betydningen av foreldrest tte
Download
Skip this Video
Download Presentation
Betydningen av Foreldrestøtte

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 40

Betydningen av Foreldrestøtte - PowerPoint PPT Presentation


  • 152 Views
  • Uploaded on

Betydningen av Foreldrestøtte . Fokus på «De glemte årene». Frode Jøsang Lenden skole, avdeling Ramsvik utadrettet. Porsholen skole 6/3-2014. Høy generell kvalitet på skolen. Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Betydningen av Foreldrestøtte ' - misu


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
betydningen av foreldrest tte

Betydningen av Foreldrestøtte

Fokus på «De glemte årene»

Frode Jøsang

Lenden skole, avdeling Ramsvik utadrettet

Porsholen skole 6/3-2014

slide2

Høy generell kvalitet på skolen

Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole

Å skape en prestasjonskultur der alle og gjør sitt beste krever et tett hjem/skolesamarbeid med vekt på felles verdier, holdninger og samhandling.

Innflytelse :

At foreldre sikres medvirkning og at synspunkter ivaretas.

Informativt samarbeid

( åpenhet begge veier)

Dialog

Å kunne diskutere, løse problemer i fellesskap, ha felles mål.

hjem skolesamarbeid
Hjem- skolesamarbeid
  • Klar sammenheng mellom hvor godt en elev klarer seg på skolen ( både faglig og sosialt) og hvor godt foreldrene opplever samarbeidet med skole.
  • ca 10 % av foreldrene opplever forholdet til lærer/skole som problematisk.
  • Klar sammenheng mellom lærers opplevelse av å ha kontroll i klasserommet og foreldrenes opplevelse av et positivt forhold mellom hjem og skole.
  • Klar sammenheng mellom familiens bakgrunn og hvor dypt samarbeid de opplever.
  • Klar sammenheng hvor godt foreldrene opplever samarbeidet og rektors rolle i personalet, kulturen i skolen for samarbeid og lærers personlige mestrings- og stressnivå. Lærere som har en tendens til å bli emosjonelle i møte med elever, har også en større tendens til enten å devaluere foreldre eller legge skyld på foreldre når det oppstår vansker i samarbeidet.
barneskolen
Barneskolen
  • 1-3 klasse er årene for utvikling av vennskap og relasjoner til jevnaldrende.
  • 4-7 klasse er årene for sosial sammenligning der elevene for første gang virkelig møter erfaringer knyttet til suksess og nederlag. Disse årene er særdeles viktige for elevenes skolemotivasjon og forventninger om å mestre.
3 sentrale gap i norsk skole
3 sentrale gap i Norsk skole
  • Sosial/sosialøkonomisk bakgrunn som forklaring på forskjell i skoleprestasjoner.
  • Mellom jenter og gutter. (utgjør 0.3-0.7 karakterpoeng)
  • Stort kompetansegap mellom de ”flinke” og ”svake” elevene.
endringer p 2000 tallet
Endringer på 2000-tallet
  • Fra 2003 til 2013 er betydningen av sosial bakgrunn halvert fra 13% til 7%. Likheten i Norsk skole er økt i stor grad. ( snitt i Europa er 15%)
  • Bråk i skolen er sterkt redusert fra 41% i 2003 til 29% i 2013. 18% færre rektorer som sier at deres skole er preget av bråk/uro.
  • 87% av elevene sier at de trives i norsk skole. Trivselen er økende. Snitt i Europa er 80%. ( Finland 67%)
  • Forekomst av mobbing er redusert .20% av rektorene mente i 2000 at deres skole hadde et mobbeproblem, 2012 mente 9% det samme.
  • MOBBET(elevundersøkelse 2013) 85,21 (Aldri) %10,28%(sjeldent) 1.85% ( 1 gang pr. mnd) 1.09% ( 1 gang pr uke) 1.57% (flere ganger pr uke)
  • Totalt 4.51% av elevene opplever seg mobbet. Klar nedgang fra tidligere.
prestasjonsutviklingsl pet
Prestasjonsutviklingsløpet

Barnetrinn

Ungdomstrinn

Elevene deles inn i 5 kompetansenivåer

K1 K2 K3 K4 K5

Elevene deles inn i 3 kompetansenivåer

K1 K2 K3

Grunnlaget for en elevs kompetanse/prestasjonsutvikling legges primært i de 4-5 første årene på barnetrinnet. Det er over 80% sjanse for at en elev i 5-6 kl vil tilhøre samme kompetansegruppe i 9.klasse på ungdomstrinnet. Motivasjon, utholdenhet, målorientering, mestringsforventninger, relevans etc. grunnlegges tidlig.

slide9

Det er mødrene som står for størst sosial støtte i forhold til skole.

Fedre

Mødre

70-80%

15% like mye

5%

  • Leksehjelp
  • Fremmøtepåkonferanser-foreldremøter etc.
  • Kontakt med lærere/skole.
  • Deltakelse ( turer, oppvisninger etc)
  • Oppfølgingavskolerelaterte ting.

