Sulfider elementer
Download
1 / 70

Sulfider, elementer - PowerPoint PPT Presentation


  • 195 Views
  • Uploaded on

Sulfider, elementer. Kilde for edle metaller. Malmmineraler - Sulfider og sulfosalter. Sulfider Forbindelser mellom ulike metaller og svovel Bindingen er enten kovalent, metallisk eller en kombinasjon av disse Selenider og tellurider er beslektede mineraler

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Sulfider, elementer' - misu


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Sulfider elementer

Sulfider, elementer

Kilde for edle metaller


Malmmineraler sulfider og sulfosalter
Malmmineraler - Sulfider og sulfosalter

  • Sulfider

    • Forbindelser mellom ulike metaller og svovel

    • Bindingen er enten kovalent, metallisk eller en kombinasjon av disse

    • Selenider og tellurider er beslektede mineraler

  • Sulfosalter er en relatert mineralgruppe

    • De inneholder halvmetallene arsen (As) eller antimon (Sb) istedenfor metaller

  • Sjøl om mange sulfider og sulfosalter opptrer i naturen, er det bare et fåtall som er vanlige



Sulfider som opptrer sammen
Sulfider som opptrer sammen

  • Sulfidmineraler danner ofte bestemte assosiasjoner

  • Pyritt (FeS2), sphaleritt (ZnS) og pyrrhotitt (Fe1-xS) opptrer ofte sammen

  • Det samme gjelder chalcopyritt (CuFeS2), pyritt og pyrrhotitt

  • I noen forekomster i karbonatbergarter finner vi ofte galena (PbS) og sphaleritt (ZnS) sammen


Sulfider
Sulfider

  • Forbindelser mellom metall og svovel

  • ca. 600 mineraler

  • stor økonomisk verdi - gir malmer for viktige metaller :

    • kopper

    • sølv

    • sink

    • bly

    • molybden

    • kobolt

    • nikkel

    • antimon


Sulfider1
Sulfider

  • Klassifiseringen av sulfider er kompleks

  • Elementer som As og Sb kan opptre som både metaller og ikke-metaller

  • Sulfider har mindre grad av ionebinding enn oksider -

    • en kombinasjon av kovalent og metallisk binding


Sulfider2
Sulfider

  • Sulfider dannes ofte i hydrotermale systemer

    • avsatt fra varme vandige løsninger i hulrom/sprekker eller som erstatning av mineraler som er tilstede i bergarten løsninger siver gjennom

  • Vannet kan ha ulikt opphav

    • meteorisk (nedbør)

    • magmatisk

    • metamorft

    • porevann i sedimenter

  • Mange sulfider er imidlertid vanlig også i vanlige bergarter


Sulfider3
Sulfider

  • Varmekilden for hydrotermalt vann kan være

    • magmatiske intrusjoner

    • fra normal varmestrøm oppover i skorpa

  • Kilde for metall (og svovel) kan være fra

    • magma som krystalliserer,

    • det kan være utlutet/oppløst fra et stort volum av vanlige bergarter


Sulfider4
Sulfider

  • Fluider strømmer vanligvis gjennom bergarter langs sprekker og forkastninger, og i mindre grad langs korngrenser i bergartene

  • Avsetning av mineralene skjer enten ved at åpne sprekker/hulrom fylles, eller ved at de erstatter andre mineraler som alt er tilstede i bergarten som gjennomstrømmes


Sulfider5
Sulfider

  • Etter avsetning kan sulfidmineralene endres (oksideres) ved at de nær overflata kommer i kontakt med oksygenrikt vann (oksidasjonssonen)

  • De vil der kunne danne oksider, hydroksider, karbonater, sulfater og gedigne elementer



Sphaleritt sinkblende
Sphaleritt/sinkblende

  • ZnS

  • Kubisk

  • Har seks perfekte spalteretninger

  • H = 3.5-4

  • Sp.V. 3.5-4.1

  • Noe Fe2+ kan substituere for Zn

  • Cd (kadmium) kan også gå inn for Zn


Sphaleritt sinkblende1
Sphaleritt/sinkblende

  • Diamant- til submetallisk glans

  • Lys gul, lys brun, brun, svart, rød, grønn, eller hvit.

