Gevinst av skogplanteforedling og litt om skogskj tsel med foredlede planter
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 30

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter PowerPoint PPT Presentation


  • 54 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter. Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Heia i Grong, 11/4-2013. Skogplanteforedling - metoden Frøplantasje utvalg 1 . generasjon Plusstrær Testede plusstrær 2 . generasjon «Plusstrær»

Download Presentation

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Gevinst av skogplanteforedling og litt om skogskj tsel med foredlede planter

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter

Arne Steffenrem

Skogfrøverket / Skog oglandskap

Heiai Grong, 11/4-2013


Gevinst av skogplanteforedling og litt om skogskj tsel med foredlede planter

Skogplanteforedling

- metoden

Frøplantasje utvalg

1. generasjon

Plusstrær

Testede plusstrær

2. generasjon

«Plusstrær»

Testet 2.generasjon

3. generasjon

«Plusstrær»

Testet 3.generasjon

…….

Evaluering

Genetiske

tynninger

Avkomforsøk

Utvalg

Frøplantasje / klonarkiv

Kontrollerte kryssn

Åpen pollingering

Blomstring og

frøproduksjon

Planting / såing

Produksjonsskog

Utvalg av

plusstrær


Etablering av fr plantasje med poding

Etableringavfrøplantasje med poding

Foto: Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag


Skogfr verkets strategiske plan for planteforedling i norge 2010 2040

Skogfrøverkets strategiske plan for planteforedling i Norge 2010 - 2040

  • Definere målene for foredlingen

    • I nært samspill med forvaltning, skogeiere, skogindustri og planteprodusenter

  • Primære treslag: Gran og fjelledelgran

  • Norsk skogplanteforedling skal de neste 30 årene:

    • bidra til en mer arealeffektiv produksjon av kvalitets tømmer av gran med målsetning om å øke skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn

    • gi granskoger med høyt opptak av CO2 og med høg genetisk variasjon som er robust for klimaforandringer

    • bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon av juletrekvaliteter av fjelledelgran


Skogn ringens valg for de nye fr plantasjene

Skognæringensvalg for de nyefrøplantasjene

  • Økt vekst

  • Økt vekst; kontrollere kvalitet

    • “Relativ” densitet og kvistdiameter holdes uendret

    • Stammeretthet, kvistrikhet og fiberhelling holdes uendret

    • Forutsetter at skogskjøtselen kontrollerer diametertilvekst og kvistdiameter gjennom tetthet

  • Økt vekst under forutsetning av at andre egenskaper holdes uendret

    • Forholde seg til faktiske forhold og ikke relative verdier

    • Noe forbedring av vekst men materialene vil oppføre seg slik som i dag m.h.t. kvalitet

  • Optimalisere kvalitet; holde vekst uendret

    • Utvalg for rettere stammer, høyere densitet, lavere kvistdiameter og fiberhelling

    • Spesielle områder med mer spesifikke foredlingsmål


Foredlingsgevinst kning av boniteten

Foredlingsgevinst = økning av boniteten


Foredling tar tid men vi starter ikke p r 0

Foredling tar tid – men vi starter ikke på år 0

  • Foredlingen startet med plusstre-utvalg på 1960-tallet

  • De første avkomforsøkene anlagt 1975-1980

  • Testing over 20-30 år gir mye kunnskap om materialene

    • Volumproduksjon

    • Virkeskvalitet

  • Gevinst: Økt volumproduksjon, lik eller bedre kvalitet

  • Gevinst verdiskaping > Gevinst m3

    • Kortere omløpstid eller….

    • Større dimensjoner ved avvirkning

  • Gevinst = heving av bonitet

  • Gevinst = økt CO2-binding


Hva med skogskj tselen med foredlet materiale

Hva med skogskjøtselen med foredlet materiale?

  • + 1 bonitetsklasse i produksjon på enkeltrenivå

  • + 1 bonitetsklasse i plantetall??


Tidligere tiders utvalg eksempel fra svenneby fr plantasje

Tidligere tiders utvalg (eksempel fra Svenneby frøplantasje)

Kvistdiameter Densitet


Kan vi kompensere lave plantetall med foredling for h yere kvalitet

Kan vi kompensere lave plantetall med foredling for høyere kvalitet?

Hvordan skal vi utnytte den genetiske ressursen best mulig? I dag er utvalget intermediært


Hvilke plantetall

Hvilke plantetall?


Bruk av foredlet fr i tr ndelag

Bruk av foredlet frø i Trøndelag

  • Undesløs frøplantasje (Gjøvik)

    • 2011: 500 000 planter/år = 11 % av total

    • K1-3, L1-2, M1, N1-2, Ji2-3

  • Lyngdal frøplantasje avd. Epledal (Lyngdal)

    • Svært lite brukt i Trøndelag nå

    • K1-3, L1-2, M1, N1-2, O1, P1, Q1, R1


Erfaringer med undesl s

Erfaringer med Undesløs

  • De første Undesløsplantene ble satt ut i 2008

    • Frøsanking i 2006: Svært varm frømodning gir «ettereffekter». Senere vekststart om våren og sen vekstavslutning om høsten.

