr å erkjenne minnet om traumet som en meningsfull erfaring

  • Målet er ikke å få det ut av minnet

  • Mentalisering er nøkkelen i den terapeutiske prosessen, uavhengig av teknikk (eks. eksponering, kognitiv restrukturering, EMDR, psykodynamisk psykoterapi)


Anorexia nervosa som en g te

Anorexia nervosa som en gåte en anledning til å klargjøre misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste representasjoner


“We have a fairly good understanding of the aetiology and psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

P.J.V. Beumont, 2001


Terapi
Terapi psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

“There is a striking paucity of empirical evidence supporting any method of treatment … this leaves clinicians, patients, and their families in the awkward position of relying on ‘best guess’ and ‘clinical experience’ when attempting to choose a treatment for the affected individual.”

D.B. Woodside, International Journal of Eating Disorders, 2005


Utfordringer
Utfordringer psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

  • Pasienters manglende sykdomsinnsikt

  • Pasienters manglende motivasjon for endring

  • Fysiologiske tegn på underernæring og lav vekt

  • Psykologiske tegn på underernæring og lav vekt

  • Høy mortalitet

  • Unge mennesker er umodne mennesker

  • Behandleres manglende sykdomsinnsikt


Fare for
Fare for … psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

  • Få symptomer kan provosere terapeuter mer

  • Få symptomer krever mer tålmodig og terapeutisk selv-refleksjon

  • Høy risiko for drop-outs og avbrutte terapeutiske relasjoner

  • Overreaksjoner, som sinne eller avvisning, som uttrykk for behandlernes emosjonelle opplevelser

  • Iatrogene skader


Spiseforstyrrelser som selv forstyrrelser

Spiseforstyrrelser som selv-forstyrrelser psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”


Spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

  • Slik det viser seg

    • Problemer med å kjenne og identifisere følelser – alexithymi og problemer med selvregulering og å regulere følelser – affektregulering

    • Symptomene som ”nyttige”

    • Konkretisere følelser


Affekter
Affekter psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

  • er ikke tilstrekkelig regulert

  • er ikke tilstrekkelig tolerert

  • er ikke tilstrekkelig syntetisert

  • er ikke tilstrekkelig identifisert

  • er ikke tilstrekkelig differensiert

  • er ikke tilstrekkelig uttrykt


Symptomene tjener selvet
Symptomene ”tjener” selvet psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

Eksempler

  • Illusjonen om å ha kontroll

  • Aktivitet og følelser av tomhet

  • Konstruksjon av identitet, å være unik

  • Overkompensering i ferdigheter og sosiale forhold, å fremstå som en som er særdeles velfungerende


Konkrete symptomer
Konkrete symptomer psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

Beslektede begreper

  • Operative thinking (Marty & de M’Uzan, 1963; McDougall, 1989)

  • Concretisation (Atwood & Stolorow, 1984)

  • Concretism (Buhl, 2002)

  • Concrete attitude (Joseph, 1989)

  • Concretised metaphors (Enckell, 2002; Skårderud, 2006)

  • Psychic equivalence mode (Fonagy et al., 2002)


Konkrete symptomer1
Konkrete symptomer psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

  • Indre liv erfares på konkrete vis som atferd og som knyttet til kroppslige og fysiske egenskaper

  • Indre realitet = ytre realitet

  • Som-om knyttet til mentale representasjoner blir til er

  • Presentasjoner og ikke representasjoner

  • I en mentaliseringskontekst: Redusert mentalisering og psykisk ekvivalens


The plate of control
’The plate of control’ psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

“The idea of mixing different types of food scares me. The sight of too many types of food on my plate, and the idea of them mixed together in my stomach; induce in me a sense of chaos.

… I have to have control of my plate to have control in my life.

… I gradually understood that taking control over food was a way to take control … over my overwhelming worries, my restlessness, all my anxieties about myself; and simply my need to be somebody.”

