Skog og s ppel som energikilde hva er det smartest bruke bioenergi til
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 36

Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til? PowerPoint PPT Presentation


  • 73 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til?. Dugnadsøkt for bioenergi SINTEF miniseminar 16. oktober 2006 Petter Støa - Forskningssjef. Opptakt. Hvorfor er det smart å ta ibruk bioenergiressursene?. Norges CO2-gap (lavutslippsutvalget) Global oppvarming

Download Presentation

Skog og søppel som energikilde: hva er det smartest å bruke bioenergi til?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Skog og s ppel som energikilde hva er det smartest bruke bioenergi til

Skog og søppel som energikilde:hva er det smartest å bruke bioenergi til?

Dugnadsøkt for bioenergi

SINTEF miniseminar 16. oktober 2006

Petter Støa - Forskningssjef


Opptakt

Opptakt


Hvorfor er det smart ta ibruk bioenergiressursene

Hvorfor er det smart å ta ibruk bioenergiressursene?

  • Norges CO2-gap (lavutslippsutvalget)

    • Global oppvarming

    • Erstatte fossil energi

  • Kraftbalansen

    • Frigjøre el til varme

    • Kombinert el/varmeproduksjon

  • Europeisk balansekraft

    • Norsk vannkraft den mest verdifulle kWh i Europa

Utflagging av

Kraftkrevende

Industri ?


Skog og s ppel som energikilde hva er det smartest bruke bioenergi til

  • Langvarig og stabil satsing på klimavennlige teknologier:

    • CO2-fangst og -lagring,

    • vindkraft (spesielt offshore),

    • pellets- og rentbrennende ovner,

    • biodrivstoff,

    • solceller,

    • hydrogen tekn.

    • varmepumper

    • lavutslippsfartøy

Kilde: Lavutslippsutvalget

Den norske klimautfordringenLavutslippsutvalgets teknologipakke


Problemstilling

Problemstilling

  • Hvor mye skog har vi… evt pluss landbruksareal?

    • Hvor mye kan vi ta ut årlig (bærekraftig)?

      • Som kan brukes til biovarme?

        • Punktvarme (ved, pellets)

        • Kraftvarme (flis, avfall, generell bio)

      • Som kan brukes til biodrivstoff?

        • Bioetanol

        • Biodiesel

          1.Generasjon (planteoljer)

          2.Generasjon (syntetisk diesel)


Hvor mye skog har vi evt pluss landbruksareal hvor mye kan vi ta ut rlig b rekraftig

Hvor mye skog har vi… evt pluss landbruksareal?>Hvor mye kan vi ta ut årlig (bærekraftig)?

Skog

  • Stående volum 1925: 300 mill.m3/ 2006: ca.700 mill.m3

  • Avvirkning: 10 mill.m3/år ~ 20 TWh/år

  • Tilvekst 2000: 15 mill.m3/år ~ 30 TWh/år

  • Mulig årlig uttak: ~ 50 TWh

    Jordbruksareal (totalt 10 mill.dekar)

  • Tilgjengelig for biodrivstoff

    • Max 1 mill.dekar til etanol

    • Tilsvarer 350 000 tonn etanol

  • Tilgjengelig for biodiesel

    • 0.4 mill.dekar

    • Tilsvarer 30 mill. l olje


Hvor mye kan tas ut til biovarme punktvarme ved pellets kraftvarme flis avfall generell bio

>Hvor mye kan tas ut til biovarme?>Punktvarme (ved, pellets)>Kraftvarme (flis, avfall, generell bio)

Kilde: KanEnergi


Som kan brukes til biodrivstoff bioetanol biodiesel

Som kan brukes til biodrivstoff?>Bioetanol >Biodiesel

Oslo&Akershus

brukte ca.

