Betydningen av foreldrest tte
Download
1 / 40

Betydningen av Foreldrestøtte - PowerPoint PPT Presentation


  • 151 Views
  • Uploaded on

Betydningen av Foreldrestøtte . Fokus på «De glemte årene». Frode Jøsang Lenden skole, avdeling Ramsvik utadrettet. Porsholen skole 6/3-2014. Høy generell kvalitet på skolen. Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Betydningen av Foreldrestøtte ' - misu


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Betydningen av foreldrest tte

Betydningen av Foreldrestøtte

Fokus på «De glemte årene»

Frode Jøsang

Lenden skole, avdeling Ramsvik utadrettet

Porsholen skole 6/3-2014


Høy generell kvalitet på skolen

Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole

Å skape en prestasjonskultur der alle og gjør sitt beste krever et tett hjem/skolesamarbeid med vekt på felles verdier, holdninger og samhandling.

Innflytelse :

At foreldre sikres medvirkning og at synspunkter ivaretas.

Informativt samarbeid

( åpenhet begge veier)

Dialog

Å kunne diskutere, løse problemer i fellesskap, ha felles mål.


Hjem skolesamarbeid
Hjem- skolesamarbeid

  • Klar sammenheng mellom hvor godt en elev klarer seg på skolen ( både faglig og sosialt) og hvor godt foreldrene opplever samarbeidet med skole.

  • ca 10 % av foreldrene opplever forholdet til lærer/skole som problematisk.

  • Klar sammenheng mellom lærers opplevelse av å ha kontroll i klasserommet og foreldrenes opplevelse av et positivt forhold mellom hjem og skole.

  • Klar sammenheng mellom familiens bakgrunn og hvor dypt samarbeid de opplever.

  • Klar sammenheng hvor godt foreldrene opplever samarbeidet og rektors rolle i personalet, kulturen i skolen for samarbeid og lærers personlige mestrings- og stressnivå. Lærere som har en tendens til å bli emosjonelle i møte med elever, har også en større tendens til enten å devaluere foreldre eller legge skyld på foreldre når det oppstår vansker i samarbeidet.



Barneskolen
Barneskolen

  • 1-3 klasse er årene for utvikling av vennskap og relasjoner til jevnaldrende.

  • 4-7 klasse er årene for sosial sammenligning der elevene for første gang virkelig møter erfaringer knyttet til suksess og nederlag. Disse årene er særdeles viktige for elevenes skolemotivasjon og forventninger om å mestre.


3 sentrale gap i norsk skole
3 sentrale gap i Norsk skole

  • Sosial/sosialøkonomisk bakgrunn som forklaring på forskjell i skoleprestasjoner.

  • Mellom jenter og gutter. (utgjør 0.3-0.7 karakterpoeng)

  • Stort kompetansegap mellom de ”flinke” og ”svake” elevene.


Endringer p 2000 tallet
Endringer på 2000-tallet

  • Fra 2003 til 2013 er betydningen av sosial bakgrunn halvert fra 13% til 7%. Likheten i Norsk skole er økt i stor grad. ( snitt i Europa er 15%)

  • Bråk i skolen er sterkt redusert fra 41% i 2003 til 29% i 2013. 18% færre rektorer som sier at deres skole er preget av bråk/uro.

  • 87% av elevene sier at de trives i norsk skole. Trivselen er økende. Snitt i Europa er 80%. ( Finland 67%)

  • Forekomst av mobbing er redusert .20% av rektorene mente i 2000 at deres skole hadde et mobbeproblem, 2012 mente 9% det samme.

  • MOBBET(elevundersøkelse 2013) 85,21 (Aldri) %10,28%(sjeldent) 1.85% ( 1 gang pr. mnd) 1.09% ( 1 gang pr uke) 1.57% (flere ganger pr uke)

  • Totalt 4.51% av elevene opplever seg mobbet. Klar nedgang fra tidligere.