Elisabeth, 26


Fortolke
Å fortolke psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

Anoreksitilstandenes fortolkningshistorie – hvordan symptomer har blitt tillagt en symbolsk funksjon

  • Forvirret seksualitet og anti-seksualitet

  • Modningsfrykt

  • Selvets mangler

    • Hilde Bruch

    • Mara Selvini Palazzoli

    • Kognitive tradisjoner

  • Selv-organisering, selv-regulering og affekt-regulering

    • Eks. selvpsykologi og mentaliseringsmodellen


“The famous psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.” anorexia nervosa of young girls seems to me (on careful observation) to be a melancholy where sexuality is undeveloped. The patient asserted that she had not eaten, simply because she had no appetite, and for no other reason. Loss of appetite – in sexual terms, loss of libido.”

(Freud, 1895)


Fortolke1
Å fortolke psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

Anoreksitilstandenes fortolkningshistorie – hvordan symptomer har blitt tillagt en symbolsk funksjon

  • Forvirret seksualitet og anti-seksualitet

  • Modningsfrykt

  • Selvets mangler

    • Hilde Bruch

    • Mara Selvini Palazzoli

    • Kognitive tradisjoner

  • Selv-organisering, selv-regulering og affekt-regulering

    • Eks. selvpsykologi og mentaliseringsmodellen


Hilde bruch
Hilde Bruch psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

  • Beskrivelser:

    • Uutviklet ”sense of self”

    • Flere mangler i begrepsutvikling, kroppsbilde og –opplevelse, og individuering

    • Kognitive and perseptuelle forstyrrelser, ”interoceptive confusion”

    • Alexithymia

  • Teori: Foreldres feiltolkning eller feilsetting av navn på barnets emosjonelle tilstander

  • Konsekvenser for psykoterapi: Ikke ’gi innsikt’, men fremme årvåkenheten for egne følelsesmessige og kroppslige signaler


Mara selvini palazzoli
Mara Selvini Palazzoli psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

  • Beskriveler:

    • ’Helplessness of the ego’

    • Manglende evne til å gjenkjenne og skille forskjellige følelsestilstander, impulser og ønsker

  • Teori: Grenseoverskridende tilknytning fører til ”an attitude of mistrust towards the body, its stimuli and its needs”, en følelse av å være invadert

  • Konsekvenser for terapi: Å unngå aggressive konfrontasjoner og tolkninger, da disse kan oppleves som gjentakelser av ”invasjon”


Fortolke2
Å fortolke psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

Anoreksitilstandenes fortolkningshistorie – hvordan symptomer har blitt tillagt en symbolsk funksjon

  • Forvirret seksualitet og anti-seksualitet

  • Modningsfrykt

  • Selvets mangler

    • Hilde Bruch

    • Mara Selvini Palazzoli

    • Kognitive tradisjoner

  • Selv-organisering, selv-regulering og affekt-regulering

    • Eks. selvpsykologi og mentaliseringsmodellen


Embodiment
”Embodiment” psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

  • Kroppens symbolske rolle i anorexia nervosa

    • ”The polysemi of embodiment” (Ricoeur, 1976; Skårderud, 2006)

    • Ikke bare symboliseringens ”hva”, symptomenes mening

    • Men også symboliseringens ”hvordan”, og samspill kropp-sin-verden; reflekterende funksjon og hemmet mentalisering


Reflekterende funksjon psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

The Cassel hospital study (Fonagy et al., 1996)


Erfare psykisk realitet1

Å erfare psykisk realitet psychopathology of bulimia nervosa. We have only got to the first stage in understanding anorexia nervosa.”

en gang til …


Tre m ter for erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner3
Tre måter for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Psykisk ekvivalens:

    • Sinn-verden isomorfisme; mental realitet = ytre realitet

    • Teori: Knyttet til svikt i speiling

    • Intoleranse for alternative perspektiver

    • Følesesmessige opplevelser er her-og-nå og erfares som FOR VIRKELIGE!

    • Dette er i hjertet av spiseforstyrrelser/anoreksi


”Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!”

