Diskrimineringsgrunnlagene, etnisitet

1. Diskrimineringsgrunnlagene, etnisitet Ronald Craig

2. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) • Lov av 3. juni 2005, nr. 33 • Trådte i kraft 1. jan 2006

3. Lovens Formål Forbud mot direkte & indirekte Positiv særbehandling Aktivitetsplikt Rapporter-ingsplikt

4. Sentrale rettskilder #1 • NOU 2002: 12 (Rettslig vern mot etnisk disriminering) [Holgersenutvalgets innstilling] • Ot.prp.nr.33 (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)

5. Sentrale rettskilder #2 • EUs Rasedirektiv (Race Equality Directive, 2000/43/EC)[Etnisitet] • EUs Rammedirektiv (Employment Framework Directive, 2000/78/EC)[Religion] • FNs Rasediskrimineringskonvensjon [RDK] [CERD] • EMK: Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (Artikkel 14)

6. CERD er inkorporert idiskrimineringsloven • Diskrimineringsloven § 2 sier at RDK (CERD) skal gjelde som norsk lov.

7. Ombudets klagesaker (år mottatt)

8. Ombudets rekrutteringssaker 2007 - 2010 Ansettelse Forfremmelse Saker om annonser/utlysninger

9. Antall anførsler realitetsbehandlet av Nemnda (per 1. des 2009)

10. Hvorfor er det vanskelig å vinne en sak om etnisk diskriminering?

11. EMD 2002: Anguelova dissent • “Leafing through the annals of the Court, an uninformed observer would be justified to conclude that, for over fifty years democratic Europe has been exempted from any suspicion of racism, intolerance or xenophobia. …. Frequently and regularly the Court acknowledges that members of vulnerable minorities are deprived of life or subjected to appalling treatment in violation of Article 3; but not once has the Court found that this happens to be linked to their ethnicity. Kurds, coloureds, Muslims, Roma and others are again and again killed, tortured or maimed, but the Court is not persuaded that their race, colour, nationality or place of origin has anything to do with it.”

12. Hvorfor er det vanskelig å vinne en sak om etnisk diskriminering? #1 • Seleksjons- og evalueringsprosesser involverer mye bruk av skjønn (egnethet) • Lite gjennomsiktighet i slike prosesser • Lite direktebevis som knytter forskjells-behandling til etnisitet

13. Hvorfor er det vanskelig å vinne en sak om etnisk diskriminering? #2 • Å trekke slutninger på indisiebevis krever godt kjennskap til etniske minoriteters hverdag i møte med eksklusjonsmekanismer • Hierarki av troverdighet • Vil ikke stemple en annen som rasist (ubevisst leter etter hensikt)

14. Hvorfor er det vanskelig å vinne en sak om etnisk diskriminering? #3 • Lett å forklare forskjellsbehandlingen ut fra andre mindre sosial stigmatiserende forhold når begrunnelsen er diffus eller uklar eller er en kombinasjon av et vernet grunnlag og ikke-vernet grunnlag.

15. Diskrimineringsgrunnlagene vernet idiskrimineringsloven

16. Etnisk Diskriminering Diskrimineringsloven forbyr diskriminering pga: etnisitet avstamning hudfarge nasjonal opprinnelse språk religion og livssyn.

17. Tolkning av grunnlagenes innhold Det er sjelden at betydningen av grunnlagene byr på problemer i en sak. Begrepene overlapper hverandre og i praksis er det ikke nødvendig å bestemme om et tilfelle falt innenfor grunnlaget etnisitet eller hudfarge. Men det finnes unntak.

18. Tolkning av religion Religion (vernet mot direkte diskriminering) Kontekst tilsier om et handlings-grunnlag faller innenfor et vernet diskriminerings-grunnlag kjerne Nøytralt grunnlag randsone En bedrifts uniformsregel sies å ekskludere bruk av hijab

19. Tolkning av religion Religion (vernet mot direkte diskriminering) Kontekst tilsier om et handlings-grunnlag faller innenfor et vernet diskriminerings-grunnlag kjerne Nøytralt grunnlag randsone En arbeidsgiver sier opp en ansatt som bruker hijab fordi nabo butikken misliker den

20. Holgersenutvalgets forslag: Etnisitet som diskrimineringsgrunnlag Etnisitet Språk Etnisk opprinnelse Nasjonal opprinnelse Avstamning Hudfarge Rase Religion og livssyn

21. Holgersen-utvalgets forståelse av ”etnisitet” • Utgangspunkt: • ”Etnisitet” er ment å dekke alle grunnlagene i rasediskrimineringskonvensjonen: • Rase, hudfarge, avstamning, nasjonal opprinnelse, etnisk opprinnelse

22. Departementets forslag i Ot.prp.nr.33(2004-2005) Vern mot etnisk og religiøs diskriminering Språk ? Etnisitet Nasjonal opprinnelse Avstamning Hudfarge vernet Religion og livssyn vernet

23. Potensiell konflikt i forarbeidene • Forarbeidenes skildring av språk og bekledning som et aspekt av etnisitet Og • Konkrete eksempler i forarbeidene som beskriver en slik forskjellsbehandling som indirekteetnisk diskriminering, dvs gjort på nøytralt grunnlag (ot.prp, s.95; NOU, s.241)

24. Nasjonal opprinnelse(Ot.prp. 33, s.88) Nasjonal opprinnelse ligger nært opp til etnisitet. Begrepet omfatter bl.a. fødested, landbakgrunn og sted hvor man har hatt sin oppvekst. Nasjonal opprinnelse er ikke det samme som nasjonalitet, som vanligvis betyr statsborgerskap.