Prestasjonsutviklingsl pet
Prestasjonsutviklingsløpet

Barnetrinn

Ungdomstrinn

Elevene deles inn i 5 kompetansenivåer

K1 K2 K3 K4 K5

Elevene deles inn i 3 kompetansenivåer

K1 K2 K3

Grunnlaget for en elevs kompetanse/prestasjonsutvikling legges primært i de 4-5 første årene på barnetrinnet. Det er over 80% sjanse for at en elev i 5-6 kl vil tilhøre samme kompetansegruppe i 9.klasse på ungdomstrinnet. Motivasjon, utholdenhet, målorientering, mestringsforventninger, relevans etc. grunnlegges tidlig.


Det er mødrene som står for størst sosial støtte i forhold til skole.

Fedre

Mødre

70-80%

15% like mye

5%

  • Leksehjelp

  • Fremmøtepåkonferanser-foreldremøter etc.

  • Kontakt med lærere/skole.

  • Deltakelse ( turer, oppvisninger etc)

  • Oppfølgingavskolerelaterte ting.

Ref.Thomas Nordahl


Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University , VG 3/7-05 side 53

Barn og ulikheter.

Den viktigstefaktoreni barns utviklingoglæring ( suksesspåskolen) erkjærlighetogdelaktighetfrabeggeforeldrene.(uansettom de erskiltellerborsammen) Beggeforeldrenesstimuleringer 6 ganger viktigereenndetsomskjerpåskolen.Dersomvi klarer å fåalleforeldrenetil å stimulere sine barn like godt, såvildetteredusereforskjellenmellomelevenei en klasse med 30%.

Størstbetydningharforeldrenesstimuleringmellom 3-7 årsalderen, i 16-års alderenovertarskolensom den viktigstfaktoren, men foreldreneerviktigeogsåidennealderen. ( Desforges 05)

Barn trengerpositivpåvirkningogstimulansfrabeggeforeldreneiforholdtilskoleprestasjoner. Nårmordeltarfårdet en anneneffektennnår far deltar ,ognårbeggedeltarsåfårdet en anneneffektenn bare den eneeraktiv. (Winquist 1999) k


Foreldrest tte
Foreldrestøtte 3/7-05 side 53

3 ganger mindre sjanse for psykosomatiske plager og stresslidelser: Hodepine, muskel/skjelett-lidelser, mage/tarmplager

Sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og psykisk helse

Emosjonell støtte

Skolefaglig støtte


Betydning av foreldrest tte
Betydning av foreldrestøtte 3/7-05 side 53

.27

.30

.25

Sammenheng med barnets relasjoner/vennskap til jevnaldrende

Sammenheng med elevens relasjonertillæreren

Sammenheng om eleven trives på skolen

Ref. Hjemogskole, Thomas Nordahl, Universitetsforlaget2007 f


Hva er egentlig oppdragelse ? 3/7-05 side 53

Bekrefte det du vil ha mer av.

Trekanten

Selv gjøre/etterleve

Tilrettelegge for, trene, praktisere øve.

Hvordan vi forholder oss til problemer.

Hvordan vi behandler våre venner.

Grunnstemning ( positiv-negativ)

Markere tydelig hva du ikke vil ha.

Ulikt fokus i ulike aldre

Positiv regulering


Positiv fokus innebærer : 3/7-05 side 53

Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger

Oppmuntring

Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv.

Anerkjennelse

Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv.


Autoritetsperspektivet i oppdragelse ref baumrind d 1991
Autoritetsperspektivet i oppdragelse. 3/7-05 side 53Ref. Baumrind,D 1991

Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil

Kontroll

30%

Autoritær

Autoritativ

Fravær av

varme og omtanke

Varme

Forsømmende/ Neglisjerende

Ettergivende

20%

30%

% andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs

Fravær av kontroll


Foreldrerolle
Foreldrerolle 3/7-05 side 53

Autentiske foreldre

Tydelige foreldre

  • Markerer seg

  • Sier klart fra

  • Positivt grensesettende

  • Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor”

  • Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for.

