Folk og språk i Europa, fra Finnmark i nord til Frankrike i sør og enda litt videre …

2. Pensjonert professor Arne TorpInstitutt for lingvistiske og nordiske studierUniversitetet i Oslo Folk og språk i Europa, fraFinnmark i nord til Frankrike i sør og enda litt videre…

3. Naive spørsmål som ikke alltid har opplagte svar Bor det finner både i Finnmark og Finland, og er det russ i Russland? Bor det engler i England og frankere i Frankrike? Hvorfor er Tyskland oppkalt etter språket? Hvorfor heter det Hellas, men gresk, på norsk? Hvorfor heter det Norway/Norwegen, og hvor er/var ”Nordveien”?

4. Finn: et nøytralt exonym(= germansk folkenavn brukt om samene) som ble politisk ukorrekt • først omtalt (som fenni) av Tacitus i Germania (98 f. Kr.) • gno. finnar, skriðfinnar= same (jf. Snøfrid i Haralds saga) • Bokmålsordboka: • finn m1 (norrfinnr, uvisst opph) mest dial: same fjellf- reindriftssame • finne m1 • 1 finskspråklig finlending • 2 person fra Finland

5. same: et gammelt endonym (navn brukt av folkegruppa om seg sjøl) og i dag politisk korrekt exonym • Norsk Ordbok 2014: same: • frå sam sápmi, akk. og gen. sámi • person som høyrer til eit folkeslag frå Nord-Skandinavia, Nord-Finland og Kolahalvøya • finn sa di allti før, og de (er) dæ som vi nu kalla same (Hål­øygm 1962,76) • Annet politisk ukorrekt exonym: lapp (jf. Norsk Ordbok 2014) • eldre nemning for same; ordtak • når lappen kasta kofta då kunne alt skje (Leirfjord) • Bokmålsordboka: • lapp m1 (norr fl lappir, uvisst opph) eldre betegnelse for same

6. terminologisk forvirring både på germansk og finsk-ugrisk: • germansk: finn(e) • finsk-ugrisk: sapmi (samisk) / suomi(finsk) • etymologiske spekulasjoner • finn(e) kan høre sammen med verbet finne • sapmi/suomisannsynligvis lånt fra baltisk(!) og beslekta med russisk zemlja = land(!)

7. det gammelnorske ordet for finne, var sannsynligvis kven: • Norsk Ordbok 2014: kven el. kvæn: • 1. om norr. tilh, person frå vestfinsk folkegruppe som dreiv med fangst og handel, serl i Norrbotten (S.NS 115) • 2. (etterkomar etter) finsk innflyttar i Nord-Noreg på 1700- og 1800-talet • både sjøsamane og kvenene bur fast (Sig.­Esk.­Geo 107) • i norr. og (gammeleng.): Kvænir (Cwenas), jf. også Kvænland • kanskje lå Kvænland innerst i Bottenvika (?)

8. Russland og England med nordiske forbindelser Danelagen/Danelaw Roden, Roslagen finsk: Ruotsi

9. Emonds/Faarlund-teorien om opphavet til moderne engelsk • a. ME (= Middle English) developed from OE (= Old English) (the commonly accepted view).OE underwent many grammatical changes, incorporated much Norse vocabulary, and became ME. • b. ME developed from Norse (= norrønt, gammeldansk) (this essay’s view). Norse underwent essentially no grammatical changes, incorporated somewhat more OE vocabulary, and became ME. • Joseph Emondsog Jan TerjeFaarlund (2012):English as North Germanic: Modern English is Modern Norse

10. Men hvor kom så gammelengelsk (Old English / Anglo-Saxon) fra? • Den angelsaksiske invasjonen av Storbritannia begynte først på 400-tallet (romerne trakk seg ut i 410) • Her er folkegrupper (latinske navneformer) med geografisk plassering i Europa på 400-tallet:

12. Det ”opprinnelige” England – Angeln!

13. Men så var det frankerne... • Omkring Kristi fødsel: Sentral- og Vest-Europa uten frankere!

15. Men så kommer de for fullt: • Frankerne dukker først opp i romerske kilder på 200-tallet • Store norske leksikon: • Frankere, europeisk folk i tidlig middelalder, fra 250-tallet fellesbetegnelse for de germanske stammer som bodde utenfor Romerrikets grenser i det nordvestlige Germania. • Seinere oppstår det mektige Frankerriket, med sitt høydepunkt under Karl den store (747-814) • de vestlige frankerne ble da ”romanisert” (som seinere de skandinaviske normannerne i Normandie), mens østfrankerne fortsatte å snakke frankisk, dvs. germansk = gammeltysk

