gevinst av skogplanteforedling og litt om skogskj tsel med foredlede planter
Download
Skip this Video
Download Presentation
Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 30

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter - PowerPoint PPT Presentation


  • 86 Views
  • Uploaded on

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter. Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Heia i Grong, 11/4-2013. Skogplanteforedling - metoden Frøplantasje utvalg 1 . generasjon Plusstrær Testede plusstrær 2 . generasjon «Plusstrær»

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter' - milos


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
gevinst av skogplanteforedling og litt om skogskj tsel med foredlede planter

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter

Arne Steffenrem

Skogfrøverket / Skog oglandskap

Heiai Grong, 11/4-2013

slide2

Skogplanteforedling

- metoden

Frøplantasje utvalg

1. generasjon

Plusstrær

Testede plusstrær

2. generasjon

«Plusstrær»

Testet 2.generasjon

3. generasjon

«Plusstrær»

Testet 3.generasjon

…….

Evaluering

Genetiske

tynninger

Avkomforsøk

Utvalg

Frøplantasje / klonarkiv

Kontrollerte kryssn

Åpen pollingering

Blomstring og

frøproduksjon

Planting / såing

Produksjonsskog

Utvalg av

plusstrær

etablering av fr plantasje med poding
Etableringavfrøplantasje med poding

Foto: Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag

skogfr verkets strategiske plan for planteforedling i norge 2010 2040
Skogfrøverkets strategiske plan for planteforedling i Norge 2010 - 2040
  • Definere målene for foredlingen
    • I nært samspill med forvaltning, skogeiere, skogindustri og planteprodusenter
  • Primære treslag: Gran og fjelledelgran
  • Norsk skogplanteforedling skal de neste 30 årene:
    • bidra til en mer arealeffektiv produksjon av kvalitets tømmer av gran med målsetning om å øke skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn
    • gi granskoger med høyt opptak av CO2 og med høg genetisk variasjon som er robust for klimaforandringer
    • bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon av juletrekvaliteter av fjelledelgran
skogn ringens valg for de nye fr plantasjene
Skognæringensvalg for de nyefrøplantasjene
  • Økt vekst
  • Økt vekst; kontrollere kvalitet
    • “Relativ” densitet og kvistdiameter holdes uendret
    • Stammeretthet, kvistrikhet og fiberhelling holdes uendret
    • Forutsetter at skogskjøtselen kontrollerer diametertilvekst og kvistdiameter gjennom tetthet
  • Økt vekst under forutsetning av at andre egenskaper holdes uendret
    • Forholde seg til faktiske forhold og ikke relative verdier
    • Noe forbedring av vekst men materialene vil oppføre seg slik som i dag m.h.t. kvalitet
  • Optimalisere kvalitet; holde vekst uendret
    • Utvalg for rettere stammer, høyere densitet, lavere kvistdiameter og fiberhelling
    • Spesielle områder med mer spesifikke foredlingsmål
foredling tar tid men vi starter ikke p r 0
Foredling tar tid – men vi starter ikke på år 0
  • Foredlingen startet med plusstre-utvalg på 1960-tallet
  • De første avkomforsøkene anlagt 1975-1980
  • Testing over 20-30 år gir mye kunnskap om materialene
    • Volumproduksjon
    • Virkeskvalitet
  • Gevinst: Økt volumproduksjon, lik eller bedre kvalitet
  • Gevinst verdiskaping > Gevinst m3
    • Kortere omløpstid eller….
    • Større dimensjoner ved avvirkning
  • Gevinst = heving av bonitet
  • Gevinst = økt CO2-binding
hva med skogskj tselen med foredlet materiale
Hva med skogskjøtselen med foredlet materiale?
  • + 1 bonitetsklasse i produksjon på enkeltrenivå
  • + 1 bonitetsklasse i plantetall??
tidligere tiders utvalg eksempel fra svenneby fr plantasje
Tidligere tiders utvalg (eksempel fra Svenneby frøplantasje)

Kvistdiameter Densitet

kan vi kompensere lave plantetall med foredling for h yere kvalitet
Kan vi kompensere lave plantetall med foredling for høyere kvalitet?

