Nordomr desatsing i praksis konsekvenser for sj matn ringen
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 35

Nordområdesatsing i praksis Konsekvenser for sjømatnæringen PowerPoint PPT Presentation


  • 63 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Nordområdesatsing i praksis Konsekvenser for sjømatnæringen. Tromsø 22. oktober 2008. Hovedpunkter. Sjømatnæringen med verden som marked Forbrukertrender i endring Behov for rent hav Bærekraftig forvaltning Fiskerienes betydning for Nordområdepolitikken

Download Presentation

Nordområdesatsing i praksis Konsekvenser for sjømatnæringen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Nordomr desatsing i praksis konsekvenser for sj matn ringen

Nordområdesatsing i praksisKonsekvenser for sjømatnæringen

Tromsø 22. oktober 2008


Hovedpunkter

Hovedpunkter

  • Sjømatnæringen med verden som marked

  • Forbrukertrender i endring

  • Behov for rent hav

  • Bærekraftig forvaltning

  • Fiskerienes betydning for Nordområdepolitikken

  • Nordområdepolitikkens betydning for fiskeriene


Norsk sj mat en global r vare

Norsk sjømat – en global råvare

  • 27 millioner måltider pr. dag

  • 10 milliarder måltid pr. år

  • 1 – 2 mrd mennesker pr. år

  • Til mer enn 140 land


Nordomr desatsing i praksis konsekvenser for sj matn ringen

Globalisering

Canada

Kina

Puerto Rico


Norge chile

Norge - Chile

NORGE

CHILE


Nordomr desatsing i praksis konsekvenser for sj matn ringen

Wildfish catch: Fishing ports

Aquaculture (sea): 1.500 sites (+700 shellfish)


Ringvirkninger

Ringvirkninger

Undersøkelse gjennomført for FHL av SINTEF


Fiskeri og havbruksn ringens verdikjede

Ringvirkninger i næringslivet ellers

Varer og tjenester til underleverandører mv.

Leverandørerteknologi

Forvaltning

Forsikring

Kjerneaktiviteter

Slakting

Oppdrett

Foredling

Grossist

Fangst

Mottak

Organisasjoner

Forskning

Konsulenter/rådgivning

Leverandører eks.fôr, tjenester

Transport

Varer og tjenester til underleverandører mv.

Ringvirkninger i næringslivet ellers

Fiskeri- og havbruksnæringensverdikjede

Direkte virkninger; Direkte leveranser av varer og tjenester til drift og investeringer.


Sj matn ring i siget

Sjømatnæring i siget

  • FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et ansvar for å forsyne en stadig økende befolkning med mat

  • Havbruksproduksjonen har vokst, men vil vokse ytterligere med utvikling av stadig nye markeder og differensiering av produkter

  • Betydelig muligheter i nye arter vil ytterligere bidra til å øke næringens betydning

  • Den tradisjonelle næringen stagnerer, vekst og utvikling avhengig av firere rammevilkår


Sj mateksport p 2 2 mill t

Sjømateksport på 2,2 mill t


Forbrukertrender i endring

Forbrukertrender i endring

  • Økt fokus på helse og kosthold

  • Økt fokus på klimaregnskap

  • Økt fokus på bærekraftig forvaltning og lovlig fiske

  • Global matvaretilførsel – Norge kan bidra


Sj mat er trendy

Sjømat er trendy


Hurtigmat endrer image

Hurtigmat endrer image


Spis dobbelt s mye fisk

Spis dobbelt så mye fisk!

  • Konklusjonen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet:

    • Norsk sjømat er sunn og trygg – det er langt smartere å spise fisk enn å la være.

    • Anbefaler å spise fire måltider eller mer i uka med fisk og sjømat.

  • Vårt omdømme og vår næring er basert på at vi har et rent havmiljø som gir sunn og trygg mat


Et rent og rikt hav

Et rent og rikt hav

  • Resolusjon fra FHLs generalforsamling 2007:

    • Økt sjøsikkerhet og økt beredskap ved akuttutslipp langs hele norskekysten.

    • Det skal ikke være skadelige utslipp fra ny og eksisterende oljeaktivitet.

    • Nasjonalt og internasjonalt fokus slik at radioaktive utslipp til sjø reduseres betydelig.

    • Utslipp til havmiljøet fra øvrige aktiviteter skal reduseres til et minimum.

    • Tidligere tiders miljøsynder må kartlegges og ryddes opp i eller sikres på annen måte.


