1 / 57

PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre!. PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE. Barnepsykolog Amalia Carli Psykososialt senter for flyktninger.

mary
Download Presentation

PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre! PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Barnepsykolog Amalia Carli Psykososialt senter for flyktninger

  2. I- Generelt om EM i NorgeII- Psykologisk forståelse: fellesgrunnlag og spesielle aspekter III- Reaksjoner som følge av bl.a. tilknyttingsbrudd og traumerIV- Spesielle behov hos EM V- Tanker omkring tiltak

  3. I- Generelt om EM i Norge

  4. UDI: ”Enslige mindreårige asylsøkere er personer under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Flesteparten kommer fra land i krig eller borgerkrigsliknende situasjoner ”

  5. Norge har lang erfaring med mottak av EM barn: • Tyske barn under krigen • Jødiske barn i mellom krigstiden • Krigsskadete barn fra Korea,Vietnam • Uganda • Vietnam etter frigjøring • Iran og Irak under og etter krigen • Somalia, Balkan • Under Gulf-krigen: Iranske barn bosatt i Irak • Afghanistan, m.m.

  6. Verdensomfattende trafikk av barn som følge av fattigdom og krig! Enslige mindreårige asylsøkere i Norge: • Før 1990: >mest gutter rundt 18 år • Nå: >flere jenter, yngre

  7. Asylsøknader fra enslige mindreårige skal prioriteres i alle ledd av saksbehandlingen (UDI).

  8. Ankomst avEnslige mindreårige asylsøkere til Norge(UDIs statistikk)2001 :Totalt 358 2000: Totalt 4451999: Totalt 561

  9. ”Enslige mindreårige” og ”traumatiserte barn” er MIDLERTIDIGE TILSTANDERBARN BLIR VOKSNE ETTER HVERT!

  10. Del II: Psykologisk forståelse av separerte barns situasjon:1- Felles psykologiskgrunnlag +2- Spesielle aspekter knyttet til det å være separert barn og flyktning

  11. II-1TILKNYTNING= følelsesmessige bånd • Barnet trenger oppmerksomhet, bekreftelse, forsikring • Balanse mellom avhengighet og selvstendighet Tilknytning : • Vokser i takt med samspillet mellom foreldre og barn • Varer gjennom tid og rom

  12. TILKNYTNING hjelper barna til å: • OPPNÅ DETS INTELLEKTUELLE POTENSIALE • SORTERE INNTRYKK • TENKE LOGISK • UTVIKLE SOSIALE RELASJONER • UTVIKLE SELVBEVISSTHET • STOLE PÅ ANDRE

  13. TILKNYTNING hjelper barna til: • SELVSTENDIGHET • TAKLE STRESS OG FRUSTRASJON BEDRE • MINSKE FØLELSER AV SJALUSI • TAKLE VANLIGE FRYKTFØLELSER OG BEKYMRINGER • ØKE FØLELSE AV EGENVERD • (VERA FAHLBERG,1992)

  14. BESKYTTENDE FAKTORER I BARNDOMMEN*STABILE EMOSJONELLE FORHOLD*SOSIAL STØTTE I FAMILIEN + OMGIVELSER*KONSTRUKTIVE ROLLE MODELLER *LIKEVEKT MELLOM ANSVAR OG KRAV*POSITIVT SELVBILDE*SELV TILLIT OG SELVKONTROL *KOGNITIV KOMPETANSE

  15. BESKYTTENDE FAKTORER I SKOLESAMMENHENG ET UNDERVISNINGSKLIMA SOM : • Er EMOSJONELT OPPBYGGENDE • Er ÅPENT OG VEILEDENDE • VERDIORIENTERT • ANNERKJENNER BARNETS BEHOV + • VERDSETTER EVNER/KUNNSKAP/ERFARINGER • ERKJENNER FEIL/MANGLER • KORRIGERER PÅ EVT. FEIL

  16. II-2Spesielle aspekter knyttet til det å være enslig mindreårig/separertflyktning eller asylsøker

  17. II-2Bruddet med foreldre: • lengre før flukten • som følge av krigshandlinger/fengsling • barnet sendes ut av foreldrene • barnet forlates i Norge • sendes ut av Norge til hjemlandet • sendes til nytt land • foresatte kan ikke / vil ikke komme til Norge

  18. Før separasjonen Under flukten I eksil: mottak, plassering Var omsorg tilpasset barnets spesielle behov som separert/traumatisert? DETTE BØR KARTLEGGES OM MULIG! II-2Hvilken omsorgskvalitet har barnet hatt?