25. Ombud sak 08/190 Klager ringte hotell for å reservere rom. Det var ledige rom, men når hun sa at hun kom fra Brasil, ble hun nektet rom. Når hun sa at hun ville overnatte med ektefellen ble hun allikevel tilbudt rom. LDO vurderte saken etter grunnlaget nasjonal opprinnelse, men i overskriften sies det ”diskriminering pga kjønn og etnisitet”

26. Avstamning(Ot.prp.33, s. 89) Avstamning omfatter former for sosial lagdeling hvor medlemskap i grupper er medfødt og arvelig– slik som kaste, klan eller stamme. Begrepet ”kaste”, ”klan” og ”stamme” faller inn under begrepet avstamning. Men faller også inn under ”etnisitet”.

27. Hudfarge(Ot.prp.33, s. 89) Hudfarge vil ofte overlappe etnisitet, men den kan også har selvstendig betydning. For eksempel: adoptivbarn vil kunne ha en norsk identitet, som kan skape uklarhet om de er vernet av begrepet etnisitet. I USA er det en velkjent sak hvor en lys-farge svart mann saksøkte en mørk-farvet svart man for diskriminering.

28. Overlappende grunnlag -- Håndheverens valg av diskrimineringsanalyse Når forskjellsbehandlingens grunnlag kan tolkes inn under flere overlappende grunnlag, vil håndheverens valg av diskrimineringsanalyse via bare ett grunnlag også ha betydning for: om EU direktivene får anvendelse strengheten i vurderingen av saklighetsunntaket F.eks. etnisitet eller religion F.eks. etnisitet eller språk

29. Problem? Saker blir analysert som språk saker og ikke etnisitet saker. (selv om de kunne blitt analysert som etnisitet saker) Språk har svakere vern (ingen beskyttelse som sådann i EU Rasedirektivet)

30. Språk eller etnisitet? Eksempel: To ansatte blir nektet å snakke morsmålet i lunsjpausen. Mye videre unntaksadgang for arbeidsgiver dersom analysert som språk diskriminering

31. Barnevern nektet mor og datter å snakke somalisk sammen (sak 07/1422) • En mor er fratatt omsorg for sin datter av barnevernet • Mor har fått begrenset samvær under tilsyn • Under tilsynet får ikke mor og datter snakke somalisk. Mor kan ikke snakke norsk. Dermed er det ikke mulig å kommunisere. • Spørsmål: bør grunnlaget vurderes som språk eller etnisitet??

32. HVA ER DISKRIMINERING?

33. Diskriminering er en usaklig forskjellsbehandling (direkte eller indirekte) som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag.

34. Diskrimineringsvurderingen:Tre Spørsmål • Finnes det: • Forskjellsbehandling (direkte eller indirekte)? • Sammenheng mellom forskjellsbehandling og et forbudt diskrimineringsgrunnlag (kausalitet)? • Saklighetsunntak?

35. Direkte diskriminering(legmanns språk) • Direkte diskriminering oppstår når en person eller gruppe på en usaklig måte blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon på grunn av et forbudt grunnlag.

36. Forbudet mot direkte diskriminering(Lovens ordlyd) Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer [på grunn av…] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

37. Ombud sak 09/2527 (Bekymringsmelding fra lærer om kjønnslemlestelse) #1 Lærer A sendte en bekymringsmelding til barnevern om en elev. Et av punktene var bekymring for at elev kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse Meldingen ble sendt i strid med skolens rutiner om at ledelsen og sosiallærer skulle trekkes inn i saken Etter barneverns undersøkelse av omsorgssituasjon og underlivsundersøkelse ble bekymring vurdert som uten grunnlag

38. Ombud sak 09/2527 (Bekymringsmelding fra lærer om kjønnslemlestelse) #2 I følge lærer As egen redegjørelse var hun bekymret for at eleven kunne bli kjønnslemlestet i ferien Læreren erkjenner at bekymringen for kjønnslemlestelse var begrunnet i at familien har somalisk opprinnelse Ombudet fant det utvilsomt at den delen av bekymringsmeldingen som gjaldt kjønnslemlestelse, var begrunnet i familiens somaliske opprinnelse (dvs direkte forskjellsbehandling knyttet til nasjonal opprinnelse)

39. Forbudet mot indirekte diskriminering

40. Indirekte diskriminering(legmanns språk) • Indirekte diskriminering oppstår når en tilsynelatende nøytral praksis eller regel har den virkning at en gruppe blir stilt dårligere enn andre, og når ulempen er knyttet til et forbudt grunnlag og ikke kan forsvares som saklig.

