Kapittel 6: Massepolitikk og nasjonar

1. NYNORSK Kapittel 6: Massepolitikk og nasjonar Elevane skal kunne – drøfte korleis nasjonalstaten har skapt nasjonalt og kulturelt samhør, men også konfliktar og undertrykking – gi eksempel på kontroversielle historiske emne og drøfte motstridande årsaksforklaringar til ei historisk hending

2. Uro i industrisamfunnet på 1800-talet - Ein del historikarar legg vekt på at nokre få bygde seg opp enorme formuar og velta seg i luksus, mens dei mange blei nådelaust utnytta. - Andre historikarar hevdar at industrialiseringa var av det gode for alle samfunnsgrupper, men i ulik grad for ulike grupper. - Eit standpunkt det synest å vere semje om: Auka industriproduksjon og auka internasjonal handel førte til at levestandarden for underklassa i Vest-Europa gradvis blei høgare.

3. Liberalisme Det viktigaste prinsippet i liberalismen var fridom. - Den økonomiske liberalismen sa at staten skulle blande seg minst mogleg inn i alt som hadde med arbeidsliv og økonomisk verksemd å gjere. - Den politiske liberalismen la vekt på fridom for einskildmennesket – ytringsfridom, religiøs toleranse og eigedomsrett.

4. Sosialisme Det viktigaste prinsippet i sosialismen var rettferd. - Privat eigedomsrett og ein fri marknad med fri konkurranse førte til at nokre få blei rike på kostnad av dei mange. - Arbeidarane sin solidariske kamp mot utbytting og undertrykking måtte til. - Maskinar og fabrikkar burde eigast av staten eller arbeidarane.

5. Sosiale spørsmål - Gjennom etablering av fagforeiningar og bruk av demonstrasjonar og streikar pressa arbeidarklassa fram politiske og sosiale reformer. - Ein strategi som blei vald av makthavarane for å dempe klassekampen og dei aukande motsetnadene i samfunnet, var å opne for sosiallovgiving, innføring av sjuke- og ulykkesforsikring og regulering av arbeidstid.

6. Sosiale spørsmål - Mot slutten av 1800-talet begynte liberale politikarar frå middelklassa å ta til orde for sosiale reformer, både fordi dei var sjokkerte over levekåra i arbeidarbydelane, og fordi dei søkte støtte hos arbeidarane i den politiske kampen. - Staten blei meir aktiv. - Etter 1870 auka staten og kommunane sin innsats i dei vestlege industrilanda på fleire område, som skole- og helsestell, offentleg transport og elektrisitetsverk. Kvifor?

7. Årsaker til reformer - Industrialisering og urbanisering skapte nye behov. - Ny vitskapleg og teknisk innsikt førte til nye løysingar. - Private foreiningar tok initiativ til bygging av skolar og sjukehus og pressa det offentlege til å ta over drifta. - Auka offentleg engasjement i fordeling av omsorgsgode.

8. Mot massedemokratiet Røysteretten - Mot slutten av 1800-talet blei røysteretten utvida til å gjelde alle vaksne menn. Årsaker - Press frå organisasjonar og politiske rørsler med basis i breie lag av folket. - Ei middelklasse i kraftig vekst kravde demokratisering. - Auka lese- og skriveferdigheiter gjorde argumenta for at den store massen skulle stå utan politisk innverknad, verdilause.

9. Parlamentarismen Ved inngangen til 1900-talet blei parlamentarismen innført i fleire statar. Det vil seie at dei folkevalde nasjonalforsamlingane fekk rett til å peike ut regjeringane.

10. Rettar for kvinner - Industrialiseringa og moderniseringa av samfunnet medverka til å endre den tradisjonelle kvinnerolla. - I fleire land hardna kampen for kvinnerøysteretten til i åra før den første verdskrigen. - I USA fekk kvinner røysterett i nokre av delstatane i 1869. I New Zealand fekk kvinnene røysterett i 1893.

11. Rettar for kvinner - I dei fleste vestlege land fekk kvinner røysterett like etter den første verdskrigen, i 1919–1920, ofte som ei påskjøning av det samfunnsansvaret dei hadde teke under krigen. - I søreuropeiske land, der katolisismen var ei bremse, og i land i andre verdsdelar, måtte dei fleste kvinnene vente på røysteretten til åra etter den andre verdskrigen.

12. Éin nasjon – éin stat - Nasjonalismen i Tyskland var eit forsøk på å finne fram til eit kulturelt fellesskap - språk, skikkar, historie - som ein gong i framtida kanskje kunne bli grunnlaget for ein samla tysk stat.

13. Éin nasjon – éin stat I Frankrike blei nasjonen definert som dei som budde innanfor statsgrensene. Det kulturelle fellesskapet var ein konsekvens av at alle innanfor dei franske grensene hørte til den same staten.

14. Éin nasjon – éin stat - Både fransk og tysk nasjonalisme delte den oppfatninga at eit «folk» burde råde over sin eigen lagnad. - Kortversjonen av programmet i nasjonalismen: Éin nasjon – éin stat!

15. Eit lappeteppe av nasjonalitetar Store delar av Sentral- og Aust-Europa var dominerte av store imperium eller dynastistatar der ulike nasjonalitetar hørte inn under same fyrstehus. Dersom nasjonalismeprogrammet, «éin nasjon – éin stat», blei verkeleggjort, ville statar av denne typen bli sprengde.

16. Eit lappeteppe av nasjonalitetar I eit belte i Sentral- og Sør-Europa var språkleg og kulturelt einskaplege befolkningar derimot delte opp i fleire statar. Skulle desse statane samlast til større nasjonalstatar, ville det føre med seg ei fullstendig omkalfatring av det sentrale Europa.

17. Samlinga av Italia og Tyskland Likskapstrekk i samlingsprosessane - Både i dei italienske og dei tyske statane hadde innbyggjarane eit felles språk. - Både italienarar og tyskarar dyrka historia om ei gloriøs stordomstid. - I begge områda var det sterk vekst i industri og handel.

18. Samlinga av Italia og Tyskland - Både i det tyske og det italienske området var det sterke nasjonale rørsler, og begge hadde lidd bitre nederlag i 1848. - Både dei italienske og dei tyske statane blei samla til einskaplege nasjonalstatar baserte på autoritært leiarskap og på militærmakt. - Både det nye Tyskland og det nye Italia voks fram gjennom krigar.

19. Den amerikanske borgarkrigen Eit historisk vasskilje - Ein moderne og sterk nasjonalstat blei skapt med våpenmakt. - Nasjonen endra karakter frå å vere ei laus samling av statar til å bli ei meir sentralstyrt eining. - Politisk makt blei samla i Washington. - Demokratiet blei styrkt. - I namnet fekk den farga befolkninga dei same rettane som andre innbyggjarar.