1 / 27

LEDER – MER ENN EN TITTEL k valitet og internkontroll avvik som bidrag til bedre kvalitet

LEDER – MER ENN EN TITTEL k valitet og internkontroll avvik som bidrag til bedre kvalitet. Jorunn Lervik, seniorrådgiver/helsesøster Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.no. Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre

mura
Download Presentation

LEDER – MER ENN EN TITTEL k valitet og internkontroll avvik som bidrag til bedre kvalitet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. LEDER – MER ENN EN TITTELkvalitet og internkontrollavvik som bidrag til bedre kvalitet Jorunn Lervik, seniorrådgiver/helsesøster Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.no

  2. Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre Et foredrag basert på erfaringer fra rådgivning, oppfølging og tilsyn med helsestasjoner og skolehelsetjenesten

  3. Noen erfaringer • Både store og små kommuner kan ha de samme utfordringene når det gjelder å sikre helsetjenester av god kvalitet • Helsestasjoner og skolehelsetjenester er ofte «selvgående» tjenester i kommunen som etterspørres lite av de øverste ansvarlige- og ledelsen i mange kommuner vet lite om innholdet i tjenesten • Helsesøstre oppfattes ofte som «pliktoppfyllende og ryddig»- og lite krevende

  4. Tjenesten jobber med en gruppe i befolkningen som er sårbar og hvor utviklingen går meget raskt. • Premature • Spebarn og småbarn • Kronisk syke barn • Barn og ungdom • Ingen helsetjeneste i kommunen når de friske barna slik tjenesteområdet gjør • Og absolutt alle er enig i at tjenesten er viktig

  5. Mange helsestasjoner og skolehelsetjenester er i dag organisert under oppvekstetater/familieetater etc. • Det kan være ekstra krevende å lede enheter hvor flere og ulike lovverk gjør seg gjeldende • Risiko for svikt er større

  6. Påstander • En helsetjeneste med et tydelig lovverk • Mange nasjonale retningslinjer som setter standard på forsvarlighet og kvalitet • En helsetjeneste som skal jobbe både befolkningsrettet, målrettet og individuelt • Ledere har et særlig ansvar i å sørge for at alle deler av tjenesten drives på en forsvarlig måte

  7. Helsekompetanse • forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste • medisinsk faglig rådgiver jf. helsepersonelloven • helsestasjons- og skolehelsetjenesten er helsetjeneste som reguleres av helselovgivningen • krav om internkontroll er en viktig forskrift for ledelse og styring

  8. Internkontroll Begrepet internkontroll defineres vanligvis som systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetenes aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov. Utgangspunktet er at virksomhetene selv har ansvaret for å oppfylle de kravene som er fastsatt – og internkontroll er et overordnet styringssystem og et virkemiddel for å ivareta dette ansvaret.

  9. Snakk med sidemannen om • Hva er samfunnsoppdraget til ledere i helsestasjon og skolehelsetjeneste • Hvilken rolle har tjenesteområdet

  10. Lover og forskrifter regulerer tjenesten • Og nasjonale retningslinjer og veiledere gir standarder for beste praksis • Helsemyndigheter/ Helsedirektoratet lager standarder • Stortinget vedtar lover og forskrifter • Dette skjer ikke lokalt eller i kommunestyresaler

  11. Lokale utfordringer må hensyn tas Til tross for myndighetskrav og standarder må en også som leder og ansvarlig ta hensyn til lokale utfordringer i utvikling og drift av tjenesten med tanke på: ( endringer som går raskt) • Befolkningssammensetning • Befolkningsutvikling • kommunale sosiale ulikheter • geografiske forhold • antall barn og unge med sammensatte problemer • barnefattigdom • M.m

  12. Helseundersøkelser • barn og unge har rett på helseundersøkelser • helseundersøkelser og helseopplysning av god kvalitet er en svært viktig del av virksomheten • individuell • målrettet • befolkningsrettet

