Høring - Mediestøtteutvalget 10. mars 2010

1. Høring - Mediestøtteutvalget 10. mars 2010 Direktør Liv BrynhildsvollAdm.direktør Roger Hansen Hjemmet Mortensen AS Aller Media AS

2. Innhold • Fakta om Hjemmet Mortensen/Aller • Fakta om ukeblader og magasiner • Fakta om annonseutvikling ukeblader/magasiner • Vårt syn på konkurransesituasjonen • Vårt syn på dagens ordninger • Forslag til endringer • Produksjonstilskudd • Alternative forslag • Vedlegg: Likebehandling • Vedlegg: Ukepressen som opplyser • Vedlegg: Ukepressen styrker språket • Vedlegg: Ukepressens kulturelle og samfunnsmessige betydning

3. Fakta: HM og Aller • Samlet omsetning: kr 2.250 milliarder • Antall ansatte: 850 • Antall titler: 45 ukeblader og magasiner • Samlet markedsandel: ca 80% av blad- og magasinmarkedet • Samlet digital posisjon: ca 1,5 mill unike brukere pr. uke Vi har levert nytte, inspirasjon og underholdning til det norske folk i mer enn 100 år

4. Fakta: Ukeblader og magasiner • Samlet solgt opplag i fjor var på 80,6 mill blader/ magasiner - opplagsreduksjon siste 5 år utgjør nærmere 20 mill færre solgte blader • Unik leserdekning kvinner - 57% av bladleserne er kvinner • Kjøp/lesing - alle over 12 år kjøper ett blad/magasin i snitt hver tredje uke - hvert kjøpte eksemplar leses i gjennomsnitt av fire personer - hver leser bruker i gjennomsnitt mellom 45 min og 1,5 timer pr publikasjon

5. Fakta: Annonseutvikling alle ukeblader og magasiner (inkludert avismagasinene)Kilde: Nielsens Reklamestatistikk – bruttotall

6. Konkurransesituasjonen • De momsfrie avismagasinene har tatt en betydelig markedsandel og omsetning i annonsemarkedet fra ukepressen (fra kr 0 i 1999 til kr 500 mill i 2009) • De momsfrie avismagasinene og avisene for øvrig har i stor grad tatt opp i seg tradisjonelt ukebladstoff • Momsfritaket har satt avisene i stand til å bygge ut virksomheten, til avishus som i sterkere og sterkere grad konkurrerer på andre områder enn avisenes tradisjonelle område som nyhetsleverandører • Leserne/brukerne finner i økende grad nyheter, nyttestoff, forbrukerstoff, under-holdning og public-servicestoff i alle typer medier • Konvergensen er et faktum og alle mediekanaler i markedet konkurrerer om de samme leserne, kjøperne, annonsekronene, deler av de samme stoffområdene, og også om de samme medarbeiderne

7. Vi mener…. • Like vilkår • At alle forbrukere bør likebehandles ift hvilke mediekanaler de selv ønsker å kjøpe/bruke. 2. Kanalnøytralitet • At ingen kanaler bør anses som viktigere enn andre 3. Språk og lesing • At det norske språk er under press – og at lesing må stimuleres – ikke skattelegges 4. Kvinner • At lesevanene til kvinner (som i stor grad velger å kjøpe blader/magasiner for å holde seg oppdatert) ikke skattelegges.

8. SPØRSMÅL OG SVAR

9. Hva er vårt syn på hvordan dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme kvalitet, mangfold, utvikling og endring? Vi mener at: • Dagens støtteordninger var tilpasset gårsdagens mediesituasjon – og er ikke tilpasset dagens mediemarked • Støtteordningene har skapt en uheldig konkurransevridning mellom kanalene • Momsfritaket har satt avisene i stand til å bygge mediehus som har utviklet produkter til også å konkurrere på andre områder enn avisenes tradisjonelle, blant annet ved å utgi momsfrie magasiner på avispapir og bygge opp nettsatsinger med samme innhold som ukepressen • Dagens momsfritak favoriserer avisene som viktigere enn andre mediekanaler, og favoriserer digital utvikling i mediehus som har den momsfrie papiravisen som sitt utgangspunkt • Dagens ordninger har kun stimulert utviklingene hos mediehus som har papiraviser som sitt utgangspunkt