16. FRANKERE

17. Etter delinga i Verdun ble det slik

18. Tyskland heter så mangt • Deutschlandosv.: endonymet; brukt i tilpassa form i alle andre germanske språk unntatt engelsk (+ noen østasiatiske (kinesisk: Déyìzhì, japansk: Doitsu) • Al(l)emania osv. : av alemanni, sørtysk (germansk) stammeforbund; enten = ”alle menn”, altså et endonym, eller av lat. alius = annen, og i så fall et exonym (”de andre”) • Germania osv.: latin (av ukjent opphav (stamme i Gallia?); brukt i tilpassa form over store deler av verden) • Saksamaa (estisk (= finsk Saksa) og andre østersjøfinske språk); av stammenavnet sakser (saks = sverd) • Nemcy (polsk; lignende former i andre slaviske språk; av slavisk nemets = ”stum”, dvs. en som snakkar ubegripelig (jf. gresk barbaros) • Vokietija (litauisk og andre baltiske språk): ukjent opphav

19. Hvorfor heter det Tyskland, men ikke Engelskland? • fordi Tyskland oppstod først i 1871! • adjektivet tysk er derimot belagt skriftlig (i den latinske forma theodisce) alt i 786! • ordet for språket tysk er altså over tusen år eldre enn navnet på landet • urgerm. *þiudiskaz > ght. diutisc, gno. þýzkr • adjektivet er avleda av subst. ght. diot, gno. þjóð; jf. navn som Dietrich/Diderik (= folkets hersker) • for å forstå hvorfor språket tysk kalles ”folkelig”, må vi tilbake til det karolingiske riket, det gamle Frankerriket

20. français deutsch / duits(ch) – Dutch… her igjen: Europa etter 843

21. en norsk spesialitet: Hellas (men gresk!) • det latinske exonymetGraecia (som også har vært gresk endonym for et bestemt område, jf. Alemania og Saksamaa for deler av Tyskland/tyskspråklige områder) er vanlig i Europa • Hellas er gammelgresk endonym, nygresk Ellada • Forma Hellas på nygresk kan språkpolitisk minne om Noreg (eller kanskje Noregr!) for Norge • tidligere var navnet Grekenland vanlig også i Norge, men i 1932 ble Hellas innført offisielt • ingen andre land i verden bruker Hellas som normalform av dette landsnavnet • HVORFOR ER VI ANNERLEDESLAND HER (OGSÅ)?

22. Svaret er sjølsagt den norske språksituasjonen • Offisiell navnekomite 1932 (Arstal-komiteen): Hellas (hell’as). Ikke: Grekenland, som har vært den hittil mest brukte form, men som er en mindre heldig overføring av tysk Griechenland (Grekerland). • Det var først og fremst målfolket som mislikte forma Grekenland, og Grekarland var også ei ukjent form • det samnorske kompromisset ble altså Hellas, mens adjektivet gresk er OK! • Dermed ble det omtrent som engelsk Holland /The Netherlands : Dutch, eller russisk Germanija : nemetskij(= Tyskland : tysk) • et framstøt fra Utenriksdepartementet i 1977 for å få Grekenland gjeninnført, lyktes ikke • Dermed står kompromisset Hellas som det mest vellykka samnorskvedtaket noen norsk komite har gjort!

23. Norge = Nordvegen – men hvorfor veg, og ikke land eller rike? • Navna på de skandinaviske kongerikene i vikingtida var Danmark, Svéþiuð (= ”Sveafolket”) > Svearíki = Sverige) og Noregr > Norríki (?) = Norge) • i gammelnorsk var ordformene Suðrvegr, Vestrvegrog Austrvegr godt belagt om steder utenfor Skandinavia • Noregr ”burde” tilsvarende ha hett *Norðrvegr, menei slik form er ikke overlevert (bare i latinisert form Norvegia) • dette betyr at navnet Noregr var blitt ”ugjennomsiktig” alt i gammelnorsk • grunnen til dette var sannsynligvis sterk ”slitasje” pga. stor frekvens (jf. engelsk og tysk Norway / Norwegen)

24. Men hva og hvor var ”Nordvegen”? • først og fremst vestlandskysten • Norsk ordbok 2014: nordan-fjells • (nordanfor Dovrefjell) • vestanfor fjellområda mellom Austlandet og Vestlandet (serleg nemningsbruk i Telemark, Hallingdal og Valdres) • gno. Norðr-Agðir = Vest-Agder (!) • Norsk Wikipedia: Nordmannsslepaerfellesnavnpå de trehovedferdselsveiene over HardangerviddafraØstlandettilHardangerdistriktetsomerblittbruktiuminneligetider. Navnetkommerav at de påøstsidenkaltehardingene for nord-menn, dvs. mennnordfra. • Konklusjon: en østlending er altså ingen skikkelig ”gammel” nordmann! • Nordvegen går vel fra Lindesnes og til Trøndelag og kanskje videre til…? • men når Nordvegen tar slutt, er vi tilbake i Finnmark!