Johannes 20: 25


Om f lelser1
Om følelser hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!”

Anvendt på spiseforstyrrelser – og eksempelvis selvskading - når mentalisering er hemmet, og når psykisk realitet er dårlig integrert, kan kroppen bli tildelt en patologisk sterk rolle i å fremme en opplevelse av et sammenhengende selv. Når man har vansker med å føle seg selv “innenfra”, kan man være tvunget til å erfare seg selv “utenfra”.


Psykisk ekvivalens i anorexia nervosa

Specific body metaphors hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!”

Emptiness/fullness

Purity

Spatiality

Heaviness/lightness

Solidity

Removal

Compound body metaphors

Control

Vulnerability/protection

Self-worth

(Skårderud, European Eating Disorders Review, in press)

Psykisk ekvivalens i anorexia nervosa


Emptiness/fullness hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!”

Sol: I am so confused. It is simply too much for me. I have to reduce. I am completely filled up. In some way or another I do have to empty myself. (She refers to her frequent vomiting and misuse of large doses of laxatives.)

Purity

Emily: My anorexia was there when everything else seemed unpredictable, excessive, in a frantic state. Its austerity, its plain, straightforward and concrete nature infused the unsure with something safe - it served as a channel to something more basic, minimalist, uncluttered, pure.

Spatiality

Ingrid: It is difficult enough as it is. How big can I be? It is not about fat, it is about how much of me? How can I stand it if it becomes even more of me?


Heaviness/lightness hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!”

Karen: I feel sad. And when I am sad, I feel burdened and heavy… and then comes the urge to lose weight.

Solidity

Maria: When I don’t have access (to bones and skeleton), when there is something between what I feel when I touch myself and my inside, then I get scared. I don’t like it. Things are blurred.

Removal

Hanna: When I was in hospital, admitted because of my extremely low weight, I remembered thinking that this is good. The old, chaotic, unhappy me is gone, and this is a new opportunity. Now I am down to bedrock. And this time I will be another person.


Control hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro!”

Emily: I think my anorexia helped to restore some order and direction to my life, and return to something more wholesome when my environment seemed overwhelming with endless choices. It assisted me in having not to choose. It was like a static, uncluttered refuge within me.

Vulnerability/protection

Sol: … in an otherwise limitless world, I was sure of my limit. In a world of empty stomachs and laxatives after the bouts of vomiting, I was certain, that boundary was quite certain, and the others had no choice, they had to respect the limit I laid down.

Self-worth

Else: This has been a bad day. I am a lazy person, I have done nothing extra. I don’t feel I deserve to eat anything today.


Tre m ter for erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner4
Tre måter for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Som-om (pretend mode):

    • Ideer danner ingen bro mellom indre og ytre realitet; mental verden er koplet fra ytre realitet

    • Teori: Knyttet til svikt i speiling

    • Knyttet til opplevelse av tomhet, meningsløshet og dissosiasjon

    • I terapi endeløse konsekvensløse samtaler om tanker og følelser

    • Kombinert med pasienters overkompensering i prestasjoner og sosiale relasjoner, kan dette skape forvirring hos behandlere


Tre m ter for erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner5
Tre måter for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Teleologisk posisjon:

    • Opplevelser av den andre er til stede, men disse begrenser seg til den fysiske verdenen

    • Et fokus på å forstå handlinger som fysiske og ikke uttrykk for mentale tilstander

    • Personene kan vanskelig akseptere annet enn fysiske endringer som uttrykk for følesesmessige sannheter

    • Et kjernetema i anoreksi – kontroll – kan bli uttrykt gjennom pasientens forsøk på å kontrollere behandlingen og terapeuten


Et kulturbundet syndrom

Et kulturbundet syndrom tilbakedaterer mentaliseringsevner


Et kulturbundet syndrom1
Et kulturbundet syndrom tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Raske samfunnsmessige forandringer

  • Den mest stabile tilstanden er tilstanden av instabilitet

  • ”Kultur-kaos syndromer”

  • ”Politics of identity”

