Sulfider elementer
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 70

Sulfider, elementer PowerPoint PPT Presentation


  • 127 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Sulfider, elementer. Kilde for edle metaller. Malmmineraler - Sulfider og sulfosalter. Sulfider Forbindelser mellom ulike metaller og svovel Bindingen er enten kovalent, metallisk eller en kombinasjon av disse Selenider og tellurider er beslektede mineraler

Download Presentation

Sulfider, elementer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Sulfider elementer

Sulfider, elementer

Kilde for edle metaller


Malmmineraler sulfider og sulfosalter

Malmmineraler - Sulfider og sulfosalter

  • Sulfider

    • Forbindelser mellom ulike metaller og svovel

    • Bindingen er enten kovalent, metallisk eller en kombinasjon av disse

    • Selenider og tellurider er beslektede mineraler

  • Sulfosalter er en relatert mineralgruppe

    • De inneholder halvmetallene arsen (As) eller antimon (Sb) istedenfor metaller

  • Sjøl om mange sulfider og sulfosalter opptrer i naturen, er det bare et fåtall som er vanlige


En del viktige sulfider internasjonale vs norske navn

En del viktige sulfider – internasjonale vs norske navn


Sulfider som opptrer sammen

Sulfider som opptrer sammen

  • Sulfidmineraler danner ofte bestemte assosiasjoner

  • Pyritt (FeS2), sphaleritt (ZnS) og pyrrhotitt (Fe1-xS) opptrer ofte sammen

  • Det samme gjelder chalcopyritt (CuFeS2), pyritt og pyrrhotitt

  • I noen forekomster i karbonatbergarter finner vi ofte galena (PbS) og sphaleritt (ZnS) sammen


Sulfider

Sulfider

  • Forbindelser mellom metall og svovel

  • ca. 600 mineraler

  • stor økonomisk verdi - gir malmer for viktige metaller :

    • kopper

    • sølv

    • sink

    • bly

    • molybden

    • kobolt

    • nikkel

    • antimon


Sulfider1

Sulfider

  • Klassifiseringen av sulfider er kompleks

  • Elementer som As og Sb kan opptre som både metaller og ikke-metaller

  • Sulfider har mindre grad av ionebinding enn oksider -

    • en kombinasjon av kovalent og metallisk binding


Sulfider2

Sulfider

  • Sulfider dannes ofte i hydrotermale systemer

    • avsatt fra varme vandige løsninger i hulrom/sprekker eller som erstatning av mineraler som er tilstede i bergarten løsninger siver gjennom

  • Vannet kan ha ulikt opphav

    • meteorisk (nedbør)

    • magmatisk

    • metamorft

    • porevann i sedimenter

  • Mange sulfider er imidlertid vanlig også i vanlige bergarter


Sulfider3

Sulfider

  • Varmekilden for hydrotermalt vann kan være

    • magmatiske intrusjoner

    • fra normal varmestrøm oppover i skorpa

  • Kilde for metall (og svovel) kan være fra

    • magma som krystalliserer,

    • det kan være utlutet/oppløst fra et stort volum av vanlige bergarter


Sulfider4

Sulfider

  • Fluider strømmer vanligvis gjennom bergarter langs sprekker og forkastninger, og i mindre grad langs korngrenser i bergartene

  • Avsetning av mineralene skjer enten ved at åpne sprekker/hulrom fylles, eller ved at de erstatter andre mineraler som alt er tilstede i bergarten som gjennomstrømmes


Sulfider5

Sulfider

  • Etter avsetning kan sulfidmineralene endres (oksideres) ved at de nær overflata kommer i kontakt med oksygenrikt vann (oksidasjonssonen)

  • De vil der kunne danne oksider, hydroksider, karbonater, sulfater og gedigne elementer


En del av de vanligste sulfidene

En del av de vanligste sulfidene


Sphaleritt sinkblende

Sphaleritt/sinkblende

  • ZnS

  • Kubisk

  • Har seks perfekte spalteretninger

  • H = 3.5-4

  • Sp.V. 3.5-4.1

  • Noe Fe2+ kan substituere for Zn

  • Cd (kadmium) kan også gå inn for Zn


Sphaleritt sinkblende1

Sphaleritt/sinkblende

  • Diamant- til submetallisk glans

  • Lys gul, lys brun, brun, svart, rød, grønn, eller hvit.