    • Ingen rapporter om omfattende skader

    • Snutebiller og ugress – ikke foredlingsspesifikt

    • Avkomforsøk plantet på fire lokaliteter i 2009

      • God overlevelse

      • Ingen frostskader så langt

    • Proveniensforsøk plantet i 2011

      • Tre lokaliteter: Midtre-Gauldal, Stjørdal, Grane

      • Vil gi oss en bedre pekepinn på om bruken kan utvides geografisk

    • Vil få mye bedre kunnskap om klimatilpassing fra forsøkene innen 2-3 år

    • Undesløs består av et utvalg av Lyngdal materialene


Erfaringer med lyngdal

Erfaringer med Lyngdal

  • Gode undersøkelser fra mange forsøk

  • Ettereffekter fra frøproduksjonen på 58oN

    • Senere vekststart og –avslutning vs. bestandsfrø

    • Anbefalt brukt på arealer som ikke er frostutsatt (høst)

  • Plantefelt i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl. 2006a)

    • 111 felt med Lyngdal og bestandsfrø

    • Høyere tretall på flater med bestandsfrø, men lik overlevelse der dette kunne testes

    • Lik utvikling mhp vitalitet, skader og feil

  • Forsøk i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl 2006b)

    • Lik overlevelse

    • Lik eller mindre frekvens av skader og feil vs. bestandsfrø

    • 10 – 30 % bedre høydevekst etter 10-12 år


Fors k med lyngdal erik i stj rdal m lt i 2011 30 r etter utplanting

Forsøk med Lyngdal (Erik.) i Stjørdalmålt i 2011, 30 år etter utplanting

Plantetall 250, overlevelse 91 %

Areal: 10 da

Middelhøyde 30 år: 8,4 m

Middeltrevolum 30 år: 40 liter

Stående volum: 9 m3/da

Observert H40 bonitet: G20 (G14 - G26)

(Bærlyng, blåbær, lågurt)

Klassisk forsøk med en plante fra hver

sort i hvert gjentak

Sorter: Familier fra Lyngdal Erikstad

Kontroller fra K1-K3

Foto: H.C. Brede


Fr plantasjegevinst for lyngdal brukt i tr ndelag m lt i 2011 og 2012 30 r etter utplanting

Frøplantasjegevinst for Lyngdal brukt i TrøndelagMålt i 2011 og 2012, 30 år etter utplanting

Frøplantasjegevinst for hele Norge = 13 – 15 %


Hva best r den sv rt h ye observerte fr plantasjegevinsten i tr ndelag av

Hva består den svært høye observerte frøplantasjegevinsten i Trøndelag av?


First observations of environmental modification of phenology

First observations of environmental modification of phenology

A region where phenology is important for survival

Bjørnstad (1981)

Lyngdalfrøplantasje


Long lasting changes in growth rhythm leader elongation at age 15

Long lasting changes in growth rhythm- leader elongation at age 15


Dekning fra fr plantasjer

Dekning fra frøplantasjer

  • Frøplantasjeproduksjon: 0.2 kg/da/år

  • Undesløs 60 da = 12 kg/år

    • J, K, L, N i høydelag 1-2

    • Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.3

  • Lyngdal avd. Epledal 75 da: 15 kg/år

    • J, K, L, M, N, O, P, Q, R i høydelag 1-2

    • Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.4


Nye fr plantasjer for tr ndelag og helgeland

Nye frøplantasjer for Trøndelag og Helgeland

  • Testede materialer

    • Lyngdal og Undesløs

    • 1998 innsamlingen

  • 150 da, (40 – 60 x 3)

  • Godt klimaområde

    • Tørt

    • Varmt

    • Lite hegg

  • www.skogfroverket.no

Klimasoner jfr. hagebruk


Gevinst av skogplanteforedling og litt om skogskj tsel med foredlede planter

  • Takk!


Klimatilpassing investering og risiko

Klimatilpassing, investering og risiko

  • Også «optimalt» tilpassede foryngelsesmaterialer kan bli skadet eller drept


Tynning og utvalgseffekt

Tynning og utvalgseffekt

  • Densitet, kvistdiameter og ungdomsvedandel kontrolleres direkte gjennom tetthet

    • Størst effekt på kvist

    • Minst på ungdomsvedandel

  • Hva blir stående igjen etter tynning?

    • Lavtynning – grøvre kvist og lavere densitet på gjenstående

    • Høytynning – finere kvist og høyere densitet på gjenstående

  • Hva om vi ikke skal tynne?

  • Valgmuligheter og risiko


Beregna fr behov h kvaalen

Beregna frøbehov (H. Kvaalen)

  • Frøbehov i kg/år


  • Login