10. Har vi begrunnede forslag til endringer? • Ja • For det første mener vi at for å bli vurdert som støtteberettiget må følgende premisser være tilstede: - er redaksjonelt uavhengig og har en ansvarlig redaktør i samsvar med redaktørplakaten - regelmessig produserer og offentliggjør redaksjonelt og kommersielt innhold - være omfattet av ”Loven om redaksjonell fridom”

11. Produksjonstilskudd Dernest mener vi at PT bør opprettholdes, såfremt man finner mer moderne og kanaluavhengige kriterier for tildeling

12. ALTERNATIV 1 Når det gjelder moms er vår prinsipielle holdning at bruker-betalt medieinnhold ikke skal skattelegges. Det innføres momsfritak for alle medier. Dette alternativet gir et provenytap.

13. ALTERNATIV 2 Alt brukerbetalt medieinnhold avgiftsbelegges ved at det innføres en mediemoms på 8 prosent – på linje med kulturmomsen. Dette alternativet gir en provenygevinst.

14. ALTERNATIV 3 Alt brukerbetalt medieinnhold avgiftsbelegges ved at det innføres en provenynøytral mediemoms Må beregnes av Finansdepartementet

15. Vi takker for oss! ….og ønsker utvalget lykke til med arbeidet videre

16. Vedlegg – Likebehandling • Norsk Presseforbunds brev til Kirke- og undervisnings-departementet 28. oktober 1964 – ba om likebehandling av dags- og ukepressen fordi ”disse blir mer og mer lik”. • Rolf Høyers bok om konkurransesituasjonen mellom avis og ukeblader: Det trykte ord – likhet for loven? • Konkurransetilsynet konklusjon i 1997 om at avisenes fritak for mva er konkurransevridende. • EFTA/ESA`s brev til Det Kongelige Fornyings- og administrasjons departement juli 2007.

17. Vedlegg: Ukepressen som opplyser • Folkeopplysningsfunksjonen Grunnlovens § 100 og ”infrastrukturkravet”: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rett for en aaben og opplyst offentlig samtale Blader/magasiner vært en vesentlig bidragsyter til opplysning for folket i mer enn 100 år: - leserne har orientert seg om spørsmål knyttet til eget liv og den personlige sfæren, om helse og kosthold, kultur og tradisjoner, samliv og relasjoner - sammenhengen med enkeltindividets rolle i et demokrati og kulturell identitet - gitt leserne mulighet til å orientere seg og få informasjon om egen utvikling - de første som ga tilgang til eksperter som kunne hjelpe (legen, psykologen, juristen, økonomen) - satt familiens ve og vel i fokus

18. Vedlegg: Ukepressen styrker språket Stortingsmelding ”Media i tida” fra 1993: - Vekeblada er den einaste typen av skrivne medium som har flest lesarar mellom folk med låg utdanning og inntekt. Det er også denna typen som har størst overrepresentasjon av unge lesarar. Språkprofessor Finn Erik Vinje: - Ukepressen er en tekstart som i kraft av sin kvantitative tyngde og sentrale posisjon i barn og unges leservaner er en viktig faktor i den språklige oppdragelse. Ukepressens språklige standard er således av betydning for kulturtilstanden i landet. Tidligere Kulturminister Lars Roar Langslet: - Ukebladene er så opplagt en viktig del av norsk skriftkultur også i dag. Det er på tide at det blir erkjent – gjennom den likebehandling det nå stilles krav om.

19. Vedlegg: Ukepressens kulturelle og samfunnsmessige betydning • Jostein Gripsrud utredning: - Ukepressens kulturelle og samfunnsmessige betydning • Brita Ytre-Arna (Universitetet i Bergen) - Doktorgradsprosjekt som pågår (publikumsstudie ift hva slags journalistikk leserne ønsker): Womensmagazines and theirreaders: ” Experiences, identity and everydaylife” Resultater så langt viser at blader og magasiner: - bygger opp menneskers følelse av å leve i fellesskap - gir relevant hjelp i hverdagen - gir verdifull innsikt i hvordan forstå sitt eget liv i sammenheng med samfunnet for øvrig Kvinner ønsker journalistikk som er relevant, realistisk og som gir mulighet til refleksjoner