Hvordan skal vi utnytte den genetiske ressursen best mulig? I dag er utvalget intermediært

bruk av foredlet fr i tr ndelag
Bruk av foredlet frø i Trøndelag
  • Undesløs frøplantasje (Gjøvik)
    • 2011: 500 000 planter/år = 11 % av total
    • K1-3, L1-2, M1, N1-2, Ji2-3
  • Lyngdal frøplantasje avd. Epledal (Lyngdal)
    • Svært lite brukt i Trøndelag nå
    • K1-3, L1-2, M1, N1-2, O1, P1, Q1, R1
erfaringer med undesl s
Erfaringer med Undesløs
  • De første Undesløsplantene ble satt ut i 2008
    • Frøsanking i 2006: Svært varm frømodning gir «ettereffekter». Senere vekststart om våren og sen vekstavslutning om høsten.
    • Ingen rapporter om omfattende skader
    • Snutebiller og ugress – ikke foredlingsspesifikt
    • Avkomforsøk plantet på fire lokaliteter i 2009
      • God overlevelse
      • Ingen frostskader så langt
    • Proveniensforsøk plantet i 2011
      • Tre lokaliteter: Midtre-Gauldal, Stjørdal, Grane
      • Vil gi oss en bedre pekepinn på om bruken kan utvides geografisk
    • Vil få mye bedre kunnskap om klimatilpassing fra forsøkene innen 2-3 år
    • Undesløs består av et utvalg av Lyngdal materialene
erfaringer med lyngdal
Erfaringer med Lyngdal
  • Gode undersøkelser fra mange forsøk
  • Ettereffekter fra frøproduksjonen på 58oN
    • Senere vekststart og –avslutning vs. bestandsfrø
    • Anbefalt brukt på arealer som ikke er frostutsatt (høst)
  • Plantefelt i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl. 2006a)
    • 111 felt med Lyngdal og bestandsfrø
    • Høyere tretall på flater med bestandsfrø, men lik overlevelse der dette kunne testes
    • Lik utvikling mhp vitalitet, skader og feil
  • Forsøk i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl 2006b)
    • Lik overlevelse
    • Lik eller mindre frekvens av skader og feil vs. bestandsfrø
    • 10 – 30 % bedre høydevekst etter 10-12 år
fors k med lyngdal erik i stj rdal m lt i 2011 30 r etter utplanting
Forsøk med Lyngdal (Erik.) i Stjørdalmålt i 2011, 30 år etter utplanting

Plantetall 250, overlevelse 91 %

Areal: 10 da

Middelhøyde 30 år: 8,4 m

Middeltrevolum 30 år: 40 liter

Stående volum: 9 m3/da

Observert H40 bonitet: G20 (G14 - G26)

(Bærlyng, blåbær, lågurt)

Klassisk forsøk med en plante fra hver

sort i hvert gjentak

Sorter: Familier fra Lyngdal Erikstad

Kontroller fra K1-K3

Foto: H.C. Brede

fr plantasjegevinst for lyngdal brukt i tr ndelag m lt i 2011 og 2012 30 r etter utplanting
Frøplantasjegevinst for Lyngdal brukt i TrøndelagMålt i 2011 og 2012, 30 år etter utplanting

Frøplantasjegevinst for hele Norge = 13 – 15 %

hva best r den sv rt h ye observerte fr plantasjegevinsten i tr ndelag av
Hva består den svært høye observerte frøplantasjegevinsten i Trøndelag av?
first observations of environmental modification of phenology
First observations of environmental modification of phenology

A region where phenology is important for survival

Bjørnstad (1981)

Lyngdalfrøplantasje

dekning fra fr plantasjer
Dekning fra frøplantasjer
  • Frøplantasjeproduksjon: 0.2 kg/da/år
  • Undesløs 60 da = 12 kg/år
    • J, K, L, N i høydelag 1-2
    • Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.3
  • Lyngdal avd. Epledal 75 da: 15 kg/år
    • J, K, L, M, N, O, P, Q, R i høydelag 1-2
    • Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.4
nye fr plantasjer for tr ndelag og helgeland
Nye frøplantasjer for Trøndelag og Helgeland
  • Testede materialer
    • Lyngdal og Undesløs
    • 1998 innsamlingen
  • 150 da, (40 – 60 x 3)
  • Godt klimaområde
    • Tørt
    • Varmt
    • Lite hegg
  • www.skogfroverket.no

Klimasoner jfr. hagebruk

klimatilpassing investering og risiko
Klimatilpassing, investering og risiko
  • Også «optimalt» tilpassede foryngelsesmaterialer kan bli skadet eller drept
tynning og utvalgseffekt
Tynning og utvalgseffekt
  • Densitet, kvistdiameter og ungdomsvedandel kontrolleres direkte gjennom tetthet
    • Størst effekt på kvist
    • Minst på ungdomsvedandel
  • Hva blir stående igjen etter tynning?
    • Lavtynning – grøvre kvist og lavere densitet på gjenstående
    • Høytynning – finere kvist og høyere densitet på gjenstående
  • Hva om vi ikke skal tynne?
  • Valgmuligheter og risiko
ad