Kappl pet om afrika l.jpg
Sponsored Links
This presentation is the property of its rightful owner.
1 / 17

Kappløpet om Afrika PowerPoint PPT Presentation


  • 293 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Kappløpet om Afrika. Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll over andre folk og landområde. Den europeiske imperialismen nådde eit høgdepunkt i åra mellom 1870 og 1914.

Download Presentation

Kappløpet om Afrika

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Kappløpet om Afrika


Kappløpet om Afrika

  • Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar.

  • Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll over andre folk og landområde.

Den europeiske imperialismen nådde eit høgdepunkt i åra mellom 1870 og 1914.


Kappløpet om Afrika

  • På midten av 1800-talet etablerte europearane få nye koloniar på framande kontinent.

  • Mange av dei gamle koloniane var blitt uavhengige.

Mykje tydde på at det europeiske herredømmet i andre verdsdelar var i ferd med å forsvinne.


Kappløpet om Afrika

  • Europa anno 1850 var ein verdsdel i rask vekst.

  • Folkeauken var stor.

  • Industrien sørgde for at produksjonen var god.

  • Militæret hadde moderne våpen.

I Europa var nasjonalismen aukande. Mange meinte at eins eigen nasjon skulle stå i fremste rekkje på alle område.


Kappløpet om Afrika

  • I Afrika var forholda ganske annleis enn i Europa.

  • Her fanst i liten grad nasjonalisme og statar.

  • Dei fleste afrikanarar levde i små samfunn der det ein produserte gjekk til eiget forbruk.

I Afrika var slavehandel meir utbreidd enn i andre verdsdelar.


Kappløpet om Afrika

  • Mange europearar meinte at kvite menneske stod over andre folk med tanke på utvikling.

  • Det var europearane si plikt å sivilisere andre folkeslag.

Europearar hadde noko å lære bort når det kom til teknologi, vitskap, kultur, religion og samfunnsstyring.


Kappløpet om Afrika

  • Storbritannia var den leiande industrinasjonen i verda på 1800-talet.

  • For britane var det viktig å få tilgang til marknader og råvarer.

  • I 1858 blei India ein britisk koloni.

Britane fekk dermed tilgang til ei rekkje billige råvarer og ein av dei største marknadene i verda.


Kappløpet om Afrika

  • I 1869 stod Suezkanalen ferdig.

  • No slapp ein å reise rundt Afrika dersom ein skulle til India.

  • Kanalen var ått av egyptarar og franskmenn.

  • I 1875 kjøpte britane seg inn i selskapet som åtte Suezkanalen.

Nokre år seinare tok Storbritannia kontroll over den viktige kanalen.

Ill: YolanC


Kappløpet om Afrika

  • No starta eit kappløp mellom fleire europeiske land.

  • I løpet av ein periode på førti år blei nesten heile Afrika underlagt europeisk kontroll.

  • Koloniseringa var ei erobringsbølgje som ein ikkje har sett maken til verken før eller seinare.

Kartet viser Afrika i 1870. Berre ein liten del av kontinentet var på denne tida kolonisert av europeiske land.


Kappløpet om Afrika

  • I nord og sør kom britane med dei militære styrkane sine.

  • Frankrike ønskte seg eit kolonirike som strakte seg frå aust til vest.

  • Også Belgia og Tyskland skaffa seg store landområde i Afrika.

Biletet viser ein trefning mellom britar og afrikanarar i 1879.


Kappløpet om Afrika

  • Mange frykta at kolonikappløpet skulle føre til krig mellom dei europeiske landa.

  • I 1884 innkalla ein til ein konferanse i Berlin.

  • No blei ein einige om korleis resten av Afrika skulle delast opp.

Ingen afrikanarar deltok på konferansen i Berlin. Berlinavtalen betydde slutten på sjølvstende for det meste av Afrika.


Kappløpet om Afrika

  • I åra som følgde blei det meste av Afrika underlagt europeisk styre.

  • Fleire land tok del i koloniseringa.

Frankrike

Belgia

Storbritannia

Tyskland

Spania

Italia

Portugal

Uavhengige land


Kappløpet om Afrika

  • Berre to afrikanske land klarde å halde seg sjølvstendige.

  • Liberia var verna av USA som eit land for heimvende slavar.

  • Etiopia klarde å stå imot dei italienske forsøka på å kolonisere landet.


Kappløpet om Afrika

  • Koloniseringa medverka til at det blei slutt på slavehandelen i Afrika.

  • Afrikanarane fekk tilgang til betre teknologi, medisinar og jordbruksmetodar.

  • Kvardagen blei tryggare for mange menneske.

Ikkje alle europearane som kom til Afrika hadde like edle føremål. Somme såg fyrst og fremst på kontinentet som eit høve til å skaffe seg rikdom.


Kappløpet om Afrika

  • Det verste eksempelet på europeisk undertrykking fann stad i Kongo.

  • Landet var den belgiske kong Leopold sin private koloni.

  • Her blei befolkninga utsett for slavearbeid, terror, tortur og massakrar.

Kong Leopold tente store pengesummar på å plyndre Kongo for gull, elfenbein, kopar og gummi.


Kappløpet om Afrika

  • Kva tente dei europeiske landa på å kolonisere Afrika?

  • Det gav prestisje å kontrollere andre land, men det økonomiske utbyttet var ganske lite.


Kappløpet om Afrika


  • Login