  • Fargen mørkere med økende jerninnhold

  • Kan omdannes til oksider, hydroksider, sulfater el. karbonater


Sphaleritt sinkblende2
Sphaleritt/sinkblende

  • Identifiseres ut fra sin diamant- til submetalliske glans

  • 6 kløvretninger (glitrer sterkt - mange flater som reflekterer lys)

  • Lys strek (hvit til lys brun)


Sphaleritt sinkblende3
Sphaleritt/sinkblende

  • Viktigste sink-mineral

  • Sink viktig industrimetall (galvanisering av stål)

  • Også viktig kilde for kadmium


Galena blyglans
Galena/blyglans

  • PbS

  • Kubisk

  • H = 2.5

  • Sp.v. 7.58

  • Isostrukturell med halitt

  • Litt Ag kan substituere for Pb

  • Danner ofte velutviklete terninger, av og til modifisert av oktaedre


Galena blyglans1
Galena/blyglans

  • Kubisk kløv

  • Metallisk

  • Blygrå

  • Kan omvandles til karbonat og sulfat

  • Lett å kjenne igjen


Galena blyglans2
Galena/blyglans

  • Viktigste blymineral

    • blyakkumulatorer

    • tidligere i trykkerier

    • loddetinn

    • maling (mønje)


Pyrrhotitt magnetkis
Pyrrhotitt/magnetkis

  • Fe(1-x)S

  • Monoklin (pseudoheksagonal)

  • H = 3.5-4.5

  • Sp.v. 4.58-4.65

  • Krystaller vanligvis tabulære parallell med 001


Pyrrhotitt magnetkis1
Pyrrhotitt/magnetkis

  • Metallisk glans

  • Bronsebrun med litt rødlig skjær

  • Mørk gråsvart strek

  • Kan omvandles til pyritt, markasitt eller andre sulfider

  • Også omvandling til jernoksider/hydroksider, karbonater eller sulfater


Pyrrhotitt magnetkis2
Pyrrhotitt/magnetkis

  • Svakt ferromagnetisk

  • Ligner pyritt, men er mer bronsefarget

  • Pentlanditt (som ofte er assosiert med pyrrhotitt) er noe lysere og er ikke-magnetisk


Pyrrhotitt magnetkis3
Pyrrhotitt/magnetkis

  • Opptrer i mafiske magmatiske bergarter og i hydrotermale avsetninger

  • Ikke viktig som malmmineral


Chalcopyritt kopperkis
Chalcopyritt/kopperkis

  • CuFeS2

  • Tetragonal

  • H = 3.5-4

  • Sp.v. = 4.1-4.3

  • Mindre mengder av andre elementer kan gå inn i strukturen

  • Metallisk

  • Messing-gul, ofte anløpet

  • Grønnsvart strek


Chalcopyritt kopperkis1
Chalcopyritt/kopperkis

  • Kan omdannes til

    • andre koppersulfider

    • oksider

    • karbonater

    • sulfater

    • turkis

  • Skilles fra pyritt/svovelkis ved lavere hårdhet og mer fyldig gulfarge (gullgul)

