1 / 13

All makt til Stortinget

All makt til Stortinget. Stortinget. Siden 1814 har Norge blitt styrt av Stortinget og regjeringen. Stortinget er valgt av folket, mens kongen valgte ut regjeringen. Mange mente at siden Stortinget var folkevalgt burde de bestemme mest.

morwen
Download Presentation

All makt til Stortinget

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. All makt til Stortinget

  2. Stortinget • Siden 1814 har Norge blitt styrt av Stortinget og regjeringen. • Stortinget er valgt av folket, mens kongen valgte ut regjeringen. • Mange mente at siden Stortinget var folkevalgt burde de bestemme mest. • Stortinget er den lovgivende makten. De godkjenner nye lover. Regjeringen er den utøvende makten. De foreslår nye lover.

  3. Bøndene kommer på stortinget • De første regjeringsmedlemmene var embetsmenn. • Det vil si personer som har høyere utdannelse enn vanlig. • Det samme gjaldt for stortingsrepresentantene. • Embetsmennene utgjorde bare en lite gruppe i samfunnet, og de fleste av dem som hadde stemmerett var bønder.

  4. Bøndene kommer på stortinget • Til å begynne med syntes bøndene det var greit at embetsmennene talte deres sak. • Etter hvert som bøndene flyttet til byene ble de opptatt av priser og redskaper på en annen måte enn tidligere. • Nå ville de også delta i politikken, og være med å bestemme.

  5. Bøndene • Fra 1837 ble kommunene i Norge styrt av formannskapet. Disse var folkevalgte. • Mange bønder satt i disse formannskapene. • Søren Jaabæk oppfordret bøndene til å engasjere seg i politikken, og fikk i gang mange diskusjoner mellom bøndene. Jaabæk var selv bonde og ble talsmann for bøndene.

  6. Venstremenn og bønder står sammen mot embetsmennene • Venstremenn ble de kalt, de som ønsket endringer i samfunnet. • Venstremenn var ofte lærere, håndverkere og kontorfolk og lignende. • Johan Sverdrup var en venstremann, som skulle bety mye for folket.

  7. Johan Sverdrup • Sverdrup satt på Stortinget fra 1851 – 1884. • Hans viktigste mål var å øke Stortingets makt. Mer makt til Stortinget betydde mer makt til folket. • Jaabæk som representerte bøndene var enig med Sverdrup i denne saken. • Stortinget og regjeringen var nå blitt motstandere, og maktkampen var i gang for alvor.

  8. Statsrådene i Stortinget Sverdrup ville at det skulle lages en lov der statsrådene skulle møtes på Stortinget. Dette ville han for at Stortinget skulle få mer kontroll over regjeringen. Stortinget vedtok loven, men regjeringen fikk kongen til å nekte for at den var godkjent. Kongen hadde brukt utsettende vetorett. Det betyr at kongen kan nekte og godkjenne en ny lov to ganger. Men kongen godkjente ikke loven den tredje ganger heller.

  9. Statsrådene i Stortinget • Da bestemte Sverdrup, og de som støttet han, at de ville tvinge regjeringen til å bli dømt til riksretten. • Riksretten var domstolen som fikk dømt statsråder og stortingsrepresentanter som hadde gjort noe galt i tjenesten • Statsministeren, Christian Selmer, og statsrådene ble anklaget for lovbrudd.

  10. Statskupp • Statskupp betyr å overta styringen av landet med makt, uten å følge grunnloven. • Statsministeren , Christian Selmer og kongen, Oscar 2.,hadde faktisk tenke å begå staskupp. • De hadde tenkt å bruke soldater til å sende hjem stortingsrepresentantene, slik at de kunne styre landet uten Stortinget. • Bildet er av ChristianSelmer

  11. Staskupp • Hvis det hadde skjedd statskupp, kunne det blitt en blodig kamp om makten i Norge. • Heldigvis fikk de ikke med seg de andre i regjeringen. • Bildet er av kong Oscar 2. og hans familie

  12. Stortinget vant maktkampen I februar 1884 falt dommen til riksretten. Statsminister Selmer og andre statsråder ble avsatt. Kongen måtte til slutt utnevne Johan Sverdrup til statsminister. Dette fordi han var den med flertall i Stortinget. Fra 1884 har vi derfor hatt parlamentarisme. Det vil si at regjeringen må ha flertall på Stortinget for å kunne styre. Eller om du vil: Stortinget kan bestemme hvem som skal sitte i regjering, og ikke kongen.

  13. I1884 ble det reist riksrett mot regjeringen Selmer. Regjeringen ble anklaget for ikke å ha informert kong Oscar 2. om den nye statsskikken, parlamentarismen, som hadde blitt innført. Regjeringen ble fradømt sine embeter og ilagt bøter. Dette var den første riksrettssaken i Norge, og den eneste med fellende dom.

More Related