  • Fargen mørkere med økende jerninnhold

  • Kan omdannes til oksider, hydroksider, sulfater el. karbonater


Sphaleritt sinkblende2

Sphaleritt/sinkblende

  • Identifiseres ut fra sin diamant- til submetalliske glans

  • 6 kløvretninger (glitrer sterkt - mange flater som reflekterer lys)

  • Lys strek (hvit til lys brun)


Sphaleritt sinkblende3

Sphaleritt/sinkblende

  • Viktigste sink-mineral

  • Sink viktig industrimetall (galvanisering av stål)

  • Også viktig kilde for kadmium


Galena blyglans

Galena/blyglans

  • PbS

  • Kubisk

  • H = 2.5

  • Sp.v. 7.58

  • Isostrukturell med halitt

  • Litt Ag kan substituere for Pb

  • Danner ofte velutviklete terninger, av og til modifisert av oktaedre


Galena blyglans1

Galena/blyglans

  • Kubisk kløv

  • Metallisk

  • Blygrå

  • Kan omvandles til karbonat og sulfat

  • Lett å kjenne igjen


Galena blyglans2

Galena/blyglans

  • Viktigste blymineral

    • blyakkumulatorer

    • tidligere i trykkerier

    • loddetinn

    • maling (mønje)


Pyrrhotitt magnetkis

Pyrrhotitt/magnetkis

  • Fe(1-x)S

  • Monoklin (pseudoheksagonal)

  • H = 3.5-4.5

  • Sp.v. 4.58-4.65

  • Krystaller vanligvis tabulære parallell med 001


Pyrrhotitt magnetkis1

Pyrrhotitt/magnetkis

  • Metallisk glans

  • Bronsebrun med litt rødlig skjær

  • Mørk gråsvart strek

  • Kan omvandles til pyritt, markasitt eller andre sulfider

  • Også omvandling til jernoksider/hydroksider, karbonater eller sulfater


Pyrrhotitt magnetkis2

Pyrrhotitt/magnetkis

  • Svakt ferromagnetisk

  • Ligner pyritt, men er mer bronsefarget

  • Pentlanditt (som ofte er assosiert med pyrrhotitt) er noe lysere og er ikke-magnetisk


Pyrrhotitt magnetkis3

Pyrrhotitt/magnetkis

  • Opptrer i mafiske magmatiske bergarter og i hydrotermale avsetninger

  • Ikke viktig som malmmineral


Chalcopyritt kopperkis

Chalcopyritt/kopperkis

  • CuFeS2

  • Tetragonal

  • H = 3.5-4

  • Sp.v. = 4.1-4.3

  • Mindre mengder av andre elementer kan gå inn i strukturen

  • Metallisk

  • Messing-gul, ofte anløpet

  • Grønnsvart strek


Chalcopyritt kopperkis1

Chalcopyritt/kopperkis

  • Kan omdannes til

    • andre koppersulfider

    • oksider

    • karbonater

    • sulfater

    • turkis

  • Skilles fra pyritt/svovelkis ved lavere hårdhet og mer fyldig gulfarge (gullgul)