  • Er hårdere enn gull


Chalcopyritt kopperkis2
Chalcopyritt/kopperkis

  • Vanligste kobbermineral

  • Viktig malmmineral

  • I hydrotermale sulfidforekomster

  • Ofte assosiert med sphaleritt, pyritt og andre sulfider

  • Kan også opptre i aksessoriske mengder i magmatiske bergarter


Cinnabar sinober
Cinnabar/sinober

  • HgS

  • Heksagonal

  • H = 2-2.5

  • Sp.v. 8.18

  • Relativt sjeldent

  • I lav-temperatur hydrotermale avsetninger

  • Hovedkilde for Hg

  • Almaden, Spania viktigste forekomst


Pyritt svovelkis
Pyritt/svovelkis

  • FeS2

  • Kubisk

  • H = 6-6.5

  • Sp.v. 5.02

  • Danner ofte velutviklete krystaller av ulik form


Pyritt svovelkis fes 2
Pyritt (svovelkis) FeS2

Ulike krystallformer



Pyritt1
Pyritt

  • Metallisk glans

  • Lys messingfarge, kan være anløpet

  • Grønnsvart til brunsvart strek

  • Omdannes ofte til jernoksider/hydroksider

  • Kjent som ”fool’s gold” eller narregull

  • Har vært brukt som ressurs for jern og svovel


Pyritt2
Pyritt

  • Opptrer i en rekke bergarter

  • Vanligste sulfidmineral



Marcasitt
Marcasitt

  • FeS2

  • H = 6-6.5

  • Sp.v. 4.89

  • Ortorombisk

  • Ofte tabulære krystaller

  • Kurvete flater ofte dannet

  • Danner ofte en ”hanekam”


Marcasitt1
Marcasitt

  • Metallisk

  • Lys bronsefarge

  • Gråsvart strek

  • Omdannes til jernhydroksider og sulfater

  • Ligner pyritt, men har forskjellig krystallform og er litt blekere på frisk flate

  • Vanlig i hydrotermale avsetninger


Molybdenitt
Molybdenitt

  • MoS2

  • Heksagonal

  • H = 1-1.5

  • Sp.v. 4.62-4.73

  • Lagdelt struktur med sjikt av Mo i oktaedrisk koordinasjon med S

    • Sjiktene er bundet sammen av svake bindinger som gir perfekt kløv langs {001}


Molybdenitt1
Molybdenitt

  • Krystaller er heksagonale plater eller korte heksagonale prismer

  • Bøyelige men uelastiske spalteflak

  • Kjennes fettaktig ut

  • Metallisk glans

  • Blygrå

  • Blågrå strek - grønn på glassert porselen


Molybdenitt2
Molybdenitt

  • Ligner på grafitt, men har en mer blåaktig fargetone, og strekfargen på glassert porselen er grønn (grafitt har svart strek)

  • I hydrotermale årer og disseminasjons-avsetninger

  • Viktigste kilde for molybden

    • stållegeringer

    • smøremiddel


Gedigne elementer

Gedigne elementer

Metaller

Halvmetaller

Ikke-metaller


Klassifikasjon av gedigne elementer
Klassifikasjon av gedigne elementer

Metaller

Gullgruppa

Kopper

Sølv

Gull

Platinagruppa

Palladium

Platina

Platiniridium

Jerngruppa

Jern

Kamasitt

Taenitt

Halvmetaller

Arsen (As)

Vismut (Bi)

Antimon (Sb)

Ikke-metaller

Grafitt (C)

Diamant (C)

Svovel (S)


Metaller

Metaller

Gullgruppa


Kopper
Kopper

  • Cu

  • Kubisk

  • H = 2.5-3

  • Sp.v. 8.95

  • Kan inneholde litt gull

  • Sjeldne krystaller er kubiske eller dodekaedriske


Kopper cu
Kopper Cu

  • Oftere dendrittisk eller massiv

  • Myk, deformerbar

  • Metallisk

  • Oftest assosiert med mafiske vulkanske bergarter dannet ved reaksjon mellom Cu-holdige løsninger og Fe-førende mineraler



