Staupeiendommen

1. Staupeiendommen

2. Fylkestingsvedtak sak 21/2006 (utdrag) All virksomhet på avdeling Staup ved Levanger videregående skole skal nedlegges fra og med skoleåret 2007/2008. Samtlige bygg og tomtearealet skal avhendes. Salg som betinger omregulering av områdene eller deler av områdene må avklares med reguleringsmyndigheten/kommunen. Før avhending skal det utarbeides en utviklingsplan. Det skal sikres at bruk av bygg og anlegg på eiendommene på en formålstjenlig måte ivaretar samfunnsmessige interesser i området. Planene skal utarbeides i samarbeid med Levanger kommune.

3. N S Arealer som skal avhendes Staupeiendommen gnr 1, bnr 1 er på ca. 240 da 202,5 da 37,2 da

4. Bygninger som skal avhendes Nr Navn År Brutto m2 Bruks m2 Nettom2 A Stall 1999 205 - 191 B Øvingshall 2004 158 158 147 C Traktorgarasje 310 - 306 D Verksted 1981 342 293 320 E Undervisning, kantine og adm. 1967 1268 1135 1125 F Fjøs 1922 1075 962 904 G Rektorbolig 1899 431 365 356 H Varieteten 1920 912 845 768 I Karasjokk 1941 863 728 700 L Steinbu 1981 103 - 87 M Traktorgarasje 1968 189 107 181 N Driftsbygget 1968 518 453 482 O Veksthus 1965 456 - - P Arbeidslokaler 1965 287 227 266 R Frittliggende veksthus 1992 480 - - S Veksthus 1997 1168 - - T Pottebu 1973 - - - U Carport - - - Stabbur - - - Sum 6665 5274 5832 Nr Navn År Brutto m2 Bruks m2 Nettom2

5. Organisering av prosessen Styringsgruppe Einar Strøm, Susanne Bratli, (for Nord-Trøndelag fylkeskommune) Jostein Troite, Hans Heieraas (for Levanger kommune/Innherred samkommune) Arbeidsgruppe/sekretariat Kirsten Haugum (leder), Rune Venås, Lucie Kjelvik (for fylkeskommunen) Alf Birge Haugnes, Øivind Holand, Øystein Sende (for Levanger kommune/Innherred samkommune) Karl-Heinz Cegla (sekretær) Temagruppe for en stedsanalyse Øivind Holand (leder), Innherred samkommune Gunnar Jarle Sorte, Staups venner Einar Weiseth, Estetikkutvalget, Arboretet Grete Sildnes, Nord-Trøndelag fylkeskommune Karl-Heinz Cegla (sekretær) Nord-Trøndelag fylkeskommune

6. Mandat • Arbeidsgruppen skal innenfor rammen av fylkestingsvedtak 21/2006 utarbeide et forslag til utviklingsplan for Staup. Arbeidsgruppen gis følgende mandat for sitt arbeid: • Utarbeide en oversikt over status i området • Utrede områdets kvaliteter • Registrere ulike interessenter/interessentgrupper • Forslå formålstjenlige alternative bruksmåter/bruksmodeller/eierstrukturer • Ferdigstille utviklingsplanen innen 01.01.2008.

7. Hva er bestemmende for prosessen? • Fylkestingets oppdrag • Stedets kvaliteter

8. Hva er gjort hittil? Vi har gjennomført en stedsanalyse av Staup Analysen finner du på fylkeskommunens hjemmeside http://www.ntfk.no under Regional utvikling/Staup/Stedsanalyse Vi har skaffet oss en oversikt over interessenter Vi har laget en skisse med forslag til bruksmåter

9. Stedsanalyse for Staup Formål med stedsanalysen - 2 - Sammendrag - 3 - Staupeiendommen - 4 - Kulturhistorisk perspektiv - 5 - Topografi/Geologi - 10 - Bonitetskart- Jordbruk - 12 - Hagebruk – frukt, bær og grønnsaker - 13 - Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter - 15 - Lokale navn - 24 - Infrastruktur - 25 - Bebyggelsesstruktur - 26 - Bygninger - 28 - Status: Mai 2007

10. Staup er en del av Levangers identitet Siden begynnelsen av 1900- tallet har Staup utviklet en identitet som hagebrukets mekka for hele Midt- og Nord Norge. Staup har også siden da vært et meget populært utfartssted for turister og for Levangers befolkning. Foto: May-Lis Sjåstad