41. Indirekte diskriminering som begrepHva sier forarbeidene? ”Den indirekte diskriminering kjennetegnes ved at det tilsynelatende ikke er noe formelt sett galt med den handling eller lignende som blir foretatt…, men får i praksis en uforholdsmessig stor negativ eller uønsket virkning for visse etniske grupper, på usaklig grunnlag.” (NOU 2002:12, s. 241)(ot.prp.33, s. 93)

42. Indirekte diskriminering som begrepHva sier forarbeidene? #2 ”Den indirekte diskriminering er av en noe annen karakter enn den direkte, ved at den i en viss utstrekning forutsetter en sammenligning av grupper av personer….” (NOU 2002:12, s. 241)(Ot.prp.33, s.93) ”Krav om at vedkommende har avtjent verneplikt i Norge eller har norsk utdannelse vil slå skjevt ut for ulike etniske grupper, og om de ikke er saklig begrunnet, vil de kunne utgjøre indirekte diskriminering.”

43. Hva kjennetegner indirekte diskriminering som begrep(beskrevet i Graver-innstilling, NOU 2009: 14, s. 42) Handlingen (forskjellsbehandlingen) skjer på et nøytralt grunnlag, dvs. et grunnlag som ikke er forbudt (vernet) Handlingen (forskjellsbehandlingen) får skjev virkning (ulemper) for en bestemt gruppe sammenlignet med andre Den skjeve virkningen for gruppen har sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag (gruppen har til felles en egenskap som faller under et vernet grunnlag) Forskjellsbehandlingen kan ikke forsvares som saklig

44. Hva kan utledes fra forbudet mot indirekte diskriminering?(Kan tilrettelegging kreves for å øke likeverd i tjenesteyting?)

45. Ombud sak 06/1529(Sykehus varmtvannsbasseng og avvisning av heldekkende badedrakt) Krevde badetøy der buksen slutter over kneet Klager brukte heldekkende badetøy pga religiøse grunner Sykehuset var redd for tøy som mister farge og loer Direktør for vannhygiene sa: Ikke hygienisk eller sikkerhets-messige grunn til å stille krav til badetøyets størrelse Sykehuset ville akseptere heldekkende badetøy i lycra Ombudet fant brudd på forbudet mot indirekte diskriminering pga religion

46. Hva kan utledes fra forbudet mot indirekte diskriminering?(Graverutvalget, NOU 2009: 14, s. 241) ”Behovet for tilrettelegging og sammenhengen med diskrimine-ringsforbudene er … ikke bare et spørsmål som gjelder personer med funksjonsnedsettelse og fysiske forhold. Det samme må også legges til grunn når det gjelder andre diskrimineringsgrunnlag. Et eksempel er sosiale velferds-goder som forutsetter bruk av IKT-løsninger. En slik løsning kan være diskriminering av eldre. …Tilsvarende kan viktig informasjon som ikke formidles på flere språk være indirekte etnisk diskriminering.…Manglende tilrettelegging vil kunne være indirekte kjønnsdiskriminering av gravide…. Et tilsvarende eksempel er en arbeidsgiver som ikke bestreber seg på å legge møter, kurs osv. innenfor den alminnelige arbeidstiden…. Dette kan være indirekte kjønnsdiskrimi-nering av arbeidstakere med omsorgsoppgaver.”

47. Annet støtte Forarbeidene til diskrimineringsloven sier ikke noe eksplisitt om dette Sterke argumenter er sannsynligvis: Krav fra CERD (”general positive obligations”) Krav fra offentlig myndigheters aktivitetsplikt

48. To definisjoner av indirekte diskriminering i diskrimineringsloven (§ 4) For å være indirekte diskriminering: I arbeidslivet: må arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre Utenfor arbeidslivet: må personer stilles særlig ufordelaktig sammenlignet med andre. (Dvs. det må foreligge en kvalifisert dårligere behandling)

49. Nemnda sak 18/2006(1) Boligannonse krevde norsk statsborgerskap for leie av bolig ”Det må kunne konstateres en negativ virkning av en viss betydning…. Vurderingstemaet er graden av belastning eller inngripen for den eller de som rammes, i tillegg til hvor store problemer det vil være forbundet med å forandre på betingelsen, bestemmelsen mv.”

50. Nemnda sak 18/2006(2) ”Adgang til bolig er et sentralt velferdsgode. Å utelukkes fra å kunne leie bolig, er svært belastende for dem som rammes. Det norske utleiemarkedet er, til forskjell fra mange andre land, spesielt i den forstand at det er preget av mye privat utleievirksomhet. Dette fører til et større behov for regulering.”