Mat med tradisjonar
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 20

Mat med tradisjonar PowerPoint PPT Presentation


  • 73 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Mat med tradisjonar. Mat med mjølk . Mål for opplegget. Kompetansemål Mat og kultur Gje døme på korleis kjøkenreiskapar tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det verka inn på livet til folk

Download Presentation

Mat med tradisjonar

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Mat med tradisjonar

Mat med tradisjonar

Mat med mjølk

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


M l for opplegget

Mål for opplegget

Kompetansemål

  • Mat og kultur

  • Gje døme på korleis kjøkenreiskapar tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det verka inn på livet til folk

  • Skape og prøve ut nye rettar ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Tidsskjema

Tidsskjema

  • Elevane har vorte introdusert for nettressursen www.melk.no i ein skuletime.

  • Dei var med og valde oppskrifter ut frå området ”Mat og arv”.

  • Dei skulle velje to ulike typar graut og ein pudding og ein anna dessert.

  • Tre skuletimar til rådvelde til laging og eting

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Elevf resetnader

Elevføresetnader

  • Åtte elevar i 9.klasse

  • Fire jenter og fire gutar

  • To av jentene har større interesse for det med mat i forhold til ulike ”mote”- retningar innanfor matlaging

  • To av gutane har spesialundervisning i basisfag som matematikk og norsk, dette kan føre til nokre problem for dei.

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Forarbeid for elev

Forarbeid for elev

  • Elevane må orientere seg i nettressursen www.melk.no og finne fram til den oppskrifta dei skal lage og skrive ut oppskrifta.

  • Dei må òg vite om historia bak produktet dei skal lage.

  • Gruppe 1: Sagopudding

  • Gruppe 2: Havregraut

  • Gruppe 3: Byggrynsgraut

  • Gruppe 4: Vafler

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Forarbeid for l rar

Forarbeid for lærar

  • Finne nettressurs og orientere elevane om den.

  • Setje tankeprosessen i gang hjå elevane i forkant av val dei skal gjere.

  • Sikre seg at dei vala elevane gjer fører at dei når måla i læreplanen

  • Leggje byggryn i blaut dagen i førevegen

  • Førebu og finne fram dei ulike ingrediensane elevane har bruk for.

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Sagopudding

Sagopudding

Ingredienser

1 l helmelk

2 sssmør

3 sssukker

1 ¼ dl sagogryn

2 stkeggeplomme

2 stkgelatinplater

2 dråperomessens

Bærsaus

Fremgangsmåte

Kok opp melk, smør og sukker. Dryss i sagogryn

og kok under lett røring ca 15 minutter til en halvtynn

grøt. Trekk så kjelen av platen og avkjøl ca

3 minutter.

Visp sammen eggeplommene og tilsett dem i puddingen

under kraftig røring. Kok opp under omrøring

slik at puddingen tykner litt. Legg gelatinplatene i

kaldt vann til de er bløtt opp. Varm så gelatinen opp

og tilsett oppbløtt gelatin i puddingen mens du rører

godt. Ta kjelen av platen igjen, smak til med romdråper og

hell i pen dessertbolle. Avkjøles.

Server med en god rød saus til

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Sagopudding1

Sagopudding

Sagnet fortel at det var ei viss Marthe som hadde gått tom for alt som skulle til for å lage dessert, og dermed kom til å finne opp sagopuddingen. Dette står i kokeboka til Olaug Løken frå 1897, ”Saa overordentlig god er den ikke nettopp. Men har man god saft til…”

  • Ekte sagogryn vert laga av margen i sagopalma som ein finn i Sydaust-Asia.

  • Sagogryn i Noreg vert laga av potetmjøl.

  • Sal av sagogryn stuper i butikkane

  • Bør vi ta vare på tradisjonen med sagopudding?

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Byggrynsgraut

Byggrynsgraut

Ingredienser

2 dl byggryn

1 dl vann

1 l helmelkellerlettmelk

1 ts malt kanel

2 dl havregryn

½ ts salt

2 sshonning

2 ssbringebærsyltetøy

Fremgangsmåte

La byggrynene ligge i kaldt vannnatten over. Hell av bløtevannet. Kok opp melk, kanel og havregryn. Tilsett grynene under omrøring, og la grøten småkoke i 15 minutter. Rør av og til. Smak grøten til med salt. Honningen kan vi tilsette i grøten eller la familien velge mengde selv. Servèr kald melk eller yoghurt til. Litt syltetøy eller rørte bær smaker også godt til denne grøten. 

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Fakta om bygg

Fakta om bygg

  • Bygg er eit av dei eldste dyrka såkornslaga og fantes som kulturvekst i Europa allereie 5000 år f. Kr.

  • I Norden vert det dyrka mykje bygg , dette på grunn av at det er ei hardfør plante som kan dyrkast langt nord

  • Vert brukt mest til dyrefôr

  • Bygginneheldigjennomsnitt 78 prosentkarbohydrater, 9-12 prosent protein, knapt to prosentfettog fem prosent fiber.