11. N S Staup er en viktig del av Levangers grønnstruktur Staup er en del av en større og sammenhengende grønnstruktur på Nesset som strekker seg fra Staupshaugen i nordvest til Julsborg i sydvest Julsborg Staup Staupshaugen Bilde: Hjemmeside - Levanger kommune

12. Hagebruk – frukt, bær og grønnsaker N S Bærhagen har 25 sorter bærbusker. Solbær, bringebær, rips, stikkelsbær og aronia (surbær) inngår i sortimentet Veksthusanlegg Prøve- og demonstrasjonssortiment av prydbusker (Arboretet) Frukthagen har 400 frukttrær med et sortiment av epler, pærer, plommer og kirsebær Rosariet – samling av eldre buskroser (Arboretet)

13. N S Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter Våren 1945 ble det plantet en freds-eik Mot Eidsbotn avgrenses Staup av et bratt bergparti med frodig steinursvegetasjon. Her finner vi varmekjære vekster. S S Skogpartiene (S) med eksotiske tre og busker så som Fandens spaserstokk, Sølvpoppel, Rødeik, Douglasgran, Magnolia og sypresser, er viktige for opplevelsen av den romlige strukturen. S S S

14. N S Landskapsrom som skaper opplevelser De mange interne landskapsrommene bidrar til å skape gode opplevelser

15. Fylkeskommunen ønsker å bidra til en videre positiv utvikling for Staup Det store parkrommet Foto: Øyvind Lyngstad

16. Hvilke interessenter har meldt seg? Sportsklubben Nessegutten Levanger Røde Kors Ole Kristian Barkhald Jon Magne Wesche Nils Edvard Støp Levanger kommune Ole Martin Veske Levanger Arboret Jan Sturla Gresli Natur og aktivitetsbarnehage AS Interessefelleskap v/Asle Sundal Interessefelleskap v/ Hans Fredrik Donjem Innherred Produkter AS, Leva-Fro AS, Staups Venner, Levanger Arboret, Einar Skjetnemark, Eldrehøgskolen i Levanger, Innherred Seniorbedrift BA

17. Skisse til utviklingsplan for Staup

18. Skisse til utviklingsplan • Vi ønsker å ivareta samfunnsmessige interesser i området • Vi ønsker å ivareta allmennhetens tilgang til parkområdet • 3. Avhendelse av bygninger og eiendom skal bidra til finansiering av planlagte skoleinvesteringer • 4. Vi ønsker virksomhet på Staup som kan ivareta områdets kvaliteter på kort og lang sikt

19. Skisse til arealbruk Jordbruk/hagebruk Hage/helse/kultur Utbygging

20. Jordbruk/hagebruk i nordvest Landskapet i nord kjennetegnes av gårdstun med dyrkajord mellom gårdene. Dyrkajorda bidrar til å opprettholde opplevelsen av store, grønne landskapsrom og den styrker den større grønnstrukturen som strekker seg fra Staupshaugen i nordvest til Julsborg i sydvest.

21. Staup har tre større arealer med dyrkajord på henholdsvis ca. 37da, 42da og 28 da. Til sammen utgjør dette 107 da. Disse arealene bør også i fremtiden brukes til jord- og hagebruk. I tillegg kan et mindre areal vurderes. ca. 28da ca. 42da ca. 37da

22. Hage-, helse- og kulturformål Det store parkrommet samt hele ”nedre området” foreslåes brukt til hage-, helse- og kulturformål.

23. Det er videre viktig at forbindelsen mot arboretet ivaretas. Innenfor området er det også et potensialet for skånsom innfyll av ny bebyggelse for allmennyttig formål.

24. Utbyggingsformål Arealene i nord er egnet som utbyggingsareal som kan betjenes med en atkomst nordfra. Eventuell ny bebyggelse på området bør ikke plasseres for langt sør mot overgangen til parkområdet for å unngå en dominerende virkning sett nedenfra.

25. Utbyggingsformål Arealene som foreslåes til utbyggingsformål ligger terrengmessig atskilt fra det nedre parkområdet. Det er egen atkomst til området.

26. Områder egnet til flere formål Enkelte områder bør vurderes alternativt til utbygging, til hage/helse/kultur eller til dyrkajord. Her kan den videre planprosessen gi en nærmere avklaring. Det gjelder vannkumåkeren, idrettsplassen og området med bygning C (traktorgarasje og bygning D (verksted).

27. Framdriftsplan Vår 2007 Juni 2007 Vår 2008