Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 52

Erling Kåre Stenevik Forskningsgruppe Pelagisk fisk Medlemsmøte Fiskebåt 23 april 2014 PowerPoint PPT Presentation


  • 60 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Forvaltningen av norsk vårgytende sild-behov for forbedring og endring? Bommer ICES på bestandsanslaget?. Erling Kåre Stenevik Forskningsgruppe Pelagisk fisk Medlemsmøte Fiskebåt 23 april 2014. Rådgivningen for 2014. Gytebestand i 2014 4 123 000 tonn Anbefalt kvote for 2014 419 000 tonn.

Download Presentation

Erling Kåre Stenevik Forskningsgruppe Pelagisk fisk Medlemsmøte Fiskebåt 23 april 2014

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Forvaltningen av norsk vårgytende sild-behov for forbedring og endring?Bommer ICES på bestandsanslaget?

Erling Kåre Stenevik

Forskningsgruppe Pelagisk fisk

Medlemsmøte Fiskebåt 23 april 2014


R dgivningen for 2014

Rådgivningen for 2014

  • Gytebestand i 2014

    • 4 123 000 tonn

  • Anbefalt kvote for 2014

    • 419 000 tonn


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Høstingsregelen


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

ICES bestandsvurdering 2013


Dagens overv kning og bestandsberegning

Dagens overvåkning og bestandsberegning


Bestandsberegning ved hjelp av rsklasse analyse vpa

Bestandsberegning ved hjelp av årsklasse-analyse (VPA)

  • Beregner hvor stor en årsklasse må ha vært bakover i tid og hvor høy fiskedødeligheten har vært


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Hva skjer med en årsklasse

Antall

Noen blir

i år Y

fisket

Noen dør av andre årsaker (”naturlig dødelighet”)

Noen blir igjen

Dankert Skagen


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

VPA

  • En VPA forteller oss altså ikke hvor stor bestanden er i øyeblikket


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

VPA

  • For å få bestemt bestanden også for de siste årene, må vi bruke andre data i tillegg. Data som inngår er ulike relative mengdemål, ofte kalt indekser, for eksempel fra forskningstokt

  • Til hver slik serie av indekser vil det være et ukjent forholdstall mellom bestand og indeks.


Datakilder i bestandsberegningen

Datakilder i bestandsberegningen

  • Fangstdata

  • Maitokt

  • Sildelarvetokt

  • 0-gruppetokt

  • To ungfisktokt


Fangstdata

Fangstdata


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Aldersfordeling i fangstene


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Gjennomsnitts alder i fangstene


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Tokt


Sildelarvetokt

Sildelarvetokt


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Maitokt i Norskehavet


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Maitoktet 2013


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Maitoktet 2006


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Toktestimat fra maitoktet


Gjennomsnittsalder i maitoktet

Gjennomsnittsalder i maitoktet


Sommertokt i norskehavet

Sommertokt i Norskehavet


0 gruppetokt

0-gruppetokt


Ungfisktokt om h sten

Ungfisktokt om høsten


Ungfisktokt om h sten1

Ungfisktokt om høsten


Behov for forbedring

Behov for forbedring

  • Usikkerhet i fangstdata

  • Usikkerhet i toktdata


Behov for forbedring1

Behov for forbedring

  • Usikkerhet i fangstdata

    • Urapporterte fangster?

    • Slipping, notsprengning?

    • Prøvetaking fra fiskeriene

    • Underrapporterte fangster vil gi inntrykk av lavere bestand = lavere kvote


Behov for forbedring2

Behov for forbedring

  • Usikkerhet i toktdata

    • Har fangbarheten i tokt endret seg?

    • Andre tokt i tillegg til maitoktet?

      • Gytefeltstokt


Behov for forbedring3

Behov for forbedring


H stingsregelen

Høstingsregelen


M lsetninger med h stingsregelen

Målsetninger med høstingsregelen

  • Forvalterne ønsket

    • Lav risiko for at bestanden kommer under Blim (2.5 mill. tonn) (F=0.10)

    • Størst mulig langstidsutbytte (F=0.15)

      Det blir en avveining mellom disse målene (F=0.125)


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Bestandsutvikling


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Rekrutteringsmønster


Rlig sannsynlighet for ssb b lim

Årlig sannsynlighet for SSB < Blim


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

  • Advarer mot notsprenging i sildefisket

  • Fiskeridirektoratet advarer nå mot notspreninging i sildefiske på Mørekysten. Silda står i store og tette konsentrasjoner, og faren for altfor store kast er stor.

  • ( 14.02.2011 )

  • Kystvakten anmoder alle fartøy som deltar i fisket etter norsk vårgytende sild på Mørekysten om å vise spesiell aktsomhet. Kystvakten har observert notsprengning og store kast som er håndtert på en slik måte at det kan ha medført neddreping av sild under fiske på Mørekysten.

  • Silda står i tette konsentrasjoner, noe som kan resultere i store kast/hal. Slike kast/hal kan føre til notsprengninger som igjen kan resultere i neddreping av sild. På bakgrunn av dette oppfordrer Kystvakten alle fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild om å vise spesiell aktsomhet under utøvelsen av fisket.


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

  • 18.02.13

  • -Vis aktsomhet

  • Store sildekast

  • Kystvakten ber sildeflåten vise aktsomhet i fisket. Det er de siste dagene meldt om  notsprengning og kast av en slik størrelse at fartøy har hatt vanskeligheter med å få om bord all fangst, melder Sildelaget.

  • Kystvakten har sendt ut melding til fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild og forteller at det i løpet av de siste dagene har vært observert notsprengning og kast av en slik størrelse at fartøy har hatt vanskeligheter med å få om bord all fangst.

  • For å unngå neddreping av sild blir fartøy som deltar i fiske etter norsk vårgytende sild, anmodet om å vise spesiell aktsomhet ved utøving av fiske på dagtid, heter det i meldingen fra KV Bergen.


Aldersfordeling i fangster januar 2014

Aldersfordeling i fangster januar 2014


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Sildekalkulator på imr.no


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

2013

2013

2014

2014

2015

2015

2016

2016

2017

2017

2018

2018

2019

2019


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Estimat ved alder fra maitoktet i 2008 (rød) og 2013 (blå)


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Årsklassestyrke


Erling k re stenevik forskningsgruppe pelagisk fisk medlemsm te fiskeb t 23 april 2014

Vi følger årsklassene i maitoktet


Gytetokt

Gytetokt


Sildelarvetokt1

Sildelarvetokt


Rsklasse analyse vpa

Årsklasse-analyse (VPA)

Kjenner vi fangstene langs forløpet av en årsklasse og vi vet hvor mye som fortsatt er igjen, kan vi rekonstruere forløpet av årsklassen.

Dette regnestykket kaller vi en VPA, og det er nøkkelprinsippet i vanlig aldersstrukturert bestandsberegning.

Vi summerer simpelthen alt tap + hva som er igjen, for å finne hvor stor bestanden var tidligere.

En VPA forteller altså hvor stor bestanden må ha vært, for å kunne ta de fangstene som er rapportert senere.

Og merk: Regnestykket sier ikke noe om hva som fortsatt er igjen, da må vi ha andre opplysinger.


  • Login