1 / 16

Innfridde løfter eller brutte visjoner?

Innfridde løfter eller brutte visjoner?. «En god venn» maleri av Dag Vatle Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede En trendanalyse Sylvia Söderström og Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning AS Avdeling Mangfold og inkludering. Dagens hovedpunkter.

norton
Download Presentation

Innfridde løfter eller brutte visjoner?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Innfridde løfter eller brutte visjoner? «En god venn» maleri av Dag Vatle Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede En trendanalyse Sylvia Söderström og Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning AS Avdeling Mangfold og inkludering Sylvia Söderström

  2. Dagens hovedpunkter • Litt om levekårsundersøkelser. • Litt om undersøkelsens bakgrunn og kontekst. • Litt om undersøkelsens datainnsamling og datagrunnlag. • Litt mer om hovedtrendene undersøkelsen viste. Sylvia Söderström

  3. Levekårsundersøkelser • Levekårsundersøkelser for å sammenligne levekårene til ulike grupper i befolkningen. • Levekårsundersøkelser for å synliggjøre sosiale utfordringer. • Levekårsundersøkelser for å følge med på om politisk intensjon blir fulgt opp i praksis. • Levekårsundersøkelser blant svake grupper. • Levekårsundersøkelser må fange opp det spesielle ved personenes livssituasjon. Sylvia Söderström

  4. Bakgrunn og kontekst • 20 år siden reformen og initiering av en ny utviklingsbane. • 10 år siden forrige levekårsundersøkelse. • Ny aktualisert debatt rundt farten og retningen i den «nye» utviklingsbanen. • Tidligere levekårsundersøkelser blant utviklingshemmede i 1989, 1994 og i 2001. • Mye bedre boforhold (89 – 94) • Revolusjonen som forsvant (89 – 94) • Fra opposisjon til støtte (89 – 94) • Kvantespranget som gjorde slutt på videre endring (94 – 01) Sylvia Söderström

  5. Datagrunnlag • Voksne personer mellom 20 – 67 år med utviklingshemming, som bor enten alene eller i bofellesskap. • Rekruttert gjennom kommunale habiliterings- og boligtjenester. • 53 kommuner/bydeler forespurt – 36 kommuner/bydeler deltok. En tredelt undersøkelse: • Telefonintervju med 385 kommunalt ansatte. • Spørreskjemaundersøkelse med 306 hjelpeverge/pårørende. • Individuelle kvalitative intervju med 18 personer med utviklingshemming. Sylvia Söderström

  6. Datainnsamling • Strukturerte telefonintervju etter spørreskjema med «nærpersoner». • Spørreskjema etter mal fra ordinære levekårsundersøkelser og tidligere levekårsundersøkelser blant utviklingshemmede. • Datainnsamling fra februar til juli 2010 • Syv telefonintervjuere (masterstudenter) • Data lagt elektronisk inn i Select Survey, og analysert i SPSS. • Postutsendte spørreskjema til hjelpeverge/pårørende. • Spørreskjema etter mal fra ordinære levekårsundersøkelser og tidligere levekårsundersøkelser blant utviklingshemmede. • Datainnsamling fra april til august 2010 • Mange spørsmål lik den i telefonintervjuene. • Noe andre spørsmål, spesielt på erfaringer med tjenestene. • Data lagt elektronisk inn i Select Survey, og analysert i SPSS. Sylvia Söderström

  7. Datagrunnlag Noen sentrale kjennetegn ved utvalgene. Gjennomsnitt eller prosent: 1994 2001 2010 Prosent kvinner 48 48 48 Alder i snitt 43 43 44 Funksjonsnivå* 15,0 16,4 15,1 Utfordrende atferd** 52 28 29 * Snitt. Indeks basert på 6 spørsmål (se Tøssebro, 1996), høyere verdi betyr høyere funksjonsnivå. ** Andel som svarer at utfordrende atferd skaper noe eller omfattende problemer for daglige gjøremål. Hvor lenge respondenten har kjent personen selv. Prosent: 1994 2001 2010 Under 6 mndr. 2 1 1 6 – 12 mndr. 2 2 2 1 – 2 år 9 7 9 Over 2 år 86 89 88 Sylvia Söderström

  8. Hovedtrend; bolig Flere utviklingshemmede bor nå i større og mer sammensatte bofellesskap enn tidligere. Bofellesskap. Gjennomsnittlig antall som bor sammen: 1994 2001 2010 2010a Snitt gruppestørrelse 3,8 5,0 7,0 8,1 Andel med syv eller flere 3,0 16 40 54 Andel i blandet gruppe - 13 22 27 Sylvia Söderström