300 mill.liter diesel

i 2004

  • Landbruksareal

    • Bioetanol

      • Potet, hvete, bygg, sukkerroer, mais

      • Opptil 1 mill. dekar

      • Max 350 000 tonn etanol

    • Biodiesel (1.generasjon)

      • Oljevekster: Rybs, Raps (rundt Oslofjorden)

      • ~ 400 000 dekar

      • Gir 30 mill.liter diesel

Og litt mer

bensin

Kilde: BioForsk


Biodiesel generasjon syntetisk diesel

Biodiesel>Generasjon (syntetisk diesel)

  • Kan lages fra lignocellulose/ pyrolyse

  • Råstoff er gress, skog, generell tremasse

  • Syntetisk diesel fra biomasse

    • 1 liter diesel ~ 10 kWh, og lages av 20 kWh biomasse

  • Hvis all nytt uttak brukes til biodiesel – 30 TWh

    • 30 TWh biomasse gir 1500 mill.liter biodiesel

    • Norsk forbruk av diesel i 2006: 2400 mill.liter


Biodiesel eksempel

Biodiesel eksempel

  • Trysil

  • Min. F-T fabrikk: 200 MW

  • 1600 GWh biomasse gir 800 GWh biodiesel

  • Biomassekostnad avgjørende

  • Hele Hedmarks bioleveranse tilsvarer 235 mill. liter (Oslo&Akershus bruker 300)

  • Priselastisitet i Trysil på levering av biomasse

    • 0.2 TWh til 12 euro/MWh

    • 1 TWh til 18 euro/MWh

    • 2TWh til 25 euro/MWh

  • Markedspris på Biodiesel er 23 euro/GJ som tilsvarer en biomasse pris inn til fabrikk på 13 euro/MWh eller 11 øre/kWh

Kilde: Vessia, Masteroppgave NTNU


Betalingsvilje for biomasse

Betalingsvilje for biomasse

Kostnader bio (2005-09-13)

Trysil

Biodiesel

case:

11 øre/kWh

Biodiesel:

Svenskene

Leverer

Biomasse

Til

8 euro/MWh

=

~7 øre/kWh


Litt tallmagi

Litt tallmagi….

  • 50 TWh biomasse gir 2500 mill. liter biodiesel – Norge bruker i dag 2400 mill. liter diesel (begge per år)

  • Priser/kostnader på verdensmarkedet

Ca 4 NOK/liter


Kostnader for biodieselproduksjon

Kostnader for biodieselproduksjon

NOK 2.80


Hvordan tenke om bio

Hvordan tenke om bio?

  • Løse et lokalt problem

  • Bygge en internasjonal industri

  • På lokale fortrinn

  • Stemmer det?


Norsk energibruk fram mot 2020

Norsk energibruk fram mot 2020


Konklusjon

Konklusjon

  • Energietterspørselen på verdensbasis er “utømmelig”

  • Alle energiformer blir regningssvarende

  • Kull er den store Co2 utfordringen

  • I Norge har vi i tillegg til gass et potensiale på

    • Småkraftverk – 20 TWh

    • Vind - 20 TWh

    • Bio – 20 TWh

  • Vannkraft en tøff konkurrent

  • Vindkraft er nærmest gasskraft prismessig – hjulpet av politikk

  • Bio har en vei å gå – men vi kan lære av andre som har gått foran


Kraftbalansen i norge mot 2020 nve 2005

Kraftbalansen i Norge mot 2020 - NVE 2005

  • NVE forventer at ca halvparten av all ny kraftproduksjon i Norge fram mot 2020 vil komme fra vindparker

  • 3 TWh i 2010, 5-7 TWh i 2015 og 7-10 TWh i 2020

  • Tom 2020 utgjør dette 20-30 GNOK i vindkraft investering


Brussels strasbourg 29th september 2005

Brussels/Strasbourg, 29th September 2005

  • The European Parliament voted to strongly support Renewable Energy by adopting a report* on the share of renewables in the EU and proposals for concrete action.

