1 / 22

Noen felles trekk ved utviklingsland

Noen felles trekk ved utviklingsland. Det store flertallet skaffer seg inntekt fra enkel jordbruksproduksjon Råvareeksport, lite industriell bearbeiding Lav levealder, høy barnedødelighet Analfabetisme. Norge ca. 1850 – et fattig bondesamfunn. Ca. 1 million innbyggere

mckile
Download Presentation

Noen felles trekk ved utviklingsland

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Noen felles trekk ved utviklingsland • Det store flertallet skaffer seg inntekt fra enkel jordbruksproduksjon • Råvareeksport, lite industriell bearbeiding • Lav levealder, høy barnedødelighet • Analfabetisme

  2. Norge ca. 1850 – et fattig bondesamfunn • Ca. 1 million innbyggere • 5% i byer – ca. 20000 i Christiania (Oslo) • 80% hadde hovedinntekt fra jordbruk • Naturaløkonomi • Levealder ca. 45 år • De fleste kunne lese litt, få kunne skrive

  3. Industriproduksjon i Norge? • Mangel paa Capitaler, • en høi Dagløn, • tilbøielighed for andre Næringsveie, • Mangel paa techniske Læreanstalter, og som en Følge deraf igjen paa kyndige Bestyrere af større industrielle Foretagender,

  4. Mangel paa duelige Arbeidere, da Folket endnu ikke paa Grund af Industriens Ubetydelighed, og dens Egenskab som ny Næringsvei, har faaet den saa vigtige industrielle Sands. • Lægges nu hertil, at det tilvirkede Produkt ikke i nogen betydelig Grad kan vente Afsætning udenfor Riget, og at Indlandet tilbyder et for lidet Marked for at nogen Industri i større Maalestok derved kan bestaa,

  5. og at tillige den paa mange Steder vanskelig Communication er til Hinder for Afsætningen, • saa vil man endnu vanskelig kunne vente nogen Industri dreven i større Skala eller til stor Fuldkommenhed.” Regjeringskommisjon, 2.oktober 1847

  6. Fra bondesamfunn til industrisamfunn (”det store hamskiftet”) Hva skal til for ”take-off”?

  7. Industrien kommer til Akerselva

  8. Industrien kommer til Akerselva

  9. Industrien kommer til Akerselva

  10. Industrien kommer til Akerselvaca. 1830-1890

  11. Råstoff: tekstilfiber bomull ull lin

  12. Arbeidskraft

  13. Hjelpemidler (teknologi)

  14. Finansiering • Creditkassen, 1848 • Den Norske Creditbank 1856

  15. Energi

  16. Transport

  17. Markeder BEFOLKNINGSVEKST • Christiania 1850: ca. 40 000 • Kristiania 1900: ca. 200 000 • Frihandelsavtale med Sverige fra 1825

  18. Embetsmannsstatens politikk – ”Det norske system” • Liberalisering av næringslovgivning • Fjerning av nasjonale handelshindringer • Beskyttet hjemmemarked – ”babytoll” og differensierte avgifter • Utbygging av infrastruktur: jernbane, dampskipsruter, fyrvesen, telegraf, post

  19. Gründere • Halvor Schou (Hjula Veveri) • Knud Graah (Nedre Vøien Spinderi) • Thorvald Meyer (Seildugsfabrikken) • Conrad Langaard (Langaards Tobak) • Oluf Onsum (Kværner, Spigerverket) • Adam Hiort (Nydalen Compagnie)

  20. Fra Henrik Ibsens ”Brand” (1866) Verre Tider, verre Syner gjennom fremtidsnatten lyner! Britens kvalme Stenkulsky sænker sort seg over Landet, smudser alt det friske grønne, kveler alle Spirer skjønne, stryger lavt med Giftstoff blandet, stjæler Sol og Dag fra Egnen, drysser ned som Askeregnen over Oldtids dømte By

More Related