  13. Hva viser praksis så langt etter tilsyn……… • Nedprioritering av hjemmebesøk i hjemmet • Det kan virke som om flergangsfødende ikke alltid får tilbud • Helseundersøkelser kuttes ut, eller slåes sammen • Det er bekymringsfullt med tanke på barn og unges rettsikkerhet at dette ikke dokumenteres, eller at det foreligger faglige vurderinger hvorfor dette skjer

  14. Når dokumentasjon ikke foreligger – hvordan kan da rådmann og politisk nivå vite hva som skjer? Hvem har ansvaret?

  15. Tolketjeneste • Krav i pasient- og brukerrettighetsloven • I Norge har vi en sterk befolkningsutvikling/vekst i mange kommuner • Mange tilflyttere fra fattige land, samt europeiske land – arbeidsinnvandring • Disse har full rett til helsetjenester

  16. Hva viser praksis • Ikke sporbart i journalsystem hvilken nasjonalitet og språklig forståelse • Ikke etablert tolketjeneste i kommuner • Ikke avviksregistrert- dvs ikke dokumenterbart

  17. Ansvar • Kommunen har ansvar- ikke helsestasjonen • Har personell i helsestasjonen et ansvar i å varsle fra om en slik mangel? • Skriftlig eller muntlig?

  18. Barn med sammensatte behov • Mange barn trenger hjelp fra flere instanser • Det er et lovkrav om koordinerende enhet i kommunen • Koordinator • Fastleger har et særskilt ansvar – barn og unge er deres listepasienter • Individuell plan

  19. Praksis Mange helsestasjoner har ikke etablert samarbeid med fastleger…… Hvem sitt ansvar er det å sikre dette? Ansvarlig helsesøster eller medisinsk faglig ansvarlig?

  20. Tjenesten trenger et skikkelig løft • Hvordan kan ledelse og styring styrke tjenesten slik den fortjener? • Trengs det en strukturert plan for ledelse • Foreligger det et velfungerende og helhetlig styringssystem i din kommune • Hvilken «regjeringsplattform» og verdigrunnlag jobbes det etter?

  21. Organisering og styring • Det å kjenne til hvordan styringslinjen i organisasjonen er viktig med tanke på plassering av ansvar og roller

  22. «Bare prat» fører sjeldent frem • Sørg for å dokumenter og dater dine behov som leder • Slutt å klage på at det ikke er nok personell- dokumenter behovet ut fra faglige vurderinger • Blir du ikke hørt som leder når du begrunner med faglig forsvarlighet, er neste adressat Fylkesmannen i fylket – Helsepersonelloven §§16-17

  23. Ledere skal sikre forsvarlighet • Nok personell og bemanning viktig med tanke på å styre tjenesten forsvarlig • Hvilke strategier har man for å nå frem til beslutningstakere ( øverste ledelse og politisk nivå) • Kompetanseplaner- hvordan jobbes det med dette og hvordan synliggjøres behov

  24. Fremtidens helsereform? • Dagens ledere må være opptatt av IKT – da dette handler om dokumentasjon og kvalitet • Sporbar dokumentasjon

  25. OVERORDNA KOMMUNAL STYRING FASTSATT GJENNOM: kommuneplanens samfunnsdel Og arealdelmed handlingsdel KOMMUNELOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Økonomiplan med oversikt over pri-oriterte oppgaver

  26. PBL: Formål§1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Kommuneloven Formål§1 Legge til rette for funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling BÆREKRATIG UTVIKLING Bærekraftig utvikling imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov Sosialt/kulturelt Økonomisk Miljømessig/fysisk

  27. Kommunal planleggingden overordna og sektorovergripende planleggingen KOMMUNAL PLANSTRATEGI utviklingstrekk – utfordringer BEHOV FOR PLANER Kommuneplanens AREALDEL Kommuneplanens SAMFUNNSDEL(temaplaner) Reguleringsplan Handlingsprogram økonomiplan/budsjett IVERKSETTING

More Related