    Gordon, R., Katzman, M. & Nasser. M (Eds.). Eating disorders and cultures in transition 2001


Konsekvenser for behandling

Konsekvenser for behandling tilbakedaterer mentaliseringsevner


Fordeler ved mentalisering i terapi1
Fordeler ved mentalisering i terapi tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Gir en modell som kan gjøre det lettere å holde ut – å tåle og forstå sterke affekter

  • Systematisk – alle terapeuter gjør det likevel

  • Virker


Om f lelser2
Om følelser tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Egne tanker er sentrale i mange terapiformer, eks. CBT

  • I mentaliserings-basert terapi blir dette utdypet:

    • Andres tanker

    • Egne og andre følelser

    • Hvordan tanker og følelser blir kommunisert

    • Betydningen av misforståelser og feiltolkninger av tanker og følelser

    • Betydningen av ikke-mentaliserende samhandlinger

  • I mentaliserings-basert terapi har følelsene topp prioritet

  • Sentralt i forståelsen av forandring er å gjenkjenne og empatisere med andres følelser: Bryte hemmende sirkler


Presentasjon av modell1
Presentasjon av modell tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Informasjon

  • En forståelse av lidelsen

    • Genetikk

    • Biologiske prosesser som styrer affekter

    • Neurobiologi

    • Utviklingspsykologi

    • Relasjoner og misforståelser

    • Mentalisering – Pauseknappen/Stopp og let


Intervensjoner og endring1
Intervensjoner og endring tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Nøkkelintervensjoner

    • Å etablere den nysgjerrige – mentaliserende holdningen

    • Balansere intensiteten i den terapeutiske relasjonen

  • Endring skjer

    • når pasienten lærer noe nytt eller blir minnet om noe tidligere om indre erfaringer av en selv og andre

    • når å forstå gjennom mentalisering skjer i forbindelse med optimalt aktivert tilknytning – den terapeutiske relasjonen


Terapeutisk holdning1
Terapeutisk holdning tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Ikke-vitende

    • Påpek forskjeller – ‘Jeg kan forstå hvorfor du oppfatter det slik, men nå jeg tenker over det, slår det meg at det også at han kan ha vært bekymret for noe fremfor å ignorere deg’

    • Aksept av forskjellige perspektiver

    • Aktive spørsmål

  • Følg med på egne feil

    • Vær modell for ærlighet og mot gjennom å vedkjenne egne feil

    • Foreslå at egne feil gir muligheter for å vende tilbake til dem – for å lære mer om sammenhenger mellom kontekster, erfaringer og følelser


Stopp lytt se1
Stopp, lytt, se tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Bevissthet om affektivt ubehag som problem

  • Identifiser følelser

  • Føle og tenke om følelser

  • Etablere ikke-vitende nysgjerrighet

  • Få det ut av hodet og ut i verden

    • Tegne

    • Skrive

    • Tale


Implisitt mentalisering1
Implisitt mentalisering tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Terapeuten lager kontinuerlig et bilde av pasienten, for å hjelpe pasienten å forstå hva han/hun føler

  • Mentalisering i terapi er en prosess av felles oppmerksomhet hvor pasientens mentale liv er i fokus


Eksplisitt mentalisering1
Eksplisitt mentalisering tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Ikke så opptatt av innhold, men å hjelpe pasienten til å

    • Generere et multippelt perspektiv

    • Å frigjøre seg selv fra å bli fanget i “virkeligheten” til en forståelse (som psykisk ekvivalens) 

  • Den eksplisitte dialogen trekker oppmerksomheten mot implisitte erfaringer

    • Som å sette fokus på verbaliserte og kjente følelser (“følte følelser”)


Vedvarende opptatt av1
Vedvarende opptatt av tilbakedaterer mentaliseringsevner

  • Hva skjer nå?

  • Hvorfor sier han/hun dette nå?

  • Hvorfor oppfører han/hun seg slik?

  • Hvorfor føler jeg som jeg gjør nå?

  • Hva har nylig skjedd i behandlingen som kan forklare den aktuelle situasjonen?