  19. II-2Barnet reiser med: • Nær omsorgsperson • Bekjent (men kjenner barnet han/henne?) • Ukjentperson/kurer • Alene • Med andre slektninger/søsken

  20. Har barnet opplevd traumer? • Skremmende situasjoner • Omsorgssvikt • Overgrep (også i Norge!!) • Press/trusler >>Kan hende den voksne/omsorgspersonen: ikke vet om det, Ikke synes det var noe vanskelig, vil skjule det/ tabu tror at barnet ikke ”tenker”, ”føler”, ”husker”.

  21. II-2 TAUSHET OG USANNHET Barnet er blitt bedt om/rådet til: • å tie,forandre identitet, alder, bakgrunnshistorie Barnet kan ha glemt viktige detaljer • Og/eller være forvirret • Sier ting som ikke er nødvendig • Vet ikke hva som kan/ kan ikke sies

  22. II-2 SEPARASJON HOS E.M. : Å BLI SENDT UT: KJÆRLIGHETSHANDLING ? HVILKE UTTALTE/UUTTALTE GRUNNER?? eller STRAFF? HVILKEN MENING HAR DET FOR BARNET? HVORDAN BLE BARNET VALGT? HVORFOR? HVA TROR BARNET?

  23. II-2MOTSTRIDENDE FØLELSER: VOKSEN?  • ”MÅ KLARE MEG SELV” • -FRISTENDE + TRUENDE • BARN?  ”MÅ BESKYTTES” • SKYLD vs. LETTELSE/GLEDE OVER Å VÆRE I NORGE

  24. II-2VANSKELIG Å HVILE I EGEN TRYGGHET/ SIKKERHET HVORDAN OG HVORFOR BLI GLAD, FREMTIDSORIENTERT?VIKTIG Å FÅ TAK I DET FORELDRENE HADDE ØNSKET FOR DETTE BARNET: ET BEDRE LIV, STUDIER, O.L.

  25. II-2TIDSPERSPEKTIV - reelt og psykologisk - OPPFATTES EKSILET SOM : MIDLERTIDIG eller VARIG? - HVILKE KONSEKVENSER TILSKRIVER BARNET DETTE? • HVILKE SORG-REAKSJONER MELDER SEG? • OBS!: DETTE KAN VARIERE I FORSKJELLIGE PERIODER!

  26. SEPARERTE BARN >> ofte ABSTRAKTE TAP: • LETTERE Å HÅNDTERE ET KONKRET TAP PGA DØD enn • UVISSHETEN om FORELDRE/FAMILIEN er: ”FORSVUNNET”, ”PÅ FLUKT”, ”VET IKKE” HVOR DE ER, e.l.

  27. NEGATIVE ERFARINGER I EKSILLANDET • DISKRIMINERING • INKONSISTENS I IMOTTAKS TILBUDET • GJENTATTE FLYTTINGER • MANGELFULL SKOLEGANG • GJELD ETTER SKOLEGANG

  28. III BARNAS REAKSJONER SOM FØLGE AV SEPARASJONEN FRA FORESATTE:

  29. 0-1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12-13-14-15-16- >>>

  30. EN MÅTE Å KOMMUNISERE, GJØRE SMERTEN SYNLIG PÅ AGGRESJON VENDES INNOVER REDD FOR Å SKADE ANDRE HEVN FÅ TILBAKE FØLELSEN AV SELVKONTROLL ”DETTE BESTEMMER JEG” ERSTATTE PSYKISK SMERTE MED FYSISK SMERTE, ”DET ER GODT” SELVBESKADIGELSE