Ref.Thomas Nordahl

slide10

Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University , VG 3/7-05 side 53

Barn og ulikheter.

Den viktigstefaktoreni barns utviklingoglæring ( suksesspåskolen) erkjærlighetogdelaktighetfrabeggeforeldrene.(uansettom de erskiltellerborsammen) Beggeforeldrenesstimuleringer 6 ganger viktigereenndetsomskjerpåskolen.Dersomvi klarer å fåalleforeldrenetil å stimulere sine barn like godt, såvildetteredusereforskjellenmellomelevenei en klasse med 30%.

Størstbetydningharforeldrenesstimuleringmellom 3-7 årsalderen, i 16-års alderenovertarskolensom den viktigstfaktoren, men foreldreneerviktigeogsåidennealderen. ( Desforges 05)

Barn trengerpositivpåvirkningogstimulansfrabeggeforeldreneiforholdtilskoleprestasjoner. Nårmordeltarfårdet en anneneffektennnår far deltar ,ognårbeggedeltarsåfårdet en anneneffektenn bare den eneeraktiv. (Winquist 1999) k

foreldrest tte
Foreldrestøtte

3 ganger mindre sjanse for psykosomatiske plager og stresslidelser: Hodepine, muskel/skjelett-lidelser, mage/tarmplager

Sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og psykisk helse

Emosjonell støtte

Skolefaglig støtte

betydning av foreldrest tte
Betydning av foreldrestøtte

.27

.30

.25

Sammenheng med barnets relasjoner/vennskap til jevnaldrende

Sammenheng med elevens relasjonertillæreren

Sammenheng om eleven trives på skolen

Ref. Hjemogskole, Thomas Nordahl, Universitetsforlaget2007 f

slide13

Hva er egentlig oppdragelse ?

Bekrefte det du vil ha mer av.

Trekanten

Selv gjøre/etterleve

Tilrettelegge for, trene, praktisere øve.

Hvordan vi forholder oss til problemer.

Hvordan vi behandler våre venner.

Grunnstemning ( positiv-negativ)

Markere tydelig hva du ikke vil ha.

Ulikt fokus i ulike aldre

Positiv regulering

slide14

Positiv fokus innebærer :

Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger

Oppmuntring

Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv.

Anerkjennelse

Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv.

autoritetsperspektivet i oppdragelse ref baumrind d 1991
Autoritetsperspektivet i oppdragelse. Ref. Baumrind,D 1991

Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil

Kontroll

30%

Autoritær

Autoritativ

Fravær av

varme og omtanke

Varme

Forsømmende/ Neglisjerende

Ettergivende

20%

30%

% andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs

Fravær av kontroll

foreldrerolle
Foreldrerolle

Autentiske foreldre

Tydelige foreldre

  • Markerer seg
  • Sier klart fra
  • Positivt grensesettende
  • Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor”
  • Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for.
  • Påvirker positivt
  • Er viktige og betydningsfulle
  • Viser verdier og retning.
  • Etterlever og praktiserer selv.
temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering
Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering

Regulering av emosjoner

4 temperamentstiler

1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige

Får lett venner

40%

Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007

2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør.

10%

3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende.

15%

Er tilbakeholdne i forhold til vennskap

4. Blandingsstil : Variabel

35%

slide18

Kvalitet for omsorg

NB!!!Fortrolighet/åpenhet/ dialog

RELATERING

( nærhet-kjærlighet)

4

1

3

2

STRUKTURERING

( forutsigbarhet-oppfølging)

Aldersadekvat

fokus

slide19

Reguleringsperspektivet

  • Regulering dreier seg som oftest om :
  • Leggerutiner/søvn : Mer og mer utfordrende med stigende alder.

Mors utdanningsnivå er den faktor som har størst effekt på søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og skole-prestasjoner.

  • Lekser ( når , hvor )
  • Innetider
  • Mediabruk
  • Kosthold
slide20

Positiv regulering ( grønn farge)

  • Positive bekreftelser
  • Bruk av gyldne øyeblikk ( begrunne-forklare-utdype)
  • Alvorlig samtale-konfrontering
  • Klargjøring ( mulige konsekvenser)
  • Naturlige konsekvenser
  • Bortfall av privilegier
  • Utviklingskonsekvenser
  • Behovskonsekvenser
  • Straff
slide21

3 viktige perspektiver i oppdragelse som har betydning for barns utvikling:

NB!!!!!!!Kvaliten på tilknytning mellom foreldre og barn

Grad av stimulering til autonomi

Grad av positiv regulering

1 4 klasse
1-4 klasse

Årene for sosial kompetanse :

  • Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i denne perioden)
  • Perspektivtaking.
  • Fleksibilitet.
  • Følelsesregulering.
  • Emosjonelt språk.