Klinisk forl p for intervensjoner1
Klinisk forløp for intervensjoner en anledning til å klargjøre misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste representasjoner

Identifiser affekten og ikke atferden

Utdyp den emosjonelle konteksten

Prosess ikke innhold

Definer den aktuelle mellommmenneskelige konteksten utenfor

Utdyp bredere mellommenneskelige temaer i behandlingen

Utdyp den spesifikke (overføring) konteksten – deg-og-meg/her-og-nå


Begrensninger i psykoterapi en p minnelse
Begrensninger i psykoterapi en anledning til å klargjøre misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste representasjoner- en påminnelse

Patienters bidrag:

Hemmet mentalisering, med vekt på psykisk ekvivalens

  • Menglende sykdomsinnsikt; realitet her-og-nå

  • Benektelse

  • Manglende motivasjon for endring; symptomene er “hensiktsmessige”

  • Vansker med å verbalisere

  • Somatikkens drama; og død som en trussel

  • Ofte unge mennesker med dårlige utviklete evner til å mentalisere, i kraft av alder og modning

  • Psykologiske tegn på feilernæring


  • Begrensninger i psykoterapi en p minnelse1
    Begrensninger i psykoterapi en anledning til å klargjøre misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste representasjoner- en påminnelse

    Terapeuters bidrag:

    • Manglende sykdomsinnsikt

    • Provoserte og engstelige

    • Affektive reaksjoner kan føre til terapeuters hemmete mentalisering


    Terapeutens utfordring
    Terapeutens utfordring en anledning til å klargjøre misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste representasjoner

    Dårlig integrerte affekter, rigide og dysfunksjonelle tanker, negative emosjonelle tilstander og forsøk på å reparere og kompensere, blir alt levd ut på konkrete vis.

    = forvirring og motsigelser

    • Viktig påminnelse: Forvirringen er ikke vår, men deres


    “To these patients, ‘receiving interpretations’ … represents in a painful way a re-experience of being told what to feel and think, confirming their sense of inadequacy and thus interfering with the development of a true self-awareness and trust in their own psychological abilities”

    (Bruch, 1985)


    Terapeutisk allianse
    Terapeutisk allianse represents in a painful way a re-experience of being told what to feel and think, confirming their sense of inadequacy and thus interfering with the development of a true self-awareness and trust in their own psychological abilities”

    Allianse støttes av:

    Tålmodighet – og mer tålmodighet

    • En modell for psykopatologi, som en buffer mot overveldende følelser både for pasient, nettverk og behandlere

    • Mentalisere hemmet mentalisering er noe av det vanskeligste vi gjør; en modell hjelper oss å få et realistisk perspektiv på behandling

    • Aktiv tilnærming, å foreslå alternative måter å se verden på


    Terapeutisk allianse1
    Terapeutisk allianse represents in a painful way a re-experience of being told what to feel and think, confirming their sense of inadequacy and thus interfering with the development of a true self-awareness and trust in their own psychological abilities”

    Allianse støttes av:

    • ’Ikke-vitende holdning’ og mentaliserende holdning (Bateman & Fonagy)

    • Regulere intensitet i tilknytning og i kompleksitet i tilnærming

    • Organisering av behandlingen, med ekstra vekt på risiko for somatiske kriser som avledning av fokus på atferd i stedet for emosjoner og relasjoner

    • Å engasjere seg i ‘det konkrete’


    En grunnleggende metode i terapeutisk arbeid med anoreksi og spiseforstyrrelser er å konkret undersøke pasientens erfaringer med mat og kropp, å beskrive mer enn å fortolke, og å forsøke å binde dette til følelsesmessige, kognitive og relasjonelle erfaringer, med målet om å binde en bro mellom ytre og indre realitet; og å bevege slike erfaringet mot et språk hvor man reflekterer om det i stedet for å handle i forhold til det som erfart virkelighet her-og-nå. Å gjøre det konkrete til en metafor.

