Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

1. Svein ReidNorsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) Indikatorer Hvordan måle det som skjer?

2. 1. Hva er en indikator, og hvorfor trenger vi de? Indikatorer

3. Areal Areal  miljø Areal  miljø  Landskap • 2. Referanseramme for indikatorer • 3. Hvordan formidle så folk forstår, og hvorfor? • 4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i Europa? • 5. Norge, hva skjer ? Indikatorer

4. 1. Hva er en indikator og hvorfor trenger vi de? • Indikere; anvise, angi • for å få informasjon om noe som er vanskelig å måle direkte • En indikator har 3 grunnleggende funksjoner; • forenkling • kvantifisering • kommunikasjon G. Tucker, 1997 • Aktivitet/Tilstand i Aksjemarked - Dow Jones indeks • Mål på generell helsetilstand - kroppstemperatur

5. 2. Referanseramme for indikatorer • Stor økning i antall miljøindikatorer de siste 10 år, økende… • Mange indikatorer og stor variasjon • Behov for standardisering hvis man skal vinne gehør • Initiativ for felles referanseramme for indikatorer • EEA (European Environment Agency • OECD

6. 2. Referanseramme for indikatorer D P S I R Response Driving force Pressure Impact State

7. 2. Referanseramme for indikatorer D P S I R Response Driving force Pressure Impact State Sosial, økonomisk, demografisk utvikling i sammfunnet - adferd & prod.-mønstre

8. 2. Referanseramme for indikatorer D P S I R Response Driving force Pressure Impact State > resulterende press på miljøet.f.eks. utslipp av svovel, tungmetaller

9. 2. Referanseramme for indikatorer D P S I R Response Driving force Pressure Impact State > Tilstand i miljøet f.eks. artsmangfold i en skog, eller vannkvalitet i en innsjø

10. 2. Referanseramme for indikatorer D P S I R Response Driving force Pressure Impact State > Endring i miljøet og konsekvens økt forurensing i innsjø> fiskedød > mennesker mister drikkevannskilde

11. 2. Referanseramme for indikatorer D P S I R Response Driving force Pressure Impact State > Respons fra individer eller grupper (f.eks. miljøvernmyndigheter) på endringer i miljøtilstand

12. 2. Referanseramme for indikatorer D P S I R Response Driving force Pressure Impact State Tvangstrøye ?

13. 2. Referanseramme for indikatorer Decriptive Indicators Performance Indicators Efficiency Indicators DPSIR Mot et satt mål. Redusere CO2 – utslipp til 1990-nivå Effektivitet (pr pers) Avfall produsert pr person

14. 3. Hvordan formidle så folk forstår? Påstand/Mål: ”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” ! • Hvis ikke, hva da ? • vekker ikke gehør hos bestlutningstagere • vekker ikke gehør hos media, og folk. • - SELV om indikatoren viser noe relevant og viktig!! • Hva så ? • ideologisk – Hvorfor lager vi indikatorer? • Finansielt – Prosjektet nedprioriteres

15. 3. Hvordan formidle så folk forstår? Påstand/Mål: ”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” ! Tre ting på en gang, er det mulig da?

16. 3. Hvordan formidle så folk forstår? Påstand/Mål: ”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” ! Tre ting på en gang, er det mulig da? - IKKE NØDVENDIGVIS ENKELT. Men det må i så stor grad som mulig være mulig!

17. 3. Hvordan formidle så folk forstår? Komplisert < > Kompleks ”Å bygge en atombombe er kompliserte greier.” - Men kun noen få spesifiserte fagområder (Fysikk & Kjemi?) Klassisk vitenskap – fordypning et felt ”Å bygge gode og helhetlige indikator som inngår i f.eks miljøovervåking er en mer kompleks problemstilling” tverrfaglig tenkning og samarbeid - DPSIR – Kan romme bl.a. sosiologi, psykologi, sosialøkonomi, samfunnsvitenskaper, og mer trad. Naturvitenskaper

18. 3. Hvordan formidle så folk forstår? Kompleksitet  tverrfaglighet Noen problemstillinger • Ulike fagtradisjoner, ulike begrep • Å tørre begi seg ut på komplekse problemstillinger. • Kultur for å gjøre karriere av å bevise at folk tar feil

19. 3. Hvordan formidle så folk forstår? Kompleksitet  tverrfaglighet Noen problemstillinger • Ulike fagtradisjoner, ulike begrep • Å tørre begi seg ut på komplekse problemstillinger. • Kultur for å gjøre karriere av å bevise at folk tar feil • Standardisersering – mer fruktbar informasjonsutveksling. Istedet for ”Alle på hver sin tue” • Kvalifisert gjetning kanskje bedre enn ingenting • Stadig økende etterspørsel etter integrert/tverrfaglig informasjon

20. Hierarkisk inndeling av indikatorer (kombinasjoner) ”Forskernivå” ”Folkenivå” …Inndeling av indikatorer i hierarkiske nivåer, 2 eller flere

21. 3. Hvordan formidle så folk forstår? …DPSIR er en mulig referanseramme …hierarkiske nivåer er en mulig innfallsvinkel

22. 3. Hvordan formidle så folk forstår? …DPSIR er en mulig referanseramme …hierarkiske nivåer er en mulig innfallsvinkel …Viktigste er bevisstgjøring rundt tankegang om: ”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” ! ….Kindereggspørsmålet

23. 4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i Europa? LUCAS : (Land Use and Cover Areal Survey) Viktigste system i dag for overvåking av arealbruk i EU (Norge ikke med) • Startet opp 2001 • Et svar på problemet med sammenlignbarhet innen EU (NUTS) • Multi-purpose. Generell arealbruk, miljø, jordrbruk, • 10 000 18 *18km ruter i EU-dekkende rutenett • 10 undersøkelsespunkter for hver rute, innenfor en 1500 m * 600 m rektangel sentrert i skjæringspunktene for rutene --> 100 000 undersøkelsespunkter • Feltkontroll av undersøkelsepunktene (Vår) • Intervju av bønder (Høst) • Romlig Skala : For Eurpoeisk sammenligning. Systemet tilatter fortetting for mer detaljert overvåking

25. 4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i Europa? Andre Nasjonale system: CS (UK) LIM (Sverige) NILS (Sverige) TERUTI (Frankrike) MAST (Spania) …og Norge: 3Q - Treku - Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap

26. 4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i Europa? • Hva er fellestrekk ved alle disse overvåkingsprogrammene? • Alle erutvalgsundersøkelser • sier noen om generelle trender ut fra et utvalg av representative flater • Viss grad av feltkontroll og /eller datafangst i felt

27. 4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i Europa? • Hva er fellestrekk ved alle disse overvåkingsprogrammene? • Alle erutvalgsundersøkelser • sier noen om generelle trender ut fra et utvalg av representative flater • Viss grad av feltkontroll og/eller datafangst i felt • Norge ikke med i LUCAS, men… internasjonal arena i økende grad viktig - for eksempel i landbruket.. • EU - WTO • idag subsidier/støtteordninger til jordbruket (12 milliarder). Må kunne kvantifisere ”Hvorfor” for å få aksept for en slik politikk

28. 5. Norge, hva skjer ? Generell datarikdom i forhold til Europa • Gode registere --> mulighet for kobling av registrene --> koordinatfesting • - i særstilling, med muligheter få land er forunt. • bl.a. • GAB • landbruksregister • befolkning (folkeregister) • F.eks. Produsjons og tilskuddregisteret (Statens Landbruks Forvaltning) • - Brukes bl.a. for å angi arealet dyrket jord i drift - Fylkesnivå - Kommunenivå?