skog og s ppel som energikilde hva er det smartest bruke bioenergi til
Download
Skip this Video
Download Presentation
Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 36

Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til? - PowerPoint PPT Presentation


  • 122 Views
  • Uploaded on

Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til?. Dugnadsøkt for bioenergi SINTEF miniseminar 16. oktober 2006 Petter Støa - Forskningssjef. Opptakt. Hvorfor er det smart å ta ibruk bioenergiressursene?. Norges CO2-gap (lavutslippsutvalget) Global oppvarming

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til?' - murray


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
skog og s ppel som energikilde hva er det smartest bruke bioenergi til

Skog og søppel som energikilde:hva er det smartest å bruke bioenergi til?

Dugnadsøkt for bioenergi

SINTEF miniseminar 16. oktober 2006

Petter Støa - Forskningssjef

hvorfor er det smart ta ibruk bioenergiressursene
Hvorfor er det smart å ta ibruk bioenergiressursene?
  • Norges CO2-gap (lavutslippsutvalget)
    • Global oppvarming
    • Erstatte fossil energi
  • Kraftbalansen
    • Frigjøre el til varme
    • Kombinert el/varmeproduksjon
  • Europeisk balansekraft
    • Norsk vannkraft den mest verdifulle kWh i Europa

Utflagging av

Kraftkrevende

Industri ?

slide4

Langvarig og stabil satsing på klimavennlige teknologier:

    • CO2-fangst og -lagring,
    • vindkraft (spesielt offshore),
    • pellets- og rentbrennende ovner,
    • biodrivstoff,
    • solceller,
    • hydrogen tekn.
    • varmepumper
    • lavutslippsfartøy

Kilde: Lavutslippsutvalget

Den norske klimautfordringenLavutslippsutvalgets teknologipakke

problemstilling
Problemstilling
  • Hvor mye skog har vi… evt pluss landbruksareal?
    • Hvor mye kan vi ta ut årlig (bærekraftig)?
      • Som kan brukes til biovarme?
        • Punktvarme (ved, pellets)
        • Kraftvarme (flis, avfall, generell bio)
      • Som kan brukes til biodrivstoff?
        • Bioetanol
        • Biodiesel

1.Generasjon (planteoljer)

2.Generasjon (syntetisk diesel)

hvor mye skog har vi evt pluss landbruksareal hvor mye kan vi ta ut rlig b rekraftig
Hvor mye skog har vi… evt pluss landbruksareal?>Hvor mye kan vi ta ut årlig (bærekraftig)?

Skog

  • Stående volum 1925: 300 mill.m3/ 2006: ca.700 mill.m3
  • Avvirkning: 10 mill.m3/år ~ 20 TWh/år
  • Tilvekst 2000: 15 mill.m3/år ~ 30 TWh/år
  • Mulig årlig uttak: ~ 50 TWh

Jordbruksareal (totalt 10 mill.dekar)

  • Tilgjengelig for biodrivstoff
    • Max 1 mill.dekar til etanol
    • Tilsvarer 350 000 tonn etanol
  • Tilgjengelig for biodiesel
    • 0.4 mill.dekar
    • Tilsvarer 30 mill. l olje
hvor mye kan tas ut til biovarme punktvarme ved pellets kraftvarme flis avfall generell bio
>Hvor mye kan tas ut til biovarme?>Punktvarme (ved, pellets)>Kraftvarme (flis, avfall, generell bio)

Kilde: KanEnergi

som kan brukes til biodrivstoff bioetanol biodiesel
Som kan brukes til biodrivstoff?>Bioetanol >Biodiesel

Oslo&Akershus

brukte ca.

300 mill.liter diesel

i 2004

  • Landbruksareal
    • Bioetanol
      • Potet, hvete, bygg, sukkerroer, mais
      • Opptil 1 mill. dekar
      • Max 350 000 tonn etanol
    • Biodiesel (1.generasjon)
      • Oljevekster: Rybs, Raps (rundt Oslofjorden)
      • ~ 400 000 dekar
      • Gir 30 mill.liter diesel

Og litt mer

bensin

Kilde: BioForsk

biodiesel generasjon syntetisk diesel
Biodiesel>Generasjon (syntetisk diesel)
  • Kan lages fra lignocellulose/ pyrolyse
  • Råstoff er gress, skog, generell tremasse
  • Syntetisk diesel fra biomasse
    • 1 liter diesel ~ 10 kWh, og lages av 20 kWh biomasse
  • Hvis all nytt uttak brukes til biodiesel – 30 TWh
    • 30 TWh biomasse gir 1500 mill.liter biodiesel
    • Norsk forbruk av diesel i 2006: 2400 mill.liter
biodiesel eksempel
Biodiesel eksempel
  • Trysil
  • Min. F-T fabrikk: 200 MW
  • 1600 GWh biomasse gir 800 GWh biodiesel
  • Biomassekostnad avgjørende
  • Hele Hedmarks bioleveranse tilsvarer 235 mill. liter (Oslo&Akershus bruker 300)
  • Priselastisitet i Trysil på levering av biomasse
    • 0.2 TWh til 12 euro/MWh
    • 1 TWh til 18 euro/MWh
    • 2TWh til 25 euro/MWh
  • Markedspris på Biodiesel er 23 euro/GJ som tilsvarer en biomasse pris inn til fabrikk på 13 euro/MWh eller 11 øre/kWh

