1 / 19

Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner

BOKMÅL. Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner. Elevene skal kunne – drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse

masao
Download Presentation

Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BOKMÅL Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner Elevene skal kunne – drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse – gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse

  2. Uro i industrisamfunnet på 1800-tallet - Enkelte historikere legger vekt på at noen få bygde seg opp enorme formuer og veltet seg i luksus, mens de mange ble hensynsløst utnyttet. - Andre historikere hevder at industrialiseringen var av det gode for alle samfunnsgrupper, men i ulik grad for ulike grupper. - Et standpunkt det synes å være enighet om: Økt industriproduksjon og økt internasjonal handel førte til at levestandarden for underklassen i Vest-Europa gradvis ble høyere.

  3. Liberalisme Det viktigste prinsippet i liberalismen var frihet. - Den økonomiske liberalismen sa at staten skulle blande seg minst mulig inn i alt som hadde med arbeidsliv og økonomisk virksomhet å gjøre. - Den politiske liberalismen la vekt på frihet for enkeltmennesket – ytringsfrihet, religiøs toleranse og eiendomsrett.

  4. Sosialisme Det viktigste prinsippet i sosialismen var rettferdighet. - Privat eiendomsrett og et fritt marked med fri konkurranse førte til at noen ble rike på bekostning av de mange. - Arbeidernes solidariske kamp mot utbytting og undertrykkelse måtte til. - Maskiner og fabrikker burde eies av staten eller arbeiderne.

  5. Sosiale spørsmål - Gjennom etablering av fagforeninger og bruk av demonstrasjoner og streiker presset arbeiderklassen fram politiske og sosiale reformer. - En strategi som ble valgt av makthaverne for å dempe klassekampen og de økende motsetningene i samfunnet, var å åpne for sosiallovgivning, innføring av syke- og ulykkesforsikring og regulering av arbeidstid.

  6. Sosiale spørsmål - Mot slutten av 1800-tallet begynte liberale politikere fra middelklassen å ta til orde for sosiale reformer, både fordi de var rystet over levekårene i arbeiderbydelene, og fordi de søkte støtte hos arbeiderne i den politiske kampen. - Staten ble mer aktiv. - Etter 1870 økte statens og kommunens innsats i de vestlige industrilandene på en rekke områder som skole- og helsevesen, offentlig transport og elektrisitetsverk. Hvorfor?

  7. Årsaker til reformer - Industrialisering og urbanisering skapte nye behov. - Ny vitenskapelig og teknisk innsikt førte til nye løsninger. - Private foreninger tok initiativ til bygging av skoler og sykehus og presset det offentlige til å overta driften. - Økt offentlig engasjement i fordeling av omsorgsgoder.

  8. Mot massedemokratiet Stemmeretten - Mot slutten av 1800-tallet ble stemmeretten utvidet til å gjelde alle voksne menn. Årsaker - Press fra organisasjoner og politiske bevegelser med basis i brede lag av folket. - En middelklasse i kraftig vekst krevde demokratisering. - Økte lese- og skriveferdigheter undergravde argumenter for at den store massen skulle stå uten politisk innflytelse.

  9. Parlamentarismen Ved inngangen til 1900-tallet ble parlamentarismen innført i en rekke stater. Det vil si at de folkevalgte nasjonalforsamlingene fikk rett til å utpeke regjeringene.

  10. Rettigheter for kvinner - Industrialiseringen og moderniseringen av samfunnet bidro til å endre den tradisjonelle kvinnerollen. - I en rekke land hardnet kampen for kvinnestemmeretten til i årene før første verdenskrig. - I USA fikk kvinner stemmerett i enkelte delstater i 1869. I New Zealand fikk kvinnene stemmerett i 1893.

  11. Rettigheter for kvinner - I de fleste vestlige land fikk kvinner stemmerett like etter første verdenskrig, i 1919–1920, ofte som en anerkjennelse av det samfunnsansvaret de hadde tatt under krigen. - I søreuropeiske land, der katolisismen var en bremse, og i land i andre verdensdeler, måtte de fleste kvinnene vente på stemmeretten til årene etter andre verdenskrig.

  12. Én nasjon – én stat - Nasjonalismen i Tyskland var et forsøk på å finne fram til et kulturelt fellesskap - språk, skikker, historie - som en gang i framtida kanskje kunne bli grunnlaget for en samlet tysk stat.

  13. Én nasjon – én stat I Frankrike ble nasjonen definert som de som bodde innenfor statsgrensene. Det kulturelle fellesskapet var en konsekvens av at alle innenfor de franske grensene tilhørte den samme staten.

  14. Én nasjon – én stat - Både fransk og tysk nasjonalisme delte den oppfatning at et «folk» burde råde over sin egen skjebne. - Kortversjonen av nasjonalismens program: Én nasjon – én stat!

  15. Et lappeteppe av nasjonaliteter Store deler av Sentral- og Øst-Europa var dominert av store imperier eller dynastistater der ulike nasjonaliteter hørte inn under samme fyrstehus. Dersom nasjonalismens program, «én nasjon – én stat», ble virkeliggjort, ville stater av denne typen bli sprengt.

  16. Et lappeteppe av nasjonaliteter I et belte i Sentral- og Sør-Europa var språklig og kulturelt enhetlige befolkninger derimot delt opp i flere stater. Skulle disse statene samles til større nasjonalstater, ville det føre med seg en fullstendig omkalfatring av det sentrale Europa.

  17. Italias og Tysklands samling Likhetstrekk i samlingsprosessene - Både i de italienske og de tyske statene hadde innbyggerne et felles språk. - Både italienere og tyskere dyrket historien om en gloriøs storhetstid. - I begge områder var det sterk vekst i industri og handel.

  18. Italias og Tysklands samling - Både i det tyske og det italienske området var det sterke nasjonale bevegelser, og begge hadde lidd bitre nederlag i 1848. - Både de italienske og de tyske statene ble samlet til enhetlige nasjonalstater basert på autoritært lederskap og på militærmakt. - Både det nye Tyskland og det nye Italia vokste fram gjennom kriger.

  19. Den amerikanske borgerkrigen Et historisk vannskille - En moderne og sterk nasjonalstat ble skapt med våpenmakt. - Nasjonen endret karakter fra å være en løs samling av stater til å bli en mer sentralstyrt enhet. - Politisk makt ble samlet i Washington. - Demokratiet ble styrket. - I navnet fikk den fargede befolkningen samme rettigheter som andre innbyggere.

More Related