  • Påvirker positivt

  • Er viktige og betydningsfulle

  • Viser verdier og retning.

  • Etterlever og praktiserer selv.


Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering
Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering 3/7-05 side 53

Regulering av emosjoner

4 temperamentstiler

1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige

Får lett venner

40%

Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007

2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør.

10%

3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende.

15%

Er tilbakeholdne i forhold til vennskap

4. Blandingsstil : Variabel

35%


Kvalitet for omsorg 3/7-05 side 53

NB!!!Fortrolighet/åpenhet/ dialog

RELATERING

( nærhet-kjærlighet)

4

1

3

2

STRUKTURERING

( forutsigbarhet-oppfølging)

Aldersadekvat

fokus


Reguleringsperspektivet 3/7-05 side 53

  • Regulering dreier seg som oftest om :

  • Leggerutiner/søvn : Mer og mer utfordrende med stigende alder.

Mors utdanningsnivå er den faktor som har størst effekt på søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og skole-prestasjoner.

  • Lekser ( når , hvor )

  • Innetider

  • Mediabruk

  • Kosthold


Positiv regulering ( grønn farge) 3/7-05 side 53

  • Positive bekreftelser

  • Bruk av gyldne øyeblikk ( begrunne-forklare-utdype)

  • Alvorlig samtale-konfrontering

  • Klargjøring ( mulige konsekvenser)

  • Naturlige konsekvenser

  • Bortfall av privilegier

  • Utviklingskonsekvenser

  • Behovskonsekvenser

  • Straff


3 viktige perspektiver i oppdragelse som har betydning for barns utvikling:

NB!!!!!!!Kvaliten på tilknytning mellom foreldre og barn

Grad av stimulering til autonomi

Grad av positiv regulering


1 4 klasse
1-4 klasse barns utvikling:

Årene for sosial kompetanse :

  • Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i denne perioden)

  • Perspektivtaking.

  • Fleksibilitet.

  • Følelsesregulering.

  • Emosjonelt språk.

Tilpasning

Skoleprestasjoner

Selvkontroll

Vennskap


Sosial kompetanse
Sosial kompetanse barns utvikling:

  • Selvkontroll (NB!!!! Vennskap-tilpasning- skoleprestasjoner)

  • Samarbeid ( NB!!! Lekekompetanse-fleksibilitet)

  • Empati (NB!! Vennskap)

  • Ansvarlighet

  • Selvhevdelse

  • Sosiale ferdigheter


Vennskap i et barns utvikling:oppdragerperspektiv

Svært viktig fra 1-4 klasse


Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land barns utvikling:

Ref. Social Determinant ofHelath and WellBeingamong Young People , Currie et al 2012

Vennskap med de som de går i klasse sammen med.

Snitt ranking

5/38

Snitt ranking 6/38

Snitt ranking 8/38

100%

82%

81%

80%

77%

76%

75%

0%

11 år Jente

11 år Gutt

13 år Jente

13 år Gutt

15 år Jente

15 år gutt


Hvor ofte opplever jeg å bli holdt utenfor av andre elever? barns utvikling:

Elevundersøkelsen 2013

8,7%

33906 elever


Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 barns utvikling:

Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”.

Relativ tenkning

Absolutt tenkning

  • Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg.

  • Fleksibilitet og gjensidig tilpasning.

  • Fange opp emosjonell informasjon fra andre.

  • Speile seg i andre.

  • Lese sosiale situasjoner.

Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst .

.


Yngre barns vurderer andre barns barns utvikling:popularitet i forhold til 3 kriterier : ( Borge, 2009) som samsvarer noe mer med kriterier for vennskap.

Prososiale kriterier som er viktige for barn.