Kilde: Vessia, Masteroppgave NTNU

betalingsvilje for biomasse
Betalingsvilje for biomasse

Kostnader bio (2005-09-13)

Trysil

Biodiesel

case:

11 øre/kWh

Biodiesel:

Svenskene

Leverer

Biomasse

Til

8 euro/MWh

=

~7 øre/kWh

litt tallmagi
Litt tallmagi….
  • 50 TWh biomasse gir 2500 mill. liter biodiesel – Norge bruker i dag 2400 mill. liter diesel (begge per år)
  • Priser/kostnader på verdensmarkedet

Ca 4 NOK/liter

hvordan tenke om bio
Hvordan tenke om bio?
  • Løse et lokalt problem
  • Bygge en internasjonal industri
  • På lokale fortrinn
  • Stemmer det?
konklusjon
Konklusjon
  • Energietterspørselen på verdensbasis er “utømmelig”
  • Alle energiformer blir regningssvarende
  • Kull er den store Co2 utfordringen
  • I Norge har vi i tillegg til gass et potensiale på
    • Småkraftverk – 20 TWh
    • Vind - 20 TWh
    • Bio – 20 TWh
  • Vannkraft en tøff konkurrent
  • Vindkraft er nærmest gasskraft prismessig – hjulpet av politikk
  • Bio har en vei å gå – men vi kan lære av andre som har gått foran
kraftbalansen i norge mot 2020 nve 2005
Kraftbalansen i Norge mot 2020 - NVE 2005
  • NVE forventer at ca halvparten av all ny kraftproduksjon i Norge fram mot 2020 vil komme fra vindparker
  • 3 TWh i 2010, 5-7 TWh i 2015 og 7-10 TWh i 2020
  • Tom 2020 utgjør dette 20-30 GNOK i vindkraft investering
brussels strasbourg 29th september 2005
Brussels/Strasbourg, 29th September 2005
  • The European Parliament voted to strongly support Renewable Energy by adopting a report* on the share of renewables in the EU and proposals for concrete action.
  • The report supports an increased deployment of renewable energy sources, calling for an increase of the share of energy from renewables to 20 % by 2020 (i.e. equivalent to 33% of electricity from renewable energy) from a level of 6% in 2001.
  • The report states that renewables will play a major role in the energy mix of the European Union, if appropriate framework conditions are in place. It stresses, however, that the EU power market is “still suffering from a number of serious distortions,” including large direct and indirect subsidies for fossil fuels and nuclear power, lack of internalisation of external costs and unbalanced funding for R&D for renewable energy technology.

* Report on the share of renewable energy in the EU and proposals for concrete actions (2004/2153 (INI)), http://www.europarl.eu.int/oeil/file.jsp?id=5199472

stasjon r energiproduksjon i norge 2001
Stasjonær energiproduksjon i Norge – 2001
  • Energiproduksjon 160 TWh
    • El 122 TWh
    • Varme 38 TWh 14,4 TWh bioenergi

Ref. ENOVA

energiforbruket i husholdningene
Energiforbruket i husholdningene

Ref. Energibedriftenes Landsforening – EBL

priser p pellets
Priser på pellets

Tabell 1 Veiledende priser på pellets levert fra Cambi Bioenergi AS, Vestmarka (1998).

eu og fornybar energi
EU og fornybar energi
  • Fornybar energiproduksjon i EU 1998
eu og fornybar energi1
EU og fornybar energi
  • Målsettinger
    • Innen 2010
      • Øke fornybar energiproduksjon fra 6% til 12%
      • Øke grønn elektrisitetsproduksjon fra 14% til 21%
    • Innen 2020
      • Øke fornybar energiproduksjon til 20% ved:
        • 13% Bioenergi
        • 2,4% Vind
        • 2,1% Hydro
        • 1,5% Solvarme
        • 1% Geotermisk og solceller
strategiske anbefalinger
Strategiske anbefalinger

A: Robust å satse på fornybar kraft

B: Hydrogen – utnytte norske fortrinn

C: CO2-håndtering – videreutvikle vår sterke posisjon

D: Energirelatert materialkompetanse – avgjørende for nye løsninger

E: Energibruk effektivisering og reduksjon

F: Effektiv og miljøriktig forvaltning

G: Systemkompetanse

integration of new distributed energy sources

LOGISTICS /

ENVIRONMENT / SOCIETY

MARKET / ECONOMY

VALUATION

TOOLS/

ANALYTIC METHODS

NATURAL GAS

(FOSSIL FUELS)

BIOMASS /

WASTE

POWER QUALITY

ENERGY QUALITY

/ EXERGY

CONVERSION

COMBUSTION

HEATING

EL

EXISTING

DISTR.SYSTEM

FUEL CELL

TURBINE

CONVERTERS

BATTERY

WIND

HYDROGEN

MICRO-

TURB

SOLAR CELL

HYDRO/

MICROPLANT

SUN

Integration of new distributed energy sources
integrated planning of energy distribution systems

Solar

Waste

Hydropower

Gas / Oil

Windpower

Hydrogen

Biomass

Ambient

heat

Integrated Planning of Energy Distribution Systems
ad