  9. Hovedtrend; Arbeid og dagaktivitet «En gradvis styrking av arbeidstilbudene» Type dagaktivitet i prosenter: 1989 1994 2001 2010 Arbeid/tiltak for integrering i arbeidsliv 7 7 4 9 Varig tilrettelagt arbeid (NAV) 15 23 30 13 Dagsenter – produksjon 27 31 24 17 Dagsenter – blandede aktiviteter - - 8 11 Dagsenter – aktivisering 24 25 23 32 Utdanning (ikke AMO ol.) 25 7 2 3 Ingen 3 5 10 16 Sylvia Söderström

  10. Hovedtrend; Arbeid og dagaktivitet Tid brukt på hoved- og dagaktivitet: 1989 1994 2001 2010 Gjennomsnitt i dagaktivitet (t/u) 17,9 22,9 23,0 19,4 Gjennomsnitt i hovedaktivitet (t/u) - 20,3 22,1 18,2 Hovedaktivitet minst 30 timer i uka32 % 21% Utvikling i tiden brukt de siste 10 år: 2001 2010 Aktivisering i dagsenter (snitt) 20,1 t/u 20,8 t/u Produksjon i dagsenter (snitt) 24,0 t/u 22,8 t/u Varig tilrettelagt arbeid (snitt) 28,3 t/u 25,5 t/u Vanlig arbeid/tiltak for integrering (snitt) 29,2 t/u 25,7 t/u Sylvia Söderström

  11. Hovedtrend; Arbeid og dagaktivitet • Andelen utviklingshemmede som ikke har noen dagaktivitet øker jevnt og trutt. • Arbeidsmarkedsetatens rolle når det gjelder VTA for utviklingshemmede faller kraftig fra 2001 til 2010. • Omfanget av kommunale tiltak som tidligere var orientert mot produksjon faller og erstattes av aktivisering. • Lønnsveksten for utviklingshemmede ligger klart under lønnsveksten for befolkningen for øvrig. Andelen utviklingshemmede som ikke har noen dagaktivitet øker jevnt, og mens arbeidsmarkedsetatens rolle reduseres dreier flere kommunale tiltak over mot aktivisering, eller ingenting. Sylvia Söderström

  12. Hovedtrend: Fritid og fritidsaktiviteter • Fritid mer enn fritidsaktiviteter. • Hvor ofte deltar man i fritidsaktiviteter? • Segregerte kontra integrerte fritidsaktiviteter? Deltakelse i fritidsaktiviteter som også brukes av andre grupper, prosenter: 1989 1994 2001 2010 I høy grad 8 9 7 14 I noen grad 27 32 23 28 I liten grad 65 59 70 58 Sylvia Söderström

  13. Hovedtrend: Personlig økonomi Fattigdom er lite utbredt blant utviklingshemmede, samtidig som veksten i lønn for arbeid er betydelig lavere enn ellers i befolkningen. Indikatorer på dårlig råd. Prosenter: Utviklingshemmede SSB 2007 2001 2010 Alle Enslige Vansker med løpende utgifter 6 2 7 10 Kan klare en regning på 10 000 - 8 19 32 Mottatt øko. støtte fra familie 3 3 5 9 Kan spare noe 73 76 Sylvia Söderström

  14. Hovedtrend: Sosiale nettverk Familiekontakten har økt de siste årene, samtidig som det er en negativ trend når det gjelder kontakt med naboer uten utviklingshemming. • Utviklingshemmede ser familien oftere nå enn tidligere, selv om de kan bo lengre unna. • Utviklingshemmede hilser ofte på naboene, men har ellers ingen kontakt. • Utviklingshemmede har få venner utenfor boligen og uten utviklingshemming. • Graden av opplevd ensomhet ser ut til å være stabil. Sylvia Söderström

  15. Hovedtrend: Selvbestemmelse • Selvbestemmelse som en selvfølge, også for utviklingshemmede? • Selvbestemmelse alltid et gode? • Langtidstrenden fra 1989 til i dag viser en økning i selvbestemmelse når det gjelder hverdagslige beslutninger. • Fra 2001 til 2010 ser en imidlertid en gjennomgående trend som viser en retur tilbake til 1994 nivå når det gjelder selvbestemmelse. • Fra 2001 til 2010 er det nesten en dobling i organisatoriske begrunnelse for manglende selvbestemmelse. Sylvia Söderström

  16. Oppsummering • Utviklingen av nye store bofellesskap brer om seg og svært mange har de senere år flyttet inn i bofellesskap som er minst dobbelt så store som retningslinjene fra reformårene. • Andelen uten dagaktivitet øker foruroligende, og for de som er i dagaktivitet går trenden motsatt av idealene om normalisering. • Selvbestemmelsen synes å reduseres, og hensynet til turnus og rutiner i boligen er tilbake som tunge argument mot personens innflytelse over egen hverdag. Takk for meg Sylvia Söderström

More Related