S lv ag
Sølv Ag

  • H = 2.5 - 3

  • Sp.v. 10.1 - 11.1

  • Kan inneholde litt Au

  • Krystaller uvanlig

  • Trådformige masser, plater eller sprekkefyllinger mer vanlig


S lv ag1
Sølv Ag

  • Metallisk

  • Sølvfarget, ofte med grålig til svart belegg

  • Vanligst i den oksiderte delen av sølvførende hydrotermale avsetninger

  • Utstrakt bruk

    • sølvtøy

    • smykker

    • elektronikk

    • foto



Gull au
Gull Au

Kubisk

H = 2.5-3

Sp.v. 19.3

Noe Ag og Cu kan gå inn

Krystaller er oktaedre,

dodekaedre eller kuber

Lett smibar


Gull au1
Gull Au

Et veldig stabilt metall

Forvitrer ikke

Kan forveksles med kopperkis/chalcopyritt og pyritt, men er bløtere og har større tetthet

Opptrer i gullførende sulfidforekomster




Gull

Årer i kalkstein


Gullnuggets
Gullnuggets

  • Opptrer som nuggets i tungmineralfraksjonen i alluviale avsetninger


Platina pt
Platina Pt

  • Assosiert med ultramafiske magmatiske bergarter

  • Anrikes i alluviale forekomster

Pt-nuggets






Svovel s
Svovel S

  • Ortorombisk (a-svovel)

  • Her også to monokline polymorfer (b- og g-svovel)

  • Harpiksaktig

  • Gul til gulbrun

  • Kan omdannes til sulfater

    • gips

    • anhydritt


Svovel
Svovel

  • Brenner

  • Opptrer rundt fumaroler og varme kilder i forbindelse med vulkansk aktivitet

  • Kan avsettes direkte fra gassform

  • Kan også dannes som resultat av bakterier som livnærer seg på sulfater


Svovel1
Svovel

  • Største forekomster er assosiert med salt-domer dannet i marine evaporittforekomster

  • Til produksjon av svovelsyre


Grafitt c
Grafitt C

  • Heksagonal

  • H = 1-2

  • Flakformete heksagonale krystaller

  • Perfekt kløv langs {001}

  • Fleksible spalteflak


Grafitt c1
Grafitt C

  • Matt metallisk glans

  • Svart

  • Svart strek

  • Kjennes fettaktig ut

  • Gir svart strek på papir

  • Molybdenitt gir blågrå strek på papir og grønnlig strek på glasert porselen


Grafitt c2
Grafitt C

  • Et vanlig mineral i

    • pelittiske metamorfe bergarter av paleozoiske aldre eller yngre

      • fyllitt

      • glimmerskifere

    • også i marmor og skarnbergarter

    • Dannet som resultat av nedbrytning av organisk materiale


Grafitt c3
Grafitt C

  • Grafitt finnes også i metamorfe bergarter av Prekambrisk alder - enten fra

    • organisk opprinnelse

    • reduksjon av karbonatlag


Grafitt c4
Grafitt C

  • Stor anvendelse

    • blyanter

    • smøremiddel

    • elektronikk

    • pakninger

    • støpeformer


Diamant c
Diamant (C)

  • Kubisk

  • H = 10

  • Sp.v. 3.511

  • Krystaller er oktaedre, sjeldnere kuber eller dodekaedre

  • Perfekt kløv på {111}

  • Konkoidalt brudd


Diamant
Diamant

  • Diamantaktig glans

  • Diamant av smykkesteinskvalitet er fargeløs

  • Forekommer ellers i flere fargevarianter

  • Høy lysbrytningsindeks


Diamant1
Diamant

  • Opptrer i den magmatiske bergarten kimberlitt og beslektede ultramafiske bergarter som granatperidotitt

  • Dannes under høye trykk (> 3.5 GPa) i jordas indre

  • Er funnet i noen ultra-høytrykks metamorfe bergarter (eklogitter og assosierte gneiser)


Diamant2
Diamant

  • Smykkestein

  • Slipe- og poleringsmiddel

  • Borkroner

  • Diamantsager (for saging av stein og betong)