  • I 2007 vartdetdyrka 455 000 tonnbyggiNorge. Drøyt 3000 tonngjekktil mat. Detereiaukandeinteresse for å brukemeirbyggtil mat, fordibyggharviktigefiberstoffsomergunstigiernæringa.

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Havregraut

Havregraut

Ingredienser

3 dl havregryn

1 dl hvetekli

1 l helmelk eller lettmelk

1 dl honning

1 dl hasselnøtter

1 dl solsikkekjerner

1 ts salt

1 stk eple

Fremgangsmåte

Bland havregryn, kli og melk i en kjele. Kok opp grøten og la den småkoke i ca 5 minutter under omrøring. Tilsett honning, hakkede nøtter og solsikkekjerner. Smak grøten til med salt. Skjær eplet i biter og fordel bitene i grøtporsjonene. Servèr gjerne med ett glass kald melk.

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Graut

Graut

  • Grauten er like gammal som Noreg.

  • Grauten var fast kvardagskost, kanskje fleire gonger om dagen.

  • Kvardagsgrauten vart laga av vatn, bygg og havre.

  • Smør og mjølk kom fram når det var fest.

Grauthistorikk

Skalden Sneglu- Halle kom i krangel med kong Harald Hardråde og skal i den samanheng ha sagt: ”Drep meg, Herre, men ikkje med graut.” Då er vi tilbake på 1000-talet, og det kan vere andre av forfedrane våre som hadde tenkt det Halle sa.

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Mat i hardanger ca 1880

Mat i Hardanger ca. 1880

Meny om vinteren

  • Mårånsmat: Salt fisk, smålt, poteter, flatbrød og fisk

  • Middags: Graut og surmjølk

  • Nons: Spekesild, poteter, flatbrød, vassupa

  • Kvelds: Dravle

Meny om sommaren

  • Måråns: Smør, ost og flatbrød, kaffi

  • Middags: Kald graut og mjølk

  • Nons:Røykjesild, poteter, flatbrød, mjølk

  • Kvelds: Mjølkesupa

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Vafler

Vafler

Ingredienser

½ dl havregryn

1 dl grovbakstmel

2 tsvaniljesukker

2 tsbakepulver

2 dl hvetemel

3 dl sjokolademelk

3 stk egg

½ dl smørsmeltet

2 dl fruktyoghurt med skogsbær

2 dl fruktyoghurt med vanilje

100 g jordbær

100 g blåbær

100 g bjørnebær

100 g rips

100 g nektarin

http://www.melk.no/artikkel.aspx?mnu1id=&artid=18021

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Vaffel historikk

Vaffel-historikk

  • Kom til Noreg på 1700-talet

  • Unge norske jenter som hadde teke seg huspost i Holland lærte å kjenne vaffeljernet

  • Dei tok vaflene og vaffeljernet med seg heim att til Noreg

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


9 klasse og maten

9.klasse og maten

  • Elevanemeistra stort sett godt å lage byggrynsgraut, havregraut, sagopudding og vafler.

  • Byggrynsgrauten fall i smak hjå dei fleste og den var òg ein ny smaksoppleving

  • Sagopuddingen var og godkjend, den var det to som hadde smaka før fordi bestemødrene pleide å lage den.

  • Havregrauten var nokodei hadde ete før så den vart grei nok, ikkje så vellukka akkurat denne dagen.

  • Tårnet med sjokoladevafler, yoghurt og bær vart ekstra godt motteke fordi det var ny smak og nye ingrediensar

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Bilete fr mj lkedagen

Bilete frå mjølkedagen

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Konklusjon

Konklusjon

  • Elevane vart introdusert for matrettar som både er vanleg og uvanlege i deira kosthald

  • Dei fekk oppleve nye smakar og kanskje dei tek det med seg vidare

  • Dei lærte noko om historiane bak dei ulike matrettane

  • Dei erfaringane eg gjorde meg både i bruk av nettressursen og på skulekjøkenet er positive og gjer at dette er noko eg vil gjere på nytt

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Vurdering

Vurdering

  • Elevane gjennomførte den vanlege eigenvurderinga som ligg som vedlegg i lærarrettleinga til ”Matlyst”.

  • Elles vart det laga skjema ut frå tabell 20 s. 264 i ”Mat og helse i skolen”.

  • Der vart det ulike kompetansemåla sett opp og elevane vurdert opp mot dei.

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


Kjeldeliste

Kjeldeliste

  • www.melk.no

  • www.brodogkorn.no

  • Heftet ”Mat og arv” frå Opplysningskontoret for Meieriprodukter

  • Matgleder frå Hordaland, Bergen Kokkenes Mesterlaug, Kom forlag 2.opplag 2001

  • Cappelens nye kokebok

Kari Sissel Bjotveit, student/Høgskolen i Bergen


  • Login