    Utsagn til diskusjon: Det er hensiktsmessig at behandleren – psykoterapeuten – også er den personen som er ansvarlig for den regelmessige veiingen. Dette er vanligvis en følesesmessig meget utfordrende situasjon for pasienten, og derfor en egnet ramme for behandleren for å vise sin empatiske tilstedeværelse.


    Mentaliserende intervensjoner strategier
    Mentaliserende intervensjoner: Strategier spiseforstyrrelser er å konkret undersøke pasientens erfaringer med mat og kropp, å beskrive mer enn å fortolke, og å forsøke å binde dette til følelsesmessige, kognitive og relasjonelle erfaringer, med målet om å binde en bro mellom ytre og indre realitet; og å bevege slike erfaringet mot et språk hvor man reflekterer om det i stedet for å handle i forhold til det som erfart virkelighet her-og-nå. Å gjøre det konkrete til en metafor.

    • Å fremme mentalisering

    • Å lage broer mellom affekter og deres representasjoner

    • Å arbeide hovedsakelig med aktuelle mentale tilstander states

    • Å huske pasientens ’mangler’

      ”The task is the elaboration of psychic equivalence into symbolic representation, teleological models into intentional ones, and linking affects to representations”

      (Bateman & Fonagy, 2004)


    Mentaliserende intervensjoner teknikker
    Mentaliserende intervensjoner: Teknikker spiseforstyrrelser er å konkret undersøke pasientens erfaringer med mat og kropp, å beskrive mer enn å fortolke, og å forsøke å binde dette til følelsesmessige, kognitive og relasjonelle erfaringer, med målet om å binde en bro mellom ytre og indre realitet; og å bevege slike erfaringet mot et språk hvor man reflekterer om det i stedet for å handle i forhold til det som erfart virkelighet her-og-nå. Å gjøre det konkrete til en metafor.

    • Å identifisere og verdsette uttrykker for affekt

    • Å utvikle stabile indre representasjoner

    • Å fremme et sammenhengende selv

    • Å fremme evnen til å danne trygge relasjoner (Bateman & Fonagy, 2004)


    Mentaliserende intevensjoner spektrum
    Mentaliserende intevensjoner: Spektrum spiseforstyrrelser er å konkret undersøke pasientens erfaringer med mat og kropp, å beskrive mer enn å fortolke, og å forsøke å binde dette til følelsesmessige, kognitive og relasjonelle erfaringer, med målet om å binde en bro mellom ytre og indre realitet; og å bevege slike erfaringet mot et språk hvor man reflekterer om det i stedet for å handle i forhold til det som erfart virkelighet her-og-nå. Å gjøre det konkrete til en metafor.

    Fortolkende mentalisering

    Støttende/empatisk

    Klargjøre og utvikle

    Meget vanlig

    Grunnleggende mentalisering

    Å mentalisere overføring

    Sjeldnere

    Bateman & Fonagy


    Mentaliserende intervensjoner prinsipper
    Mentaliserende intervensjoner: Prinsipper spiseforstyrrelser er å konkret undersøke pasientens erfaringer med mat og kropp, å beskrive mer enn å fortolke, og å forsøke å binde dette til følelsesmessige, kognitive og relasjonelle erfaringer, med målet om å binde en bro mellom ytre og indre realitet; og å bevege slike erfaringet mot et språk hvor man reflekterer om det i stedet for å handle i forhold til det som erfart virkelighet her-og-nå. Å gjøre det konkrete til en metafor.

    • Enkelt, ‘nede-på-bakken’

    • Affekt-fokusert (kjærlighet, lyster, sårbarhet, fortvilelse, spenning)

    • Fokus på sinn og ikke atferd

    • Å knytte følelser til aktuelle situasjoner og hendelser – til mentale realiteter. Legge mindre vekt på ubevisst liv til fordel for nær-bevisst og bevisst innhold.