Tilpasning

Skoleprestasjoner

Selvkontroll

Vennskap

sosial kompetanse
Sosial kompetanse
  • Selvkontroll (NB!!!! Vennskap-tilpasning- skoleprestasjoner)
  • Samarbeid ( NB!!! Lekekompetanse-fleksibilitet)
  • Empati (NB!! Vennskap)
  • Ansvarlighet
  • Selvhevdelse
  • Sosiale ferdigheter
slide24

Vennskap i et oppdragerperspektiv

Svært viktig fra 1-4 klasse

slide25

Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land

Ref. Social Determinant ofHelath and WellBeingamong Young People , Currie et al 2012

Vennskap med de som de går i klasse sammen med.

Snitt ranking

5/38

Snitt ranking 6/38

Snitt ranking 8/38

100%

82%

81%

80%

77%

76%

75%

0%

11 år Jente

11 år Gutt

13 år Jente

13 år Gutt

15 år Jente

15 år gutt

slide27

Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5

Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”.

Relativ tenkning

Absolutt tenkning

  • Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg.
  • Fleksibilitet og gjensidig tilpasning.
  • Fange opp emosjonell informasjon fra andre.
  • Speile seg i andre.
  • Lese sosiale situasjoner.

Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst .

.

slide28

Yngre barns vurderer andre barns popularitet i forhold til 3 kriterier : ( Borge, 2009) som samsvarer noe mer med kriterier for vennskap.

Prososiale kriterier som er viktige for barn.

Å kunne dele

Å kunne hjelpe

Å kunne trøste

Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status. Disse sliter også med vennskap.

de glemte rene fra 4 7 kl
De glemte årene fra 4-7 kl
  • Sterk økning i sosial sammenligning
  • Sterk nedgang i generell skolemotivasjon fra og med 4.klasse.
  • Obs!!!! Gutter.( matte)
  • Fortrolighetens år.
  • Selvbildets år. Akademisk selvbilde formes mest i denne perioden.
flow teori og l ringstrykk
Flow – teori og læringstrykk

Mange hevder at både foreldre og lærere stiller for små krav til elevene, har utydelige forventninger og for mye ettergivenhet.

Krav/Utfordringer

Høye forventninger

Lave forventninger (Ettergivenhet)-Lært hjelpeløshet)

Støtte/muligheter/ hjelp

Ref. Csikszentmihalyi.

slide31

Hva skaper trivsel for elever?

Klar sammenheng mellom trivsel og læring ( ref. R.Haugen/Samdahl)

Trivselen har økt de siste 5 årene i norsk skole og er helt på topp i Europeisk sammenheng.

  • Gode relasjoner til jevnaldrende, minst 1 venn i klassen
  • Opplevelsen av å være i flyt ( krav-støtte-mestring-forventninger)
  • Et godt forhold til læreren.
  • Fremtidstro og fremtidsperspektiver og mulige selv.
  • Et positivt og inkluderende klima i klassen .
  • God foreldrestøtte.
slide32

Ref.Adler&Adler

Læringsmiljø og spillteori

Elite

PRESTASJONER

MAKT

STATUS

TILHØRIGHET

Strebere

SPILLET

Stabile vennegrupper

Søkende

Marginale grupper

Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting

foreldre engasjement
Foreldre-engasjement
  • Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen 99,8%
  • Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er viktig 98,3%
  • Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3%
  • Å spørre hva barnet har i lekser 90,4%
  • Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse 5,1%
  • Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6%
  • Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det

som foregår på skolen 3,9%

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

generelle trekk ved hjem skole samarbeidet
Generelle trekk ved hjem-skole samarbeidet
  • Delta på konferansetimer : 95,6%
  • Delta på foreldremøte ( klasse) 94,3%
  • Deltatt på arrangementer/dugnader 76,2%
  • Telefon kontakt 53,2%
  • Annen kontakt 33%
  • Samtale i hjemmet1,5%

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

slide36

Hjelperforeldrene mine meg med lekserellerfaglige ting hjemme?

Aldri I liten grad En del Mye

6% 15% 35% 43%

21% får liten eller ingen støtte : Hvem er så disse elevene? Elever som er kompetente og klarer seg selv? Elever som hadde hatt ekstra behov for hjelp og støtte og som befinner seg på lave kompetansenivåer? k

slide38

Foreldre som ressurs

Viktigheten av foreldrenes roll i utvikling av barnas skoleprestasjoner

Å skjønne, forstå hvorfor vi må hjelpe til, at vi er betydningsfulle og hva vi kan gjøre for å hjelpe.

Mening

Å se at hjelpen vår bidrar, har effekt,virkning.

Støtte

Innflytelse

Å oppleve at en har felles interesse og samhandler med andre om barnets læring ( andre foreldre-lærere-familiemedlemmer etc)

Ref.IngridBø (2002) -Begrepet :Indrevilkår for foreldreskap k

slide40

Samsvarer med fravær av problematferd hos barn/unge.ref.Gerald Patterson

De 6 hovedstrategiene

Alle har plikter for fellesskapet

Vi har felles møtepunkter

Vi gjør noe sammen

Vi har felles rutiner/spilleregler

Vi bekrefter det positive

Vi følger med barna våre

ad