Hjerteinfarktregisteret, hvorfor er det så vanskelig å opprette?

1. Hjerteinfarktregisteret,hvorfor er det så vanskelig å opprette? Grethe S. Tell Universitetet i Bergen Nasjonalt folkehelseinstitutt Nestleder, Nasjonalforeningen for folkehelsens Råd for hjerte- og karsykdommer

2. 7 Spørsmål Hvor mange personer fikk hjerteinfarkt i 2002 ? Hvor mange fikk hjerteinfarkt for første gang ? Hvor mange fikk hjerteinfarkt nr. 2 (3) ? Hvordan er overlevelsen etter et hjerteinfarkt ? Er overlevelsen bedre for menn enn for kvinner ? Er overlevelsen bedre ved store vs. mindre sykehus ? Hva er effekten av ulike behandlingstiltak ?

3. 7 Svar ? ? ? ? ? ? ? ?

5. Dagens tilstand • Dødeligheten går ned - skyldes dette forebygging eller behandling ? • Hjerte- og karsykdommer er årsak til nesten 50% av alle dødsfall i Norge Ca. 19 000 dør av hjerte- og karsykdommer per år Ca. 10 000 dør av kreftsykdommer per år • Årsak til tidlig død, langvarig sykdom, alvorlig funksjonshemming og meget store utgifter for samfunnet

6. Dagens tilstand, forts. • Sverige, Danmark og Finland har nasjonale registre over hjerte- og karsykdom • Norge eneste land i Norden som ikke registrerer diagnoser fra sykehusopphold i pasientregistre med personidentifikasjon • Alvorlig hindring for årsaksforskning og kvalitetssikring av helsetjenester

7. Nasjonalt hjerte- karregister Historien (1951: Kreftregisteret) 1955: Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertekarråd Generalsekretær Tobias Gedde Dahl: “En av de første oppgavene kan være ved hjelp av tilgjengelig norsk statistikk å etablere en oversikt over de kardiovaskulære sykdommers utbredelse i Norge, …. f.eks. opprettelse av et ‘hjerteregister’…”

8. Historien, forts. 1955: Utvalg for medisinsk-statistiske undersøkelser i Hjertekarrådet 1956: Samarbeid med SSB og Rikstrygdeverket (ble senere medlemmer av Rådet) 1960: Kontakt med Kreftregisteret om samarbeid 1961: Rådet anbefaler at det opprettes et register for hjerte- og karsykdommer

9. Historien, forts. 1960-63: Organisatorisk tilknytning diskuteres Helsedirektør Evang: Ett felles epidemiologisk forskningsinstitutt for kroniske sykdommer, 3 avdelinger: • Kreftregisteret • Avdeling for hjerte-karsykdommer • Statistikkavdeling Utgiftene burde dekkes av staten og de frivillige organisasjonene

10. Historien, forts. Kreftregisteret var skeptisk Hjertekarrådet ønsket ikke at det offentlige skulle overta utforskingen av hjerte-karsykdommer (innsamlingsaksjonene kunne lide..) 1963: Ideen om en statistisk-epidemologisk avdeling ved Hjertekarrådet oppgitt 2001: Hjertekarrådet tok opp saken på nytt

11. Historien, forts. 2002 • Samarbeid med Norsk cardiologisk selskap • Møte med statssekretær i Helsedepartementet om et hjerte-karregister, etter initiativ fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og NCS • Departementet ber Folkehelseinstituttet om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere et evt. Hjerte-karregister

12. Nasjonalt register over hjerte- og karsykdommerBehov og løsning Rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt etter oppdrag fra Helsedepartementet av 28.02.2002 Rapport avgitt 15.11.2002

13. Fra rapporten: Hjerte- og karregisterFormål og nytte Kvalitet: - Sikre bedrekvalitet av behandling Forskning: - Primære årsaker til sykdom - Sykdomsutbredelse - Nytteverdi av forebyggende tiltak - Helsetjenesteforskning - Effekt av behandlingsalternativer Overvåking: - Nye tilfeller og forekomst, med sikte på prioriteringer innen behandling og forebygging

14. Fra rapporten: Registeret må være person-entydig • Må kunne føye til nye sykdomstilfeller hos samme person • Må kunne følge pasienter over tid og sted • Må kunne kobles med dødsårsaksregisteret for å dekke total sykelighet - med og uten dødelig utgang • Må kunne kobles med medisinske kvalitetsregistre for å verifisere/validere diagnosegrunnlaget • Nødvendig for å sikre god kvalitet og validitet på opplysningene - unngå dobbeltregistreringer

15. Fra rapporten: Et nasjonalt hjerte- og karregisterHvorfor ”umulig” med samtykke? • Mange dør i akutt stadium av sykdommen • Mange er sterkt funksjonshemmet • Samtykke fra pårørende ofte praktisk umulig i akuttsituasjonen • Komiteer for medisinsk forskningsetikk ivaretar etiske hensyn i forb.m. forskning