  • Er hårdere enn gull


Chalcopyritt kopperkis2

Chalcopyritt/kopperkis

  • Vanligste kobbermineral

  • Viktig malmmineral

  • I hydrotermale sulfidforekomster

  • Ofte assosiert med sphaleritt, pyritt og andre sulfider

  • Kan også opptre i aksessoriske mengder i magmatiske bergarter


Cinnabar sinober

Cinnabar/sinober

  • HgS

  • Heksagonal

  • H = 2-2.5

  • Sp.v. 8.18

  • Relativt sjeldent

  • I lav-temperatur hydrotermale avsetninger

  • Hovedkilde for Hg

  • Almaden, Spania viktigste forekomst


Pyritt svovelkis

Pyritt/svovelkis

  • FeS2

  • Kubisk

  • H = 6-6.5

  • Sp.v. 5.02

  • Danner ofte velutviklete krystaller av ulik form


Pyritt svovelkis fes 2

Pyritt (svovelkis) FeS2

Ulike krystallformer


Pyritt

Pyritt


Pyritt1

Pyritt

  • Metallisk glans

  • Lys messingfarge, kan være anløpet

  • Grønnsvart til brunsvart strek

  • Omdannes ofte til jernoksider/hydroksider

  • Kjent som ”fool’s gold” eller narregull

  • Har vært brukt som ressurs for jern og svovel


Pyritt2

Pyritt

  • Opptrer i en rekke bergarter

  • Vanligste sulfidmineral


Pyritt3

Pyritt


Marcasitt

Marcasitt

  • FeS2

  • H = 6-6.5

  • Sp.v. 4.89

  • Ortorombisk

  • Ofte tabulære krystaller

  • Kurvete flater ofte dannet

  • Danner ofte en ”hanekam”


Marcasitt1

Marcasitt

  • Metallisk

  • Lys bronsefarge

  • Gråsvart strek

  • Omdannes til jernhydroksider og sulfater

  • Ligner pyritt, men har forskjellig krystallform og er litt blekere på frisk flate

  • Vanlig i hydrotermale avsetninger


Molybdenitt

Molybdenitt

  • MoS2

  • Heksagonal

  • H = 1-1.5

  • Sp.v. 4.62-4.73

  • Lagdelt struktur med sjikt av Mo i oktaedrisk koordinasjon med S

    • Sjiktene er bundet sammen av svake bindinger som gir perfekt kløv langs {001}


Molybdenitt1

Molybdenitt

  • Krystaller er heksagonale plater eller korte heksagonale prismer

  • Bøyelige men uelastiske spalteflak

  • Kjennes fettaktig ut

  • Metallisk glans

  • Blygrå

  • Blågrå strek - grønn på glassert porselen


Molybdenitt2

Molybdenitt

  • Ligner på grafitt, men har en mer blåaktig fargetone, og strekfargen på glassert porselen er grønn (grafitt har svart strek)

  • I hydrotermale årer og disseminasjons-avsetninger

  • Viktigste kilde for molybden

    • stållegeringer

    • smøremiddel


Gedigne elementer

Gedigne elementer

Metaller

Halvmetaller

Ikke-metaller


Klassifikasjon av gedigne elementer

Klassifikasjon av gedigne elementer

Metaller

Gullgruppa

Kopper

Sølv

Gull

Platinagruppa

Palladium

Platina

Platiniridium

Jerngruppa

Jern

Kamasitt

Taenitt

Halvmetaller

Arsen (As)

Vismut (Bi)

Antimon (Sb)

Ikke-metaller

Grafitt (C)

Diamant (C)

Svovel (S)


Metaller

Metaller

Gullgruppa


Kopper

Kopper

  • Cu

  • Kubisk

  • H = 2.5-3

  • Sp.v. 8.95

  • Kan inneholde litt gull

  • Sjeldne krystaller er kubiske eller dodekaedriske


Kopper cu

Kopper Cu

  • Oftere dendrittisk eller massiv

  • Myk, deformerbar

  • Metallisk

  • Oftest assosiert med mafiske vulkanske bergarter dannet ved reaksjon mellom Cu-holdige løsninger og Fe-førende mineraler