Resolusjon forts

Resolusjon, forts

  • Generalforsamlingen pekte på tre konkrete og aktuelle saker:

    • Forliset av lasteskipet ”MS Server” utenfor Fedje viser at oljevernberedskapen i Norge er utilstrekkelig. Myndighetene må iverksette hastetiltak for å få beredskapen opp på et akseptabelt nivå.

    • Heving av ubåten med kvikksølvlast utenfor Fedje må utredes grundig.

    • Norske myndigheter må ha fullt fokus på forholdene rundt Sellafield for å hindre utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder.


Havari av oljetankeren prestige

Havari av oljetankeren Prestige

  • 3000 kilometer kystlinje berørt

  • 30 000 personer i fiskeri- og skalldyrnæringen berørt

  • Totale kostnader 40 milliarder kroner.


Krav til sj sikkerhet

Krav til sjøsikkerhet

  • Norge må benytte tilgjengelige IMO-virkemidler for å stille krav til skipsfarten utenfor vårt territorialfarvann

  • Seilingsledene må lenger ut fra kysten!

  • Slepebåtkapasiteten må økes langs store deler av kysten!

  • Trafikkseparasjon

  • Trafikkovervåking


Krav til oljevernberedskap

Krav til oljevernberedskap

  • Tilgjengelig langs hele kysten:

    • Utstyr for krisetømming av tanksskip

    • Utstyr for å ”se i mørket”

    • Effektive oljelenser ved høyere bølger og oljeopptakere for alle typer olje

  • Nødhavner og strandsettingsplasser må vurderes på nytt

  • Oljevernberedskapen myndighetenes ansvar - må være god nok uavhengig av petroleumsaktivitet på norsk side!


Konklusjon etter server

Konklusjon etter Server

  • Mest kostnadskrevende oljevernaksjonen i Norge

  • Konklusjon fra Kystverket og IUA Bergen: “Det er betydelig potensial for forbedring av ressurs- og logistikkfunksjonen”


Konklusjon forts

Konklusjon, forts

  • Oppdrett definert som næringsinteresse og dermed lavest prioritet for tilgang til lenser og skjerming.

  • Anbefaling: Ved hendelser med større utslipp vil en ikke har ressurser til å prioritere anleggene. Et mulig alternativ at oppdrettere selv organiserer og oppretter egne depoter med lenser.

  • Tilstrekkelig oljevernberedskap er myndighetenes ansvar! Levende fisk i anleggene som må prioriteres høyere.


U b tvrak ved fedje

U-båtvrak ved Fedje

  • Tilrådning tiltak fra Kystverket i august

  • Kostnad 100-200 mill ved isolering

  • Kostnad opp til 500 mill ved heving

  • 30 000 m2 med forurenset masse rundt u-båten – må også ryddes opp

  • Tiltak som iverksettes må være basert på best tilgjengelige teknologi og midler må avsettes på statsbudsjettet for 2009!


Statsbudsjettet 2009 sikre rene havomr der ved

Økt oljevernberedskap. Behov for 200 millioner kroner.

Slepebåtkapasiteten må styrkes langs hele kysten.

Økte bevilgninger til tømming av skipsvrak. Stor forurensningsfare fra 30 vrak, moderat fare fra ca. 350. Behov for flere milliarder.

Økt opprydding i forurensede sedimenter. 30-talls områder med kostholdsråd på sjømat. Bevilget 112 mill i 2008, anslått kostnad 8-20 mrd.

Statsbudsjettet 2009:Sikre rene havområder ved:


Havbruk er mest b rekraftig

Havbruk er mest bærekraftig

100 kg fòr gir

(karbohydrat, fett, protein)


Og mest milj vennlige co2 ekvivalenter kg

……….og mest miljøvennlige(CO2 ekvivalenter/kg)


Laksen er matbordets klimavinner

Laksen er matbordets klimavinner

  • Forprosjekt fra Sintef:

    • 1 kg laksefilet gir 3 kg utslipp av CO2

  • Til sammenligning*:

    • Storfe: 15,8 kg CO2

    • Svin: 6,4 kg CO2

    • Kylling: 4,6 kg CO2

  • Framtiden i våre hender viser at annen sjømat også er klimavinnere. FHL vil følge opp med klimaundersøkelser for hele sjømatsektoren

*) Dansk studie: Faculty of Agricultural Sciences et al (2007)


Fortsatt behov for fokus p uuu

Fortsatt behov for fokus på UUU

  • De norske posisjonene har bidratt til å løfte UUU-fisket på den internasjonale agenda

  • EUs politikk mot illegalt fiske

  • Anslag viser nedgang i illegalt fiske i Barentshavet. Positive tilbakemeldinger fra markedene støtter opp under dette

    • 1.090.000 i 2003 til 400.000 i 2007 (Fi.Dir.)