Å kunne dele

Å kunne hjelpe

Å kunne trøste

Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status. Disse sliter også med vennskap.


De glemte rene fra 4 7 kl
De glemte årene fra 4-7 kl barns utvikling:

  • Sterk økning i sosial sammenligning

  • Sterk nedgang i generell skolemotivasjon fra og med 4.klasse.

  • Obs!!!! Gutter.( matte)

  • Fortrolighetens år.

  • Selvbildets år. Akademisk selvbilde formes mest i denne perioden.


Flow teori og l ringstrykk
Flow – teori og læringstrykk barns utvikling:

Mange hevder at både foreldre og lærere stiller for små krav til elevene, har utydelige forventninger og for mye ettergivenhet.

Krav/Utfordringer

Høye forventninger

Lave forventninger (Ettergivenhet)-Lært hjelpeløshet)

Støtte/muligheter/ hjelp

Ref. Csikszentmihalyi.


Hva skaper trivsel for barns utvikling:elever?

Klar sammenheng mellom trivsel og læring ( ref. R.Haugen/Samdahl)

Trivselen har økt de siste 5 årene i norsk skole og er helt på topp i Europeisk sammenheng.

  • Gode relasjoner til jevnaldrende, minst 1 venn i klassen

  • Opplevelsen av å være i flyt ( krav-støtte-mestring-forventninger)

  • Et godt forhold til læreren.

  • Fremtidstro og fremtidsperspektiver og mulige selv.

  • Et positivt og inkluderende klima i klassen .

  • God foreldrestøtte.


Ref.Adler&Adler barns utvikling:

Læringsmiljø og spillteori

Elite

PRESTASJONER

MAKT

STATUS

TILHØRIGHET

Strebere

SPILLET

Stabile vennegrupper

Søkende

Marginale grupper

Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting


Kompetanse, skoleprestasjoner og barns utvikling:foreldrestøtte.


Foreldre engasjement
Foreldre-engasjement barns utvikling:

  • Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen 99,8%

  • Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er viktig 98,3%

  • Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3%

  • Å spørre hva barnet har i lekser 90,4%

  • Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse 5,1%

  • Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6%

  • Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det

    som foregår på skolen 3,9%

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007


Generelle trekk ved hjem skole samarbeidet
Generelle trekk ved hjem-skole samarbeidet barns utvikling:

  • Delta på konferansetimer : 95,6%

  • Delta på foreldremøte ( klasse) 94,3%

  • Deltatt på arrangementer/dugnader 76,2%

  • Telefon kontakt 53,2%

  • Annen kontakt 33%

  • Samtale i hjemmet1,5%

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007


Hjelper barns utvikling:foreldrene mine meg med lekserellerfaglige ting hjemme?

Aldri I liten grad En del Mye

6% 15% 35% 43%

21% får liten eller ingen støtte : Hvem er så disse elevene? Elever som er kompetente og klarer seg selv? Elever som hadde hatt ekstra behov for hjelp og støtte og som befinner seg på lave kompetansenivåer? k



Foreldre som ressurs barns utvikling:

Viktigheten av foreldrenes roll i utvikling av barnas skoleprestasjoner

Å skjønne, forstå hvorfor vi må hjelpe til, at vi er betydningsfulle og hva vi kan gjøre for å hjelpe.

Mening

Å se at hjelpen vår bidrar, har effekt,virkning.

Støtte

Innflytelse

Å oppleve at en har felles interesse og samhandler med andre om barnets læring ( andre foreldre-lærere-familiemedlemmer etc)

Ref.IngridBø (2002) -Begrepet :Indrevilkår for foreldreskap k



Samsvarer med fravær av problematferd hos barn/unge.ref.Gerald Patterson

De 6 hovedstrategiene

Alle har plikter for fellesskapet

Vi har felles møtepunkter

Vi gjør noe sammen

Vi har felles rutiner/spilleregler

Vi bekrefter det positive

Vi følger med barna våre


ad