Kopper1

Kopper


S lv ag

Sølv Ag

  • H = 2.5 - 3

  • Sp.v. 10.1 - 11.1

  • Kan inneholde litt Au

  • Krystaller uvanlig

  • Trådformige masser, plater eller sprekkefyllinger mer vanlig


S lv ag1

Sølv Ag

  • Metallisk

  • Sølvfarget, ofte med grålig til svart belegg

  • Vanligst i den oksiderte delen av sølvførende hydrotermale avsetninger

  • Utstrakt bruk

    • sølvtøy

    • smykker

    • elektronikk

    • foto


Tr ds lv

Trådsølv


Gull au

Gull Au

Kubisk

H = 2.5-3

Sp.v. 19.3

Noe Ag og Cu kan gå inn

Krystaller er oktaedre,

dodekaedre eller kuber

Lett smibar


Gull au1

Gull Au

Et veldig stabilt metall

Forvitrer ikke

Kan forveksles med kopperkis/chalcopyritt og pyritt, men er bløtere og har større tetthet

Opptrer i gullførende sulfidforekomster


Sulfider elementer

Gull


Sulfider elementer

Gull


Sulfider elementer

Gull

Årer i kalkstein


Gullnuggets

Gullnuggets

  • Opptrer som nuggets i tungmineralfraksjonen i alluviale avsetninger


Platina pt

Platina Pt

  • Assosiert med ultramafiske magmatiske bergarter

  • Anrikes i alluviale forekomster

Pt-nuggets


Sulfider elementer

Jern


Jern fe

Jern Fe


Jernmeteoritter

Jernmeteoritter


Ikke metaller

Ikke-metaller


Svovel s

Svovel S

  • Ortorombisk (a-svovel)

  • Her også to monokline polymorfer (b- og g-svovel)

  • Harpiksaktig

  • Gul til gulbrun

  • Kan omdannes til sulfater

    • gips

    • anhydritt


Svovel

Svovel

  • Brenner

  • Opptrer rundt fumaroler og varme kilder i forbindelse med vulkansk aktivitet

  • Kan avsettes direkte fra gassform

  • Kan også dannes som resultat av bakterier som livnærer seg på sulfater


Svovel1

Svovel

  • Største forekomster er assosiert med salt-domer dannet i marine evaporittforekomster

  • Til produksjon av svovelsyre


Grafitt c

Grafitt C

  • Heksagonal

  • H = 1-2

  • Flakformete heksagonale krystaller

  • Perfekt kløv langs {001}

  • Fleksible spalteflak


Grafitt c1

Grafitt C

  • Matt metallisk glans

  • Svart

  • Svart strek

  • Kjennes fettaktig ut

  • Gir svart strek på papir

  • Molybdenitt gir blågrå strek på papir og grønnlig strek på glasert porselen


Grafitt c2

Grafitt C

  • Et vanlig mineral i

    • pelittiske metamorfe bergarter av paleozoiske aldre eller yngre

      • fyllitt

      • glimmerskifere

    • også i marmor og skarnbergarter

    • Dannet som resultat av nedbrytning av organisk materiale


Grafitt c3

Grafitt C

  • Grafitt finnes også i metamorfe bergarter av Prekambrisk alder - enten fra

    • organisk opprinnelse

    • reduksjon av karbonatlag


Grafitt c4

Grafitt C

  • Stor anvendelse

    • blyanter

    • smøremiddel

    • elektronikk

    • pakninger

    • støpeformer


Diamant c

Diamant (C)

  • Kubisk

  • H = 10

  • Sp.v. 3.511

  • Krystaller er oktaedre, sjeldnere kuber eller dodekaedre

  • Perfekt kløv på {111}

  • Konkoidalt brudd


Diamant

Diamant

  • Diamantaktig glans

  • Diamant av smykkesteinskvalitet er fargeløs

  • Forekommer ellers i flere fargevarianter

  • Høy lysbrytningsindeks


Diamant1

Diamant

  • Opptrer i den magmatiske bergarten kimberlitt og beslektede ultramafiske bergarter som granatperidotitt

  • Dannes under høye trykk (> 3.5 GPa) i jordas indre

  • Er funnet i noen ultra-høytrykks metamorfe bergarter (eklogitter og assosierte gneiser)


Diamant2

Diamant

  • Smykkestein

  • Slipe- og poleringsmiddel

  • Borkroner

  • Diamantsager (for saging av stein og betong)


Diamant3

Diamant


  • Login