16. Fra rapporten: Arbeidsgruppens valg av løsning:Personidentifiserbart uten samtykke* • Norsk hjerte-karregister etableres under helseregisterloven; det utarbeides en egen forskrift • De to kvalitetsregistrene (infarkt og hjerneslag) utvides til å bli landsomfattende og også disse bør kunne behandle personidentifiserende kjennetegn uten samtykke fra den enkelte • Tilliten til helseforvaltningen og helsetjenesten vil styrkes ved en god systematisk kartlegging og oppfølging av denne viktige sykdomsgruppen *Som Kreftregisteret

17. Fra rapporten: Hvordan bygge opp et nasjonalt hjerte- og karregister? Folkeregister Norsk pasientregister Dødsårsaksregister Basisregister for hjerte- og karsykdommer Pasientadm. opplysninger Diagnose- og prosedyrekoder Diagnose -koder og -grunnlag Obduksjonsoppl. Personopplysninger Dødsdato Diagnosekoder, prosedyrekoder(validering)Kriterier for diagnosen(e) som inngår Norsk hjerteinfarktregister Nasjonalt slagregister (Midt-Norge) Invasiv kardiologievent. andre Medisinske kvalitetsregistre

18. En liten digresjon... Om Norsk pasientregister (NPR)

19. Norsk pasientregister (NPR) • Avidentifisert helseregister (uten navn og fødselsnummer) • Informasjon om det enkelte sykehusopphold, ikke om pasienter • Kan ikke brukes til å belyse om målsettingene for bl.a. Spesialisthelsetjenesten er oppnådd

20. Pasientstrøm - over tid og sted 2 pasienter 6 ”pasienter” NPR år 1 NPR år 2 A A A A B B B B A og B er to sykehus. Pilene (rød og blå) representerer pasienter. I nåværende system (NPR) får en person nytt pasientnummer både ved skifte av sykehus og ved overgang til nytt år.

21. Norsk pasientregister (NPR) • Helsedepartementet har bedt Sosial og helsedirektoratet vurdere hvordan NPR skal forankres i helseregisterloven • Vurdere om de eksisterende og eventuelt utvidete formålene med NPR best kan ivaretas innenfor et pseudonymt register, eller om formålene forutsetter et personidentifiserbart register

22. Norsk pasientregister (NPR) Prosjektgruppens (foreløpige) konklusjon: • NPR bør etableres som et personentydig og kryptert sentralt helseregister • Et personentydig NPR vil være til stor fordel for pasientene

23. Norsk pasientregister (NPR) Arbeidsgruppens (foreløpige) konklusjon, forts.: • Et kryptert register vil ivareta pasientenes personverninteresser like godt som i et pseudonymt register • Det bør fremmes et lovforslag om å endre helseregisterloven slik at loven gir hjemmelsgrunnlag for å etablere NPR som et personidentifisert og kryptert register

24. I og med den modellen som er foreslått for et nasjonalt hjerte-karregister, vil beslutningene om NPR på bakgrunn av utredningen være av avgjørende betydning for etableringen av et nasjonalt hjerte- og karregister

25. Hjerte- og karregister • Vi har så smått begynt........ • Hjerte-, Kar-, og Slagregisteret (HKS) - Helseregion Vest Universitetet i Bergen • Samme overordnede formål som det foreslåtte nasjonale registeret

26. HKS registeret Helse vest • 1997: Første bevilgning fra Sosial- og helsedepartementet via Det regionale helseutvalget • Fikk ikke fritak fra taushetsplikten for å hente inn nødvendige data • 1999: Godkjennelse fra Statens helsetilsyn og Datatilsynet til å opprette et HISTORISK REGISTER (= konkrete prosjekter) for sykehusinnleggelser for hjerte-karsykdom i Helseregion vest

27. HKS registeret Helse vest • Innhenting av data ved sykehusene i Helseregion vest er fullført (foreløpig) • Mangler godkjenning som rent helseregister som kan samle inn data fortløpende • Kan danne grunnlag for/tjene som modell for, et nasjonalt hjerte- og karregister

28. HKS registeret Helse vest Hoveddiagnose iskemisk hjertesykdom Antall innleggelser Antall personer

29. HKS registeret Helse vest Hoveddiagnose 1. gangs akutt hjerteinfarkt Antall personer

31. Hjerteinfarktregisteret,hvorfor er det så vanskelig å opprette? • Teknisk uproblematisk • Svært ønskelig av samfunnsmessige og vitenskapelige hensyn • Nyttig til forvaltning av helsetjenestetilbud • Politisk motvilje ? • Motvilje fra pasientene (vanlige folk) ? • Byråkratisk motvilje ? • Problematisk av personhensyn ? • Ingen empiri for krenkelser av personvern i dagens nasjonale helseregistre • Etiske hensyn ivaretas av våre komiteer for medisinsk forskningsetikk

32. Hjerte-karforskning i NorgeSetter regelverket urimelige begrensninger? Ja