  • Sentralt å forplikte havnestater og flaggstater

  • Budsjettmessige rammer for å sikre fortsatt sterkt norsk fokus; Fiskeridirektoratet og kystvakten

  • Viktig også med myndighetskontroll og gjennomsiktig handel på norsk side

  • Ressurskontrollen og kontroll med førstehåndsomsetningen sentralt i den norske kontrollen


Milj sertifisering av norske fiskeri

Miljøsertifisering av norske fiskeri

  • Markedskrav om bærekraftig fiske

  • Internasjonalt anerkjente miljømerker

  • Miljøsertifisering av våre fiskerier i regi av næringen i fellesskap

  • Sei MSC sertifisert

    • Reker sertifisert av Friends of the Sea

    • Nordsjøsild, makrell, torsk og hyse under sertifisering i regi av MSC

    • Reker under sertifisering av Krav

  • I tillegg private initiativ

    • Domstein og Enghav i prosess for MSC sertifisering av torsk og hyse

    • Gunnar Klo AS har krav sertifisert torsk og hyse

    • Aker MSC sertifisering av krill

  • Politisk viktig å sikre en fortsatt god og bærekraftig forvaltning

  • Viktig med fortsatt fokus på UUU fiske


Transport helt avgj rende

Transport helt avgjørende

  • Avhengig av biltransport

  • Transport fra fiskeribedrifter langs hele kysten

  • Møre og Romsdal – 26% av eksporten

  • Krav til transporttid

  • Kostnad ved skifte i transporten

  • Transport inn til knutepunkter

  • Positiv til utvikling av bane og båttransport, men glem ikke vegen


Markedsadgang sentrale aktivitetsomr der

Markedsadgang – sentrale aktivitetsområder

  • Laksesaken EU og USA

  • Ørretsaken EU

  • Forbedret markedsadgang for sjømat til EU ved reforhandling av det norske EØS-bidraget

  • Adgang for rødfisk og pelagisk fisk til Russland

  • Bedre markedsadgang gjennom Doha-runden i WTO- Generell reduksjon i tollsatsene- Større terskel for bruk av antidumpingtiltak

  • Sikre forbedret markedsadgang ved tiltredelsesforhandlinger til WTO

  • Tekniske handelshindringer. Sertifikater for dokumentasjon av lovlig fangst?

  • Bilaterale avtaler/avtaler gjennom EFTA


Fiskerienes betydning for nordomr depolitikken

Fiskerienes betydning for Nordområdepolitikken

  • Norge som fiskeri- og kyststat

  • Nordområdene av stor betydning for norsk verdiskapning og velferd

  • Fiskeri- og havbruk som evigvarende ressurser

  • Norsk suverenitet over store havområder

  • Uavklarte havområder (Gråsonen, Smutthullet etc)

  • Felles forvaltning av viktige fiskerier

    • Norsk-russiske fiskeriforhandlinger

    • Trepartssamarbeidet

    • Fempartssamarbeidet

  • Nyttegjøring av norske andeler (hyse, sei etc)

  • Tydeliggjøring av handelspolitikkens betydning


Nordomr depolitikkens betydning for sj matn ringen

Nordområdepolitikkens betydning for sjømatnæringen?

  • Handelspolitikk avgjørende for å sikre vareflyt

  • Tilgang til ressursene for norske næringsinteresser

  • Politikk som sikrer konkurransekraft og næringsmessig utvikling

  • Sikring av rent hav og et godt omdømme

  • Grensekontrollstasjoner

  • Infrastruktur (pris- og kostnadsvekst eller politisk satsingsområde)


T ke t keprat eller nordomr desatsing

Tåke, tåkeprat eller nordområdesatsing?

  • OL-tåka lagt seg over Tromsø?

    • Lukten av fiskeslog

  • Tåka over Holmenkollen?

  • Tåka på Grünerløkka?

    • Agn som den store miljøutfordringen?

  • Forståelsen av at Norge er en kyststat?


  • Login