      Bateman & Fonagy


    Arbeide med spiseforstyrrelser hovedtrekk
    Å arbeide med spiseforstyrrelser spiseforstyrrelser er å konkret undersøke pasientens erfaringer med mat og kropp, å beskrive mer enn å fortolke, og å forsøke å binde dette til følelsesmessige, kognitive og relasjonelle erfaringer, med målet om å binde en bro mellom ytre og indre realitet; og å bevege slike erfaringet mot et språk hvor man reflekterer om det i stedet for å handle i forhold til det som erfart virkelighet her-og-nå. Å gjøre det konkrete til en metafor. - hovedtrekk

    • Alliansen – absolutt første prioritet

    • Den ryker ofte

    • Kan av pasienter oppleves som re-traumatisering

    • Vitenskapelig dokumentasjon for nytten av å arbeide med å reparere brudd i alliansen

    • Å forstå forvirring


    Arbeide med spiseforstyrrelser hovedtrekk1
    Å arbeide med spiseforstyrrelser spiseforstyrrelser er å konkret undersøke pasientens erfaringer med mat og kropp, å beskrive mer enn å fortolke, og å forsøke å binde dette til følelsesmessige, kognitive og relasjonelle erfaringer, med målet om å binde en bro mellom ytre og indre realitet; og å bevege slike erfaringet mot et språk hvor man reflekterer om det i stedet for å handle i forhold til det som erfart virkelighet her-og-nå. Å gjøre det konkrete til en metafor. - hovedtrekk

    • Mentaliserende holdning, nysgjerrig og ikke-vitende

    • Her-og-nå

    • Markert speiling

    • Aktivitet

    • Å utforske symptomenes funksjon

    • Psykoedukativt arbeid


    “… an alternative to getting the patient to enter the realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally.”

    (Joseph, 1989)


    Arbeide med spiseforstyrrelser hovedtrekk2
    Å arbeide med spiseforstyrrelser realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally.”- hovedtrekk

    • Å forhandle om det som ikke lar seg forhandle om

    • Stimulere affektbevissthet

    • ’Minding the body’ – fokus på kroppsbevissthet og kroppens symbolske funksjoner

      • Kroppsbilde

      • Kropp og kultur

      • Kropp og kontakt

      • Kropp og aktivitet


    Embodied mind
    “Embodied mind” realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally.”

    Objektiv

    (verden)

    Intersubjektiv

    (de andres sinn)

    Subjektivt

    (eget sinn)


    Embodied mind1
    “Embodied mind” realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally.”

    Objektiv

    (verden)

    Intersubjektiv

    (de andres sinn)

    Subjektivt

    (eget sinn)


    Anvendt p anorexia nervosa lost in translation
    Anvendt på anorexia nervosa: realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally.”’Lost in translation’

    • Fokus på å identifisere, differensiere, tolerere og uttrykke følelser

    • Fokus på ’oversettelsene’ – psykisk ekvivalens – og integrering – ’pretend mode’ - mellom affekter og kroppslig atferd og erfaringer

    • ’Å oversette tilbake’ fra kropp til tolererte affekter


    Klinisk forl p for intervensjoner2
    Klinisk forløp for intervensjoner realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally.”

    Identifiser affekten og ikke atferden

    Utdyp den emosjonelle konteksten

    Prosess ikke innhold

    Definer den aktuelle mellommmenneskelige konteksten utenfor

    Utdyp bredere mellommenneskelige temaer i behandlingen

    Utdyp den spesifikke (overføring) konteksten – deg-og-meg/her-og-nå


    Smi mens jernet er kaldt lunkent1

    Å smi mens jernet er kaldt (lunkent) realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally.”


    Fremtidige utfordringer

    Fremtidige utfordringer realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally.”


    Anorexia nervosa er fortsatt en gåte, men det er meget viktig å dekonstruere myten om at tilstanden er ekstremt vanskelig å forstå og behandle

    I stedet er det hensiktsmessig å fokusere på hva som er felles med andre psykopatologiske former og uttrykk – især med tanke på personlighetsforstyrrelser


    Et mål er å utvikle manualer for kompetanseutvikling, behandling og forskning – slik at vi kan evaluere våre tiltak