  31. KRISEREAKSJONER (1) • GJØR SEG STOR OG VOKSEN AVVISER HJELP ( som FOSTER + ADOPTIVBARN) • ASOSIAL ATFERD  SØK ETTER REFERANSEGRUPPE NASKING • VOLDSOM TILKNYTTING  BENEKTELSE AV TAPET • PASSIVITET, LIKEGYLDIGHET -”GIR OPP”

  32. KRISEREAKSJONER (2) • TAR AVSTAND FRA: -EKSILLANDET -HJEMLANDET • KREVENDE, KOMMANDERENDE • GRÅDIG HOLDNING, REGREDIERT • ERSTATNINGSBEHOV ”HAR MISTET SÅ MYE, VIL HA ALT”.

  33. KRISEREAKSJONER(3) OFTE ET UTTRYKK FOR Å HA MISTET/TAPT SÅ MYE • SELVDESTRUKTIVITET • RUS • PROMISKUITET • ”PIERCING” • DEPRESJON • AGGRESSIV ATFERD

  34. KRISEREAKSJONER(4) SINNE MOT •  FORELDRENE •  NORSKE INSTITUSJONER •  PLEIEFORELDRE/OMSORGPERSONER • ANDRE

  35. IV- Spesielle behov hos enslige mindreårige asylsøkere som følge av deres situasjon

  36. barnevernsloven må settes i verk! omsorgspersoner må kvalifiseres til oppgaven- ikke diskvalifiseres PLASSERING AV E.M.:

  37. Skrekkeksempler:Unge piker hos enslige mennPleieforeldre orker ikke mer: dyrt, vanskelig Barnevern vet ikke om de kan intervenere

  38. V Tanker omkring tiltak for enslige mindreårige asylsøkere

  39. FØLG BARNEVERNSLOVEN!

  40. KUNNSKAP >> TILTAK At barn og foreldre er kommet bort fra hverandre har sterkt innvirkning på : • Barnet selv • Biologiske foreldre • Hjelpeapparatet • Nye omsorgspersoner • Alle de involverte bør få adekvat oppfølging

  41. EM er vanlige barn med spesielle opplevelser og –behov Barnevernet bør ha en sentral rolle!! KUNNSKAP >>TILTAK

  42. Psykologisk forståelse av barn utsatt for tilnytningsbrudd og traumer Oppfølging og støtte til omsorgspersoner og skolepersonell: ”Love is not enough” ”Slekt er ikke nok!” KUNNSKAP >> TILTAK

  43. Skolevansker som følge av : Språkskifte Mangelfull skolegang Traumer (kognitive, emosjonelle og organiske følger!) Behov for utredning Tilrettelagt undervisning Behov for terapeutiske tiltak? KUNNSKAP >> TILTAK

  44. Fare for raske avgjørelser i plasseringen Ta tiden til hjelp Få mer kunnskap om barnet Bruk tiden for å bearbeide vanskelige opplevelser KUNNSKAP >> TILTAK

  45. EM= sammensatt ofte komplisert livssituasjon SAMARBEID MELLOM ETATER + RELEVANTE PERSONER !!! KUNNSKAP >> TILTAK

  46. ”DYRT Å HA BARN” Realistisk godtgjørelse til omsorgspersoner Gjerne tiltak som inkluderer biologiske barn KUNNSKAP >> TILTAK

  47. Behov for bearbeidelse av traumer Veiledning til 1. linjetjenestene Fleksibilitet Få 2. linjetjenestene på banen Alternative tilbud: Grupper, aktiviteter, reiser. KUNNSKAP >> TILTAK

  48. Behov for ”å være vanlig ungdom” Hjelp til å være vanlig>> SKOLEHJELP! Støtte til fritidsaktiviteter + opplevelser ”Få det samme som andre men ofte i forsterket grad” KUNNSKAP >> TILTAK

  49. Familien er en ressurs Gi støtte og veiledning Evt. ”spare” familien til besøkshjem KUNNSKAP >> TILTAK

  50. EM sterkt utsatte for overgrep Være reallistisk! Gi tett oppfølging KUNNSKAP >> TILTAK

More Related