  • The report supports an increased deployment of renewable energy sources, calling for an increase of the share of energy from renewables to 20 % by 2020 (i.e. equivalent to 33% of electricity from renewable energy) from a level of 6% in 2001.

  • The report states that renewables will play a major role in the energy mix of the European Union, if appropriate framework conditions are in place. It stresses, however, that the EU power market is “still suffering from a number of serious distortions,” including large direct and indirect subsidies for fossil fuels and nuclear power, lack of internalisation of external costs and unbalanced funding for R&D for renewable energy technology.

    * Report on the share of renewable energy in the EU and proposals for concrete actions (2004/2153 (INI)), http://www.europarl.eu.int/oeil/file.jsp?id=5199472


Stasjon r energiproduksjon i norge 2001

Stasjonær energiproduksjon i Norge – 2001

  • Energiproduksjon 160 TWh

    • El122 TWh

    • Varme38 TWh 14,4 TWh bioenergi

Ref. ENOVA


Energiforbruket i husholdningene

Energiforbruket i husholdningene

Ref. Energibedriftenes Landsforening – EBL


Potensiale for bioenergi

Potensiale for bioenergi


Biopotensialet

Biopotensialet


Skog og s ppel som energikilde hva er det smartest bruke bioenergi til

Sammenligning, mulig økt anvendelse, TWh

Kilde: KanEnergi


Pelletssalget i norge

Pelletssalget i Norge


Kostnader bio 2005 09 13

Kostnader bio (2005-09-13)


Priser p pellets

Priser på pellets

Tabell 1 Veiledende priser på pellets levert fra Cambi Bioenergi AS, Vestmarka (1998).


Partikkelutslipp i norge 2002 61 600 tonn

Partikkelutslipp i Norge - 200261 600 tonn


Partikkel utslipp

Ref. Målinger/forsøk ved SINTEF.

Partikkelutslipp


Eu og fornybar energi

EU og fornybar energi

  • Fornybar energiproduksjon i EU 1998


Eu og fornybar energi1

EU og fornybar energi

  • Målsettinger

    • Innen 2010

      • Øke fornybar energiproduksjon fra 6% til 12%

      • Øke grønn elektrisitetsproduksjon fra 14% til 21%

    • Innen 2020

      • Øke fornybar energiproduksjon til 20% ved:

        • 13% Bioenergi

        • 2,4% Vind

        • 2,1% Hydro

        • 1,5% Solvarme

        • 1% Geotermisk og solceller


Teknologiutvikling og l rekurver

Teknologiutvikling og lærekurver


Strategiske anbefalinger

Strategiske anbefalinger

A: Robust å satse på fornybar kraft

B: Hydrogen – utnytte norske fortrinn

C: CO2-håndtering – videreutvikle vår sterke posisjon

D: Energirelatert materialkompetanse – avgjørende for nye løsninger

E: Energibruk effektivisering og reduksjon

F: Effektiv og miljøriktig forvaltning

G: Systemkompetanse


Normal r og t rr r

Normalår og tørrår


Integration of new distributed energy sources

LOGISTICS /

ENVIRONMENT / SOCIETY

MARKET / ECONOMY

VALUATION

TOOLS/

ANALYTIC METHODS

NATURAL GAS

(FOSSIL FUELS)

BIOMASS /

WASTE

POWER QUALITY

ENERGY QUALITY

/ EXERGY

CONVERSION

COMBUSTION

HEATING

EL

EXISTING

DISTR.SYSTEM

FUEL CELL

TURBINE

CONVERTERS

BATTERY

WIND

HYDROGEN

MICRO-

TURB

SOLAR CELL

HYDRO/

MICROPLANT

SUN

Integration of new distributed energy sources


Integrated planning of energy distribution systems

Solar

Waste

Hydropower

Gas / Oil

Windpower

Hydrogen

Biomass

Ambient

heat

Integrated Planning of Energy Distribution Systems


  • Login